Forskjell mellom versjoner av «Brudeferden i Hardanger»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
m (Motiv)
m (Motiv)
Linje 8: Linje 8:
  
 
=== Tidemand ===
 
=== Tidemand ===
Adolph Tidemand levde fra 4. august 1814 til 8. august 1876. Han ble født i Mandal, og kom fra en velstående familie. Tidemand er ifølge ''Norsk biografisk leksikon'' "en av de mest folkekjære malerne i norsk kunsthistorie." I tillegg skrives det at han er en sentral skikkelse i den norske nasjonalromantikken "Med sine skildringer av den norske bondebefolkningens levesett og tradisjoner". Tidemand viste tidlig interesse for maling og tegning, og 18 år gammel begynte han på kunstakademiet i København. Der studerte han i 5 år før turen gikk videre til kunstakademiet i Düsseldorf. Tiden som fulgte var preget av reising og forsøk på å etablere seg som en kunstner i Christiania. Sommeren 1843 la Tidemand ut på en studiereise i Sør-Norge, og denne reisen skulle vise seg å være av stor betydning for maleren. For det første var det på denne reisen Tidemand innså hvor fascinert han var av norske bønders tradisjoner og skikker. For det andre var det også på denne tiden at han møtte sin gode venn og samarbeidspartner Hans Gude. Tiden som fulgte var preget av suksess. Tidemands verker høstet gode anmeldelser og ble i tillegg solgt til høye priser. Vinden begynte dog å snu i 1860-årene da en ny generasjon kunstnere forkastet nasjonalromantikkens idealer. Uansett skiftene syn i ettertiden, eksisterer det ingen tvil om at Adolph Tidemand er en stor skikkelse innenfor den norske nasjonalromantikken.[https://nbl.snl.no/Adolph_Tidemand]
+
Adolph Tidemand levde fra 4. august 1814 til 8. august 1876. Han ble født i Mandal, og kom fra en velstående familie. Tidemand er ifølge ''Norsk biografisk leksikon'', i likhet med Hans Gude, "en av de mest folkekjære malerne i norsk kunsthistorie." I tillegg skrives det at han er en sentral skikkelse i den norske nasjonalromantikken "Med sine skildringer av den norske bondebefolkningens levesett og tradisjoner". Tidemand viste tidlig interesse for maling og tegning, og 18 år gammel begynte han på kunstakademiet i København. Der studerte han i 5 år før turen gikk videre til kunstakademiet i Düsseldorf. Tiden som fulgte var preget av reising og forsøk på å etablere seg som en kunstner i Christiania. Sommeren 1843 la Tidemand ut på en studiereise i Sør-Norge, og denne reisen skulle vise seg å være av stor betydning for maleren. For det første var det på denne reisen Tidemand innså hvor fascinert han var av norske bønders tradisjoner og skikker. For det andre var det også på denne tiden at han møtte sin gode venn og samarbeidspartner Hans Gude. Tiden som fulgte var preget av suksess. Tidemands verker høstet gode anmeldelser og ble i tillegg solgt til høye priser. Vinden begynte dog å snu i 1860-årene da en ny generasjon kunstnere forkastet nasjonalromantikkens idealer. Uansett skiftene syn i ettertiden, eksisterer det ingen tvil om at Adolph Tidemand er en stor skikkelse innenfor den norske nasjonalromantikken.[https://nbl.snl.no/Adolph_Tidemand]
  
 
== Motiv ==
 
== Motiv ==
I verket ''Brudeferden i Hardanger ''ser vi en båt på vei over fjorden. I båten sitter et brudefølge. I bakgrunnen av bildet finner vi et naturlandskap bestående av en isbre mot lyseblå himmel, samt høye fjell som er dekket med snø. ''"Brudeferden" ''viser to båter som er satt til havs, og en båt som ennå ikke har forlatt land. Hovedfokus i bildet er menneskene i den fremste båten. I denne båten sitter bruden, brudgommen og et brudefølge, og disse utgjør totalt ti mennesker. Menneskene i bildet er unge, glade og kledd i finklær. Bruden har på seg en brudekrone og en rød bunad. Ved siden av henne finner vi brudgommen, som hever hatten over hodet i hilsen. I båten finner vi også en bunadskledd mann som spiller fiolin, mens en mann med et gevær i hendene står klar til å avfyre en salutt. Mellom disse to sitter en mann i flosshatt og ror. Ved siden av bruden ser vi en mann som skjenker drikke i et krus, og ved siden av ham igjen sitter to menn, den ene med armen vennskapelig rundt den andre. Det sitter to bunadskledde jenter foran brudeparet. Jenta til venstre ser ut til å verne seg mot saluttsmellet ved å holde den ene hånden mot ansiktet. Vi kan skimte en stavkirke, småhus og flere mennesker i bakgrunnen av landskapet på høyre side. Vi ser en liten fjære av tang og steiner i forgrunnen, og disse er malt i mørke farger (brunt, mørkegrønt og grått), og står derfor i sterk kontrast til det lysegrønne vannet, den lyseblå himmelen, for ikke å nevne de rødkledde menneskene i båten.
+
I verket ''Brudeferden i Hardanger ''ser vi en båt på vei over fjorden. I båten sitter et brudefølge. I bakgrunnen av bildet finner vi et naturlandskap bestående av en isbre mot lyseblå himmel, samt høye fjell som er dekket med snø. "Brudeferden" viser to båter som er satt til havs, og en båt som ennå ikke har forlatt land. Hovedfokus i bildet er menneskene i den fremste båten. I denne båten sitter bruden, brudgommen og et brudefølge, og disse utgjør totalt ti mennesker. Menneskene i bildet er unge, glade og kledd i finklær. Bruden har på seg en brudekrone og en rød bunad. Ved siden av henne finner vi brudgommen, som hever hatten over hodet i hilsen. I båten finner vi også en bunadskledd mann som spiller fiolin, mens en mann med et gevær i hendene står klar til å avfyre en salutt. Mellom disse to sitter en mann i flosshatt og ror. Ved siden av bruden ser vi en mann som skjenker drikke i et krus, og ved siden av ham igjen sitter to menn, den ene med armen vennskapelig rundt den andre. Det sitter to bunadskledde jenter foran brudeparet. Jenta til venstre ser ut til å verne seg mot saluttsmellet ved å holde den ene hånden mot ansiktet. Vi kan skimte en stavkirke, småhus og flere mennesker i bakgrunnen av landskapet på høyre side. Vi ser en liten fjære av tang og steiner i forgrunnen, og disse er malt i mørke farger (brunt, mørkegrønt og grått), og står derfor i sterk kontrast til det lysegrønne vannet, den lyseblå himmelen, for ikke å nevne de rødkledde menneskene i båten.
  
 
== Formale virkemidler ==
 
== Formale virkemidler ==

Revisjonen fra 23. okt. 2015 kl. 16:31

Adolph Tidemand og Hans Gude, Brudeferden i Hardanger, 1848. Nasjonalmuseet, Oslo.

Maleriet "Brudeferd i Hardanger" er en av Norges mest kjente malerier som ble malt i 1848 av Adolph Tidemand og Hans Gude. Maleriets størrelse er 93 x 130 cm som henger i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo. Det ble brukt olje på lerret. Deres samarbeid gjenspeiler seg i romantikk og nasjonalromantikk epoken. Begge malere hadde tette bånd til kunstakademiet i Düsseldorf, som hadde stor betydning for nasjonalromantikken i Norge og for utviklingen av norsk kunst.

Biografi

Gude

Hans Gude ble født i Kristiania trettende mars og levde til syttende august 1903. Han står sentralt i norsk kunsthistorie som en av Norges folkekjære malere. Han var kjent for landskapsmalerier som har vunnet stort publikum. Allerede som 12åring fikk han privat tegneundervisning hjemme hos maleren Johannes Flintoe. Hans gikk også på den Kongelige Tegneskole. Hans Gude var opptatt av landskapet og brukte mye tid på nøye utførte observasjoner. I 1841 dro Gude til Düsseldorf. Han var en av de yngste kunstnere ved akademiet og ble sett på som et vidunderbarn. Han gjorde strålende karriere på kontinentet og virket som professor i landskapsmaleri ved akademiene i Düsseldorf, Karlsruhe og Berlin. Gjennom sin lange lærervirksomhet øvde han innflytelse på flere generasjoner norske landskapsmalere.

Tidemand

Adolph Tidemand levde fra 4. august 1814 til 8. august 1876. Han ble født i Mandal, og kom fra en velstående familie. Tidemand er ifølge Norsk biografisk leksikon, i likhet med Hans Gude, "en av de mest folkekjære malerne i norsk kunsthistorie." I tillegg skrives det at han er en sentral skikkelse i den norske nasjonalromantikken "Med sine skildringer av den norske bondebefolkningens levesett og tradisjoner". Tidemand viste tidlig interesse for maling og tegning, og 18 år gammel begynte han på kunstakademiet i København. Der studerte han i 5 år før turen gikk videre til kunstakademiet i Düsseldorf. Tiden som fulgte var preget av reising og forsøk på å etablere seg som en kunstner i Christiania. Sommeren 1843 la Tidemand ut på en studiereise i Sør-Norge, og denne reisen skulle vise seg å være av stor betydning for maleren. For det første var det på denne reisen Tidemand innså hvor fascinert han var av norske bønders tradisjoner og skikker. For det andre var det også på denne tiden at han møtte sin gode venn og samarbeidspartner Hans Gude. Tiden som fulgte var preget av suksess. Tidemands verker høstet gode anmeldelser og ble i tillegg solgt til høye priser. Vinden begynte dog å snu i 1860-årene da en ny generasjon kunstnere forkastet nasjonalromantikkens idealer. Uansett skiftene syn i ettertiden, eksisterer det ingen tvil om at Adolph Tidemand er en stor skikkelse innenfor den norske nasjonalromantikken.[1]

Motiv

I verket Brudeferden i Hardanger ser vi en båt på vei over fjorden. I båten sitter et brudefølge. I bakgrunnen av bildet finner vi et naturlandskap bestående av en isbre mot lyseblå himmel, samt høye fjell som er dekket med snø. "Brudeferden" viser to båter som er satt til havs, og en båt som ennå ikke har forlatt land. Hovedfokus i bildet er menneskene i den fremste båten. I denne båten sitter bruden, brudgommen og et brudefølge, og disse utgjør totalt ti mennesker. Menneskene i bildet er unge, glade og kledd i finklær. Bruden har på seg en brudekrone og en rød bunad. Ved siden av henne finner vi brudgommen, som hever hatten over hodet i hilsen. I båten finner vi også en bunadskledd mann som spiller fiolin, mens en mann med et gevær i hendene står klar til å avfyre en salutt. Mellom disse to sitter en mann i flosshatt og ror. Ved siden av bruden ser vi en mann som skjenker drikke i et krus, og ved siden av ham igjen sitter to menn, den ene med armen vennskapelig rundt den andre. Det sitter to bunadskledde jenter foran brudeparet. Jenta til venstre ser ut til å verne seg mot saluttsmellet ved å holde den ene hånden mot ansiktet. Vi kan skimte en stavkirke, småhus og flere mennesker i bakgrunnen av landskapet på høyre side. Vi ser en liten fjære av tang og steiner i forgrunnen, og disse er malt i mørke farger (brunt, mørkegrønt og grått), og står derfor i sterk kontrast til det lysegrønne vannet, den lyseblå himmelen, for ikke å nevne de rødkledde menneskene i båten.

Formale virkemidler

Düsseldorf

Nasjonalromantikk

Bibliografi

Eksterne linker

https://nbl.snl.no/Adolph_Tidemand

Snl.no/Hans_Gude