Barnedåp i Tanum kirke

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Introduksjon

Barnedåp i Tanum kirke er det største maleriet av Harriet Backer og hun betraktet dette som hennes ubestridte hovedverk. Det er malt i 1892, med olje på lerret og måler 109x142 cm.
Harriet Backer, Barnedåp i Tanum kirke, 1892. Nasjonalmuseet, Oslo.


Beskrivelse

Siden fylles med innhold i løpet av høsten 2015.[1] Siden fylles med innhold i løpet av høsten 2015.[2]


Kontekst

Feminisme

Religion

Harriet Backer hadde en svært religiøs oppvekst, men i motsetning til hennes fars strenge, lutherske pietisme, lente hun mer mot de nye åndelige kristne retningene.[3]  Etter hennes egen beretning hadde hun ikke troskap til kirken som sådan, og når spurt om hennes valg av kirkelige motiv fraserte seg slik at det var «… noge av det vakreste jeg har set i hele mit liv, er menneskene naar de gaar til alters og til daabshandlingen».[4] Tvetydigheten i hennes religiøse perspektiv kan da ha vært inspirasjonen hennes til å male de vanlige folk i kirkelige sammenkomster. Dette kunne hun kombinere sammen med sitt kjente ««plein air’en i intereuret» når hun da begynte å bruke Tanum Kirke som sitt atelier.[5]

For Backer var kirkens rolle for mennesker og ritualer det å kunne fungere som et rolig samlingsted for en som trenger det, men ikke i den forstand at den er hellig i seg selv. «Jeg tror slet ikke paa kirken. Den kan være god nok som et tilflugtsted for den livstrætte: men den har svært lidet med Kristus at gjøre og egentlig tror jeg paa Kristus».[6] Backer har derfor malt denne scenen på denne måten. I motsetning til de tidligere epokers avbildninger av religiøse scener som var overdådige, gjerne med i nærvær av bibelske karakterer, i overnaturlige eller mytologiske scener, skildrer dette maleriet en scene av de vanlige folks tilstedeværelse i det kirkelige bygget. De valgte menneskene er kledd ydmykt gitt den fornemme tilstelning og viser til at de er middelklassen. Hverdagsligheten kommer også sterkt frem i hvordan hun har posisjonert seg i rommet. Blikket er ikke rettet mot det høytidelige alter, men mot inngangen til og utenfor rommet, og til dåpsfølget. Det avbildede skildrer øyeblikket i det alminnelige og ektheten av scenen istedenfor den tradisjonelle historiefortellingen bak et slikt tablå maleri. Her er fokuset på bygget i sin eget rett og rollen menneskene gir den, istedenfor den kristelige tilhørighet.

Formale Virkemidler

Bibliografi

Eksterne lenker

Referanser

  1. testnote
  2. Forfatter, Tittel, 34.
  3. Lange. 1995. 16-18. 
  4. Lange. 1995. 176.
  5. Kielland. 1958. 157 - 158.
  6. Lange. 1995. 176.