Forskjell mellom versjoner av «Catharina»
(→Å spille ball med kunsthistorie) |
|||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
===Å spille ball med kunsthistorie === | ===Å spille ball med kunsthistorie === | ||
| − | + | ''Catharina'' er et verk som interagerer med kunsthistorien. Det står en jenteskikkelse sentralt i bilde uten å være plassert sentralt. Spesielt er det ansiktet som tiltrekker seg oppmerksomhet til tross for at det er delvis sløret av lette penselstrøk i hvitt. Ansiktet er påklistret, en collagebit klippet ut fra en reproduksjon av Diego Velázquez' ''Las Meninas''. Maleriet er et motiv hvor den spanske prinsessen er omringet av sitt hoff. Prinsessen er fem år, og hennes ansikt er klistret inn i ''Catharina'' slik at de begge er prinsessen og Catharina simultant. «Fremstår som fremmed etc '''(sett in sitat henmo, engelsk side 37/38)'''. Prinsessens unge alder i en brudefigur inviterer til tolkninger da prinsessen speiler Catharina og Catharina speiles i prinsessen: det er et bånd mellom dem. Den unge prinsessen og Catharina står sammen i påvente av ekteskap. | |
== Tolkning og synspunkter == | == Tolkning og synspunkter == | ||
Revisjonen fra 23. okt. 2022 kl. 18:24
Innhold
Motivbeskrivelse
Kontekst
Barndom
Brattelis barndom er sentral i kunsten. Hun var sterkt preget av sin fars opplevelser under andre verdenskrig, noe som påvirket barndommen og hennes senere kunstneriske arbeid. Trygve Bratteli ble arrester av nazistene og endte opp i fangeleir. Han ble berget ut av Natzweiler i 1945 med en vekt på 47 kilo. [1] Trygve Bratteli ble også statsminister for arbeiderpartiet i etterkrigstiden noe som forsterket alvorligheten i familien.
Marianne Bratteli har snakket om barndommen i flere anledninger. I Ditt Norden nevner hun hvordan familien var preget av alvorlighet knyttet til fars yrke og historie. Bratteli forteller videre om hvordan hun ikke klarte leke med andre barn, hvordan hun taklet dette gjennom kunst og hvordan skyggene som lå over familien preget utrykket i kunsten.[2] Terje Holtet Larsen forklarer i boken Marianne Bratteli:En liten jentunge står foran et speil på loftet i besteforeldrenes hus, hvor hun tilbringer sommerferien. I en diger kiste har hun funnet bestemors brudekjole, og der står hun, henført av sitt eget speilbilde, fullstendig oppslukt av sine forestillinger om livet til den kvinnen hun innbiller seg at hun er. [3]Maleriet Catharina kan oppfattes som en skildring av Brattelis alvorlige barndom, og kan forsterker maleriets koblinger til hennes eget liv. Bratteli forteller selv hvordan verkets tittel og betydning kommer i etterkant. Ofte ser hun barndommens melankolske skygger i i bildene, selv om dette ikke var intensjonen da hun malte det. [2]
Å spille ball med kunsthistorie
Catharina er et verk som interagerer med kunsthistorien. Det står en jenteskikkelse sentralt i bilde uten å være plassert sentralt. Spesielt er det ansiktet som tiltrekker seg oppmerksomhet til tross for at det er delvis sløret av lette penselstrøk i hvitt. Ansiktet er påklistret, en collagebit klippet ut fra en reproduksjon av Diego Velázquez' Las Meninas. Maleriet er et motiv hvor den spanske prinsessen er omringet av sitt hoff. Prinsessen er fem år, og hennes ansikt er klistret inn i Catharina slik at de begge er prinsessen og Catharina simultant. «Fremstår som fremmed etc (sett in sitat henmo, engelsk side 37/38). Prinsessens unge alder i en brudefigur inviterer til tolkninger da prinsessen speiler Catharina og Catharina speiles i prinsessen: det er et bånd mellom dem. Den unge prinsessen og Catharina står sammen i påvente av ekteskap.
Tolkning og synspunkter
Ung pike i en kvinnes rolle
Pikeformen plassert litt til venstre for sentrum av bildet fanger vår oppmerksomhet. Hun fremstår fremmed i sin ‘simplified, [a] somewhat geometric figure becomes a fixed and visible element against the dissolved space, background and surrounding’ yet still retaining her ‘important role in the composition’ (sett in sitat Henmo side 32 engelsk). Jenta er både del av rommet og påklistret på samme tid. De lette penselstrøkene som fint stryker over henne visker ut skillet mellom henne og det underliggende kaoset i rommet hun eksisterer. Samtidig distanserer tydelig både form, linjer og farger henne fra bakgrunnen. Jenta er fanget i sitt miljø. Overført, er hun fanget i en rolle skapt av andre.
De uproporsjonale dimensjonene gir henne et unaturlig uttrykk. Det er et sammensatt bilde, både figurativt og i det konkrete, hvor følelsen av en fragmentert eksistens øker jo nærmere figuren man kommer. Det er noe keitete over kroppspråket; det er mer enn bare ansiktet som tilsier ung alder og usikker fremtoning. Hennes unge alder er distansert fra rollen brudekjolen impliserer. Brudekjolen gjør henne til kvinne. Kroppsspråket er utydelig, former som ikke kan skjelnes, nettopp fordi de ikke eksisterer. Hun er gjemt bak kjolen, slør og trukket inn i seg selv. Mørket som omringer henne er truende. Hun er fanget i en kvinnerolle med seg selv i en mørk verden. Hun eksisterer i sin egen ensomhet, og det som ligger utenfor ensomheten, er utenfor hennes kontroll.
En rom-følelse oppnådd gjennom maleriets overflate
Bildet har en gjennomgående følelse av kulde og tristhet som er sterkt tilknyttet til fargebruket og penselstrøkene fargene stammer fra.
Marianne Bratteli har brukt røffe penselstrøk på verket, dem er brede og ha en viss tyngde til seg. Penselstrøkene er kaotiske og sprer seg i alle retninger, andre steder har malingen blitt tillat å renne nedover platen.
Teknikken brukt til å male rommet gir oss et inntrykk at det drypper eller renner, malingen ser ut til å renne overalt rundt menneskefiguren og skaper også en vertikal dragning nedover overflaten. Vi ser uklare vegger som kan heller minne oss om en grotte, og vinduet er smalt og ligner nesten på et vindu fra et slotts-tårn. Uavhengig om rommet er nede i en hule, eller høyt oppe i et tårn, virker kvinnen fanget. Denne oppfattelsen blir forsterket av penselstrøkene på kvinnen; de er røffere, blender mindre inni hverandre og står mye mer stødig i maleriet. Dette forsterker en kontrast mellom kvinnen og omgivelsene hennes.
Litteratur
Fullstendige oppføringer
Referanser
- ↑ https://snl.no/Trygve_Bratteli
- ↑ 2,0 2,1 Risvik, Øyvind, ''Marianne Bratteli: Måtte ta tilbake min egen barndom.'', Ditt Norden. https://www.dittnorden.no/friminutt/marianne-bratteli-matte-ta-tilbake-min-egen-barndom
- ↑ Henmo, Ingvill og Terje Holtet Larsen, 2001. Marianne Bratteli, s.41
