Forskjell mellom versjoner av «Cage»
m (Tilbakestilte endringer av Annybf@uio.no (brukerdiskusjon) til siste versjon av Mariavig@uio.no) |
(→Kontekst og fotokunst) |
||
| (25 mellomliggende revisjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Image:Cage.jpeg|thumb| | + | [[Image:Cage.jpeg|thumb|500x500px|Øystein Dahlstrøm, ''Cage'', 2008. Foto: UiO/Arthur Sand.]]''Cage'' (2008) er et verk av kunstfotografen [[Øystein Dahlstrøm]]. Fotografiet måler 125 x 215cm, og er et c-print montert på plexiglass. Verket ble først stilt ut på Hordaland Kunstsenter i 2008,<ref>Hordaland Kunstsenter. 2008. "Øystein Dahlstrøm & Unn Fahlstrøm"''.'' http://www.kunstsenter.no/tag/exhibitions/54cb5b82784c5e1b63aeed75 </ref> men tilhører nå Universitetet i Oslos kunstsamling. Siden innkjøpet i 2012 har fotografiet stått i Vilhelm Bjerknes Hus. Både innkjøp og plassering av verket ble gjort i samarbeid med arkitekten som var ansvarlig for rehabiliteringen av bygget, og tanken bak plasseringen var at bildet skulle spille med bygningens arkitektur.<ref>Personlig kommunikasjon på e-post mellom Linn Hovde Hestnes og Ulla Uberg, 06.09.19. </ref> |
| + | == Motiv og innhold == | ||
| + | Motivet i ''Cage'' er en romlignende form, bygget opp av søyler i hvitt, grånyanser og sort som danner et slags bur. Søylene er stramt rytmisk og regelmessig oppsatt etter hverandre. Øvre del av bildeflaten er mørk, nesten sort, men man kan skimte et tak av betong. Foran buret er bildeflaten opplyst av en usynlig lyskilde, som nyanserer asfalten på bakken. Lokasjonen forblir anonym, men man kan likevel få assosiasjoner til et parkeringshus, gjennom hvite markeringer på innsiden av buret. Det er ingen synlig åpning eller inngang til buret. | ||
| − | + | Den matematisk-nøyaktige komposisjonen gir bildet et industrielt og mekanisk preg. Det er også minimalistisk i sin fremtoning. Buret er plassert noe nedenfor midtlinjen i det mørke rommet, noe som gir det tyngde. Fargebruken og lyssettingen skaper en dyster atmosfære og vekker en følelse av ensomhet. De dominerende fargetonene er kalde, noe som bidrar til at ''Cage'' fremstår som et urbant landskap strippet for natur. Ved første øyekast ser verket symmetrisk, midtstilt og nøye planlagt ut. Etter nærmere betraktning kommer noen små uregelmessigheter til syne, for eksempel en liten skjevhet i flere av de bakre søylene i buret og flekkene på asfalten. Dette kan tyde på at det likevel finnes spor av noe menneskelig og naturlig i Dahlstrøms dystopiske univers. | |
| − | + | == Kontekst og fotokunst == | |
| + | Etter oppdagelsen av fotografiet i første halvdel av 1800-tallet var store deler av det kunstneriske miljøet avventende.<ref>Mørstad, "fotografi og maleri."</ref> Man mente at kunsten krevde menneskelig vurdering og filtrering av billedmotivet, noe kameraet ikke var i stand til.<ref>Warner Marien, ''Photography'', 73.</ref> Holdningene rundt kameraets muligheter ble derimot moderert utover 1800-tallet og etterhvert ble fotografiet et relevant medium for kunstnere, da man etter 1900 fikk et behov for å bryte med tidligere europeisk kunsttradisjon. Etterhvert ble det tydelig at også fotografiet ikke nødvendigvis var en mimetisk avbildning av virkeligheten, men kunne være preget av kunstnerens subjektive innfallsvinkel.<ref>Warner Marien, ''Photography'', XIII.</ref> ''Cage'' er et verk som reflekterer sin samtid, med tydelige spor av teknologisk utvikling og urbanisering. Helt siden slutten av andre verdenskrig har man sett motiver med urbanisering som tema innen fotokunsten. Motivene har beveget seg bort fra det landskap og natur og over til det menneskeskapte.<ref name=":0">Durden, ''Photography Today,'' 180.</ref> Dette gjenspeiles også i stor grad i ''Cage'', et verk som er tydelig urbant, med et gjenkjennelig menneskeskapt motiv. Dette inntrykket forsterkes videre av bruken av bildemanipulasjon, en skjøt fart gjennom det digitale fotografiet. Digitaliseringen og introduksjonen av nye teknologier medførte en krise for fotorealisme, og fotografi som dokumentasjon.<ref>Kelsey og Stimson. ''The Meaning of Photography,'' 180. </ref> Overgangen fra analog til digital fotografi gjorde at bilder ble lettere å produsere og slette, samt å manipulere, og dette skapte en ny prossess innen fotokunst.<ref name=":1">Kelsey og Stimson. ''The Meaning of Photography,'' 179.</ref> Selv om denne digitale revolusjonen først fant sted sent på 1980-tallet, har den røtter i tidligere fototradisjon. Allerede sent på 1960-tallet utfordret Jean Dippet tanker om foto som dokumentasjon, ved bruk av analoge optiske illusjoner.<ref>Durden, ''Photography Today,'' 186.</ref> Noe av det samme kan vi se i Dahlstrøms verk, der linjene mellom virkelighet og illusjon/manipulasjon blir visket ut. Gjennom bruk av fotomanipulasjon kan bildets motiv endres helt, og det får et nytt uttrykk. Dahlstrøm fremhever nye elementer i det manipulerte bildet som ikke ellers er der i det originale fotografiet, som fremhevingen av metallstengene, som gjør om et parkeringshus til et bur. I tillegg manipulerer Dahlstrøm frem både stor kontrast mellom det mørke og det lyse, ubalanse og balanse og skjulte farger. Sammen danner dette en manipulert og kunstnerskapt virkelighet. | ||
| − | < | + | == Referanser == |
| + | <references /> | ||
| − | + | == Litteratur == | |
| + | Durden, Mark. ''Photography Today.'' London: Phaidon, 2014. | ||
| − | + | Kelsey, Robin. Stimson, Blake. ''The Meaning of Photography.'' Williamstown, MA: Sterling and Francine Clark Art Institute, 2008. | |
| − | + | Mørstad, Erik. "fotografi og maleri", i ''Norsk Malerileksikon: teknikker, motivtyper og estetikk.'' Oslo: Ad notam Gyldendal, 1996. | |
| − | + | Warner Marien, Mary. ''Photography: A Cultural History''. London: Laurence King Publishing, 2017. | |
| − | + | [[Category:Foto]] | |
| − | + | [[Category:Alle_wiki-kunstverk]] | |
| − | + | [[Category:Universitetet_i_Oslo]] | |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | [[Category:Foto]] [[Category:Alle_wiki-kunstverk]] [[Category:Universitetet_i_Oslo]] | ||
Nåværende revisjon fra 2. jan. 2020 kl. 14:51
Cage (2008) er et verk av kunstfotografen Øystein Dahlstrøm. Fotografiet måler 125 x 215cm, og er et c-print montert på plexiglass. Verket ble først stilt ut på Hordaland Kunstsenter i 2008,[1] men tilhører nå Universitetet i Oslos kunstsamling. Siden innkjøpet i 2012 har fotografiet stått i Vilhelm Bjerknes Hus. Både innkjøp og plassering av verket ble gjort i samarbeid med arkitekten som var ansvarlig for rehabiliteringen av bygget, og tanken bak plasseringen var at bildet skulle spille med bygningens arkitektur.[2]
Motiv og innhold
Motivet i Cage er en romlignende form, bygget opp av søyler i hvitt, grånyanser og sort som danner et slags bur. Søylene er stramt rytmisk og regelmessig oppsatt etter hverandre. Øvre del av bildeflaten er mørk, nesten sort, men man kan skimte et tak av betong. Foran buret er bildeflaten opplyst av en usynlig lyskilde, som nyanserer asfalten på bakken. Lokasjonen forblir anonym, men man kan likevel få assosiasjoner til et parkeringshus, gjennom hvite markeringer på innsiden av buret. Det er ingen synlig åpning eller inngang til buret.
Den matematisk-nøyaktige komposisjonen gir bildet et industrielt og mekanisk preg. Det er også minimalistisk i sin fremtoning. Buret er plassert noe nedenfor midtlinjen i det mørke rommet, noe som gir det tyngde. Fargebruken og lyssettingen skaper en dyster atmosfære og vekker en følelse av ensomhet. De dominerende fargetonene er kalde, noe som bidrar til at Cage fremstår som et urbant landskap strippet for natur. Ved første øyekast ser verket symmetrisk, midtstilt og nøye planlagt ut. Etter nærmere betraktning kommer noen små uregelmessigheter til syne, for eksempel en liten skjevhet i flere av de bakre søylene i buret og flekkene på asfalten. Dette kan tyde på at det likevel finnes spor av noe menneskelig og naturlig i Dahlstrøms dystopiske univers.
Kontekst og fotokunst
Etter oppdagelsen av fotografiet i første halvdel av 1800-tallet var store deler av det kunstneriske miljøet avventende.[3] Man mente at kunsten krevde menneskelig vurdering og filtrering av billedmotivet, noe kameraet ikke var i stand til.[4] Holdningene rundt kameraets muligheter ble derimot moderert utover 1800-tallet og etterhvert ble fotografiet et relevant medium for kunstnere, da man etter 1900 fikk et behov for å bryte med tidligere europeisk kunsttradisjon. Etterhvert ble det tydelig at også fotografiet ikke nødvendigvis var en mimetisk avbildning av virkeligheten, men kunne være preget av kunstnerens subjektive innfallsvinkel.[5] Cage er et verk som reflekterer sin samtid, med tydelige spor av teknologisk utvikling og urbanisering. Helt siden slutten av andre verdenskrig har man sett motiver med urbanisering som tema innen fotokunsten. Motivene har beveget seg bort fra det landskap og natur og over til det menneskeskapte.[6] Dette gjenspeiles også i stor grad i Cage, et verk som er tydelig urbant, med et gjenkjennelig menneskeskapt motiv. Dette inntrykket forsterkes videre av bruken av bildemanipulasjon, en skjøt fart gjennom det digitale fotografiet. Digitaliseringen og introduksjonen av nye teknologier medførte en krise for fotorealisme, og fotografi som dokumentasjon.[7] Overgangen fra analog til digital fotografi gjorde at bilder ble lettere å produsere og slette, samt å manipulere, og dette skapte en ny prossess innen fotokunst.[8] Selv om denne digitale revolusjonen først fant sted sent på 1980-tallet, har den røtter i tidligere fototradisjon. Allerede sent på 1960-tallet utfordret Jean Dippet tanker om foto som dokumentasjon, ved bruk av analoge optiske illusjoner.[9] Noe av det samme kan vi se i Dahlstrøms verk, der linjene mellom virkelighet og illusjon/manipulasjon blir visket ut. Gjennom bruk av fotomanipulasjon kan bildets motiv endres helt, og det får et nytt uttrykk. Dahlstrøm fremhever nye elementer i det manipulerte bildet som ikke ellers er der i det originale fotografiet, som fremhevingen av metallstengene, som gjør om et parkeringshus til et bur. I tillegg manipulerer Dahlstrøm frem både stor kontrast mellom det mørke og det lyse, ubalanse og balanse og skjulte farger. Sammen danner dette en manipulert og kunstnerskapt virkelighet.
Referanser
- ↑ Hordaland Kunstsenter. 2008. "Øystein Dahlstrøm & Unn Fahlstrøm". http://www.kunstsenter.no/tag/exhibitions/54cb5b82784c5e1b63aeed75
- ↑ Personlig kommunikasjon på e-post mellom Linn Hovde Hestnes og Ulla Uberg, 06.09.19.
- ↑ Mørstad, "fotografi og maleri."
- ↑ Warner Marien, Photography, 73.
- ↑ Warner Marien, Photography, XIII.
- ↑ Durden, Photography Today, 180.
- ↑ Kelsey og Stimson. The Meaning of Photography, 180.
- ↑ Kelsey og Stimson. The Meaning of Photography, 179.
- ↑ Durden, Photography Today, 186.
Litteratur
Durden, Mark. Photography Today. London: Phaidon, 2014.
Kelsey, Robin. Stimson, Blake. The Meaning of Photography. Williamstown, MA: Sterling and Francine Clark Art Institute, 2008.
Mørstad, Erik. "fotografi og maleri", i Norsk Malerileksikon: teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo: Ad notam Gyldendal, 1996.
Warner Marien, Mary. Photography: A Cultural History. London: Laurence King Publishing, 2017.
