Forskjell mellom versjoner av «Bilde for auditorium 4»

Revisjonen fra 3. nov. 2023 kl. 10:42

Mari Slaatelid, Bilde til auditorium 4, 2004. Olje på aluminiumsplate, 205 x 855 cm. Foto: UiO.

Motivbeskrivelse

Mari Slåttelids Bilde for auditorium 4 er et 205 x 855 cm langt oljemaleri, satt sammen av totalt seks aluminiumsplater.^[1] Som helhet har maleriet et abstrakt og nonfigurativt motiv og uttrykk, med unntak av portretteringen av en kvinne i sentrum av bildet. Ved første øyekast trekkes man mot det røde kvadratformede fargefeltet som utgjør bildets midtpunkt. Ser man bildet på nært hold får man også øye på et portrett av en kvinne inne i den røde kvadraten. Portrettet er malt i en mørk rød tone på en allerede rød bakgrunn, noe som gjør hun vanskelig å få øye på fordi det er lite kontrast mellom fargeverdiene. Kvinnen ser tankefullt utover rommet, mens hun holder en notatbok og en griffel, et motiv som er kjent fra fresken Sapfo som man kan finne i Napolis arkeologiske museum.^[2] På hver side av kvadraten avskiller to vertikale rektangler som minner om søyler, den røde kvadraten fra de oransje feltene på hver side. Det er fire slike rektangler repetert gjennom maleriet, som hver avgrenser og bryter opp ulike fargefelter, noe som skaper symmetri i bildet. Disse rektanglene er malt i en beige, jordlig tone, mot en rød og oransje bakgrunn. I noen av de oransje feltene ser man geometriske figurer med ulike farger og tekstur som kan minne om fargetrapper som ofte brukes under restaurering av bygninger. Aluminiumsplatene i ytterkantene av maleriet har et litt annet stiluttrykk og fargepalett enn resten av motivene. De har en lysere grå/hvit tone i tillegg til et plantemønster som ser trykt ut og ikke malt, noe som skaper assosiasjoner til en mønstret tapet. Det trykte plantemønsteret kan man også se i sentrum av bildet, der trykte mørkerøde blader omgir Sapfos portrett.

Formalanalyse 

Bildet har en streng symmetrisk komposisjon som blir oppbygget av søylene som deler bildet. Slaattelid har lagt mange lag med oljemaling oppå hverandre på aluminiumsplater for å bygge opp bildet som gir verket et hardt og nesten industrielt uttrykk.^[3] Slåttelid oppnår symmetri i maleriet ved å bruke geometriske figurer til å skape horisontale og vertikale inndelinger på hver side av midtpunktet i maleriet. Maleriet er dominert av sterk rødfarge i ulike nyanser som gir en effekt av at bildet nesten står ut av veggen. Det er lyse felter på hver side som rammer inn bildet. De vertikale brede linjene er malt i en annen farge som gir dybde i bildet. Disse linjene ser ut som søyler og er gyllen i fargen, nesten gullaktig mot den røde fargen. Fargevalget til Slåttelid er heller ikke tilfeldig da fargene går igjen i bygningens interiør og arkitektur.

Sentrert i maleriet har Slaattelid malt et portrett av en kvinne som har en griffel i den høyre hånden som hun holder mot munnen og en bok eller tavle i den venstre hånden.^[4] Denne delen av maleriet skiller seg ut i form og stil. Det står i kontrast til det abstrakte som er i resten av verket. Portrettet av Sapfo er malt i en mørkere nyanse av rødfarge enn bakgrunnen, og det har blitt malt et tynt lag av lysere rødfarge over ansiktet som et slør, noe som gjør at ansiktet hennes nesten blir gjennomsiktig og usynlig. Denne midtdelen er kjøligere i rødfargen som gjør det behagelig for betrakteren å hvile blikket i.

På feltene som flankerer hovedmotivet har Slaattelid malt tynne stilker med blader og blomster. Det er silhuetter av planter malt i lyse og grå toner. På høresiden er det hvite, lyse silhuetter av planter som minner om hvete malt på grå, mørkere bakgrunn. På feltet på venstre side er malt motiver av planter, silhuett malt med grå farger på lys bakgrunn. Disse elementene styrker verkets symmetri, samtidig som de er i seg selv visuelt interessante. Dette kommer av flere grunner, for det første de står i så sterk kontrast til resten av bildets geometriske formspråk. For det andre skaper disse seksjonene en skarp fargekontrast med hovedmotiver som, som sagt, er malt i en sterk nyanse av rødt, mens disse organiske formene eksisterer kun i et rom hvor det bare finnes gråtoner. Symbolikken kan tolkes som at denne organiske innrammingen kan forestille den levende, naturlige verdenen som eksisterer utenfor forelesningssalens stramme rammer.

Sapfo

Verkets sentralmotiv er en gjengivelse av en pompeiansk freske med tittelen Sapfo. Fresken ble oppdaget i 1760 under utgravingen av Pompeii.^[5] Tittelen Sapfo refererer til den kjente greske lyrikeren med samme navn, som bodde på øya Lesbos rundt 600 fvt.,^[6] og var en del av et fellesskap av unge kvinner, som dannet grunnlaget for mye av hennes tekster.^[7] Det er allment kjent at personen som avbildes ikke faktisk er Sapfo, men heller en ung borgerlig kvinne fra Pompeii.^[8] Inkluderingen av motivet i Slaattelids verk referer til byggets nyklassisistiske arkitektur ved inkluderingen av et pompeiansk motiv, samtidig som den tankefulle Sapfo-skikkelsen bygger bro til dagens studenter, når de observer verket under forelesninger, enten gjennom representasjonen av den berømte greske lyrikeren eller en ukjent ung student som fremviser antikke skriveredskaper. Sapfos verk har hatt en uvurderlig påvirkning på den vestlige lyrikken opp gjennom historien, og påvirket til stor grad romerske diktere som Catull, Ovid og Horats, akademiske storheter i sin egen forstand.^[9] Mesteparten av Sapfos verk har siden romertiden forsvunnet, og i dag overlever kun ett av hennes dikt i sin helhet.^[10] Denne obskuriteten gjenspeiles i hennes vage fremtoning i verket.

Kontekst

Verket Bilde for auditorium 4 henger på den nordre veggen i auditorium 4 på Domus Academica som befinner seg i Oslos sentrumsområde. Verket er et bestillingsverk fra De nordiske Juristmøter og en gave til Domus Academica etter den vellykkede restaureringen som foregikk på bygget fra 2002 til 2004.^[11]

Domus Academica, også kjent som urbygningen, ble ferdigstilt i 1852 og er bygget i nyklassisistisk stil, som er en stil som var populært mellom 1770 og 1830.^[12] Nyklassisismen tok inspirasjon fra utgravningene av byene Pompeii og Herculaneum som ble utgravd på 1750 - tallet. Nyklassisismen fokuserer på den pompeianske stilen som er en del av den greske og romerske antikk hvor det var mye fokus på symmetri og rette linjer.^[12]

Verket tar for seg mange elementer allerede funnet på Domus Academica. Den sterke rød og oransje fargen er i referanse til pompeianske veggmalerier/fresker som ble brukt mye under nyklassisismen.^[13] Fargene i Bilde for auditorium 4 er farger som ble funnet under restaureringen av bygget gjennom fargetrapper, som er en arkeologisk prosess der man får frem byggets farger fra dens originale tilstand.^[14] Plantemotivene i verket sees også i bygget, og  var er en del av det ornamentale i den greske og romerske stilen.^[15] Plantemotivene kan bli sett både i søylene i trappegangen og flere av rommene på Domus Academica. Plantene i Slaattelids verk er plukket i Nordmarka av Slaattelid selv. De beige søylene man ser i verket samsvarer med den nyklassisistiske stilen og er noe man kan finne på Domus Academica ved inngangspartiet.

Litteratur

Referanser

...

1. ↑ Uberg, ”Bilde for auditorium 4 i Domus Akademika” uio.no, 19.05.2011. https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/utsmykninger/slaattelid-urbygningen.html.
2. ↑ World History Encyclopedia, ”Sappho, fresco, Pompeii” av Carole Roddato, 16.09.2023. https://www.worldhistory.org/image/3840/sappho-fresco-pompeii/.
3. ↑ Uberg, ”Bilde for auditorium 4 i Domus Akademika” uio.no, 19.05.2011. https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/utsmykninger/slaattelid-urbygningen.html.
4. ↑ Store Norske Leksikon online. “Sapfo”. Oppsøkt 10.10.2023. https://snl.no/Sapfo
5. ↑ Sikarskie, Amanda. "Gucci Beauty, Nur Jahan, and the Mining of the History of Art for Global Beauty Icons for the Twenty-First Century." Storytelling in Luxury Fashion, s. 60. New York: Routledge 2020.
6. ↑ Haaberg, Jon & Selboe, Tone & Aarset, Hans Erik, Verdenslitteratur. s. 56. Oslo: Universitetsforlaget 2007.
7. ↑ Store Norske Leksikon online. “Sapfo”. Oppsøkt 10.10.2023. https://snl.no/Sapfo
8. ↑ Maiuri, Amedeo. Roman Painting, overs. Stuart Gilbert. s. 99-103. Cleveland: Skira 1953.
9. ↑ Thorsen, Thea Selliaas, “Kjønn og udødelig ry i «ny» Sapfo-papyrus - En nøkkel til den romerske resepsjonen av den lesbiske lyrikeren”, Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift – Vol 11, Nr 1, s. 21-22. Oslo: Universitetsforlaget 2008.
10. ↑ Haaberg, Jon & Selboe, Tone & Aarset, Hans Erik, Verdenslitteratur. s. 57. Oslo: Universitetsforlaget 2007.
11. ↑ Finstad, Jøril. “Forvaltningsplan for fredet bygning - SE02 DOMUS ACADEMICA’’. 16. Universitetet i Oslo, januar 2016.
12. ↑ ^{12,0 12,1} Store Norske Leksikon online. “Klassisismen’’. Oppsøkt 31.10.2023. https://snl.no/klassisisme
13. ↑ Torp, Nina, “Ideen om en farge”, Flettverk #1. 14. Oktober 2014. https://www.olasendstad.no/onewebmedia/Flettverk_Ruin%207.pdf
14. ↑ Blix, Hulda, “Fargeundersøkelse”, Norsk institutt for kulturminneforskning. Oppsøkt 31.10.2023.https://www.niku.no/tjenester/konservering/fargeundersokelse/
15. ↑ Kunsthistorie. “Pompeiansk maleri’’ 2013. Oppsøkt 31.10.2023. https://kunsthistorie.com/fagwiki/Pompeiansk_maleri