Forskjell mellom versjoner av «Cecilie Thoresen, Norges første kvinnelige student»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Litteratur)
 
(29 mellomliggende revisjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 
[[Fil:C.Thoresen.JPG|miniatyr|533x533px|Kari Rolfsen, ''Cecilie Thoresen, Norges første kvinnelige student'' (1982). Foto: UiO/Arthur Sand.]]
 
[[Fil:C.Thoresen.JPG|miniatyr|533x533px|Kari Rolfsen, ''Cecilie Thoresen, Norges første kvinnelige student'' (1982). Foto: UiO/Arthur Sand.]]
 
+
''Cecilie Thoresen'' er et minnerelieff laget av billedhugger og grafiker [[Kari Rolfsen]] i 1982. Verket er laget i bronse og måler 102 x 65 cm. Relieffet var en gave til Universitetet i Oslo fra Sparebanken Oslo Akershus i anledning 100-årsjubileet for Norges første kvinnelige student. Relieffet er plassert i Sophus Lies auditorium, som er en del av det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Dette henger sannsynligvis sammen med at Ida Cecilie Thoresen Krogh studerte realfag ved universitetet.
 
== Motiv ==
 
== Motiv ==
 
+
Relieffet er bygget opp som en collage av ulike elementer. Bakgrunnen er satt sammen av tekster i ulike fonter, størrelser og kvaliteter på underlag som gir assosiasjner til  forskjellige typer gammelt papir. Deler av det skriftlige i verket er malt, mens andre deler er risset inn eller støpt som relieff. Blant de mer tydelige skriftene kan en lese et utsnitt av en tidsskriftsartikkel i ''Dagbladet'' fra 8. september 1882, Cecilie Thoresens ansøkningsbrev til universitetet signert av Thoresen og datert juli 1882 og et brev med overskriften: «Hva folk sagde og lidt til». Sistnevnte med tre menn med hatt og bart påmalt med svart maling. De mindre synlige elementene i verket er de to årstallene øverst i høyre hjørne (1858 og 1911), et lite maleri av en kvinne i gull, to tilsynelatende like avbildninger av universitetets bygninger i Karl Johans Gate, det ene med en lakserosa himmel, det andre gullbelagt og med mørk himmel, og fire ufullstendige fragmenter med tekst. Av disse fragmentene viser det ene til en lov vedtatt 15. juni 1882, to andre henviser til Det Kongelige Fredriks Universitet, det siste fragmentet er nærmest uleselig. En helfigur av en kvinne fremstilt i en fremoverlent gange. Hun er kledd i en lang, grønn kjole og går i sko med høye hæler. Hun bærer en bok under venstre arm og en bunke papirer under høyre. Ansiktet som vender ut mot betrakteren er dekket med gullmaling. Figuren er støpt separat og festet utenpå relieffets bakgrunn. Verket er omkranset av en ramme som er brudt opp og bøyd langs høyre side og lagt bak helfiguren. Rammen har også en ujevn sårkant rundt det nedre venstre hjørnet. Navnet «Cecilie Thoresen» er malt på med store bokstaver øverst på rammen og verket er signert «Kari Rolfsen» nede til høyre under helfigurens sko.
== Cecilie Thoresen ==
 
  
 
== Verkets utforming ==
 
== Verkets utforming ==
  
 
=== Materiale ===
 
=== Materiale ===
Verket er laget av bronse. Bronse har en kombinasjon mellom et lett formelig metall og et hardt, solid ferdiguttrykk som både tåler montering og re-montering. Metallet forsterker volumet og gir en variert dybdeforskjell. Dermed oppstår kjennetegnene ved et relieff, at dybden får verket til å "[...]''tre frem''[...]".<ref>''Store norske leksikon'', online, s.v. "Relieff".  </ref> Ved volumet av materialet kan det formes og skape forskjellige valører ved forming av tekstur. Der den er ''fin pusset'' blir det glødende lyst og der den er tettbygd og krøllet, mørke-lagt. Eksemplifisert i verket er det tettbygd og ruglete sett ved kjolen på helhets portrettet og noen bakgrunns motiver, motsatt er det lyse og flate sett ved rammen, hud og noen bakgrunns motiver.  
+
Verket er laget av bronse. Bronse har en kombinasjon mellom et lett formelig metall og et hardt, solid ferdiguttrykk som både tåler montering og remontering. Metallet forsterker volumet og gir en variert dybdeforskjell. Dermed oppstår kjennetegnene ved et relieff, at dybden får verket til å tre frem.<ref>''Store norske leksikon'', online, s.v. "Relieff".  </ref> Materialet kan det formes og gis forskjellige valører og teksturer. Der den er finpusset blir det glødende lyst og der den er tykt og krøllet blir det mørkere. Det tykke og ruglete ses spesielt i kjolen og i deler av bakgrunnen. De lyse valørene ses i deler av rammen, i den portretterets ansikt og i deler av bakgrunnen. 
 +
 
 +
=== Form og fargebruk ===
 +
Kunstneren [[Kari Rolfsen]] har et naturalistisk formspråk. Fargene består av gullmaling, hvit, svart og irr i metallet som kommer av en bevisst tilsetning av oksider.<ref name="ma">Uberg, "Cecilie Thoresen", https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/enkeltverk/skulptur/cecilie-thoresen.html</ref> Samtidig ser vi noe som kan minne om olje i vann ved det blå-lilla fargespillet som oppstår til venstre i forgrunnen.  
  
=== Stil ===
+
Hvitt og svart tydeliggjøring enkelte deler av motiver. Selve metallets mørke bronsefargen ligger i en tykk metning som spiller med den lysere metningen av gullet og de blankpussede feltene. Fargepaletten er variert og går fra de brun-gulle fargene mot det blå og det lilla som skjæret mot det grønne irret. <ref>Itten, ''The Art Of Colour.'' </ref> 
Kunstneren [[Kari Rolfsen]] er blitt kategorisert innenfor en naturalistisk stil. Dette kan sees i verket at Cecilie Thoresen er iscenesatt i en daglig tilværelse i verket. Samtidig er det typisk å sette undertrykte realiserte motiver, som ofte tabu ladede motiver for tiden. minnesmerke sådan viser dette med visningen av en historisk undertrykket kvinnekamp.  
 
  
=== Farge ===
+
== Cecilie Thoresen ==
Fargene består av; Gullmaling, hvit-, svart- og et narraktig irr i metallet som kommer av en bevist tilsetning av oksider.<ref name="ma">Uberg, "Cecilie Thoresen", https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/enkeltverk/skulptur/cecilie-thoresen.html</ref> Samtidig noe som kan minne om olje i vann ved det blå-lilla fargespillet som oppstår noen steder.  
+
Cecilie Thoresen Krog (1858-1911), mest kjent som Cecilie Thoresen, var en norsk kvinnesakspioner. Hun var den første kvinnen som tok examen artium og den første kvinnelige student i Norge, da hun ble immatrikulert ved Universitetet i Oslo 8. september 1882, en dato det refereres til i kunstverket. Hun fikk tillatelse til å studere gjennom et privat lovforslag i Stortinget. Først i 1884 kom en lov som gav kvinner full adgang til universitetet. Thoresen begynte på realfagsstudiet, ettersom fag som matematikk og fysikk ble ansett som passende for kvinner. Hun avsluttet studiet da det gjenstod et par semestre, fordi hun skulle gifte seg.  
  
Gull fargen er både seende tilfeldig og forsettlig plassert. Hvitmalingen og svart- er kun forsettlig og følges som tydeliggjøring av spesifikke motiver. Fargen til metallet er også noe å ta i betraktning. Noe av den mørke bronse-fargen ligger i en tykk metning som spiller med den lysere metningen av gullet og ''fin pusset'' flater. Fargepaletten kategoriseres i en dobbel-komplimenter med de brun-gull fargene mot den blå ''oljen'' og det lilla skjæret i ''oljen'' mot det grønne irret.  
+
Cecilie Thoresen giftet seg i 1887 med advokat Fredrik Arentz Krog, og fikk tre barn med ham. Utfordringene med å kombinere ekteskap og moderskap med høyere utdanning kom som en overraskelse på henne. I et intervju i ''Kvindelige studenters jubilæumsskrift'' 1882–1907 sier hun: «Jeg hadde vistnok altid tenkt mig, at jeg skulde komme til at gifte mig, men jeg troede, man kunde studere ligegodt, fordi om man hadde smaa barn. Men det slog ikke til. Mine barn optog mig uhyre, da de var smaa.»
 +
 
 +
Thoresen Krog var aktiv i opprettelsen av flere av kvinneorganisasjonene som arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling; blant annet diskusjonsklubben Skuld, forløperen til Norsk Kvinnesaksforening, og Norsk Kvinnesaksforening hvor hun var styremedlem i 1884-1889. Thoresen var med å stifte Kvinnestemmerettsforeningen i 1885. I 1896 satt hun i det første styret i Norske Kvinners Sanitetsforening. Hun var også politisk aktiv i Venstre.<ref>Store norske leksikon online, s.v "Cecilie Thoresen Krog"</ref> 
  
 
== Historisk kontekst ==
 
== Historisk kontekst ==
Etter å ha lest John Stuart Mill ble Cecilie Thoresen overbevist om at kvinner var urettferdig behandlet i samfunnet.<ref>Bang, "Interview af Cecilie Krog, født Thoresen", 2-3.</ref> 20 år gammel bestemte hun seg for å ta middelskoleeksamen, og i 1879 avla hun den ved Nissens skole.<ref name="maa">Bang, "Interview af Cecilie Krog, født Thoresen", 3.</ref> Thoresen forteller: «jeg fik ikke fred, for jeg maatte lære no mer».<ref name="maa" /> Hun tok da timer i matematikk og språk i Kristiania, var veldig kort innom handelsgymnasiet, før hun bestemte seg for å ta artium.<ref name="maa" /> Thoresen tok privattimer og leste til realartium.<ref name="mab">Krog, "Kvinders adgang til universitetet", 8.</ref> Den gang ble examen artium avlagt ved universitetet. Thoresen henvendte seg til sin far, som høsten 1880 sendte brev til Kirkedepartementet hvor han på hennes vegne forespurte om kvinner hadde adgang til examen artium.<ref name="mab" /> De sendte saken videre til Det akademiske kollegium, i dag Universitetsstyret, som avviste adgang til kvinnene, da Det juridiske fakultet mente en ny lov var påkrevd.<ref name="mab" /> Thoresen kontaktet da kirkeministeren med håp om at han ville bevirke en lovforandring, men «regjeringen rørte ikke en finger.»<ref name="mac">Bang, "Interview af Cecilie Krog, født Thoresen", 4.</ref><ref>Krog, "Kvinders adgang til universitetet", 8-9.</ref>
+
Etter å ha lest John Stuart Mill ble Cecilie Thoresen overbevist om at kvinner var urettferdig behandlet i samfunnet.<ref>Bang, "Interview af Cecilie Krog, født Thoresen", 2-3.</ref> 20 år gammel bestemte hun seg for å ta middelskoleeksamen, og i 1879 avla hun den ved Nissens skole.<ref name="maa">Bang, "Interview af Cecilie Krog, født Thoresen", 3.</ref> Thoresen forteller: «jeg fik ikke fred, for jeg maatte lære no mer».<ref name="maa" /> Hun tok da timer i matematikk og språk i Kristiania, var veldig kort innom handelsgymnasiet, før hun bestemte seg for å ta artium.<ref name="maa" /> Thoresen tok privattimer og leste til realartium.<ref name="mab">Krog, "Kvinders adgang til universitetet", 8.</ref> Den gang ble examen artium avlagt ved universitetet. Thoresen henvendte seg til sin far, som høsten 1880 sendte brev til Kirkedepartementet hvor han på hennes vegne forespurte om kvinner hadde adgang til examen artium.<ref name="mab" /> De sendte saken videre til Det akademiske kollegium, i dag Universitetsstyret, som avviste adgang til kvinnene, da Det juridiske fakultet mente en ny lov var påkrevd.<ref name="mab" /> Thoresen kontaktet da kirkeministeren med håp om at han ville bevirke en lovforandring, men «regjeringen rørte ikke en finger.»<ref name="mac">Bang, "Interview af Cecilie Krog, født Thoresen", 4.</ref><ref>Krog, "Kvinders adgang til universitetet", 8-9.</ref>  
Etter dette søkte Thoresen hjelp hos Dagbladets første redaktør og stortingsrepresentant Hagbard E. Berner.<ref name="mac" /> Han fremmet lovforslag for Stortinget om at kvinner skulle få adgang til examen artium og examen philosophicum. Det ble vedtatt i odelstinget 23. mars 1882 med 113 stemmer for og kun én (pastor Schiørn) stemme imot.<ref name="mac" /><ref>Krog, "Kvinders adgang til universitetet", 9.</ref> Spottende skriver Dagbladet om den eneste som stemte imot: «Naturligvis et medlem af vor Præstestand». Begynnelsen på samme Dagbladet-avisartikkel, «Vor første kvindelige Student.», er inkorporert i minnerelieffet.<ref>Grevstad, "Vor første kvindelige Student."</ref> Lagtinget stemte enstemmig for, og loven ble omsider sanksjonert 15. juni 1882.<ref>Krog, "Kvinders adgang til universitetet", 9-10.</ref> Det alluderes til dette på en slags lapp i bronse på midten til venstre i [[Kari Rolfsen|Rolfsens]] relieff: «I henhold til Lov af 15de juli 1882.» I 1884 kom enda en lov hvor kvinner ble gitt adgang til å ta alle akademiske grader ved universitetet.<ref>Krog, "Kvinders adgang til universitetet", 10.</ref> Dermed kunne Thoresen komme i gang med sitt realstudium: matematikk, fysikk, kjemi og astronomi.<ref>Bang, "Interview af Cecilie Krog, født Thoresen", 5.</ref> Etter å ha giftet seg og fått barn oppgav hun i 1891 imidlertid studiene uten fullført grad.<ref>Bang, "Interview af Cecilie Krog, født Thoresen", 5-6.</ref>
+
 
 +
Etter dette søkte Thoresen hjelp hos Dagbladets første redaktør og stortingsrepresentant Hagbard E. Berner.<ref name="mac" /> Han fremmet lovforslag for Stortinget om at kvinner skulle få adgang til examen artium og examen philosophicum. Det ble vedtatt i odelstinget 23. mars 1882 med 113 stemmer for og kun én (pastor Schiørn) stemme imot.<ref name="mac" /><ref>Krog, "Kvinders adgang til universitetet", 9.</ref> Spottende skriver Dagbladet om den eneste som stemte imot: «Naturligvis et medlem af vor Præstestand». Begynnelsen på samme Dagbladet-avisartikkel, «Vor første kvindelige Student.», er inkorporert i minnerelieffet.<ref>Grevstad, "Vor første kvindelige Student."</ref> Lagtinget stemte enstemmig for, og loven ble omsider sanksjonert 15. juni 1882.<ref>Krog, "Kvinders adgang til universitetet", 9-10.</ref> Det alluderes til dette på en slags lapp i bronse på midten til venstre i [[Kari Rolfsen|Rolfsens]] relieff: «I henhold til Lov af 15de juni 1882.»
  
 
===Kvinnekamp og Kari Rolfsen===
 
===Kvinnekamp og Kari Rolfsen===
  
Minnerelieffet stod klart i 1982 i forbindelse med 100-årsjubileet for Thoresens immatrikulering, og ble gitt i gave fra Sparebanken Oslo Akershus. Oppdraget ble gitt til kunstneren [[Kari Rolfsen]]. Hun er kjent som kvinnesaksforkjemper og feminist som i kunsten sin ønsker å utforske «kvinnen som den som driver livet sitt selv».<ref>Brustad, "Fra gips til kransekake. Et portrett av billedkunstneren Kari Rolfsen."</ref> Dessuten har Rolfsen bidratt med en prisbelønt tegneserie for det feministiske tidsskriftet ''Sirene''. Som kjent fortsetter Thoresens kvinnesaksgjerning også utover det at hun åpnet universitetene for sitt kjønn, og det er nærliggende å se på Rolfsens feministiske ståsted som årsaken til at akkurat hun ble valgt til å utføre dette minnesmerket.<ref name="ma" />
+
Kunstneren [[Kari Rolfsen]] fikk i oppdrag å lage minnesmerket. Hun er kjent som en kvinnesaksforkjemper og feminist som i kunsten sin ønsker å utforske «kvinnen som den som driver livet sitt selv».<ref>Brustad, "Fra gips til kransekake. Et portrett av billedkunstneren Kari Rolfsen."</ref> Dessuten har Rolfsen bidratt med en prisbelønt tegneserie for det feministiske tidsskriftet ''Sirene''. Som kjent fortsetter Thoresens kvinnesaksgjerning også utover det at hun åpnet universitetene for sitt kjønn, og det er nærliggende å se på Rolfsens feministiske ståsted som årsaken til at akkurat hun ble  
 +
valgt til å utføre dette minnesmerket.<ref name="ma" />
 +
 
 +
==Galleri==
 +
 
 +
<gallery>
 +
Fil:Cecilie Thoresen, Dagbladet 08.09.1882.jpg|Dagbladet-artikkelen i relieffet.
 +
Fil:Detalj, I henhold til lov.jpg|Påskriftene "I henhold til Lov af 15de Juni 1882" og "Det Kongelige Frederiks Universitet" i relieffet.
 +
</gallery>
  
 
== Litteratur ==
 
== Litteratur ==
 +
Itten, Johannes ''The Art of Colour.'' Oversatt av Ernst Van Haagen. Ravensburg 1961:Otto Major Verlag Ravensburg.
 +
 
''Store norske leksikon,'' online. S.v. "Relieff". 31.mars 2019. https://snl.no/relieff Lesedato: 10. oktober 2019.
 
''Store norske leksikon,'' online. S.v. "Relieff". 31.mars 2019. https://snl.no/relieff Lesedato: 10. oktober 2019.
  
 
Bang, Dagny. "Interview af Cecilie Krog, født Thoresen." I ''Kvindelige Studenters Jubilæumsskrift, 1882-1907.'' redigert av Clara Thue Ebbell, 1-7. Kristiania: S. M. Brydes Bogtrykkeri, 1907.
 
Bang, Dagny. "Interview af Cecilie Krog, født Thoresen." I ''Kvindelige Studenters Jubilæumsskrift, 1882-1907.'' redigert av Clara Thue Ebbell, 1-7. Kristiania: S. M. Brydes Bogtrykkeri, 1907.
  
Brustad, Eva. "Fra gips til kransekake. Et portrett av billedkunstneren Kari Rolfsen." Video. 45 min. 20.04.1979.  https://tv.nrk.no/program/FOLA04002878
+
Brustad, Eva. "Fra gips til kransekake. Et portrett av billedkunstneren Kari Rolfsen." Video. 45 min, 19:55. 20.04.1979.  https://tv.nrk.no/program/FOLA04002878
  
 
Grevstad, N. "Vor første kvindelige Student." ''Dagbladet''. 08.09.1882.
 
Grevstad, N. "Vor første kvindelige Student." ''Dagbladet''. 08.09.1882.
  
 
Krog, Cecilie. "Kvinders adgang til universitetet." I ''Kvindelige Studenters Jubilæumsskrift, 1882-1907''. redigert av Clara Thue Ebbell, 8-10. Kristiania: S. M. Brydes Bogtrykkeri, 1907.
 
Krog, Cecilie. "Kvinders adgang til universitetet." I ''Kvindelige Studenters Jubilæumsskrift, 1882-1907''. redigert av Clara Thue Ebbell, 8-10. Kristiania: S. M. Brydes Bogtrykkeri, 1907.
 +
 +
Moksnes, Aslaug. "Cecile Thoresen Krog" 28.september 2014. https://nbl.snl.no/Cecilie_Thoresen_Krog Lesedato: 9. oktober 2019.
  
 
Uberg, Ulla. "Cecilie Thoresen," UIO. 04.05.2010 (sist endret 19.05.2011) https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/enkeltverk/skulptur/cecilie-thoresen.html
 
Uberg, Ulla. "Cecilie Thoresen," UIO. 04.05.2010 (sist endret 19.05.2011) https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/enkeltverk/skulptur/cecilie-thoresen.html

Nåværende revisjon fra 2. jan. 2020 kl. 13:25

Kari Rolfsen, Cecilie Thoresen, Norges første kvinnelige student (1982). Foto: UiO/Arthur Sand.

Cecilie Thoresen er et minnerelieff laget av billedhugger og grafiker Kari Rolfsen i 1982. Verket er laget i bronse og måler 102 x 65 cm. Relieffet var en gave til Universitetet i Oslo fra Sparebanken Oslo Akershus i anledning 100-årsjubileet for Norges første kvinnelige student. Relieffet er plassert i Sophus Lies auditorium, som er en del av det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Dette henger sannsynligvis sammen med at Ida Cecilie Thoresen Krogh studerte realfag ved universitetet.

Motiv

Relieffet er bygget opp som en collage av ulike elementer. Bakgrunnen er satt sammen av tekster i ulike fonter, størrelser og kvaliteter på underlag som gir assosiasjner til forskjellige typer gammelt papir. Deler av det skriftlige i verket er malt, mens andre deler er risset inn eller støpt som relieff. Blant de mer tydelige skriftene kan en lese et utsnitt av en tidsskriftsartikkel i Dagbladet fra 8. september 1882, Cecilie Thoresens ansøkningsbrev til universitetet signert av Thoresen og datert juli 1882 og et brev med overskriften: «Hva folk sagde og lidt til». Sistnevnte med tre menn med hatt og bart påmalt med svart maling. De mindre synlige elementene i verket er de to årstallene øverst i høyre hjørne (1858 og 1911), et lite maleri av en kvinne i gull, to tilsynelatende like avbildninger av universitetets bygninger i Karl Johans Gate, det ene med en lakserosa himmel, det andre gullbelagt og med mørk himmel, og fire ufullstendige fragmenter med tekst. Av disse fragmentene viser det ene til en lov vedtatt 15. juni 1882, to andre henviser til Det Kongelige Fredriks Universitet, det siste fragmentet er nærmest uleselig. En helfigur av en kvinne fremstilt i en fremoverlent gange. Hun er kledd i en lang, grønn kjole og går i sko med høye hæler. Hun bærer en bok under venstre arm og en bunke papirer under høyre. Ansiktet som vender ut mot betrakteren er dekket med gullmaling. Figuren er støpt separat og festet utenpå relieffets bakgrunn. Verket er omkranset av en ramme som er brudt opp og bøyd langs høyre side og lagt bak helfiguren. Rammen har også en ujevn sårkant rundt det nedre venstre hjørnet. Navnet «Cecilie Thoresen» er malt på med store bokstaver øverst på rammen og verket er signert «Kari Rolfsen» nede til høyre under helfigurens sko.

Verkets utforming

Materiale

Verket er laget av bronse. Bronse har en kombinasjon mellom et lett formelig metall og et hardt, solid ferdiguttrykk som både tåler montering og remontering. Metallet forsterker volumet og gir en variert dybdeforskjell. Dermed oppstår kjennetegnene ved et relieff, at dybden får verket til å tre frem.[1] Materialet kan det formes og gis forskjellige valører og teksturer. Der den er finpusset blir det glødende lyst og der den er tykt og krøllet blir det mørkere. Det tykke og ruglete ses spesielt i kjolen og i deler av bakgrunnen. De lyse valørene ses i deler av rammen, i den portretterets ansikt og i deler av bakgrunnen.

Form og fargebruk

Kunstneren Kari Rolfsen har et naturalistisk formspråk. Fargene består av gullmaling, hvit, svart og irr i metallet som kommer av en bevisst tilsetning av oksider.[2] Samtidig ser vi noe som kan minne om olje i vann ved det blå-lilla fargespillet som oppstår til venstre i forgrunnen.

Hvitt og svart tydeliggjøring enkelte deler av motiver. Selve metallets mørke bronsefargen ligger i en tykk metning som spiller med den lysere metningen av gullet og de blankpussede feltene. Fargepaletten er variert og går fra de brun-gulle fargene mot det blå og det lilla som skjæret mot det grønne irret. [3]

Cecilie Thoresen

Cecilie Thoresen Krog (1858-1911), mest kjent som Cecilie Thoresen, var en norsk kvinnesakspioner. Hun var den første kvinnen som tok examen artium og den første kvinnelige student i Norge, da hun ble immatrikulert ved Universitetet i Oslo 8. september 1882, en dato det refereres til i kunstverket. Hun fikk tillatelse til å studere gjennom et privat lovforslag i Stortinget. Først i 1884 kom en lov som gav kvinner full adgang til universitetet. Thoresen begynte på realfagsstudiet, ettersom fag som matematikk og fysikk ble ansett som passende for kvinner. Hun avsluttet studiet da det gjenstod et par semestre, fordi hun skulle gifte seg.

Cecilie Thoresen giftet seg i 1887 med advokat Fredrik Arentz Krog, og fikk tre barn med ham. Utfordringene med å kombinere ekteskap og moderskap med høyere utdanning kom som en overraskelse på henne. I et intervju i Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907 sier hun: «Jeg hadde vistnok altid tenkt mig, at jeg skulde komme til at gifte mig, men jeg troede, man kunde studere ligegodt, fordi om man hadde smaa barn. Men det slog ikke til. Mine barn optog mig uhyre, da de var smaa.»

Thoresen Krog var aktiv i opprettelsen av flere av kvinneorganisasjonene som arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling; blant annet diskusjonsklubben Skuld, forløperen til Norsk Kvinnesaksforening, og Norsk Kvinnesaksforening hvor hun var styremedlem i 1884-1889. Thoresen var med å stifte Kvinnestemmerettsforeningen i 1885. I 1896 satt hun i det første styret i Norske Kvinners Sanitetsforening. Hun var også politisk aktiv i Venstre.[4]

Historisk kontekst

Etter å ha lest John Stuart Mill ble Cecilie Thoresen overbevist om at kvinner var urettferdig behandlet i samfunnet.[5] 20 år gammel bestemte hun seg for å ta middelskoleeksamen, og i 1879 avla hun den ved Nissens skole.[6] Thoresen forteller: «jeg fik ikke fred, for jeg maatte lære no mer».[6] Hun tok da timer i matematikk og språk i Kristiania, var veldig kort innom handelsgymnasiet, før hun bestemte seg for å ta artium.[6] Thoresen tok privattimer og leste til realartium.[7] Den gang ble examen artium avlagt ved universitetet. Thoresen henvendte seg til sin far, som høsten 1880 sendte brev til Kirkedepartementet hvor han på hennes vegne forespurte om kvinner hadde adgang til examen artium.[7] De sendte saken videre til Det akademiske kollegium, i dag Universitetsstyret, som avviste adgang til kvinnene, da Det juridiske fakultet mente en ny lov var påkrevd.[7] Thoresen kontaktet da kirkeministeren med håp om at han ville bevirke en lovforandring, men «regjeringen rørte ikke en finger.»[8][9]

Etter dette søkte Thoresen hjelp hos Dagbladets første redaktør og stortingsrepresentant Hagbard E. Berner.[8] Han fremmet lovforslag for Stortinget om at kvinner skulle få adgang til examen artium og examen philosophicum. Det ble vedtatt i odelstinget 23. mars 1882 med 113 stemmer for og kun én (pastor Schiørn) stemme imot.[8][10] Spottende skriver Dagbladet om den eneste som stemte imot: «Naturligvis et medlem af vor Præstestand». Begynnelsen på samme Dagbladet-avisartikkel, «Vor første kvindelige Student.», er inkorporert i minnerelieffet.[11] Lagtinget stemte enstemmig for, og loven ble omsider sanksjonert 15. juni 1882.[12] Det alluderes til dette på en slags lapp i bronse på midten til venstre i Rolfsens relieff: «I henhold til Lov af 15de juni 1882.»

Kvinnekamp og Kari Rolfsen

Kunstneren Kari Rolfsen fikk i oppdrag å lage minnesmerket. Hun er kjent som en kvinnesaksforkjemper og feminist som i kunsten sin ønsker å utforske «kvinnen som den som driver livet sitt selv».[13] Dessuten har Rolfsen bidratt med en prisbelønt tegneserie for det feministiske tidsskriftet Sirene. Som kjent fortsetter Thoresens kvinnesaksgjerning også utover det at hun åpnet universitetene for sitt kjønn, og det er nærliggende å se på Rolfsens feministiske ståsted som årsaken til at akkurat hun ble valgt til å utføre dette minnesmerket.[2]

Galleri

Litteratur

Itten, Johannes The Art of Colour. Oversatt av Ernst Van Haagen. Ravensburg 1961:Otto Major Verlag Ravensburg.

Store norske leksikon, online. S.v. "Relieff". 31.mars 2019. https://snl.no/relieff Lesedato: 10. oktober 2019.

Bang, Dagny. "Interview af Cecilie Krog, født Thoresen." I Kvindelige Studenters Jubilæumsskrift, 1882-1907. redigert av Clara Thue Ebbell, 1-7. Kristiania: S. M. Brydes Bogtrykkeri, 1907.

Brustad, Eva. "Fra gips til kransekake. Et portrett av billedkunstneren Kari Rolfsen." Video. 45 min, 19:55. 20.04.1979. https://tv.nrk.no/program/FOLA04002878

Grevstad, N. "Vor første kvindelige Student." Dagbladet. 08.09.1882.

Krog, Cecilie. "Kvinders adgang til universitetet." I Kvindelige Studenters Jubilæumsskrift, 1882-1907. redigert av Clara Thue Ebbell, 8-10. Kristiania: S. M. Brydes Bogtrykkeri, 1907.

Moksnes, Aslaug. "Cecile Thoresen Krog" 28.september 2014. https://nbl.snl.no/Cecilie_Thoresen_Krog Lesedato: 9. oktober 2019.

Uberg, Ulla. "Cecilie Thoresen," UIO. 04.05.2010 (sist endret 19.05.2011) https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/enkeltverk/skulptur/cecilie-thoresen.html

Referanser

  1. Store norske leksikon, online, s.v. "Relieff".
  2. 2,0 2,1 Uberg, "Cecilie Thoresen", https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/enkeltverk/skulptur/cecilie-thoresen.html
  3. Itten, The Art Of Colour.
  4. Store norske leksikon online, s.v "Cecilie Thoresen Krog"
  5. Bang, "Interview af Cecilie Krog, født Thoresen", 2-3.
  6. 6,0 6,1 6,2 Bang, "Interview af Cecilie Krog, født Thoresen", 3.
  7. 7,0 7,1 7,2 Krog, "Kvinders adgang til universitetet", 8.
  8. 8,0 8,1 8,2 Bang, "Interview af Cecilie Krog, født Thoresen", 4.
  9. Krog, "Kvinders adgang til universitetet", 8-9.
  10. Krog, "Kvinders adgang til universitetet", 9.
  11. Grevstad, "Vor første kvindelige Student."
  12. Krog, "Kvinders adgang til universitetet", 9-10.
  13. Brustad, "Fra gips til kransekake. Et portrett av billedkunstneren Kari Rolfsen."