Berlin 14

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 26. okt. 2017 kl. 12:00 av Amsletta@uio.no (diskusjon | bidrag) (Tolkning)

Hopp til: navigasjon, søk

Berlin #14 er et fotografi fra 2011 av den norske kunstneren Christine Istad. Fotografiet er en del av den offentlige kunstsamlingen til Universitetet i Oslo, og er plassert på et møterom i P.A. Munchs hus. Fotografiet måler 56 x 170 cm, og er et C-print på aluminium. Fotografiet er produsert i et opplag på 4.[1] Fotografiet er en del av serien DUO Photo, som er en serie hvor Istad har satt sammen to eller tre fotografier til ett, for å skape det hun selv kaller en "perseptuell utfordring".[2] Fotografiet er verken beskåret eller manipulert. Istad bruker et analogt speilreflekskamera fra Nikon til å fotografere. Navnet på verket betyr at fotografiet er tatt i Berlin, og at det er nummer 14 i serien. På Universitetet i Oslo er Berlin #14 plassert ved siden av Berlin #4, som også er et fotografi av Istad fra samme serie.

Christine Istad, Berlin #14, 2011. Fotografi, 56 x 170 cm. Foto: UiO/Christine Istad
Christine Istad, Berlin #14, 2011, C-print på aluminium, 56x170cm. Foto: Maren Schia
Christine Istad, Berlin #14, 2011, C-print på aluminium, 56x170cm. Foto: Maren Schia

Motivbeskrivelse

Fotografiet fremstiller noe som kan se ut som en typisk moderne bygning, der glass og metall ofte er gjentagende komponenter. Vi ser en rekke vertikale felt i forskjellige duse farger, mørke farger, blått, grått og lyse henholdsvis. Lyset i bildet blir gradvis sterkere, og starter som mørkest i venstre hjørne og ender på det lyseste nesten ytterst i høyre hjørne. De nevnte vertikale feltene er også mørkere og dusere i fargen på venstre side enn høyre, til tross for at alle feltene deler en monokrom "grunnfarge". Unntaket er en ganske klar svart linje som er med på å skape en todeling i bildet. Denne linjen, plassert nesten på midten, skiller seg ut fra de andre delene av fotografiet og er et svart, tykt felt, også vertikalt, som deler bildet i to. Her er det også et skille mellom den lyse og den mørke delen. Bildet har en rytme mellom farge, felt og det diffuse og det ikke-diffuse, dette gjør bildet dynamisk uten dramatikk eller rot. Feltene strekker seg over hele høyden av bildet, og deler av fotografiet. Dette gjør at det aktuelle motivet får et svært minimalistisk preg. I bildet kan det også skimtes noe som kan gi assosiasjoner til lameller (en type gardiner) som kan være typisk for minimalistisk innredning. I den lyseste delen av bildet ser vi motivet enda tydeligere. Her kan det skimtes noe som kan være et værelse med blåfarget gulv, men her er fargene også duse.

Tolkning

Som betrakter kan man få assosiasjoner til glass, vann og lys. Man kan også få assosiasjoner til bilder hvor det er forsøkt å fange lyskilder, men der kameraet har vært i bevegelse og motivet blir forvrengt.

Berlin #14 er en del av en serie kalt "Duo Photo Series" Christine Istad jobbet med i årene 2011-2017. Andre bilder i denne serien har titler som Dubai duo #01, Oslo duo #01, London duo #01, Tokyo duo #11 og New York duo #03. Med slike titler kan man tenke seg at Istads fotografier er fra disse byene, og at Berlin #14 er et fotografi tatt i Berlin.

Teknikk

Istad har selv sagt at hennes fotografiske arbeid er "Straight photography, not manipulated"[3], så en kan anta at hun ikke har gjort noe med bildene utover å sette de vedsiden av hverandre.

Bildet er et c-print[4] på aluminium

Galleri

Litteraturliste

  1. Fineart. Berlin #14 av Christine Istad. Oppsøkt 10.09.2017. https://www.fineart.no/galleriobjekt/Christine_Istad__Berlin__14/365202
  2. Istad, Christine. Ten Years, Photography 2005-2015. Oversatt av Deborah Ann Arnfinsen. Høvik, Christine Istad 2015.
  3. Itsliquid. «interview: christine istad». utgitt 05.11.2013. http://www.itsliquid.com/interview-christine-istad.html
  4. http://www.preusmuseum.no/Oppdag-samlingene/Fotokonservering/Spoersmaal-og-svar-FAQ#Anchor7