Forskjell mellom versjoner av «Brudt form»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 15: Linje 15:
 
<br>  
 
<br>  
  
=== Verkets opprinnelse og historie  ===
+
=== Verkets opprinnelse og historiske kontekst ===
  
 
Verket ble opprinnelig laget i forbindelse med en lukket konkurranse i regi av Oslo kommune om utsmykning ved Furuset T-banestasjon i 1981. Med årene ble området endret og skulpturen flyttet. Etter å ha vært oppstilt på ulike steder i Oslo, ble den i 2005 langtidsdeponert hos Universitetet i Oslo. Her står skulpturen i dag diagonalt på plassen foran det Humanistiske Fakultet. Den er altså ikke opprinnelig laget til den plassen den står på i dag.  
 
Verket ble opprinnelig laget i forbindelse med en lukket konkurranse i regi av Oslo kommune om utsmykning ved Furuset T-banestasjon i 1981. Med årene ble området endret og skulpturen flyttet. Etter å ha vært oppstilt på ulike steder i Oslo, ble den i 2005 langtidsdeponert hos Universitetet i Oslo. Her står skulpturen i dag diagonalt på plassen foran det Humanistiske Fakultet. Den er altså ikke opprinnelig laget til den plassen den står på i dag.  
Linje 31: Linje 31:
 
[[Image:Fas-syd2012web.jpg|thumb|left|178px|Aase Texmon Rygh, Brudt form / Foto: I. M. Jensen]]  
 
[[Image:Fas-syd2012web.jpg|thumb|left|178px|Aase Texmon Rygh, Brudt form / Foto: I. M. Jensen]]  
  
<br>Øivind Storm Bjerke påpeker at ''Brudt form'' ikke bare forholder seg til formale problemer og prinsipper, men at den blir et meditasjonsobjekt.<ref>Bjerke, ''Aase Texmon Rygh'', 1.utg., 92.</ref> De formale virkemidlene og problemene til formen, kan man si er mediteringen Storm Bjerke sikter til. Betrakteren går inn i en meditativ prosess der man stiller spørsmål til formen og dens linjer, form, størrelse og kraft. Hvilke krefter er det Texmon Rygh beskriver?
+
<br>Øivind Storm Bjerke påpeker at ''Brudt form'' ikke bare forholder seg til formale problemer og prinsipper, men at den blir et meditasjonsobjekt.<ref>Bjerke, ''Aase Texmon Rygh'', 1.utg., 92.</ref>. Selv har hun utrykkt seg slik:&nbsp;”Jeg ønsker at det jeg gjør skal ha et lite element av åndsberikelse i seg. Jeg arbeider ikke med ren form. Mitt ønske er å formidle innhold med mitt formsprog og gi tilskueren en trang til fordypelse, noe i slekt med meditasjon.” <ref>''Aftenposten'' 13.4. 1990, sitert i Bjerke, ''Aase Texmon Rygh'', 1.utg., 92.</ref> Her kan det trekkes paralleller til Barbara Hepworth og ''Oval Sculpture 7'' (1943): ”Like the forms in all of Hepworth´s mature works, those in ''Oval Sculpture'' are basic and universal, expressing a sense of eternity´s timelessness".<ref> Kleiner, ''Gardner´s Art through the Ages: A Global History'', 952.</ref> Texmon Ryghs arbeid med enkle geometriske former kan også ses i sammenheng med kunstnerens personlighet og hennes interesse for Beckett og idéen om det umulige ved kommunikasjon: ”For å ha håp om å kommunisere må det forenkles, skrelles av.”<ref> Bjerke, ''Aase Texmon Rygh'', 2. utg., 24.</ref> ''Brudt form'' synes samtidig å kunne falle inn under den filosofisk tankegangen til Noum Gabo: ”Gabo finner ingen plass for evige og absolutte sannheter; kunsten er en mental handling som ikke befatter seg med noen annen form for 'sannhet' enn at kunsten i seg selv utgjør en sannhet. ... Formene vi skaper er ikke abstrakte, de er absolutte. De er uavhengige av enhver ting som allerede foreligger i naturen, og innholdet de har, ligger i dem selv".<ref> Bjerke, ''Aase Texmon Rygh'', 2. utg., 103.</ref><br>  
 
 
”Jeg ønsker at det jeg gjør skal ha et lite element av åndsberikelse i seg. Jeg arbeider ikke med ren form. Mitt ønske er å formidle innhold med mitt formsprog og gi tilskueren en trang til fordypelse, noe i slekt med meditasjon.” <ref>''Aftenposten'' 13.4. 1990, sitert i Bjerke, ''Aase Texmon Rygh'', 1.utg., 92.</ref> Her kan det trekkes paralleller til Barbara Hepworth og ''Oval Sculpture 7'' (1943): ”Like the forms in all of Hepworth´s mature works, those in ''Oval Sculpture'' are basic and universal, expressing a sense of eternity´s timelessness".<ref> Kleiner, ''Gardner´s Art through the Ages: A Global History'', 952.</ref> Texmon Ryghs arbeid med enkle geometriske former kan også ses i sammenheng med kunstnerens personlighet og hennes interesse for Beckett og idéen om det umulige ved kommunikasjon: ”For å ha håp om å kommunisere må det forenkles, skrelles av.”<ref> Bjerke, ''Aase Texmon Rygh'', 2. utg., 24.</ref> ''Brudt form'' synes samtidig å kunne falle inn under den filosofisk tankegangen til Noum Gabo: ”Gabo finner ingen plass for evige og absolutte sannheter; kunsten er en mental handling som ikke befatter seg med noen annen form for 'sannhet' enn at kunsten i seg selv utgjør en sannhet. ... Formene vi skaper er ikke abstrakte, de er absolutte. De er uavhengige av enhver ting som allerede foreligger i naturen, og innholdet de har, ligger i dem selv".<ref> Bjerke, ''Aase Texmon Rygh'', 2. utg., 103.</ref><br>  
 
  
 
== Referanser  ==
 
== Referanser  ==

Revisjonen fra 22. mar. 2012 kl. 13:23

Beskrivelse av skulpturen

Brudt form måler 2,5 x 2,5 meter og er støpt i bronse. Skulpturen er strengt forankret i geometrien, og består av de grunnleggende formene kube og sylinder. Sett rett forfra, ser skulptruen ut som en sirkel, plassert inne i en firkantet ramme. Den firkantete rammen er dog brudt overst, og delene forskudt i forhold til hverandre. 


Materialvalg kombinert med overnevnte størrelse bidrar til forestillingen om tyngde. Det er et kontrasterende forhold mellom nettopp denne tyngden og måten skulpturen fremstår som en naturlig del av rommet på. Den harmoniserer med omgivelsene. Vandrer man rundt skulpturen oppstår idéen om en forskyvning eller en bevegelse.

Aase Texmon Rygh, Brudt form / Foto: B. Stolpmann
Aase Texmon Rygh, Brudt form / Foto: B. Stolpmann

Bruddet forsterker skulpturens vesen, det tredimensjonale. Fra baksiden, på vei ut av bygningen blir dette bruddet tydeligere og de geometriske formene ser ut til å være oppløst. Forandringen er tilstedeværende i noe tungt og fast integrert. Ses skulpturen fra en av sidene vil en oppdage at flaten veksler i tykkelse, noe som gjør den strenge formen mer organisk, utforskende og bidrar til balanse. Vår oppfatning av skulpturens form endrer seg alt ettersom hvor vi befinner oss i forholdet til verket. Det kraftige materialet og linjene brytes eller myknes der hvor Texmon Rygh har riflet skulpturens kjerne eller sirkulære uthulning, med rette og tette linjer. Dette skaper en skyggevirkning inn i mot sirkelen som er med på å gjøre skulpturens kjerne til et blikkfang og en dynamisk form.


Verkets opprinnelse og historiske kontekst

Verket ble opprinnelig laget i forbindelse med en lukket konkurranse i regi av Oslo kommune om utsmykning ved Furuset T-banestasjon i 1981. Med årene ble området endret og skulpturen flyttet. Etter å ha vært oppstilt på ulike steder i Oslo, ble den i 2005 langtidsdeponert hos Universitetet i Oslo. Her står skulpturen i dag diagonalt på plassen foran det Humanistiske Fakultet. Den er altså ikke opprinnelig laget til den plassen den står på i dag.


Den er en av Aase Texmon Ryghs nonfigurative skulpturer med et utgangspunkt i matematikken. Hennes Møbius-skulpturer kan ses som direkte inspirert av konstruktivismen og kunstnere som Antoine Pevsner (1886-1962) og Max Bill (1808-1994) sin Endless ribbon fra 1935. Brudt form kan minne om Pevsners Developed Surface4 fra 1938, gjennom både sitt verbale og formale språk.[1] Skulpturen Brudd (2002) kan likne Brudt form idet begge tar utgangspunkt i to geometriske former som på hver sin måte blir brutt, for å så danne en ny helhetlig komposisjon. Bruddet opphever strengheten i geometrien  og skaper et friere og mer lekent uttrykk.Texmon Rygh uttrykker selv i et intervju i Sandefjords Blad fra 1986: ”Vi trenger kunsten. Fantasien, leken og mytene er borte. Kunsten kan hjelpe oss tilbake til det helere liv”. [2] Rygh har valgt å gjøre dette ved å adoptere den abstrakte skulpturstilen til Constantin Brancusi. Hun omtaler Brancusi som en kunstner som "representerer den absolutte forenkling, som jeg setter høyest av alle skulpturelle mål. Forenkling av naturen så meget som mulig slik at formen går over i det abstrakte – det blir linjen og komposisjonen som interesserer meg mest". [3]


Formal analyse

Aase Texmon Rygh, Brudt form / Foto: I. M. Jensen
Aase Texmon Rygh, Brudt form / Foto: I. M. Jensen


Øivind Storm Bjerke påpeker at Brudt form ikke bare forholder seg til formale problemer og prinsipper, men at den blir et meditasjonsobjekt.[4]. Selv har hun utrykkt seg slik: ”Jeg ønsker at det jeg gjør skal ha et lite element av åndsberikelse i seg. Jeg arbeider ikke med ren form. Mitt ønske er å formidle innhold med mitt formsprog og gi tilskueren en trang til fordypelse, noe i slekt med meditasjon.” [5] Her kan det trekkes paralleller til Barbara Hepworth og Oval Sculpture 7 (1943): ”Like the forms in all of Hepworth´s mature works, those in Oval Sculpture are basic and universal, expressing a sense of eternity´s timelessness".[6] Texmon Ryghs arbeid med enkle geometriske former kan også ses i sammenheng med kunstnerens personlighet og hennes interesse for Beckett og idéen om det umulige ved kommunikasjon: ”For å ha håp om å kommunisere må det forenkles, skrelles av.”[7] Brudt form synes samtidig å kunne falle inn under den filosofisk tankegangen til Noum Gabo: ”Gabo finner ingen plass for evige og absolutte sannheter; kunsten er en mental handling som ikke befatter seg med noen annen form for 'sannhet' enn at kunsten i seg selv utgjør en sannhet. ... Formene vi skaper er ikke abstrakte, de er absolutte. De er uavhengige av enhver ting som allerede foreligger i naturen, og innholdet de har, ligger i dem selv".[8]

Referanser

  1. Aamold, "Aase Texmon Rygh".
  2. Sitert i Bjerke, Aase Texmon Rygh, 1.utg., 92.
  3. Aftenposten, 13.11.1952, sitert i Bjerke, Aase Texmon Rygh, 1. utg., 34.
  4. Bjerke, Aase Texmon Rygh, 1.utg., 92.
  5. Aftenposten 13.4. 1990, sitert i Bjerke, Aase Texmon Rygh, 1.utg., 92.
  6. Kleiner, Gardner´s Art through the Ages: A Global History, 952.
  7. Bjerke, Aase Texmon Rygh, 2. utg., 24.
  8. Bjerke, Aase Texmon Rygh, 2. utg., 103.


Bibliografi

Bjerke, Øivind Storm. Aase Texmon Rygh. 1. utg. Oslo: Grøndahl Dreyer, 1992.

Bjerke, Øivind Storm. Aase Texmon Rygh. 2. utg. Oslo: Grøndahl Dreyer, 2010.

Kleiner, Fred S. Gardener's Art through the Ages: A Global History. 13th ed. Belmont: Thomson Wadsworth, 2008.

Aamold, Svein. "Aase Texmon Rygh". Utdypning, NBL-artikkel. www.snl.no/.nbl_biografi/Aase_Texmon_Rygh/utdypning

Eksterne lenker

www.rygh.org/