Christian Heinrich Grosch

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Christian Heinrich Grosch (1801-65) sin tilknytning til Universitetet i Oslo og Oslo by er manifestert gjennom en rekke byggverk som han har tegnet hvorav hovedverket er universitetets anlegg i Oslo oppført i årene 1838-54 [1].Tittelen på Bødtkers byste er betegnende siden Grosch var den første akademisk utdannete arkitekt i Norge som gjorde arkitektur til sitt levebrød i Norge. Grosch spilte også en stor rolle som den første stadskonduktør [2] (1828) i Christiania som innebar ansvaret for regulering av sentrale deler av Oslo inkludert Jernbanetorget, St. Olavs plass og Youngstorget.  Groschs’ reflekterte blikk mellom universitetsbygningene i retning Karl Johan og sentrum av Oslo er derfor betegnende for deler av hans livsverk.  Fasaden til Domus Media forblir et hovedverk i norsk arkitektur som aldri hadde fått den klassiske formen og utsmykning om ikke Grosch var sent til Berlin for å konsultere med Karl Friedrich Schinkel, datidens ledende arkitekt [3]. Det var også Grosch i stadskonduktørrollen som satte Hans Ditlev Frants Linstows, norsk arkitekt (1787-1851), design plan for Slottsveien (nå Karl Johans gate) ut i livet [4] Både som arkitekt og stadskonduktør spilte derfor Grosch en viktig rolle for oppbygging av Christiania etter 1814. [5]Flere av Groschs bygninger har nå blitt revet for å gi plass til moderne bygninger slik som Regjeringskvartalet og den amerikanske ambassaden på Drammensveien. [6]





Plassering


Christian Heinrich Grosch.JPG
Høst 2014 Grosch.jpg

Referanser

[1]Norsk biografisk leksikon online s.v., ”Christian Heinrich Grosch”.

[2]Stadskonduktørens rolleinkluderte byplanlegging, ”skjønnhetsråd” og bygningskontroll

[3]Seip, ”Christian Heinrich Grosch, 1801-65, arkitekt”, 21

[4]Seip, ”Stadskonduktør og meget mer”, 99

[5] Norsk biografisk leksikon online s.v., ”Christian Heinrich Grosch

[6]Eldal og Seip, ”Den ukjente Grosch”,4

Eksterne lenker

Bibliografi