Forskjell mellom versjoner av «Berlin 14»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Korrektur)
Linje 1: Linje 1:
''Berlin #14'' er et fotografi fra 2011 av den norske kunstneren [[Christine Istad]]. Fotografiet er en del av den offentlige kunstsamlingen til Universitetet i Oslo, og er plassert på et møterom i P.A. Munchs hus. Fotografiet måler 56 x 170 cm, og er en C-print på aluminium. En c-print er en fremkallingsprosess som brukes for å kopiere opp fargebilder, eller kromogene bilder<ref>Preus Museum. "Spørsmål og svar"</ref>. Fotografiet er produsert i et opplag på 4.<ref>Fineart. Berlin #14 av Christine Istad.</ref> Fotografiet er en del av serien DUO Photo, som er en serie hvor Istad har satt sammen to eller tre fotografier til ett, for å skape det hun selv kaller en "perseptuell utfordring".<ref>Istad, Ten Years, overs. Arnfinsen, 2015</ref> Fotografiet er verken beskåret eller manipulert. Dette reflekteres i et intervju der hun sier at arbeidet hennes er "Straight photography, not manipulated"<ref>Itsliquid. "interview: christine istad".</ref>. Istad bruker et analogt speilreflekskamera fra Nikon til å fotografere. På Universitetet i Oslo er ''Berlin #14'' plassert ved siden av ''Berlin #4'', som også er et fotografi av Istad fra samme serie.   
+
''Berlin #14'' er et fotografi fra 2011 av den norske kunstneren [[Christine Istad]]. Fotografiet er en del av den offentlige kunstsamlingen til Universitetet i Oslo. Fotografiet måler 56 x 170 cm, og er en C-print på aluminium. En c-print er en fremkallingsprosess som brukes for å kopiere opp fargebilder, eller kromogene bilder<ref>Preus Museum. "Spørsmål og svar"</ref>. Fotografiet er produsert i et opplag på 4.<ref>Fineart. Berlin #14 av Christine Istad.</ref> Fotografiet er en del av serien DUO Photo, som er en serie hvor Istad har satt sammen to eller tre fotografier til ett, for å skape det hun selv kaller en "perseptuell utfordring".<ref>Istad, Ten Years, overs. Arnfinsen, 2015</ref> Fotografiet er verken beskåret eller manipulert. Dette reflekteres i et intervju der hun sier at arbeidet hennes er "Straight photography, not manipulated"<ref>Itsliquid. "interview: christine istad".</ref>. Istad bruker et analogt speilreflekskamera fra Nikon til å fotografere. På Universitetet i Oslo er ''Berlin #14'' plassert ved siden av ''Berlin #4'', som også er et fotografi av Istad fra samme serie.   
 
[[Fil:Berlin 14.jpg|thumb|600x600px|Christine Istad, ''Berlin #14, ''2011. Fotografi, 56 x 170 cm. Foto: UiO/Christine Istad]]
 
[[Fil:Berlin 14.jpg|thumb|600x600px|Christine Istad, ''Berlin #14, ''2011. Fotografi, 56 x 170 cm. Foto: UiO/Christine Istad]]
 
[[Fil:Istad3.jpeg|miniatyr|Christine Istad, Berlin #14, 2011, C-print på aluminium, 56x170cm. Foto: Maren Schia]]
 
[[Fil:Istad3.jpeg|miniatyr|Christine Istad, Berlin #14, 2011, C-print på aluminium, 56x170cm. Foto: Maren Schia]]

Revisjonen fra 13. des. 2017 kl. 21:16

Berlin #14 er et fotografi fra 2011 av den norske kunstneren Christine Istad. Fotografiet er en del av den offentlige kunstsamlingen til Universitetet i Oslo. Fotografiet måler 56 x 170 cm, og er en C-print på aluminium. En c-print er en fremkallingsprosess som brukes for å kopiere opp fargebilder, eller kromogene bilder[1]. Fotografiet er produsert i et opplag på 4.[2] Fotografiet er en del av serien DUO Photo, som er en serie hvor Istad har satt sammen to eller tre fotografier til ett, for å skape det hun selv kaller en "perseptuell utfordring".[3] Fotografiet er verken beskåret eller manipulert. Dette reflekteres i et intervju der hun sier at arbeidet hennes er "Straight photography, not manipulated"[4]. Istad bruker et analogt speilreflekskamera fra Nikon til å fotografere. På Universitetet i Oslo er Berlin #14 plassert ved siden av Berlin #4, som også er et fotografi av Istad fra samme serie.

Christine Istad, Berlin #14, 2011. Fotografi, 56 x 170 cm. Foto: UiO/Christine Istad
Christine Istad, Berlin #14, 2011, C-print på aluminium, 56x170cm. Foto: Maren Schia

Motivbeskrivelse

Berlin #14 er et abstrakt fotografi som fremstiller gjentagende, vertikale felt av noe som kan gi assosiasjoner til å være glass og metall. Dette igjen kan føre tankene videre på at det vi ser er en moderne bygning i minimalistisk stil. Rekkene med vertikale felt er i forskjellige duse farger, mørke farger, blått, grått og lyse henholdsvis. Lyset i bildet blir gradvis sterkere, og starter som mørkest i venstre hjørne og ender på det lyseste nesten ytterst i høyre hjørne. Feltene er også mørkere og dusere i fargen på venstre side enn høyre, til tross for at alle feltene deler en monokrom grunnfarge. Unntaket er en ganske klar svart linje som er med på å skape en todeling i bildet. Denne linjen, plassert nesten på midten, skiller seg ut fra de andre delene av fotografiet og er et svart, tykt felt, også vertikalt, som deler fotografiet i to. Her er det også et skille mellom den lyse siden til høyre og den mørkere siden til venstre. Bildet har en rytme mellom farge, felt, klare og mindre klare områder som gjør bildet dynamisk uten dramatikk eller rot. Feltene strekker seg over hele høyden av bildet, og deler av fotografiet. Dette bidrar også til å skape et minimalistisk preg. I bildet kan det skimtes noe som kan gi assosiasjoner til lameller (en type gardiner) som kan være typisk for minimalistisk innredning. I den lysere delen av bildet, til høyre, ser vi motivet enda tydeligere. Her kan det skimtes noe som kan være et værelse med blåfarget gulv, men også her er fargene duse.

Tolkning

Som betrakter kan man få assosiasjoner til glass, vann og lys. Man kan også få assosiasjoner til bilder hvor det er forsøkt å fange lyskilder, men der kameraet har vært i bevegelse og motivet blir forvrengt.

Berlin #14 er en del av en serie kalt Duo Photo Series Christine Istad jobbet med i årene 2011-2017. Andre bilder i denne serien har titler som Dubai duo #01, Oslo duo #01, London duo #01, Tokyo duo #11 og New York duo #03. Med slike titler kan man tenke seg at Istads fotografier er fra disse byene, og at Berlin #14 er et fotografi tatt i Berlin.[5]

Om sine egne arbeider sier Istad: "Arkitektur er utgangspunktet for alle mine fotografier. Jeg ønsker å vise at en bygning også kan være en referanse til farge, lys, form, dybde, repetisjon og komposisjon". [6]

Galleri

Referanser

  1. Preus Museum. "Spørsmål og svar"
  2. Fineart. Berlin #14 av Christine Istad.
  3. Istad, Ten Years, overs. Arnfinsen, 2015
  4. Itsliquid. "interview: christine istad".
  5. Istad art. "2011-17 Duo Photo Series".
  6. Istad art. "Berlin #07".

Bibliografi

Fineart. Berlin #14 av Christine Istad. Oppsøkt 10.09.2017. https://www.fineart.no/galleriobjekt/Christine_Istad__Berlin__14/365202

Istad, Christine. Ten Years, Photography 2005-2015. Oversatt av Deborah Ann Arnfinsen. Høvik, Christine Istad 2015.

Istad art. "2011-17 Duo Photo Series". 30.10.2017. http://christine-istad.no/photo/index.php?sid=6

Istad art. "Berlin #07". Oktober 2011. http://christine-istad.no/pdfs/pdf_26.p

Itsliquid. «interview: christine istad». utgitt 05.11.2013. http://www.itsliquid.com/interview-christine-istad.html

Preus Museum. «spørsmål og svar». oppsøkt 27.10.2017. http://www.preusmuseum.no/Oppdag-samlingene/Fotokonservering/Spoersmaal-og-svar-FAQ#Anchor7