Forskjell mellom versjoner av «Blend of Nature og Twins»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 40: Linje 40:
 
Derfor er det ikke overraskende at skulpturene er plassert på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
 
Derfor er det ikke overraskende at skulpturene er plassert på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
  
Twins ligger ved hovedinngangen til Harald Schjelderups hus, Forskningsveien 3, og Blend of Nature ligger bak denne bygningen, omgitt av natur. I tillegg, det som gjør plasseringene enda mer smakfulle er at de er en blanding av organiske (dvs. glatte og ikke-lineære former som ligner den ville naturen og hjelper dem med å blande seg med omgivelsene) og industrielle (dvs. de materialene de er laget av) elementer; og dette er en klar referanse til menneskets psyke, som det kan hevdes er et produkt av natur og kultur.<ref>Her er henvisningen til kulturen kommer fra industrielementet .
+
Twins ligger ved hovedinngangen til Harald Schjelderups hus, Forskningsveien 3, og Blend of Nature ligger bak denne bygningen, omgitt av natur. I tillegg, det som gjør plasseringene enda mer smakfulle er at de er en blanding av organiske (dvs. glatte og ikke-lineære former som ligner den ville naturen og hjelper dem med å blande seg med omgivelsene) og industrielle (dvs. de materialene de er laget av) elementer; og dette er en klar referanse til menneskets psyke, som det kan hevdes er et produkt av natur og kultur.<ref>Her er henvisningen til kulturen kommer fra industrielementet. Plomin and Gerald, Nature, nurture & psychology.
 
</ref><ref>Plomin and Gerald, Nature, nurture & psychology.</ref>  
 
</ref><ref>Plomin and Gerald, Nature, nurture & psychology.</ref>  
  

Revisjonen fra 25. okt. 2016 kl. 15:09


Øyvind Suul, Blend of Nature (2006)
Øyvind Suul, Twins (2006)


Formale virkemidler

Skulpturene er store og solide, og oppfattes som veldig innbydende med deres åpne silhuett og organiske form. Figurene er enkle og har en harmoni over seg som gjør de behagelig for øyet. Samtidig har skulpturene et lineært uttrykk og en horisontal linjedominans, med vinkler som bryter opp det myke formspråket. Komposisjonen i Twins er symmetrisk, ved at figurene er som et speilbilde av hverandre. Den avbalanserte helheten har likevel kontraster i seg, som de lange linjene mot de korte, og de store formene mot de mindre. I motsetning til Twins står Blend of Nature ikke parallelt med bygget, men skråstilt slik at ”nebbet” peker mot et forsvinningspunkt sammen med byggets akse.

De dominerende, horisontale linjene i Twins strekker seg i hver sin retning. Disse linjene glir over i to korte, rette, vertikale linjer som peker oppover, forsterket av hver sin halvrunding på toppen. Linjene er myke, men retningsgivende, og skaper dermed bevegelse i skulpturen. Små diagonale omrisslinjer, som i enden av de horisontale linjene og opp mot halvrundingene, gjør at skulpturen smått løfter seg fra bakken og virker mindre tyngende enn ved første øyenkast. I Blend of Nature utgjør den flate sirkelen på siden en kort, horisontal linje, som går midt på en kraftigere, men også kort, vertikal linje. Deretter glir denne inn i en horisontal linje langs bakken og til sammen danner de en langstrakt Z-form. Sistnevnte linje er den mest dominerende, og gjør skulpturen mer balansert, til tross for det skjøre, utstikkende nebbet. 

Belysningen vil variere avhengig av årstiden og tiden på døgnet. For eksempel vil sterkt sollys gi sterke skygger, men disse vil likevel ikke bli dramatiske fordi skulpturene er så lave. Den hvite overflaten danner et fint grunnlag for skygge, og trærne bak Blend of Nature kan skape beroligende, naturlige skygger som kan danne fine mønstre, som også vil bevege seg med vinden og gjøre figuren mer levende. 

På avstand kan den lyse betongen gi assosiasjoner til hvit marmor, noe som danner en kontrast mellom den optiske opplevelsen og berøringsansen. Kommer man nærmere oppdager man at skulpturene ikke er like glatte som de ser ut, men har en mer ru tekstur grunnet sandkornene i betongen. Skulpturene har en hvitfarge som reflekterer lyset, slik at de blir et blikkfang som skiller seg fra omgivelsene. Dessuten understreker fargen det harmoniske og skaper kontrast, slik Twins står i kontrast til byggets gråfarge og skarphet. Men hvit er en farge som lett skitner til, spesielt utendørs, og man kan se at naturen har begynt å sette sine spor. Spesielt Blend of Nature, hvor mose har begynt å danne seg på overflaten. Skulpturen er likevel ikke blitt så i ett med naturen at den ikke står i kontrast til den. Inntrykket vil variere etter årstid, men uten snø på bakken, skiller de seg ut fra vegetasjonen, enten den blomstrer til eller visner hen. Det at det ikke er noen andre farger i skulpturene, kan være et bevisst valg fra Suul sin side, for å få betrakteren til å fokusere mer på formen.  

Innholdsanalyse

Stil

Øyvind Suul er en moderne kunstner som skaper nonfigurative malerier, skulpturer og installasjoner. Han hevder at hans arbeid er en fusjon mellom organiske og industrielle inspirasjonskilder. Som mange andre abstrakte kunstnere, beskriver Suul arbeidsprosessen som en konstant bevegelse frem og tilbake mellom ubevisste og bevisste valg.[1] Derfor har verkene hans ikke nødvendigvis en konkret betydning, men tar sikte på å avdekke assosiasjoner og åpne for individuelle tolkninger.

Titlene og deres betydning

Selv om kunstneren hevder at hans hensikt er å få betrakteren til fritt å tolke verkene hans [2], vil hans valg av titler, Twins og Blend of Nature, begrenser betrakteren noe til visse tolkninger, som et usynlig anker i et hav av mulige betydninger. Twins er en kombinasjon av to skulpturer som, selv om de er identiske, ikke er fullstendig bundet sammen, noe som kanskje tyder på at de er individer i stedet for ett enkelt, enhetlig kunstverk. Det er et synlig rom som skiller dem, men fra noen vinkler er ikke dette rommet synlig og det ser ut som at de henger sammen. ( se illustrasjon 2). Uansett om man legger merke til mellomrommet eller ikke, føles det som at de samhandler med hverandre og henger sammen som to kvinnelige bryster eller ben av et menneske som er beslektet i sine funksjoner og mister en del av sin betydning som enkeltpersoner.

Blend of Nature er  en kombinasjon av en av komponentene i Twins, pluss en horisontal, rund plate. Platen kan få ulike betraktere til å tolke arbeidet annerledes. Dette kunstverket kan ligne bare ett av kvinnens bryster ved første øyekast. Men mest sannsynlig representerer det en slags fugl, som for eksempel en andunge som sitter i naturen spesielt med tanke på at den horisontale platen kan representere fuglens nebb.

I ethvert kunstverk, selv om de absolutt kan være instrumentale i å skape en unik mening, kan farger og detaljer distrahere betrakterens oppmerksomhet fra formen. Dette er imidlertid ikke aktuelt for de fleste abstrakte skulpturer, slik som disse kunstverkene, der kunstnere prøver å ikke bruke farger og detaljer, slik at de kan avlede betrakterens fokus til formen i stedet. En annen effekt av dette er at lys og skygger blir mer betydelig i tolkningen av verkene. Noe som for eksempel gjør Blend of Nature enda mer fascinerende, er at skyggespillet på objektet gir ulike tolkninger; det som kan bli sett på som en andunge i en bestemt skygge, kan endres til en persons silhuett i en annen.

Symbolsk tolkning

Det finnes paradokser bak betydningene av Suuls verker. Som nevnt, gjør utformingen i Twins klare referanser til menneskekroppen, mest sannsynligvis en kvinnes bryster. I kunsten er kvinnelige bryster ofte brukt som et symbol for både skjønnhet (spesielt i renessansen) og fertilitet (referanse). Naturens intensjon for brystene er å mate nyfødte og dermed opprettholde livet. Videre, når en baby ammes blir kjærlighet formet. Og på denne måten, symboliserer bryster samhørighet i menneskelige relasjoner.

Den synlige avstanden mellom paret i Twins kan referere til besettelsen blant de moderne menneskene med begrepet individualitet og deres avvisning av den evolusjonsskapte gjensidige avhengighet og tilknytning, som gjenspeiles i moderne skandinavisk kultur (se for eksempel Hofstede kulturelle dimensjoner for Norge).

Kulturell betydning

Hva disse kunstverkene avslører om kulturen hvor de ble skapt, er at de ble skapt for en liberal og fordomsfri kultur som i Norge i det andre årtusen. I en annen tid (for eksempel for ett århundre siden), eller i en annen kultur (for eksempel et religiøst land), kan presentasjonen  av Twins (i forhold til sin referanse til kvinnelige bryster) virke støtende for betrakteren.

Betydning av plassering

Twins tillater betrakterne å visualisere skulpturene på radikalt forskjellige måter. Noen kan for eksempel se skulpturen som to personer som sitter rygg mot rygg, andre kan se det som menneskelige kroppsdeler, enten mannlige kjønnsorganer, kvinnelige bryster, eller ben. Mest sannsynlig representerer det kvinnelige bryster, ettersom utvekstene på oversidene ligner en kvinnes brystvorter. Dette kan referere ideer innen moderne psykologi som antyder at den menneskelige underbevisstheten ofte forsøker å knytte noe ukjent (for eksempel skulptur) til noe kjent (for eksempel kroppsdeler).[3]

Derfor er det ikke overraskende at skulpturene er plassert på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Twins ligger ved hovedinngangen til Harald Schjelderups hus, Forskningsveien 3, og Blend of Nature ligger bak denne bygningen, omgitt av natur. I tillegg, det som gjør plasseringene enda mer smakfulle er at de er en blanding av organiske (dvs. glatte og ikke-lineære former som ligner den ville naturen og hjelper dem med å blande seg med omgivelsene) og industrielle (dvs. de materialene de er laget av) elementer; og dette er en klar referanse til menneskets psyke, som det kan hevdes er et produkt av natur og kultur.[4][5]

Mest bemerkelsesverdig, så fortrenger disse to kunstverkene ikke bare plass, men de blander seg også med sine omgivelser. Det virker som kontrast er nøkkelen i å formidle betydningen av disse skulpturene (dvs. å fusjonere med naturen). Derfor kan belysning endre tolkningen av de to skulpturene. For eksempel kan en betrakter tolke skulpturene annerledes på en solrik dag enn en snøtung dag - på den første vil skulpturene skille seg ut fra sine omgivelser ved sin hvite farge, mens på den andre vil skulpturene ikke skilles fra sine omgivelser.

Kontekst

Det var ikke før i 1961 at det som kan ha betegnelse som en abstrakt skulptur, så dagens lys i Norge.[6] Siden den tid har den abstrakte kunstformen vokst og utviklet seg innen norsk kunsthistorie, og er i dag svært sentralt innenfor samtidskunsten.

Øystein Ustvedt skriver i sin fagbok Ny norsk kunst etter 1990 om hvordan skulptur gikk fra å være noe opphøyd og monumentalt for å hedre og ære datidens viktige skikkelser, til en mer kontrasterende tilnærming hvor brorparten av 90-tallets skulpturer har en mer horisontal linje fremfor den tradisjonelle vertikale og med bruk av mer hverdagslige materialer.[7] Han trekker frem sokkelens gradvise forsvinning fra 1960-tallet som fører skulpturen nærmere sine omgivelser.[7] Dette er noe man opplever i Suuls skulpturer ved bruk av betong og ikke marmor, og deres plassering rett på bakken. Professoren, kunstkritikeren og teoretikeren Rosalind Krauss skriver i sin artikkel «Sculpture in the Expanded Field» fra 1979 om hvordan datidens skulpturfelt utforsket i økende grad krysningsfeltet mellom landskap og ikke-landskap, og arkitektur og ikke-arkitektur.[8] Dette i motsetning til en tidligere oppfattelse om hva skulpturens rolle skulle være: Alt som enten ikke var landskap eller arkitektur var skulptur.[9] Selv abstrakt kunst ikke trenger å være funksjonell, så er det en kunstform som har et relativt «godt funksjonelt utgangspunkt» ser vi ut fra kunstformens hovedfokus på form, linjer, masse, tekstur, farge og konturer.[10] I og med at Universitetet i Oslo ønsket at skulpturene skulle ha en integrert sittefunksjon, kan nettopp abstrakt kunst sine formegenskaper være noe av grunnen til at de valgte Suul som kunstner til dette oppdraget.

Ofte kan abstrakt kunst gi betrakteren et ønske om å gjenkjenne «hva» det er hun eller han ser på, i tillegg til å gi friere tøyler til vår egen fantasi, psyke og de tolkninger vi selv måtte ønske.Suul beskriver selv på sine nettsider om skulpturene, og om sine verk forøvrig, at «…publikum skal være frie i sine tolkninger, men gjennom valg av tittel styrer jeg publikums tilnærming.» og at «…tittelens oppgave å forankre kunstverket.».[11] Dette passer godt med teorien om kunst som ekspresjon, hvor «kunst burde avklare og raffinere ideer og følelser som er delt med observatøren».[12] Suul har bevisst valgt titlene Twins og Blend of Nature som et redskap for å styre betrakterens tilnærming, men også forstyrre den. Allikevel understreker han viktigheten av å ikke skape noen begrensinger for tolkningene, og heller tilrettelegge for så mange assosiasjoner som mulig. Lekenheten i skulpturene og de abstrakte formene er typisk for kunstnerens stil. Dette er heller ikke første gang han har laget skulpturer bestående av to identiske former. Twins, 1st edition (2002), Twins, 2nd edition (2002) og Play (2002) er eksempler på dette. En blanding av natur og kultur, slik vi ser i Blend of Nature, er også typisk for stilen hans. Et gjentakende virkemiddel i Suuls arbeider er hans målsetting om å skape assosiasjoner og spørsmål framfor svar. Dette henger sammen med samtidens mer åpne kunstbegrep, som har blitt en arena for ideer og konsept.

Øyvind Suuls skulpturer peker på alle disse tendensene, men er først og fremst verk som er en del av en tidsånd hvor kunst skal kunne ha sin egenverdi, uten tradisjonelle konvensjoner om hva kunst og dens medium skal og ikke skal være.

Referanser

  1. Suul, “Project proposal for British Ceramics Biennial 2013”
  2. Suul, “Project proposal for British Ceramics Biennial 2013”
  3. Tversky and Kahneman, “Judgment under uncertainty: heuristics and biases”
  4. Her er henvisningen til kulturen kommer fra industrielementet. Plomin and Gerald, Nature, nurture & psychology.
  5. Plomin and Gerald, Nature, nurture & psychology.
  6. Bringaker, Viskum og Wedén, Norsk skulptur. 12.
  7. 7,0 7,1 Ustvedt, Ny norsk kunst etter 1990, 145.
  8. Krauss, «Sculpture in the Expanded Field», 41
  9. Krauss, «Sculpture in the Expanded Field», 36
  10. Mørstad, Skulptur leksikon, 7.
  11. Suul. http://www.suul.info/khib-kurd-projects-etc.html
  12. Pooke og Newall, Art History: The Basics, 13.


Bibliografi

Eksterne lenker