Forskjell mellom versjoner av «Bjørnejegerens hjemkomst»

Revisjonen fra 17. okt. 2017 kl. 13:39

Motivbeskrivelse

Adolph Tidemand, Bjørnejegerens hjemkomst, 1862. Nasjonalmuseet, Oslo.

Formalanalyse

Tidemand i nasjonalromantikken

Düsseldorf

Tidemand startet sin kunstakademiske utdanning i København, men havnet senere nærmest tilfeldig i Düsseldorf og ble værende livet ut.^[1] Düsseldorf-skolens kunstnerne utviklet genremaleriet med vekt på maleri av landskap og dagligliv. I nasjonalromantikkens ånd vektla de norske düsseldorfmalerne det nasjonale særpreget, med beskrivelser, levendegjøring og samtidig en idealisering av fortiden i Norge – som særlig bøndene hadde tatt vare på. ^[2]

I Düsseldorf fikk Tidemand, i tillegg til den vanlige undervisningen, god opplæring i både anatomi, proporsjonslære og perspektiv. Dette førte til at han ble en ypperlig portrettmaler, noe som kommer frem i Bjørnejegerens hjemkomst. ^[3] Ansiktene er svært artikulerte og tydeliggjør den psykologiske tilstanden til de enkelte. I tillegg ble det i düsseldorf-skolen inngått en symbiose mellom klassisismen og den nye romantiske oppfatningen, noe som gav større rom for fornuft, individuelle følelser og stemning. ^[4]

I ettertiden ble kunstnerne ved akademiet i Düsseldorf kritisert for at maleriene fremstod i et forbrent, rød-gult koloritt, og at bildene derfor mistet friskhet og fikk en idyllisk galleritone. ^[5]

Referanser

1. ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 178.
2. ↑ Lucie-Smith, Illustrert kunstordbok, 129.
3. ↑ Askeland, Adolph Tidemand og hans tid, 40.
4. ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 172.
5. ↑ Simonnæs, Norsk kunst i bilder, 35.