Forskjell mellom versjoner av «Cage»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
m (korrektur)
(Motiv og innhold)
Linje 3: Linje 3:
 
Motivet i ''Cage'' er en romlignende form, bygget opp av søyler i hvit- grå- og sortnyanser som danner et slags bur. Søylene er stramt rytmisk oppsatt etter hverandre. Øvre del av bildeflaten er mørk, nesten svart, men man kan skimte et tak av betong. Foran buret er bildeflaten opplyst av en usynlig lyskilde, som nyanserer asfalten på bakken. Lokasjonen forblir anonym, da det er vanskelig å se identifiserbare detaljer i bildet. Man kan likevel få assosiasjoner til et parkeringshus, gjennom hvite markeringer på innsiden av buret. Det er ingen synlig åpning eller inngang til buret.   
 
Motivet i ''Cage'' er en romlignende form, bygget opp av søyler i hvit- grå- og sortnyanser som danner et slags bur. Søylene er stramt rytmisk oppsatt etter hverandre. Øvre del av bildeflaten er mørk, nesten svart, men man kan skimte et tak av betong. Foran buret er bildeflaten opplyst av en usynlig lyskilde, som nyanserer asfalten på bakken. Lokasjonen forblir anonym, da det er vanskelig å se identifiserbare detaljer i bildet. Man kan likevel få assosiasjoner til et parkeringshus, gjennom hvite markeringer på innsiden av buret. Det er ingen synlig åpning eller inngang til buret.   
  
Den matematisk-nøyaktige komposisjonen gir bildet et industrielt og mekanisk preg. Det er også minimalistisk i sin fremtoning. Motivet er plassert lengre ned enn opp i det mørke rommet, noe som gjør det tungt, dystert og vekker en følelse av ensomhet. De dominerende fargetonene er kalde, noe som bidrar til at Cage fremstår som et urbant landskap strippet for natur. Ved første øyekast ser verket symmetrisk, midtstilt og nøye planlagt ut. Etter nærmere betraktning kommer noen små uregelmessigheter til syne - som for eksempel skjevhet blant flere av de bakre søylene i buret og flekkene på asfalten. Dette kan tyde på at det likevel finnes spor av noe menneskelig og naturlig i Dahlstrøms fremtidsrettede, dystopiske univers.  
+
Den matematisk-nøyaktige komposisjonen gir bildet et industrielt og mekanisk preg. Det er også minimalistisk i sin fremtoning. Motivet er plassert lengre ned enn opp i det mørke rommet, noe som gjør det tungt, dystert og vekker en følelse av ensomhet. De dominerende fargetonene er kalde, noe som bidrar til at ''Cage'' fremstår som et urbant landskap strippet for natur. Ved første øyekast ser verket symmetrisk, midtstilt og nøye planlagt ut. Etter nærmere betraktning kommer noen små uregelmessigheter til syne - som for eksempel skjevhet blant flere av de bakre søylene i buret og flekkene på asfalten. Dette kan tyde på at det likevel finnes spor av noe menneskelig og naturlig i Dahlstrøms fremtidsrettede, dystopiske univers.  
  
 
== Kontekst og fotokunst ==
 
== Kontekst og fotokunst ==

Revisjonen fra 4. nov. 2019 kl. 12:49

Øystein Dahlstrøm, Cage, 2008. Foto: UiO/Arthur Sand.
Cage (2008) er et verk av kunstfotografen Øystein Dahlstrøm. Fotografiet måler 125 x 215cm, og er et c-print montert på plexiglass. Verket ble først stilt ut på Hordaland Kunstsenter i 2008,[1] men tilhører nå Universitetet i Oslos kunstsamling. Siden innkjøpet i 2012 har fotografiet stått i Vilhelm Bjerknes Hus. Både innkjøp og plassering av verket ble gjort i samarbeid med arkitekten som var ansvarlig for rehabiliteringen av bygget, og tanken bak plasseringen var at bildet skulle spille med bygningens arkitektur.[2]

Motiv og innhold

Motivet i Cage er en romlignende form, bygget opp av søyler i hvit- grå- og sortnyanser som danner et slags bur. Søylene er stramt rytmisk oppsatt etter hverandre. Øvre del av bildeflaten er mørk, nesten svart, men man kan skimte et tak av betong. Foran buret er bildeflaten opplyst av en usynlig lyskilde, som nyanserer asfalten på bakken. Lokasjonen forblir anonym, da det er vanskelig å se identifiserbare detaljer i bildet. Man kan likevel få assosiasjoner til et parkeringshus, gjennom hvite markeringer på innsiden av buret. Det er ingen synlig åpning eller inngang til buret. 

Den matematisk-nøyaktige komposisjonen gir bildet et industrielt og mekanisk preg. Det er også minimalistisk i sin fremtoning. Motivet er plassert lengre ned enn opp i det mørke rommet, noe som gjør det tungt, dystert og vekker en følelse av ensomhet. De dominerende fargetonene er kalde, noe som bidrar til at Cage fremstår som et urbant landskap strippet for natur. Ved første øyekast ser verket symmetrisk, midtstilt og nøye planlagt ut. Etter nærmere betraktning kommer noen små uregelmessigheter til syne - som for eksempel skjevhet blant flere av de bakre søylene i buret og flekkene på asfalten. Dette kan tyde på at det likevel finnes spor av noe menneskelig og naturlig i Dahlstrøms fremtidsrettede, dystopiske univers.

Kontekst og fotokunst

Etter oppdagelsen av fotografiet i første halvdel av 1800-tallet var store deler av det kunstneriske miljøet avventende.[3] Man mente at kunsten krevde menneskelig vurdering og filtrering av billedmotivet, noe kameraet ikke var i stand til.[4] Holdningene rundt kameraets muligheter ble derimot moderert utover 1800-tallet og etterhvert ble fotografiet et relevant medium for kunstnere da man etter 1900 fikk et behov for å bryte med tidligere europeisk kunsttradisjon. Den supplerte også malerkunstens dokumenterende funksjon. Derimot ble det etterhvert tydelig at også fotografiet ikke nødvendigvis var en mimetisk avbildning av virkeligheten, men kunne være preget av kunstnerens subjektive innfallsvinkel.[5] Cage er et verk som reflekterer sin samtid, med tydelige spor av teknologisk utvikling og urbanisering. Helt siden slutten av andre verdenskrig har man sett spor av urbanisering innen fotokunsten, spesielt innen landskapsfotografi, der motivene har beveget seg bort fra det naturlige og mot det menneskeskapte.[6] Dette gjenspeiles også i stor grad i Cage, et verk som er tydelig urbant, med et gjenkjennelig menneskeskapt motiv. Dette inntrykket forsterkes videre av bruken av bildemanipulasjon, en utvikling som har røtter i digitaliseringen av fotografi. Digitaliseringen og introduksjonen av nye teknologier medførte en krise for fotorealisme, og fotografi som dokumentasjon.[7] Overgangen fra analog til digital fotografi gjorde at bilder ble lettere å produsere og slette, samt å manipulere, og dette skapte en ny prossess innen fotokunst.[7] Selv om denne digitale revolusjonen først fant sted sent på 1980-tallet, har den røtter i tidligere fototradisjon. Allerede sent på 1960-tallet utfordret Jean Dippet tanker om foto som dokumentasjon, ved bruk av analoge optiske illusjoner.[6] Noe av den samme kan vi se i Dahlstrøms verk, der linjene mellom virkelighet og illusjon/manipulasjon blir videre visket ut. 

Referanser

  1. Hordaland Kunstsenter. 2008. "Øystein Dahlstrøm & Unn Fahlstrøm". http://www.kunstsenter.no/tag/exhibitions/54cb5b82784c5e1b63aeed75
  2. Personlig kommunikasjon på e-post mellom Linn Hovde Hestnes og Ulla Uberg, 06.09.19. 
  3. Mørstad, "fotografi og maleri."
  4. Warner Marien, Photography, 73.
  5. Warner Marien, Photography, XIII.
  6. 6,0 6,1 Durden, Photography Today.
  7. 7,0 7,1 Kelsey og Stimson. The Meaning of Photography.

Litteratur

Durden, Mark. Photography Today. London: Phaidon, 2014.

Kelsey, Robin. Stimson, Blake. The Meaning of Photography. Williamstown, MA: Sterling and Francine Clark Art Institute, 2008.

Mørstad, Erik. "fotografi og maleri", i Norsk Malerileksikon: teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo: Ad notam Gyldendal, 1996.

Warner Marien, Mary. Photography: A Cultural History. London: Laurence King Publishing, 2017.