Blend of Nature og Twins

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 30. okt. 2016 kl. 18:55 av Annybf@uio.no (diskusjon | bidrag) (Betydning av plassering)

Hopp til: navigasjon, søk
Øyvind Suul, Blend of Nature (2006)

Twins og Blend of Nature er plassert i Forskningsveien 3, hvorTwins står foran hovedinngangen og Blend of Nature på baksiden av Harald Schjeldrups hus, Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo[1]. Begge kunstverkene er laget av kunstner og billedhugger Øyvind Suul og stod ferdig i 2005-2006. Skulpturene er begge frittstående og helstøpt i lys betong, et godt materiale med tanke på at de kan brukes som benker. En integrert sittefunksjon var nemlig en av forutsetningene som var lagt til grunn for dette prosjektet.

Mål : Twins 1,30 x 2,80 m. Blend of nature 1.30 x 3,53 m.


Motivbeskrivelse

Twins og Blend of Nature har begge et organisk preg i sin fremstilling som vekker assosiasjoner mot noe kroppslig og animalsk, dette skyldes kunstnerens bruk av myke linjer i skulpturmassen.

Twins

Tittelen Twins er en god beskrivelse på denne skulpturen fordi den består av to identiske figurer som er oppstilt speilvendt i forhold til hverandre, rygg mot rygg. Skulpturen har en utstrakt underkropp som kan minne som en liggende L. Det er et loddskille som danner et mellomrom mellom de to, dette får dem til å oppleves mer som to separate skulpturer som sammen danner en balansert helhet. De myke organiske formene kan minne om to abstrakte menneskekropper, der armer og bein er smeltet sammen til en grunnform. De kan også gi en etterligning av to bryst eller to mannlige kjønnsorganer der en mulig symbolikk for fruktbarhet og vekst, er det som vektlegges.

Blend of nature

Blend of Nature har den samme grunnform som vi finner i Twins sine identiske masser, men assosiasjonene rundt skulpturens motiv beveger seg mer mot et industrielt preg med en nesten dyrisk tilnærming. Dette skyldes at Blend of Nature har noe som kan ligne et ovalt «nebb» som stikker ut fra skulpturens venstre side. Den ovale flaten danner en 90 graders vinkel, noe som bidrar til å gi skulpturens massefasong en viss skjørhet.


Formale virkemidler

Skulpturene er store og solide, og oppfattes som veldig innbydende med sine åpne silhuetter og organiske former. Figurene er enkle og har en harmoni over seg som gjør dem behagelig for øyet. Samtidig har skulpturene et lineært uttrykk og en horisontal linjedominans, med vinkler som bryter opp det myke formspråket. Komposisjonen i Twins er symmetrisk, ved at figurene er som et speilbilde av hverandre. Den avbalanserte helheten har likevel kontraster i seg, som de lange linjene mot de korte, og de store formene mot de mindre. I motsetning til Twins står Blend of Nature ikke parallelt med bygget, men skråstilt slik at ”nebbet” peker mot et forsvinningspunkt sammen med byggets akse.

De dominerende, horisontale linjene i Twins strekker seg i hver sin retning. Disse linjene glir over i to korte, rette, vertikale linjer som peker oppover, forsterket av hver sin halvrunding på toppen. Linjene er myke, men retningsgivende, og skaper dermed bevegelse i skulpturen. Små diagonale omrisslinjer, som i enden av de horisontale linjene og opp mot halvrundingene, gjør at skulpturen smått løfter seg fra bakken og virker mindre tung enn ved første øyenkast. I Blend of Nature utgjør den flate sirkelen på siden en kort, horisontal linje, som går midt på en kraftigere, men også kort, vertikal linje. Deretter glir denne inn i en horisontal linje langs bakken og til sammen danner de en langstrakt Z-form. Sistnevnte linje er den mest dominerende, og gjør skulpturen mer balansert, til tross for det skjøre, utstikkende nebbet. 

Belysningen vil variere avhengig av årstiden og tiden på døgnet. For eksempel vil sterkt sollys gi sterke skygger, men disse vil likevel ikke bli dramatiske fordi skulpturene er så lave. Den hvite overflaten danner et fint grunnlag for skygge, og trærne bak Blend of Nature kan skape beroligende, naturlige skygger som kan danne fine mønstre, som også vil bevege seg med vinden og gjøre figuren mer levende. 

På avstand kan den lyse betongen gi assosiasjoner til hvit marmor, noe som danner en kontrast mellom den optiske opplevelsen og berøringsansen. Kommer man nærmere oppdager man at skulpturene ikke er like glatte som de ser ut for på avstand, men har en mer ru tekstur grunnet sandkornene i betongen. Skulpturene har en hvitfarge som reflekterer lyset, slik at de blir et blikkfang som skiller seg fra omgivelsene. Dessuten understreker fargen det harmoniske og skaper kontrast, slik Twins står i kontrast til byggets gråfarge og skarphet. Men hvit er en farge som lett skitner til, spesielt utendørs, og man kan se at naturen har begynt å sette sine spor. Spesielt Blend of Nature, hvor mose har begynt å danne seg på overflaten. Skulpturen er likevel ikke blitt så i ett med naturen at den ikke står i kontrast til den. Inntrykket vil variere etter årstid, men uten snø på bakken, skiller de seg ut fra vegetasjonen, enten den blomstrer til eller visner hen. Det at det ikke er noen andre farger i skulpturene, kan være et bevisst valg fra Suul sin side, for å få betrakteren til å fokusere mer på formen.  

Innholdsanalyse

Stil

Øyvind Suul er en moderne kunstner som skaper nonfigurative malerier, skulpturer og installasjoner. Han hevder at hans arbeid er en fusjon mellom organiske og industrielle inspirasjonskilder. Som mange andre abstrakte kunstnere, beskriver Suul arbeidsprosessen som en konstant bevegelse frem og tilbake mellom ubevisste og bevisste valg.[2] Derfor har verkene hans ikke nødvendigvis en konkret betydning, men tar sikte på å avdekke assosiasjoner og åpne for individuelle tolkninger.

Titlene og deres betydning

Selv om kunstneren hevder at hans hensikt er å få betrakteren til fritt å tolke verkene hans [3], vil hans valg av titler, Twins og Blend of Nature, legge noen føringer for betrakterens tolkninger, som et usynlig anker i et hav av mulige betydninger. Twins er en kombinasjon av to skulpturer som, selv om de er identiske, ikke er fullstendig bundet sammen. Dette tyder kanskje på at de er individer i stedet for ett enkelt, enhetlig kunstverk. Det er et rom som skiller dem, men fra noen vinkler er ikke dette skillet synlig og det ser ut som at de henger sammen. Uansett om man legger merke til mellomrommet eller ikke, føles det som at de samhandler med hverandre og henger sammen som to kvinnelige bryster eller ben av et menneske som er beslektet i sine funksjoner og mister en del av sin betydning som enkeltpersoner.

Øyvind Suul, Blend of Nature (2006)

Blend of Nature er en kombinasjon eller blanding av en av komponentene i Twins og en horisontal, rund plate. Platen kan få ulike betraktere til å tolke arbeidet forskjellig. Dette kunstverket kan ligne bare ett av kvinnens bryster ved første øyekast. Men den kan også ligne en en slags fugl, som for eksempel en andunge, spesielt med tanke på at den horisontale platen kan minne om en fugls nebb.

I et hvert kunstverk, selv om de absolutt kan være instrumentale i å skape en unik mening, kan farger og detaljer distrahere betrakterens oppmerksomhet fra formen. Dette er imidlertid ikke aktuelt for de fleste abstrakte skulpturer, slik som disse kunstverkene, der kunstnere prøver å la være å bruke farger og detaljer, slik at de kan avlede betrakterens fokus til formen i stedet. En annen effekt av dette er at lys og skygger får en større rolle i tolkningen av verkene. Noe som for eksempel gjør Blend of Nature enda mer fascinerende, er at skyggespillet på objektet gir ulike tolkninger; det som kan bli sett på som en andunge i en bestemt skygge, kan endres til en persons silhuett i en annen.

Symbolsk tolkning

Øyvind Suul, Twins (2006)

Det finnes paradokser bak betydningene av Suuls verker. Som nevnt, gjør utformingen i Twins klare referanser til menneskekroppen, mest sannsynligvis en kvinnes bryster. I kunsten er kvinnelige bryster ofte brukt som et symbol for både skjønnhet (spesielt i renessansen) og fertilitet [4][5]. Naturens intensjon med brystene er å mate nyfødte og dermed opprettholde livet. Videre, når en baby ammes blir kjærlighet formet. Og på denne måten, symboliserer bryster samhørighet i menneskelige relasjoner.


Den synlige avstanden mellom paret i Twins kan referere til det moderne menneskets besettelse med begrepet individualitet og deres avvisning av den evolusjonsskapte gjensidige avhengigheten og tilknytningen, som gjenspeiles i moderne skandinavisk kultur (se for eksempel Hofstedes kulturelle dimensjoner for Norge [6]).

Kulturell betydning

Hva disse kunstverkene avslører om kulturen der de ble skapt, er at de ble skapt for en liberal og fordomsfri kultur som Norge i det andre årtusen. I en annen tid (for eksempel for ett århundre siden), eller i en annen kultur (for eksempel et konservativt religiøst land), kan presentasjonen av Twins (i forhold til sin referanse til kvinnelige bryster) virke støtende for betrakteren.

Betydning av plassering

Øyvind Suul, Twins (2006)

Twins tillater ulike betraktere å tolke skulpturene på radikalt forskjellige måter. Noen kan for eksempel se skulpturen som to personer som sitter rygg mot rygg, andre kan se det som menneskelige kroppsdeler, enten mannlige kjønnsorganer, kvinnelige bryster, eller ben. Mest sannsynlig representerer det kvinnelige bryster, ettersom utvekstene på oversidene ligner en kvinnes brystvorter. Dette kan referere til ideer innen moderne psykologi som antyder at den menneskelige underbevisstheten ofte forsøker å knytte noe ukjent (for eksempel en abstrakt skulptur) til noe kjent (for eksempel kroppsdeler).[7] Derfor er det ikke overraskende at skulpturene er plassert på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Som nevnt innledningsvis er Twins plassert ved hovedinngangen til Harald Schjelderups hus og Blend of Nature på baksiden av denne bygningen, omgitt av natur. Det som i tillegg gjør plasseringene enda mer smakfulle er at de er en blanding av organiske (dvs. glatte og ikke-lineære former som ligner den ville naturen og hjelper dem med å blande seg med omgivelsene) og industrielle (dvs. de materialene de er laget av) elementer; og dette er en klar referanse til menneskets psyke, som det kan hevdes er et produkt av natur og kultur.[8]

Kontekst og bakgrunn

Det var ikke før i 1961 at det som kan ha betegnelse abstrakt skulptur, så dagens lys i Norge.[9] Siden den tid har den abstrakte kunstformen vokst og utviklet seg, og er i dag svært sentralt innenfor samtidskunsten.

I Ny norsk kunst etter 1990 skriver Øystein Ustvedt om hvordan skulptur gikk fra å være noe opphøyd og monumentalt for å hedre og ære datidens viktige skikkelser, til en mer kontrasterende tilnærming hvor brorparten av 90-tallets skulpturer har en mer horisontal linje fremfor den tradisjonelle vertikale og med bruk av mer hverdagslige materialer.[10] Han trekker frem sokkelens gradvise forsvinning fra 1960-tallet som fører skulpturen nærmere sine omgivelser.[10] Dette er noe man opplever i Suuls skulpturer ved bruk av betong og ikke marmor, og deres plassering rett på bakken. Professoren, kunstkritikeren og teoretikeren Rosalind Krauss skriver i sin artikkel «Sculpture in the Expanded Field» fra 1979 om hvordan datidens skulpturfelt utforsket i økende grad krysningsfeltet mellom landskap og ikke-landskap, og arkitektur og ikke-arkitektur.[11] Dette i motsetning til en tidligere oppfattelse om hva skulpturens rolle skulle være: Alt som enten ikke var landskap eller arkitektur var skulptur.[12] Selv abstrakt kunst ikke trenger å være funksjonell, så er det en kunstform som har et relativt «godt funksjonelt utgangspunkt» ser vi ut fra kunstformens hovedfokus på form, linjer, masse, tekstur, farge og konturer.[13] I og med at Universitetet i Oslo ønsket at skulpturene skulle ha en integrert sittefunksjon, kan nettopp abstrakt kunst sine formegenskaper være noe av grunnen til at de valgte Suul som kunstner til dette oppdraget.

Ofte kan abstrakt kunst gi betrakteren et ønske om å gjenkjenne «hva» det er hun eller han ser på, i tillegg til å gi friere tøyler til vår egen fantasi, psyke og de tolkninger vi selv måtte ønske. Suul beskriver selv på sine nettsider om skulpturene, og om sine verk forøvrig, at «…publikum skal være frie i sine tolkninger, men gjennom valg av tittel styrer jeg publikums tilnærming.» og at «…tittelens oppgave å forankre kunstverket.».[14] Dette passer godt med teorien om kunst som ekspresjon, hvor «kunst burde avklare og raffinere ideer og følelser som er delt med observatøren».[15] Suul har bevisst valgt titlene Twins og Blend of Nature som et redskap for å styre betrakterens tilnærming, men også forstyrre den.[16] Allikevel understreker han viktigheten av ikke å skape noen begrensinger for tolkningene, og heller tilrettelegge for så mange assosiasjoner som mulig. Lekenheten i skulpturene og de abstrakte formene er typisk for kunstnerens stil. Dette er heller ikke første gang han har laget skulpturer bestående av to identiske former. Twins, 1st edition (2002), Twins, 2nd edition (2002) og Play (2002) er eksempler på dette. En blanding av natur og kultur, slik vi ser i Blend of Nature, er også typisk for stilen hans. Et gjentakende virkemiddel i Suuls arbeider er hans målsetting om å skape assosiasjoner og spørsmål framfor svar. Dette henger sammen med samtidens mer åpne kunstbegrep, som har blitt en arena for ideer og konsept.[17]

Øyvind Suuls skulpturer peker på alle disse tendensene, men er først og fremst verk som er en del av en tidsånd hvor kunst skal kunne ha sin egenverdi, uten tradisjonelle konvensjoner om hva kunst og dens medium skal og ikke skal være.

Referanser

  1. [1]http://www.suul.info/khib-kurd-projects-etc.html
  2. Suul, “Project proposal for British Ceramics Biennial 2013”
  3. Suul, “Project proposal for British Ceramics Biennial 2013”
  4. https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2015/jan/25/beauty-breast-the-sun-female-form
  5. http://evoscience.com/beauty/concept-women-beauty-centuries/
  6. https://geert-hofstede.com/norway.html
  7. Tversky and Kahneman, “Judgment under uncertainty: heuristics and biases”
  8. Her er henvisningen til kulturen kommer fra industrielementet . Plomin og Gerald, Natur, omsorg og psykologi.
  9. Bringaker, Viskum og Wedén, Skulptur i Norge. 12.
  10. 10,0 10,1 Ustvedt, Ny norsk kunst etter 1990, 145.
  11. Krauss, «Sculpture in the Expanded Field», 41
  12. Krauss, «Sculpture in the Expanded Field», 36
  13. Mørstad, Skulptur leksikon, 7.
  14. Suul. http://www.suul.info/khib-kurd-projects-etc.html
  15. Pooke og Newall, Art History: The Basics, 13.
  16. Suul. http://www.suul.info/khib-kurd-projects-etc.html
  17. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 524.


Bibliografi

Bringaker, Arve. Morten Viskum og Morten R. Wedèn. Skulptur i Norge. 1.Utg. Oslo: Graffiti Editons, 1997.

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget, 1998.

Krauss, Rosalind. "Sculpture in the Expanded Field." October 8 (1979): 31-44. http://www.jstor.org/stable/778224 doi:1

Mørstad, Erik. Skulptur leksikon. Utg.3. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS, 2014.

Pooke, Grant og Diana Newall. Art History: The Basics. London og New York: Routledge, 2008.

Suul, Øyvind, ””Faster Nirvana” Solo exhibition at RAM Gallery 2014” og ”Galleri FORMAT Bergen...” http://www.suul.info/news--info.html Oppsøkt 12.09.16

Suul, Øyvind, ”Harald Schjeldrups Hus, Universitetet i Oslo. Kunstverk til Psykologisk Institutts nybygg. 2005/2006http://www.suul.info/khib-kurd-projects-etc.html. Oppsøkt 12.09.16

Suul, Øyvind. “Project proposal for British Ceramics Biennial 2013” (2013). http://www.suul.info/khib-kurd-projects-etc.htmlPlomin, Robert, og Gerald E. McClearn. Natur, omsorg og psykologi. American Psychological Association, 1993.

Tversky, Amos, og Kahneman, Daniel. Dommen under usikkerhet: heuristikk og biases. Utility, sannsynlighet, og menneskelig beslutningstaking , Springer Nederland, 1975.

Ustvedt, Øystein. Ny norsk kunst etter 1990. Bergen: Fagbokforlaget, 2012

Eksterne lenker