Forskjell mellom versjoner av «Carl Fredrik Sundt-Hansen»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Barndom og oppvekst)
 
(7 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 2: Linje 2:
  
 
== Biografi ==
 
== Biografi ==
 +
Carl Fredrik Sundt-Hansen ble født i Stavanger 30. januar 1841 og døde 27. august 1907 samme sted.<ref>Sørby, ''Carl Sundt-Hansen'', 76-77.</ref> Sundt-Hansen har fått en ganske beskjeden plass innenfor norsk kunsthistorie, men han var omtalt som veldig populær i sin samtid. Hild Sørby har omtalt han som "en overgangsfigur mellom den romantiske Düsseldorfske figurmaleri og den realistiske, hverdagslige naturalismen".<ref>Sørby, ''Carl Sundt-Hansen'', 5.</ref> Når andre kunstnere fulgte de nye idealene og oppfatningene når det gjaldt fargebruk, komposisjon og motiv, holdt Sundt-Hansen seg til det gamle.<ref>Sørby, ''Carl Sundt-Hansen'', 5.</ref>
 +
 +
=== Barndom og oppvekst ===
 +
Carl Fredrik Sundt-Hansen, eller også kjent som bare Carl Sundt-Hansen, var eldste sønn av Stadshauptmann Lauritz Wilhelm Hansen (1816-1871) og Elisa Margrethe Sundt (1813-1892).<ref>Sørby, ''Carl Sundt-Hansen'', 76.</ref> De var en velstående kjøpmannsfamilie og det var meningen at Sundt-Hansen skulle ta over familiefirmaet Plough & Sundt, men allerede fa barndommen av viste han for det meste interesse for maling og tegning, så han overlot firmaet til den yngre broren, Wilhelm, for å bli kunstner. Kunstneryrket derimot var en ganske usikker vei å gå, og det var ikke akkurat et yrke de fleste foreldre ønsket sine barn. Beslutningen gikk nok ikke helt smertefritt for seg innad familien, men han ble helle ikke nektet valget. Faren var både kunst og teaterinteressert og han jobbet flittig for å et teater opprettet i byen, så han fikk nok en viss oppmuntring innad i familien.<ref>Sørby, ''Carl-Sundt-Hansen'', 7.</ref>
 +
 +
Sundt-Hansen befant seg i sentrum av det minimale kulturlivet som var i Stavanger i 1850-årene. Det var ingen særlige utdanningsmuligheter i Stavanger i hans ungdomsår, den eneste han hadde mulighet til å lære noe av var tegnelærer og botaniker Bernhard Fredrik Hanson(1821-83). Hanson hadde tidligere vært elev ved det det Kongelige Akademi København og utførte tegneundervisning privat.
 +
 +
Det er bevart noen skissebøker og et par små malerier fra Carl Sunt-Hansen sine ungdomsår, som trolig ble utført da han var elev hos Bernhard. Presisjonen på bildene viser at han var en dyktig elev.<ref>Sørby, ''Carl Sundt-Hansen'', 8.</ref>
 +
 +
=== Studieår i København ===
 +
I 1859 begynner Carl Sundt-Hansen på Statens akademi i København 16 år gammel, samtidig som han var elev hos Frederik Helstads Tegneskole. Disse læreårene skal han vært lite produktiv, mest fordi han ikke trivdes med det strenge oppsynet. Men til tross for mistrivselen så skal studiene i København ha en påvirkning for hans senere utvikling som kunstner, spesielt innenfor motivvalg og teknikk. Disse danske kunstnerne la vekt på å skildre folkelivet og hjemmet, som sto sentralt for deres interesser.<ref>Sørby, ''Carl Sundt-Hansen,'' 9.</ref>
 +
 +
=== Studieår i Düsseldorf ===
 +
Sundt-Hansen flyttet til Düsseldorf i 1861 for å studere ved Kunstakademiet i Düsseldorf. Han fikk Benjamin Vautier til lærer, en sveitsisk folkelivsmaler som inspirerte Sundt-Hansen med sin optimistiske personlighet. i Düsseldorf skal Sundt-Hansen ha vært veldig produktiv og det skal være der han kom frem til den type stil og motivvalg som han bar med seg resten av livet.<ref>Sørby, ''Carl Sundt-Hansen,'' 12.</ref>
 +
 +
=== Studieår i Paris ===
 +
I 1886 drar Sundt-Hansen videre til Paris da det etter hvert ble en oppbrudd blandt de norske studentene i Düsseldorf. I Paris blir Sundt-Hansen arbeider mer hverdagslige og realistiske enn tidligere.
 +
 +
Paris oppholdet ble et virkelig gjennombrudd for Sundt-Hansen fordi da svenske kong Carl XV besøkte verdensutstillingen i 1867 ble han så begeistret at han utnevnte kunstneren til ridder av Kunglig Vasa-orden.<ref>Sørby, ''Carl Sundt-Hansen'', 20.</ref>
 +
 +
=== Stockholmstiden ===
 +
I 1871 flytter Sundt-Hansen til Stockholm, det er mulig at han ble hoffmaler hos kongen, og flyttet til Stockholm på kongens invitasjon. Dette slutter når Kong Carl XV døde i september i 1872. I 1878 tar han i bruk morens navn Sundt, tidligere hadde han bare kalt seg Carl Hansen.<ref>Sørby, ''Carl Sundt-Hansen'', 76.</ref>
 +
 +
=== Familiefirmaet konkurs i Stavanger ===
 +
Familiefirmaet til Carl Sundt-Hansen går konkurs på grunn av at Stavanger kom i en stor økonomisk krise. På denne måten forsvinner all økonomisk støtte hjemmefra og han må finansiere seg helt på egenhånd. For å gjøre det enklere flytter han tilbake til København, der bruker han det siste av formuen sin til å kjøpe en villa utenfor København, der bor han i 14 år. I denne perioden er han veldig produktiv siden han nå blir tvunget til å arbeide for å brødfø seg selv. I løpet av denne tiden skal han ha laget over 30 malerier som var mer lystre og publikumvennlige for å få de solgt.<ref>Sørby, ''Carl Sundt-Hansen'', 36.</ref>
 +
 +
I 1890 blir han ferdig med maleriet "''En begravelse ombord''". Maleriet er Sundt-Hansens største lerret, og han skal ha omtalt det som sitt hovedverk.<ref>Sørby, ''Carl Sundt-Hansen'', 52.</ref> Når maleriet ble stilt ut i Glaspalatz i München fikk det 2. gullmedalje.<ref>Sørby, ''Carl Sundt-Hansen'', 77.</ref>
 +
 +
=== Valle i Setesdal ===
 +
Carl Sundt-Hansen drar tilbake til Norge i 1896, der bosetter han seg i Valle i Setesdal i to tømmerhytter på gården Viken. Her fortsetter han å slite med økonomien og må spørre om lån fra broren i Stavanger. Det meste av verkene han lagde ble solgt, men produksjonen var såpass lav at han ikke kunne leve på det.<ref>Sørby, ''Carl Sundt-Hansen'', 64.</ref> Men i 1904 får han melding om at museet i Danzig har kjøpt hovedverket hans "''En begravelse ombord''" for 10.000 kroner, så i dette siste året ble han foreløpig fri for økonomiske bekymringer.
 +
 +
I 1907 på vinteren får han nikotinforgiftning og reiser tilbake til Stavanger hvor han bor hos broren. her blir han lagt inn på Stavanger sykehus hvor det blir påvist at han har kreft. Han bor hos broren i de siste månedene av livet og dør 27. august 1907.<ref>Sørby, Carl Sundt-Hansen, 66.</ref>
  
 
== Les om Carl Fredrik Sundt-Hansens verk ==
 
== Les om Carl Fredrik Sundt-Hansens verk ==
Linje 9: Linje 41:
  
 
== Litteratur ==
 
== Litteratur ==
 +
Sørby, Hild. ''Carl Sundt-Hansen 1841-1907''. Stavanger: Stavanger Lithografiske Anstalt as, 1976.
  
 
=== Referanser ===
 
=== Referanser ===
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Kunstnere]]
 
[[Kategori:Kunstnere]]
 +
<references />

Nåværende revisjon fra 26. okt. 2020 kl. 12:32

Her kommer det biografiske opplysninger høsten 2020

Biografi

Carl Fredrik Sundt-Hansen ble født i Stavanger 30. januar 1841 og døde 27. august 1907 samme sted.[1] Sundt-Hansen har fått en ganske beskjeden plass innenfor norsk kunsthistorie, men han var omtalt som veldig populær i sin samtid. Hild Sørby har omtalt han som "en overgangsfigur mellom den romantiske Düsseldorfske figurmaleri og den realistiske, hverdagslige naturalismen".[2] Når andre kunstnere fulgte de nye idealene og oppfatningene når det gjaldt fargebruk, komposisjon og motiv, holdt Sundt-Hansen seg til det gamle.[3]

Barndom og oppvekst

Carl Fredrik Sundt-Hansen, eller også kjent som bare Carl Sundt-Hansen, var eldste sønn av Stadshauptmann Lauritz Wilhelm Hansen (1816-1871) og Elisa Margrethe Sundt (1813-1892).[4] De var en velstående kjøpmannsfamilie og det var meningen at Sundt-Hansen skulle ta over familiefirmaet Plough & Sundt, men allerede fa barndommen av viste han for det meste interesse for maling og tegning, så han overlot firmaet til den yngre broren, Wilhelm, for å bli kunstner. Kunstneryrket derimot var en ganske usikker vei å gå, og det var ikke akkurat et yrke de fleste foreldre ønsket sine barn. Beslutningen gikk nok ikke helt smertefritt for seg innad familien, men han ble helle ikke nektet valget. Faren var både kunst og teaterinteressert og han jobbet flittig for å et teater opprettet i byen, så han fikk nok en viss oppmuntring innad i familien.[5]

Sundt-Hansen befant seg i sentrum av det minimale kulturlivet som var i Stavanger i 1850-årene. Det var ingen særlige utdanningsmuligheter i Stavanger i hans ungdomsår, den eneste han hadde mulighet til å lære noe av var tegnelærer og botaniker Bernhard Fredrik Hanson(1821-83). Hanson hadde tidligere vært elev ved det det Kongelige Akademi København og utførte tegneundervisning privat.

Det er bevart noen skissebøker og et par små malerier fra Carl Sunt-Hansen sine ungdomsår, som trolig ble utført da han var elev hos Bernhard. Presisjonen på bildene viser at han var en dyktig elev.[6]

Studieår i København

I 1859 begynner Carl Sundt-Hansen på Statens akademi i København 16 år gammel, samtidig som han var elev hos Frederik Helstads Tegneskole. Disse læreårene skal han vært lite produktiv, mest fordi han ikke trivdes med det strenge oppsynet. Men til tross for mistrivselen så skal studiene i København ha en påvirkning for hans senere utvikling som kunstner, spesielt innenfor motivvalg og teknikk. Disse danske kunstnerne la vekt på å skildre folkelivet og hjemmet, som sto sentralt for deres interesser.[7]

Studieår i Düsseldorf

Sundt-Hansen flyttet til Düsseldorf i 1861 for å studere ved Kunstakademiet i Düsseldorf. Han fikk Benjamin Vautier til lærer, en sveitsisk folkelivsmaler som inspirerte Sundt-Hansen med sin optimistiske personlighet. i Düsseldorf skal Sundt-Hansen ha vært veldig produktiv og det skal være der han kom frem til den type stil og motivvalg som han bar med seg resten av livet.[8]

Studieår i Paris

I 1886 drar Sundt-Hansen videre til Paris da det etter hvert ble en oppbrudd blandt de norske studentene i Düsseldorf. I Paris blir Sundt-Hansen arbeider mer hverdagslige og realistiske enn tidligere.

Paris oppholdet ble et virkelig gjennombrudd for Sundt-Hansen fordi da svenske kong Carl XV besøkte verdensutstillingen i 1867 ble han så begeistret at han utnevnte kunstneren til ridder av Kunglig Vasa-orden.[9]

Stockholmstiden

I 1871 flytter Sundt-Hansen til Stockholm, det er mulig at han ble hoffmaler hos kongen, og flyttet til Stockholm på kongens invitasjon. Dette slutter når Kong Carl XV døde i september i 1872. I 1878 tar han i bruk morens navn Sundt, tidligere hadde han bare kalt seg Carl Hansen.[10]

Familiefirmaet konkurs i Stavanger

Familiefirmaet til Carl Sundt-Hansen går konkurs på grunn av at Stavanger kom i en stor økonomisk krise. På denne måten forsvinner all økonomisk støtte hjemmefra og han må finansiere seg helt på egenhånd. For å gjøre det enklere flytter han tilbake til København, der bruker han det siste av formuen sin til å kjøpe en villa utenfor København, der bor han i 14 år. I denne perioden er han veldig produktiv siden han nå blir tvunget til å arbeide for å brødfø seg selv. I løpet av denne tiden skal han ha laget over 30 malerier som var mer lystre og publikumvennlige for å få de solgt.[11]

I 1890 blir han ferdig med maleriet "En begravelse ombord". Maleriet er Sundt-Hansens største lerret, og han skal ha omtalt det som sitt hovedverk.[12] Når maleriet ble stilt ut i Glaspalatz i München fikk det 2. gullmedalje.[13]

Valle i Setesdal

Carl Sundt-Hansen drar tilbake til Norge i 1896, der bosetter han seg i Valle i Setesdal i to tømmerhytter på gården Viken. Her fortsetter han å slite med økonomien og må spørre om lån fra broren i Stavanger. Det meste av verkene han lagde ble solgt, men produksjonen var såpass lav at han ikke kunne leve på det.[14] Men i 1904 får han melding om at museet i Danzig har kjøpt hovedverket hans "En begravelse ombord" for 10.000 kroner, så i dette siste året ble han foreløpig fri for økonomiske bekymringer.

I 1907 på vinteren får han nikotinforgiftning og reiser tilbake til Stavanger hvor han bor hos broren. her blir han lagt inn på Stavanger sykehus hvor det blir påvist at han har kreft. Han bor hos broren i de siste månedene av livet og dør 27. august 1907.[15]

Les om Carl Fredrik Sundt-Hansens verk

Litteratur

Sørby, Hild. Carl Sundt-Hansen 1841-1907. Stavanger: Stavanger Lithografiske Anstalt as, 1976.

Referanser

  1. Sørby, Carl Sundt-Hansen, 76-77.
  2. Sørby, Carl Sundt-Hansen, 5.
  3. Sørby, Carl Sundt-Hansen, 5.
  4. Sørby, Carl Sundt-Hansen, 76.
  5. Sørby, Carl-Sundt-Hansen, 7.
  6. Sørby, Carl Sundt-Hansen, 8.
  7. Sørby, Carl Sundt-Hansen, 9.
  8. Sørby, Carl Sundt-Hansen, 12.
  9. Sørby, Carl Sundt-Hansen, 20.
  10. Sørby, Carl Sundt-Hansen, 76.
  11. Sørby, Carl Sundt-Hansen, 36.
  12. Sørby, Carl Sundt-Hansen, 52.
  13. Sørby, Carl Sundt-Hansen, 77.
  14. Sørby, Carl Sundt-Hansen, 64.
  15. Sørby, Carl Sundt-Hansen, 66.