Catharina

Catharina er et maleri malt av kunstneren Marianne Bratteli i 1989. Materialer som olje og lakk er brukt sammen med collage for å skape et sammensatt bilde. Bilde er malt på en stor plate på 200,2 x 180,2 cm der rammen regnes som en del av kunstverket. Bildet er eid av Nasjonalmuseet og ble kjøpt samme år som det ble malt.

Marianne Bratteli, Catharina, 1989. Olje, lakk, collage på lerret, 200,2 x 180,2 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Motivbeskrivelse

Motivet er en ung jente plassert sentralt til venstre i bildet. Hun er ikledd brudekjole med slør. Over bryst- og magepartiet har hun et blomstret mønster som synes sydd inn i brudekjolen, men som lett kan fremstå som en brudebukett ved første øyekast. Rommet rundt henne er preget av kalde blå farger og grønne farger som synes å smelte rundt henne. Til høyre for skikkelsen er det en lyskilde som både synes å peke mot henne og vekk fra henne simultant. Den høyre siden av bildet er preget av en lysere blå, noe mer geometrisk formet enn resten av bakgrunnen. Noen drypp av rødt og lysegult kan sees i nederste del av bildet. Rammen rundt er delvis malt, malt tjukt, flekket eller i naturlig tre slik at den blir en naturlig del av verket.

Kontekst

Samtid

Samtiden av verket er unnfanget i en tid preget av postmodernisme, der nye holdninger bryter frem. Tiden består av en periode med liten konsistens på den norske kunstscenen der ulike stiler alligeres. Stilene varierer fra geometrisk abstraksjon til nyekspresjonisme, samt det figurative og det eksistensielle, der ‘det motbydelige blandes med det vakre, det mystiske med det banale – ofte med surrealistiske overtoner’. Et par år før Catharina ble ferdigstilt, deltok Marianne i en installasjon der essensen var preget av dekonstruksjon av tradisjonelle retninglinjer, der kunstneren sto alene, i en flukt fra den kollektive uniformering. Det ble en arena ansett som et kulturelt frirom som så bort fra det kalde nasjonale og mot det primitivistiske. Det var et fokusskifte fra det politiske som styrte etterkrigstiden, til et rom for utvikling av ny sosial og estetisk mening i samfunnet.

Barndom

Brattelis barndom er sentral i kunsten. Hun var sterkt preget av sin fars opplevelser under andre verdenskrig, noe som påvirket barndommen og hennes senere kunstneriske arbeid. Trygve Bratteli ble arrester av nazistene og endte opp i fangeleir. Han ble berget ut av Natzweiler i 1945 med en vekt på 47 kilo. Trygve Bratteli ble også statsminister for Arbeiderpartiet i etterkrigstiden noe som forsterket alvorligheten i familien.

Marianne Bratteli har snakket om barndommen i flere anledninger. I Ditt Norden nevner hun hvordan familien var preget av alvorlighet knyttet til fars yrke og historie. Bratteli forteller videre om hvordan hun ikke klarte leke med andre barn, hvordan hun taklet dette gjennom kunst og hvordan skyggene som lå over familien preget utrykket i kunsten. Terje Holtet Larsen forklarer i boken Marianne Bratteli:

En liten jentunge står foran et speil på loftet i besteforeldrenes hus, hvor hun tilbringer sommerferien. I en diger kiste har hun funnet bestemors brudekjole, og der står hun, henført av sitt eget speilbilde, fullstendig oppslukt av sine forestillinger om livet til den kvinnen hun innbiller seg at hun er.

Maleriet Catharina kan oppfattes som en skildring av Brattelis alvorlige barndom, og kan forsterke maleriets koblinger til hennes eget liv. Bratteli forteller selv hvordan verkets tittel og betydning kommer i etterkant. Ofte ser hun barndommens melankolske skygger i i bildene, selv om dette ikke var intensjonen da hun malte det.

Tolkning og synspunkter

Ung pike i en kvinnes rolle

Pikeformen plassert litt til venstre for sentrum av bildet fanger vår oppmerksomhet. Jenta er både del av rommet og påklistret på samme tid. De lette penselstrøkene som fint stryker over henne visker ut skillet mellom henne og det underliggende kaoset i rommet hun eksisterer. Samtidig distanserer tydelig både form, linjer og farger henne fra bakgrunnen. Jenta er fanget i sitt miljø. Overført, er hun fanget i en rolle skapt av andre.

De uproporsjonale dimensjonene gir henne et unaturlig uttrykk. Det er et sammensatt bilde, både figurativt og i det konkrete, hvor følelsen av en fragmentert eksistens øker jo nærmere figuren man kommer. Det er noe keitete over kroppspråket; det er mer enn bare ansiktet som tilsier ung alder og usikker fremtoning. Hennes unge alder er distansert fra rollen brudekjolen impliserer. Brudekjolen gjør henne til kvinne. Kroppsspråket er utydelig, former som ikke kan skjelnes, nettopp fordi de ikke eksisterer. Hun er gjemt bak kjolen, slør og trukket inn i seg selv. Mørket som omringer henne er truende. Hun er fanget i en kvinnerolle med seg selv i en mørk verden. Hun eksisterer i sin egen ensomhet, og det som ligger utenfor ensomheten, er utenfor hennes kontroll.

Et kaldt rom

Catharina har en gjennomgående følelse av kulde og tristhet som er sterkt tilknyttet til fargebruken og penselstrøkene fargene stammer fra. Fargebruken gir en ekstra dimensjon til prinsessen i verket, fjernet fra konteksten, og plassert i et tomt blått rom. Den kjølige blå fargedominansen symboliserer trofasthet, evighet, sannhet, nedstemthet, ensomhet og tristhet - noe av skildringene Bratteli gir oss til grunne, det å vokse opp fort og ensomt i skyggene av et samfunn rundt.

Nonfigurativ romfølelse

Det er brukt røffe penselstrøk på verket. De er brede og har tyngde til seg. Penselstrøkene er kaotiske og sprer seg i alle retninger, andre steder har malingen blitt tillat å renne nedover flaten.

Teknikken brukt til å male rommet gir oss et inntrykk at det rom skapt i maleriet drypper og renner, nesten smelter. Malingen ser ut til å renne overalt rundt menneskefiguren og skaper også en vertikal dragning nedover overflaten. Vi ser uklare vegger som kan minne om en grotte, og lyskilden til venstre er smalt og kan ligne et vindu fra et slottstårn. Uavhengig om rommet er nede i en hule, eller høyt oppe i et tårn, virker kvinnen fanget. Denne oppfattelsen blir forsterket av penselstrøkene på kvinnen; de er røffere, blender mindre inni hverandre og står mye mer stødig i maleriet. Dette forsterker en kontrast mellom kvinnen og omgivelsene hennes.

Collage - et sitat fra fortiden

Catharina er et verk som interagerer med kunsthistorien. Det står en jenteskikkelse sentralt i bilde uten å være plassert sentralt. Spesielt er det ansiktet som tiltrekker seg oppmerksomhet til tross for at det er delvis sløret av lette penselstrøk i hvitt. Ansiktets tiltrekning er dels fordi det er et tydelig fremmed element i maleriets flate, samtidig som de overliggende penselstrøkene inkorporerer det i verket. Ansiktet er påklistret, et utklipp fra en kunstbok og tilhører prinsessen i Velazquez´ maleri Las Meninas (hoffpikene) fra 1656. Maleriet regnes som Velazquez´ hovedverk og anses som et av barokkens viktigste malerier den dag i dag. Det originale maleriet har et motiv hvor den spanske prinsessen er omringet av sitt hoff. Prinsessen er kun fem år, men bærer sin rolle som kongelig med seg. Hennes ansikt er klistret inn i Catharina slik at de begge er prinsessen og Catharina simultant: det er et bånd mellom dem. Til tross for deres adskillelse i tid og sted, Catharina alene i kulden og prinsessen med sitt hoff, er de forent av Marianne Bratteli. Prinsessens unge alder i Brattelis brudefigur lar den unge prinsessen og Catharina stå sammen i påvente av ekteskap, i det livet som er forutbestemt for dem av noen utenfor.

Påklistret er også en blomstrete papirbit, muligens skåret ut fra en bok eller fra et tapet. Det danner kjolens brystparti. Den er unaturlig stor, en lek med proposjoner, og synes klistret til hennes bryst. Dette inntrykket er forsterket av at kun knappene på kjolen dekker den blomstrete papirbiten som om den er smeltet inn i stoffet. Disse collage-elementene kan forstås som historiske dokumenter satt inn i en ny kontekst, eller som et direkte sitat fra fortiden. Med dette sammenstiller Marianne Bratteli det abstraherte og det figurative og rammer det inn på en måte som blir en del av helheten.

Marianne Bratteli utfordrer maleriets flate ved bruk av collage, og skaper med det en tredimensjonalitet i bildet. Bruken av collage-elementer finner vi i flere av Marianne Brattelis verk. Ikke bare påførte flate utklipp, som i Catharina, men ofte objekter som opptrekkere, treskjeer, siler, potetskrellere og broderi. Objekter som i en historisk kontekst kan sies å være knyttet til hjemmet og kvinnen. Dette bidrar til en feministisk lesning av verket.

Symbolikk

Catharina har en abstrakt og ekspresjonistisk stil og skildrer ikke objekter på en realistisk måte. Som et resultat får teknikken, energien og følelsene større spillerom. Symbolske betydninger kan gis til ulike aspekter ved motivet. Det blir et større behov for å finne en mening bak det abstraherte. Den blå bakgrunnen kan symbolisere melankoli og tristhet. Fargen kan i tillegg symbolisere kulde. Slike symboler føles åpenbare, nesten som klisjeer, som gjør at få vil tolke Catharina som et lykkelig og varmt bilde. Den hvite kroppen kan tolkes som en brudekjole, som igjen kan symbolisere uskyldighet. Kombinert med det unge ansiktet blir dette forsterket og kan i tillegg symbolisere mer, slik som ungdommelighet og barndom. Den blomstrete biten med collage kan minne om 1950 og 60-tallets flis- og tapetstiler, nært koblet til den pre-feministiske husmor. Gjennom disse symbolene kan det også trekkes linjer til samtidens diskusjon rundt kvinnesyn og feminisme. Sammen med det som er skildret og maleriets kontekst får maleriet større symbolske betydninger.

Litteratur

Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie. Oslo: Det Norske Samlaget, 2018.

Henmo, Ingvill. Marianne Bratteli. Norge: Skald, 2001

Risvik, Øyvind. ''Marianne Bratteli: Måtte ta tilbake min egen barndom.'', Ditt norden. http://www.dittnorden.no/friminutt/marianne-bratteli-matte-ta-tilbake-min-egen-barndom