Forskjell mellom versjoner av «Cecilie Thoresen, Norges første kvinnelige student»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Litteratur)
Linje 33: Linje 33:
 
Brustad, Eva. "Fra gips til kransekake. Et portrett av billedkunstneren Kari Rolfsen." Video. 45 min. 20.04.1979.  https://tv.nrk.no/program/FOLA04002878
 
Brustad, Eva. "Fra gips til kransekake. Et portrett av billedkunstneren Kari Rolfsen." Video. 45 min. 20.04.1979.  https://tv.nrk.no/program/FOLA04002878
  
Grevstad, N. "Vor første kvindelige Student." Dagbladet. 08.09.1882.
+
Grevstad, N. "Vor første kvindelige Student." ''Dagbladet''. 08.09.1882.
  
 
Krog, Cecilie. "Kvinders adgang til universitetet." I ''Kvindelige Studenters Jubilæumsskrift, 1882-1907''. redigert av Clara Thue Ebbell, 8-10. Kristiania: S. M. Brydes Bogtrykkeri, 1907.
 
Krog, Cecilie. "Kvinders adgang til universitetet." I ''Kvindelige Studenters Jubilæumsskrift, 1882-1907''. redigert av Clara Thue Ebbell, 8-10. Kristiania: S. M. Brydes Bogtrykkeri, 1907.

Revisjonen fra 28. okt. 2019 kl. 21:18

Kari Rolfsen, Cecilie Thoresen, Norges første kvinnelige student (1982). Foto: UiO/Arthur Sand.

Motiv

Cecilie Thoresen

Verkets utforming

Materiale

Verket er laget av bronse. Bronse har en kombinasjon mellom et lett formelig metall og et hardt, solid ferdiguttrykk som både tåler montering og re-montering. Metallet forsterker volumet og gir en variert dybdeforskjell. Dermed oppstår kjennetegnene ved et relieff, at dybden får verket til å "[...]tre frem[...]".[1] Ved volumet av materialet kan det formes og skape forskjellige valører ved forming av tekstur. Der den er fin pusset blir det glødende lyst og der den er tettbygd og krøllet, mørke-lagt. Eksemplifisert i verket er det tettbygd og ruglete sett ved kjolen på helhets portrettet og noen bakgrunns motiver, motsatt er det lyse og flate sett ved rammen, hud og noen bakgrunns motiver.

Stil

Kunstneren Kari Rolfsen er blitt kategorisert innenfor en naturalistisk stil. Dette kan sees i verket at Cecilie Thoresen er iscenesatt i en daglig tilværelse i verket. Samtidig er det typisk å sette undertrykte realiserte motiver, som ofte tabu ladede motiver for tiden. minnesmerke sådan viser dette med visningen av en historisk undertrykket kvinnekamp.

Farge

Fargene består av; Gullmaling, hvit-, svart- og et narraktig irr i metallet som kommer av en bevist tilsetning av oksider.[2] Samtidig noe som kan minne om olje i vann ved det blå-lilla fargespillet som oppstår noen steder.

Gull fargen er både seende tilfeldig og forsettlig plassert. Hvitmalingen og svart- er kun forsettlig og følges som tydeliggjøring av spesifikke motiver. Fargen til metallet er også noe å ta i betraktning. Noe av den mørke bronse-fargen ligger i en tykk metning som spiller med den lysere metningen av gullet og fin pusset flater. Fargepaletten kategoriseres i en dobbel-komplimenter med de brun-gull fargene mot den blå oljen og det lilla skjæret i oljen mot det grønne irret.

Historisk kontekst

Etter å ha lest John Stuart Mill ble Cecilie Thoresen overbevist om at kvinner var urettferdig behandlet i samfunnet.[3] 20 år gammel bestemte hun seg for å ta middelskoleeksamen, og i 1879 avla hun den ved Nissens skole.[4] Thoresen forteller: «jeg fik ikke fred, for jeg maatte lære no mer».[4] Hun tok da timer i matematikk og språk i Kristiania, var veldig kort innom handelsgymnasiet, før hun bestemte seg for å ta artium.[4] Thoresen tok privattimer og leste til realartium.[5] Den gang ble examen artium avlagt ved universitetet. Thoresen henvendte seg til sin far, som høsten 1880 sendte brev til Kirkedepartementet hvor han på hennes vegne forespurte om kvinner hadde adgang til examen artium.[5] De sendte saken videre til Det akademiske kollegium, i dag Universitetsstyret, som avviste adgang til kvinnene, da Det juridiske fakultet mente en ny lov var påkrevd.[5] Thoresen kontaktet da kirkeministeren med håp om at han ville bevirke en lovforandring, men «regjeringen rørte ikke en finger.»[6][7] Etter dette søkte Thoresen hjelp hos Dagbladets første redaktør og stortingsrepresentant Hagbard E. Berner.[6] Han fremmet lovforslag for Stortinget om at kvinner skulle få adgang til examen artium og examen philosophicum. Det ble vedtatt i odelstinget 23. mars 1882 med 113 stemmer for og kun én (pastor Schiørn) stemme imot.[6][8] Spottende skriver Dagbladet om den eneste som stemte imot: «Naturligvis et medlem af vor Præstestand». Begynnelsen på samme Dagbladet-avisartikkel, «Vor første kvindelige Student.», er inkorporert i minnerelieffet.[9] Lagtinget stemte enstemmig for, og loven ble omsider sanksjonert 15. juni 1882.[10] Det alluderes til dette på en slags lapp i bronse på midten til venstre i Rolfsens relieff: «I henhold til Lov af 15de juli 1882.» I 1884 kom enda en lov hvor kvinner ble gitt adgang til å ta alle akademiske grader ved universitetet.[11] Dermed kunne Thoresen komme i gang med sitt realstudium: matematikk, fysikk, kjemi og astronomi.[12] Etter å ha giftet seg og fått barn oppgav hun i 1891 imidlertid studiene uten fullført grad.[13]

Kvinnekamp og Kari Rolfsen

Minnerelieffet stod klart i 1982 i forbindelse med 100-årsjubileet for Thoresens immatrikulering, og ble gitt i gave fra Sparebanken Oslo Akershus. Oppdraget ble gitt til kunstneren Kari Rolfsen. Hun er kjent som kvinnesaksforkjemper og feminist som i kunsten sin ønsker å utforske «kvinnen som den som driver livet sitt selv».[14] Dessuten har Rolfsen bidratt med en prisbelønt tegneserie for det feministiske tidsskriftet Sirene. Som kjent fortsetter Thoresens kvinnesaksgjerning også utover det at hun åpnet universitetene for sitt kjønn, og det er nærliggende å se på Rolfsens feministiske ståsted som årsaken til at akkurat hun ble valgt til å utføre dette minnesmerket.[2]

Litteratur

Store norske leksikon, online. S.v. "Relieff". 31.mars 2019. https://snl.no/relieff Lesedato: 10. oktober 2019.

Bang, Dagny. "Interview af Cecilie Krog, født Thoresen." I Kvindelige Studenters Jubilæumsskrift, 1882-1907. redigert av Clara Thue Ebbell, 1-7. Kristiania: S. M. Brydes Bogtrykkeri, 1907.

Brustad, Eva. "Fra gips til kransekake. Et portrett av billedkunstneren Kari Rolfsen." Video. 45 min. 20.04.1979. https://tv.nrk.no/program/FOLA04002878

Grevstad, N. "Vor første kvindelige Student." Dagbladet. 08.09.1882.

Krog, Cecilie. "Kvinders adgang til universitetet." I Kvindelige Studenters Jubilæumsskrift, 1882-1907. redigert av Clara Thue Ebbell, 8-10. Kristiania: S. M. Brydes Bogtrykkeri, 1907.

Uberg, Ulla. "Cecilie Thoresen," UIO. 04.05.2010 (sist endret 19.05.2011) https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/enkeltverk/skulptur/cecilie-thoresen.html

Referanser

  1. Store norske leksikon, online, s.v. "Relieff".
  2. 2,0 2,1 Uberg, "Cecilie Thoresen", https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/enkeltverk/skulptur/cecilie-thoresen.html
  3. Bang, "Interview af Cecilie Krog, født Thoresen", 2-3.
  4. 4,0 4,1 4,2 Bang, "Interview af Cecilie Krog, født Thoresen", 3.
  5. 5,0 5,1 5,2 Krog, "Kvinders adgang til universitetet", 8.
  6. 6,0 6,1 6,2 Bang, "Interview af Cecilie Krog, født Thoresen", 4.
  7. Krog, "Kvinders adgang til universitetet", 8-9.
  8. Krog, "Kvinders adgang til universitetet", 9.
  9. Grevstad, "Vor første kvindelige Student."
  10. Krog, "Kvinders adgang til universitetet", 9-10.
  11. Krog, "Kvinders adgang til universitetet", 10.
  12. Bang, "Interview af Cecilie Krog, født Thoresen", 5.
  13. Bang, "Interview af Cecilie Krog, født Thoresen", 5-6.
  14. Brustad, "Fra gips til kransekake. Et portrett av billedkunstneren Kari Rolfsen."