Bjørnejegerens hjemkomst

Her kommer det tekst i løpet av høsten 2017. Her kommer det tekst i løpet av høsten 2017. Her kommer det tekst i løpet av høsten 2017. Her kommer det tekst i løpet av høsten 2017.

Düsseldorf

Tidemand startet sin kunstakademiske utdanning i København, men havnet senere nærmest tilfeldig i Düsseldorf og ble værende livet ut. [1] Düsseldorf-skolens kunstnerne utviklet genremaleriet med vekt på maleri av landskap og dagligliv. I nasjonalromantikkens ånd vektla de norske düsseldorfmalerne det nasjonale særpreget, med beskrivelser, levendegjøring og samtidig en idealisering av fortiden i Norge – som særlig bøndene hadde tatt vare på. [2]

I Düsseldorf fikk Tidemand, i tillegg til den vanlige undervisningen, god opplæring i både anatomi, proporsjonslære og perspektiv. Dette førte til at han ble en ypperlig portrettmaler, noe som kommer frem i Bjørnejegerens hjemkomst. [3] Ansiktene er svært artikulerte og tydeliggjør den psykologiske tilstanden til de enkelte.  I tillegg ble det i düsseldorf-skolen inngått en symbiose mellom klassisismen og den nye romantiske oppfatningen, noe som gav større rom for fornuft, individuelle følelser og stemning. [4]

I ettertiden ble kunstnerne ved akademiet i Düsseldorf kritisert for at maleriene fremstod i et forbrent, rød-gult koloritt, og at bildene derfor mistet friskhet og fikk en idyllisk galleritone. [5]

---

[1] Danbolt, Norsk kunsthistorie, 178.

[2] Lucie-Smith, Illustrert kunstordbok, 129

[3] Askeland, Adolph Tidemand og hans tid, 40.

[4] Danbolt, Norsk kunsthistorie, 172

[5] Simonnæs, Norsk kunst i bilder, 35