Cecilie Thoresen, Norges første kvinnelige student

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Kari Rolfsen, Cecilie Thoresen, Norges første kvinnelige student (1982). Foto: UiO/Arthur Sand.

Cecilie Thoresen er et minnerelieff laget av billedhugger og grafiker Kari Rolfsen i 1982. Verket er laget i bronse og måler 102 x 65 cm. Relieffet var en gave til Universitetet i Oslo fra Sparebanken Oslo Akershus i anledning 100-årsjubileet for Norges første kvinnelige student. Relieffet er plassert i Sophus Lies auditorium, som er en del av det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Dette henger sannsynligvis sammen med at Ida Cecilie Thoresen Krogh studerte realfag ved universitetet.

Motiv

Relieffet er bygget opp som en collage av ulike elementer. Bakgrunnen er satt sammen av flere antydninger til ulike papirkvaliteter med tekst i ulike fonter, størrelser og kvaliteter. Deler av det skriftlige i verket er malt på, mens andre deler er risset inn eller støpt som relieff. Blant de mer tydelige skriftene kan en lese et utsnitt av en tidsskriftsartikkel i Dagbladet fra 8. september 1882, Cecilie Thoresens ansøkningsbrev til universitetet, signert av Thoresen og datert juli 1882, og et brev med overskrift: «Hva folk sagde og lidt til». Sistnevnte med tre menn med hatt og bart påmalt med svart maling. De mindre synlige elementene i verket er de to årstallene øverst i høyre hjørne (1858 og 1911), et lite maleri av en kvinne i gull, to tilsynelatende like avbildninger av universitetets bygninger i Karl Johans Gate (det ene med en lakserosa himmel, det andre gullbelagt og med mørk himmel), og fire ufullstendige fragmenter med tekst. Av disse fragmentene viser det ene til en lov vedtatt 15. juni 1882, to andre henviser til Det Kongelige Fredriks Universitet, det siste fragmentet er nærmest uleselig. En helfigur av en kvinne fremstilt i en fremoverlent gange (ikledd lang, grønn kjole og hæler) med en bok under venstre arm og en bunke papirer under høyre. Ansiktet er dekket med gullmaling og vendt ut mot betrakteren. Figuren er også støpt separat og festet utenpå relieffets bakgrunn. Verket er omkranset av en ramme som er ødelagt og bøyd langs høyre side og lagt bak helfiguren. Rammen har også en ujevn sårkant rundt det nedre venstre hjørnet. Navnet «Cecilie Thoresen» er malt på med store bokstaver øverst på rammen og verket er signert «Kari Rolfsen» under helfigurens sko.

Cecilie Thoresen

Cecilie Thoresen Krog (1858-1911), mest kjent som Cecilie Thoresen, var en norsk kvinnesakspioner. Hun var den første kvinnen som tok examen artium og den første kvinnelige student i Norge, da hun ble immatrikulert ved Universitetet i Oslo 8. september 1882. Hun fikk tillatelse til å studere gjennom et privat lovforslag i Stortinget. Først i 1884 kom en lov som gav kvinner full adgang til universitetet. Thoresen begynte på realfagsstudiet, ettersom fag som matematikk og fysikk ble ansett som passende for kvinner. Hun avsluttet studiet da det gjenstod et par semestre, fordi hun skulle gifte seg.

Cecilie Thoresen giftet seg i 1887 med advokat Fredrik Arentz Krog, og fikk tre barn med ham. Utfordringene ved å kombinere ekteskap og moderskap med høyere utdanning kom som en overraskelse på henne. I et intervju i Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907 sier hun: «Jeg hadde vistnok altid tenkt mig, at jeg skulde komme til at gifte mig, men jeg troede, man kunde studere ligegodt, fordi om man hadde smaa barn. Men det slog ikke til. Mine barn optog mig uhyre, da de var smaa.»

Thoresen Krog var aktiv i opprettelsen av flere av kvinneorganisasjonene som arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling med menn; blant annet diskusjonsklubben Skuld, forløperen til Norsk Kvinnesaksforening, og Norsk Kvinnesaksforening hvor hun var styremedlem i 1884-1889. Thoresen var med å stifte Kvinnestemmerettsforeningen i 1885. I 1896 satt hun i det første styret i Norske Kvinners Sanitetsforening. Hun var også politisk aktiv i Venstre.[1]


Verkets utforming

Materiale

Verket er laget av bronse. Bronse har en kombinasjon mellom et lett formelig metall og et hardt, solid ferdiguttrykk som både tåler montering og remontering. Metallet forsterker volumet og gir en variert dybdeforskjell. Dermed oppstår kjennetegnene ved et relieff, at dybden får verket til å "tre frem".[2] Ved volumet av materialet kan det formes og skape forskjellige valører ved forming av tekstur. Der den er finpusset blir det glødende lyst og der den er tettbygd og krøllet, mørkelagt. Eksemplifisert i verket er det tettbygd og ruglete sett ved kjolen på helhets portrettet og noen bakgrunns motiver, motsatt er det lyse og flate sett ved rammen, hud og noen bakgrunns motiver.

Stil

Kunstneren Kari Rolfsen er blitt kategorisert innenfor en naturalistisk stil. Dette kan sees i verket at Cecilie Thoresen er iscenesatt i en daglig tilværelse i verket. Samtidig er det typisk å sette undertrykte realiserte motiver, som ofte tabuladede motiver for tiden. Minnesmerke sådan viser dette med visningen av en historisk undertrykket kvinnekamp.

Farge

Fargene består av gullmaling, hvit, svart og et narraktig irr i metallet som kommer av en bevisst tilsetning av oksider.[3] Samtidig noe som kan minne om olje i vann ved det blå-lilla fargespillet som oppstår noen steder.

Gullfargen er både seende tilfeldig og forsettlig plassert. Hvit- og svartmalingen er kun forsettlig og følges som tydeliggjøring av spesifikke motiver. Fargen til metallet er også noe å ta i betraktning. Noe av den mørke bronsefargen ligger i en tykk metning som spiller med den lysere metningen av gullet og finpussede flater. Fargepaletten kategoriseres i en dobbelkomplementær med brun-gull fargene mot det blå og det lilla skjæret mot det grønne irret. [4]

Historisk kontekst

Etter å ha lest John Stuart Mill ble Cecilie Thoresen overbevist om at kvinner var urettferdig behandlet i samfunnet.[5] 20 år gammel bestemte hun seg for å ta middelskoleeksamen, og i 1879 avla hun den ved Nissens skole.[6] Thoresen forteller: «jeg fik ikke fred, for jeg maatte lære no mer».[6] Hun tok da timer i matematikk og språk i Kristiania, var veldig kort innom handelsgymnasiet, før hun bestemte seg for å ta artium.[6] Thoresen tok privattimer og leste til realartium.[7] Den gang ble examen artium avlagt ved universitetet. Thoresen henvendte seg til sin far, som høsten 1880 sendte brev til Kirkedepartementet hvor han på hennes vegne forespurte om kvinner hadde adgang til examen artium.[7] De sendte saken videre til Det akademiske kollegium, i dag Universitetsstyret, som avviste adgang til kvinnene, da Det juridiske fakultet mente en ny lov var påkrevd.[7] Thoresen kontaktet da kirkeministeren med håp om at han ville bevirke en lovforandring, men «regjeringen rørte ikke en finger.»[8][9]

Etter dette søkte Thoresen hjelp hos Dagbladets første redaktør og stortingsrepresentant Hagbard E. Berner.[8] Han fremmet lovforslag for Stortinget om at kvinner skulle få adgang til examen artium og examen philosophicum. Det ble vedtatt i odelstinget 23. mars 1882 med 113 stemmer for og kun én (pastor Schiørn) stemme imot.[8][10] Spottende skriver Dagbladet om den eneste som stemte imot: «Naturligvis et medlem af vor Præstestand». Begynnelsen på samme Dagbladet-avisartikkel, «Vor første kvindelige Student.», er inkorporert i minnerelieffet.[11] Lagtinget stemte enstemmig for, og loven ble omsider sanksjonert 15. juni 1882.[12] Det alluderes til dette på en slags lapp i bronse på midten til venstre i Rolfsens relieff: «I henhold til Lov af 15de juni 1882.»

Kvinnekamp og Kari Rolfsen

Kunstneren Kari Rolfsen fikk i oppdrag å lage minnesmerket. Hun er kjent som en kvinnesaksforkjemper og feminist som i kunsten sin ønsker å utforske «kvinnen som den som driver livet sitt selv».[13] Dessuten har Rolfsen bidratt med en prisbelønt tegneserie for det feministiske tidsskriftet Sirene. Som kjent fortsetter Thoresens kvinnesaksgjerning også utover det at hun åpnet universitetene for sitt kjønn, og det er nærliggende å se på Rolfsens feministiske ståsted som årsaken til at akkurat hun ble valgt til å utføre dette minnesmerket.[3]

Galleri

Litteratur

Itten, Johannes The Art of Colour. Oversatt av Ernst Van Haagen. Ravensburg 1961:Otto Major Verlag Ravensburg.

Store norske leksikon, online. S.v. "Relieff". 31.mars 2019. https://snl.no/relieff Lesedato: 10. oktober 2019.

Bang, Dagny. "Interview af Cecilie Krog, født Thoresen." I Kvindelige Studenters Jubilæumsskrift, 1882-1907. redigert av Clara Thue Ebbell, 1-7. Kristiania: S. M. Brydes Bogtrykkeri, 1907.

Brustad, Eva. "Fra gips til kransekake. Et portrett av billedkunstneren Kari Rolfsen." Video. 45 min, 19:55. 20.04.1979. https://tv.nrk.no/program/FOLA04002878

Grevstad, N. "Vor første kvindelige Student." Dagbladet. 08.09.1882.

Krog, Cecilie. "Kvinders adgang til universitetet." I Kvindelige Studenters Jubilæumsskrift, 1882-1907. redigert av Clara Thue Ebbell, 8-10. Kristiania: S. M. Brydes Bogtrykkeri, 1907.

Moksnes, Aslaug. "Cecile Thoresen Krog" 28.september 2014. https://nbl.snl.no/Cecilie_Thoresen_Krog Lesedato: 9. oktober 2019.

Uberg, Ulla. "Cecilie Thoresen," UIO. 04.05.2010 (sist endret 19.05.2011) https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/enkeltverk/skulptur/cecilie-thoresen.html

Referanser

  1. Store norske leksikon online, s.v "Cecilie Thoresen Krog"
  2. Store norske leksikon, online, s.v. "Relieff".
  3. 3,0 3,1 Uberg, "Cecilie Thoresen", https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/enkeltverk/skulptur/cecilie-thoresen.html
  4. Itten, The Art Of Colour.
  5. Bang, "Interview af Cecilie Krog, født Thoresen", 2-3.
  6. 6,0 6,1 6,2 Bang, "Interview af Cecilie Krog, født Thoresen", 3.
  7. 7,0 7,1 7,2 Krog, "Kvinders adgang til universitetet", 8.
  8. 8,0 8,1 8,2 Bang, "Interview af Cecilie Krog, født Thoresen", 4.
  9. Krog, "Kvinders adgang til universitetet", 8-9.
  10. Krog, "Kvinders adgang til universitetet", 9.
  11. Grevstad, "Vor første kvindelige Student."
  12. Krog, "Kvinders adgang til universitetet", 9-10.
  13. Brustad, "Fra gips til kransekake. Et portrett av billedkunstneren Kari Rolfsen."