Barnedåp i Tanum kirke

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Barnedåp i Tanum kirke er det største maleriet av Harriet Backer og hun betraktet dette som hennes ubestridte hovedverk. Det er malt i 1892, med olje på lerret og måler 109x142 cm.
Harriet Backer, Barnedåp i Tanum kirke, 1892. Nasjonalmuseet, Oslo.

Harriet Backer betraktet dette som sitt ubestridte hovedverk. Bildet ble vist på Statens høstutstilling i 1892, og sendt til verdensutstillingen i Chicago i 1893 hvor det ble solgt, i 1959 kjøpte nasjonalgalleriet bildet fra Washington University i St. Louis, USA.[1]

Motivbeskrivelse

Motivet forestiller en høytidelig scene hvor et barn skal tre inn i kirken og døpes. Dåpen er et sentralt ritual i kristendommen.

I bakgrunnen, gjennom kirkedøren, ser vi to kvinner som er i ferd men å gå inn i kirken. De to er kledd i finstasen, den ene i rødt og den andre i blått, hvor sistnevnte bærer dåpsbarnet på armen. Bak dem kommer en mann som er på vei inn gjennom kirkeporten. Inne i kirken, til venstre for ytterdøren, kan det skimtes en svartkledd mann i skyggene. Han har blikket rettet ut mot dåpsfølge. 

Landskapet utenfor kirken er frodig og grønt, og lyset utenfra faller mykt innover kirkegulvet og lyser opp en del av midtgangen, døren bakerst i kirekrommet og en del av kirkeveggen til høyre i motivet. Sollyset utenfra, som kommer inn gjennom den åpne kirkedøren, fungerer som den eneste lyskilden i maleriet. Lyset faller på både midtgangen, døren og veggene innover i kirken. Det opplyste området utenfor kirken skaper et fokusområde hvor de viktigste personene i motivet rammes inn av den rektangulære døråpningen. Fra døren strekker kirkens midtgang seg innover i bildet og ender opp i bildets forgrunn. Overgangen mellom våpenhus og kirkeskip er markert med en rundbuet, massiv dør malt i blått, og veggen mellom de to rommene ser ut til å være hvitkalket på den siden som vender inn i kirken. I forgrunnen sitter det to kvinner i de rødmalte benkene hvor den ene ser sjenert ned i fanget, mens den andre lener seg nysgjerrig over kanten på benken for å få et glimt av dåpsfølget. Den nysgjerrige pikens blikkretning skaper en fobindelse mellom bakgrunn og forgrunn, og knytter sammen det som hender inne i kirken med det som hender ute.

Bildet er både et interiørmotiv og et friluftsbilde. Den rundbuede kirkedøren markerer skillet mellom det alminnelige livet og det opphøyede og åndelige.

München og Paris

Backer reiste til München i 1874 for å videreutvikle kunstutdannelsen. Som kvinne hadde hun ikke lov til å ta anatomiske studier og akt tegning ved akademiene. Hun gikk isteden i lære hos Eilif Peterssen, som hadde en kunstskole for kvinnelige malere. Her studerte hun gammelmesterlig stil i interiørmaling, hvor motivet er malt realistisk med finpensel på en mørkere bakgrunn.[2] Backer studerte i Paris i en periode fra 1878-1889, hvor hun lot seg inspirere av salong-pregede malerier, samt mer tradisjonelle bilder, og historiemalerier. Men mest av alt ble hun tydelig inspirert av impresjonistenes koloritt, og luftige penselstrøk. Hun hadde begynt å eksperimentere med lys fra før, men det var ikke før hun kom til Paris at hun fikk ordentlig sansen for friluftsmaleriet. Hun overførte da friluftsmaleriet til innendørs motiver, og la vekt på hvordan lyset skapte fargespill i interiøret. ”Plein airen i interiøret” var det hun selv beskrev det som.[3] Impulser fra impresjonismens lys og fargestudium er tydelige i bildet. Impresjonismen dyrket de rent maleriske kvaliteter. Gjennom farge komponeres en fast visuell helhet i bildet. Harriet Backer representerer både realismen i dens ektefølte hverdagsmotiver, og impresjonismen med dens frodige koloritt, og påvirkning av dagslys. Vi kan se alle disse tingene også i Barnedåp i Tanum Kirke. Men tross dette holdt hun også fast på flere av akademiets trekk, som komposisjon, og at maleriene hennes hadde utgangspunkt i tegninger.

Feminisme

I Backers samtid hadde feministiske tanker begynt å sirkulere blant folket. Kvinner hadde blitt en del av det sosiale, økonomiske og juridiske systemet. Det å være kvinne og kunstner på slutten av 1800-tallet var ikke fullt ut akseptert, men det fantes derimot mange kvinner som greide å få maleriene sine utstilt. Et eksempel på det er Rosa Bonheur. I likhet med Bonheur, valgte Backer å ikke gifte seg og fikk ikke barn. Hun prioriterte friheten og kunsten og som følge av det, ekskluderte hun livet som «den dannede kvinne».[4] Backer var i stand til å livnære seg på sin kunst. Hun etablerte en kunstnerskole, som ble viktig for datidens unge norske kunstnere.

I «Barnedåp i Tanum Kirke» legger en faktisk nesten ikke merke til de to mennene i maleriet ved første øyekast. Begge er kledd i mørke klær og har ikke sentrale roller i komposisjonen. De to kvinnene på utsiden har vakre, skarpe kjoler og er meget synlige. De andre to kvinnene i bilde sitter på kirkebenkene og skaper en balanse for tilskueren, en balanse mellom nært og fjernt.

Backer var opptatt av kvinnens rolle og portretterte borgerlige kvinner i hverdagslige situasjoner. Hun levde på en tid hvor det var så mange forandringene i samfunnet at det var avgjørende at realismen overtok, og sammen med dem kvinnekampen. Hun kan ikke defineres feminist, men hun malte kvinner med ett nytt syn og gir kvinner en sentral rolle, noe som man sjeldent har opplevd før.

Religion

Harriet Backer hadde en svært religiøs oppvekst, men i motsetning til samtidens borgelige, ellers strenge, lutherske pietisme, lente hun mer mot de nye åndelige kristne retningene.[5]  Etter hennes egen beretning hadde hun ikke troskap til kirken som sådan, og når spurt om hennes valg av kirkelige motiv fraserte seg slik at det var «… noge av det vakreste jeg har set i hele mit liv, er menneskene naar de gaar til alters og til daabshandlingen».[6] Tvetydigheten i hennes religiøse perspektiv, kan da ha vært inspirasjonen hun hadde til å male hverdagslige menneskene i kirkelige sammenkomster. Dette kunne hun kombinere sammen med sitt kjente ««plein air’en i intereuret» når hun da begynte å bruke Tanum Kirke som sitt atelier.[7]

For Backer var kirkens rolle for mennesker og ritualer det å kunne fungere som et rolig samlingsted for en som trenger det. Det var ikke i den forstand at kirken er hellig i seg selv, hun sier blant annet:«Jeg tror slet ikke paa kirken. Den kan være god nok som et tilflugtsted for den livstrætte: men den har svært lidet med Kristus at gjøre og egentlig tror jeg paa Kristus».[8] Backer har derfor malt denne scenen på denne særegne måten. I motsetning til de tidligere epokers avbildninger av religiøse scener som var overdådige, gjerne med i nærvær av bibelske karakterer, i overnaturlige eller mytologiske scener, skildrer dette maleriet en scene av de vanlige folks tilstedeværelse i det kirkelige bygget. De valgte menneskene er kledd ydmykt, gitt den fornemme tilstelning og viser til at de er middelklassen. Hverdagsligheten kommer også sterkt frem i hvordan hun har posisjonert seg i rommet. Blikket er ikke rettet mot det høytidelige alter, men mot inngangen til og utenfor rommet, og til dåpsfølget. Det avbildede skildrer øyeblikket i det alminnelige og ektheten av scenen istedenfor den tradisjonelle historiefortellingen bak et slikt tablå maleri. Her er fokuset på bygget i sin eget rett og rollen menneskene gir den, istedenfor den kristelige tilhørighet.

Bibliografi

Kielland, Else Christie. 1958. Harriet backer: 1845 - 1932. Oslo: Aschehoug.

http://www.nb.no/nbsok/nb/e8c9e1fc3668f11fcd166af40401ccbf?index=4#0

Kielland, Else Christie. 1971. Harriet Backer. Overordnet Post: Mitt Museum. Oslo: Forlaget Norsk kunstreproduksjon Stenersen.

http://www.nb.no/nbsok/nb/adab2d87482b80d979de12b148fb1b3e.nbdigital?lang=no#0

Lange, Marit. 1995. Harriet Backer. Oslo: Gyldendahl.

Norsk biografisk leksikon online, s.v. ”Harriet Backer”, av Marit Lange.

Kunsthistorie.com. S.v. Harriet Backer .Oppsøkt 10.10.2015 http://kunsthistorie.com/fagwiki/Harriet_Backer

Nochlin, Linda. 2002. ”Hvorfor har det ikke vært noen store kvinnelige kunstnere?”. Pax Forlag A/S, Oslo.

Eksterne lenker

Referanser

Kategorier:Universitetet i Oslo
  1. Kunsthistorie.com/fag wiki, s.v "Harriet Backer"
  2. Kielland, Harriet Backer. 1971. 14.
  3. Norsk biografisk leksikon online, s.v. ”Harriet Backer”, av Marit Lange.    
  4. Nochlin, Linda. s 41-65.
  5. Lange. 1995. 16-18. 
  6. Lange. 1995. 176.
  7. Kielland. 1958. 157 - 158.
  8. Lange. 1995. 176.