Forskjell mellom versjoner av «Brukerdiskusjon:Ragnhsam@uio.no»

Nåværende revisjon fra 16. okt. 2020 kl. 16:30

Peder Balke - maleren som gikk sine egne veier

Fra romantikken til moderniteten i maleriet Nordkapp

Peder Balke (1804 -1887) gjorde håndverkerens pågangsmot og kunstnerens dramatiske visjoner til sitt verktøy. Han malte i den romantiske perioden, men han ble aldri en akseptert del av denne tradisjonen. Til det var hans malerier uten de mange detaljer og hans teknikk av en mer ekspressiv art. Eller som hans lærer J.C: Dahl skrev til Welhaven i 1851 «…han er for udannet og slusket og har ej lært noget». I dag kan vi si at han var forut for sin tid, hans maleteknikk var radikal, så også hans politiske visjoner. Han var tilhenger av Marcus Thranes arbeiderbevegelse. Det var kanskje derfor han ble oversett og i lang tid etter sin død, en glemt maler. Men til jubileumsutstillingen i 1914 ble hans bilder tatt frem igjen. Balke utviklet med sine Nordnorske bilder en særegen, nordlig ikonografi.

Balkes egne livserindringer begynner slik: «Jeg er født på Helgøen i Næs på Hedemarken den 4. november 1804 i fattige Kaar, og følgelig var min Stilling i Livet mindre end misundelsværdig» . Det lå altså ikke i kortene at Peder Balke skulle bli en landskapsmaler som foretok en klassereise og solgte sine bilder til Karl Johan av Sverige, Lous-Philippe av Frankrike og Friedrich Wilhelm IV av Preussen. Dette til tross, han var en maler som ikke ble anerkjent av sine egne og sin samtid, men han gikk sine egne veier – og i dag er hans malerier rystende moderne. I sin ungdom lærte han malerarbeid, ble en god håndverker, og tok så kunstutdannelse i Christiania, København og Stockholm. I 1832 bestemte Balke seg som første norske maler, å dra til Nord-Norge, inspirert av svenske malere som Skjølbrands Voyage pittoresque au Cap Nord og Ezdorfs bilder fra Nordkapp. Vennen professor Rathke skrev til ham til ham « …Der er ingen større Maler enn selve Naturen. Hvilke Natur Skjønheder vente Dem ikke ifald De kommer at passere Thana Elvens Bredd».

Motivet det mektige Nordkapp

I Nord-Norge opplevde Balke naturens velde, og han tegnet en mengde skisser. Nordkappmotivet skulle han senere male en rekke ganger. Motivet viser det mektige Nordkapp-platået som overstråles av en kraftig lyskjegle fra en sol høyt på himmelen. Vi skimter to skip i horisonten mot vest, en tremaster og et mindre skip. Havet er stille, nesten blikk. Noen måker flyr i bildets venstre ytterkant. I bildets høyre kant ser vi noen lavere fjellknauser og to mindre skip med seil som ligger ved land. Tre mennesker står på fjellknausen og speider mot det massive platået, stort og mørkt mot en bakvegg av himmel. Det er rester av is og snø noen steder på platået. En mindre fjellformasjon er plassert mellom platået og sjarken midt på bildet. En mann står i en sjark, oppreist med ryggen til, fire andre sitter. Sjarken er liten mot det mektige platået. Mannen speider mot en tremaster i vest. Kun en av årene er i bruk, et fiskegarn henger ut fra båtens babord side. Det er smul sjø, solstriper treffer sjøen i maleriets midte, og de mørke skyene på himmelen varsler væromslag. De hvite skumtoppene og skyggen av menneskene i båten skaper en kontrast - et dramatisk forvarsel.

Komposisjon

Nordkapp gir betrakterne (oss) en stor romfølelse. Perspektivet er et sentralt linjeperspektiv, og det illusjonistiske rommet er skapt ved hjelp av geometri. Figurene, sjarken, seilbåtene er i realistiske proporsjoner, noe som skaper dybde og en geometrisk orden i bildet. Bildet er delt i tre flater, nesten like horisontale partier: Øvre del himmel med skyer, midtre del Nordkapp platået med hav og fjellknauser, nedre del sjø med fiskere i båten. Malerteknisk er bakgrunnen jevnt påført, med en type laserings eller fordriverteknikk. Detaljene som båtene og menneskene, og forgrunnen ser ut til å være tegnet og malt med pensel, men de er malt med svake kulører og er ikke fremtredende. Maleriets øverste del er dominert av de mørke skyene, og en halvt tildekket sol med to solstriper. Malerteknisk kan det se ut som Balke har brukt pensel til å male skyene, noen lette gjennomskinnelige malerstrøk kan skimtes på de lyseste elementene i skyene. Lyskjeglene fra solen kan være dradd ut med fille. Fargene Balke bruker er nedtonete varianter av grønt, umbra, blågrått og hvitt, med noe kontrasterende mørke rødfarger i forgrunnen. Hans fargebruk er dempet, nesten monokromt og det er valørene grågrønt, med lysere valører der fjellet treffer havet, som skaper stemning. Den dramatiske spenningen ligger i kontrastene mellom lyst og mørkt.

Romantikken og Balkes kunst

1835 dro Balke til J.C Dahls malerskole i Dresden. Å finne og bygge det genuint nasjonale, gjerne også idealisert for å vise hva som var genuint norsk, var viktig for J. C. Dahl som ledet studiene. Balke traff også den tyske romantikeren, maleren Caspar David Friedrichs, som ble en stor inspirasjonskilde for ham. I Europa hadde romantikken vært knyttet til en tid preget av uro og revolusjon. Romantikken bekjente frihet og demokrati, det individuelle menneskets frie vilje og følelser. De tradisjonelle verdiene fra klassisismen ble forkastet, og nye moralbegreper gjorde sitt inntog. Romantikken lette etter en forbindelse med naturen og menneskets indre. Inspirert av Goethe og Sturm und Drang bevegelsen, dyrket man det skapende naturgeniet som er uavhengig av alle samfunnskonvensjoner. I billedkunsten er romantikken en idealistisk, sublim kunstform med dype nasjonale røtter.

Er Balkes Nordkapp et maleri i romantikkens ånd?

Balke holdt fast på en romantisk oppfatning av verden på midten av 1800 tallet, da andre norske kunstnere beveget seg mot realismen. Vi kan finne flere tegn som viser Caspar David Friedrichs innflytelse på Balkes Nordkapp. Nordkapp er et maleri uten signatur eller dato. Det er anonymt, slik også Friedrichs malerier er. Gotikken var kilde til den tyske romantikken, og Friedrich fremhevet det gotiske kunstverkets anonymitet. Det gotiske kunstverket skulle vitne om en felles åndelighet. Frykten var velegnet til å bevege følelsene. Den sublime opplevelsen er noe skremmende vakkert. Et annet tegn er lysmystikken. Det dramatiske lyset fra Nordkapp er langt fra idyllisk, det handler om noe mystisk som kan gi en følelse av avmakt eller ensomhet. Dette har også Friedrich tatt opp i sine malerier inspirert fra Gotikken i bildet Klosterfriedhof i snø. Landskapet blir et symbol for menneskets situasjon, lyset er et symbol for erkjennelsen. Det tredje likhetspunktet i Nordkapp er at menneskeskikkelsene er små og ubetydelige, de er ryggvendte og ser mot lyset. De er betraktere, slik vi er betraktere til maleriet. Landskapet er blitt et symbol for noe annet, det formidler noe metafysisk. I Friedrichs maleri Mennesker som ser på måneoppgang fra ca. 1822– introduserer han den ryggvendte figuren, mennesket er en betrakter. Symbolspråket og den moderne maleteknikken peker mot vår tid Billedspråket er fullt av symboler. Mennesket mediterer over det hun ser. For Balke var det sublime en viktig opplevelse. Det sublime kan bety at vi ser utover og får en erkjennelse. Ved sublime opplevelser blir vi skaket av følelser, vi opplever noe grensesprengende, ukontrollert, noe som gir ærefrykt. Dette var inntrykk Balke fikk av naturen i nord. Balke beskriver ikke bare Nord-Norsk omskiftelige natur, han beskriver også menneskets kamp i naturen. På et øyeblikk kan naturen bli din fiende. I Nordkapp fremstår det enorme, massive fjellpartiet urokkelig. I mot dette står de speidende menneskene, vi aner de skal bli satt på prøve. Lyset er i ferd med å forsvinne. Det kommer tøffe tider. Dramatikken i bildet blir forsterket av det sterkt lysende sjøpartiet mellom fiskerne og det massive fjellveggen. Det ville og sublime landskapet står opp mot mennesket, eller overvinner mennesket dette? Kan mennesket sette seg ut over naturen? I dag kan vi tolke maleriet og symbolene i en annen, noe friere retning. Den stående, ryggvendte personen i båten kan være den som står opp mot naturen. Den er modig som står i en båt, skikkelsen er kampklar. Det er et menneske som står beredt til å kjempe for tilværelsen. Det sublime er det som overvelder oss og skaper frykt. Men menneskene kan ruste seg til kamp, slik Thranebevegelsen som Balke sympatiserte med gjorde.

Balkes maleteknikk peker ut over den norske nasjonalromantikken

Balke bruker håndverksteknikken fra veggmalingen, og dette gir bildene en helt særegen karakter. Nordkapp er malt med forenklet, ekspressivt med en begrenset fargeskala, men med valører, og helt uten de detaljerte romantiske naturfremstillingen. Han malte med raske, flytende strøk, mørke fargetoner over lys undermaling. Maleteknikken der han bruker filler og pensel med fordriving, skaper en fart og en spenning i tillegg til det enkle, nedtonede fargevalget og lys og skyggevirkningen. Dette gir bildet en teatralsk, dramatisk karakter som peker ut over sin tid. Maleriet med det massive platået har en ekspressiv karakter, og det er som om figurene mister sin synlighet og betydning. Det blir et forenklet maleri også fordi Balke maler ukonvensjonelt.

Balke møtte mye motgang, men han fortsatte å male og utvikle sin stil. Gjentatte ganger malte han Nordkapp og andre motiver fra Finnmark og Troms, noe som viser hans store affeksjon for denne landsdelen. Selv om den tyske romantikken og ideen om det sublime inspirerte Balke, peker hans malerier i dag ut over romantikken. Hans bilder fortsetter å fascinere et moderne publikum, vi får nye ideer i betraktningene av Nordkapp. Det moderne i hans bilder taler til oss. Han skapte en landskapskunst som beveger oss, hvorvidt denne kan karakteriseres som sublim er opp til den enkelte å tolke. Slik fortsetter Balke å inspirere oss, og han har vært en inspirasjonskilde for flere norske moderne malere, som for eksempel Anna-Eva Bergmann og Ørnulf Oppdahl.

Litteraturliste Alsvik, Henning: Peder Andersen Balke i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 8. september 2020 fra https://nkl.snl.no/Peder_Andersen_Balk Askeland, Jan, Norske malerier frå hellemaleriet til i dag, Johan Grieg forlag, 1992 Danbolt, Gunnar, Norsk kunsthistorie, Det norske samlaget, 2018 Ljøgod, Knut og Marit Ingeborg Lange og Christopher Riopelle, (red): Peder Balke, Visjon og revolusjon, Nord norsk kunstmuseum, 2014 Store norske Leksikon, Norsk kunsthistorie, Maleri etter 1814, https://snl.no/Norsk

Artikler: Peder Balke, Visjon og revolusjon, Marit Ingeborg Lange Jakten på det sublime, Peder Balke og romantikkens oppdagelse av nord, Knut Ljøgodt Gjenoppdagelsen av Peder Balke, fra Jubileumsutstillingen i 1914 til i dag, Guro Bråthen Balke/London/Den gang/Nå, Christopher Riopelle