Forskjell mellom versjoner av «Christian II undertegner dødsdommen over Torben Oxe»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
m
 
(42 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[File:Christian II undertegner NG.M.03118.jpg|thumb|right|300px]]
+
[[File:Christian II undertegner NG.M.03118.jpg|thumb|500x500px|Christian II undertegner NG.M.03118.jpg]]
  
 
''Christian II undertegner dødsdommen over Torben Oxe ''er et historiemaleri malt i 1875-76 av den norske kunstneren [[Eilif Peterssen]]. Det er malt med oljemaling på lerret og måler 141,5 x 200 cm.<ref>Digital museum online, s.v ”Christian II undertegner dødsdommen over Torben Oxe”.</ref>
 
''Christian II undertegner dødsdommen over Torben Oxe ''er et historiemaleri malt i 1875-76 av den norske kunstneren [[Eilif Peterssen]]. Det er malt med oljemaling på lerret og måler 141,5 x 200 cm.<ref>Digital museum online, s.v ”Christian II undertegner dødsdommen over Torben Oxe”.</ref>
  
En uferdig versjon av bildet ble vist frem for foreningen Verbindung für historische Kunst, ved deres årlige innkjøpsmøte for malerier med historiske motiver. Møtet fant sted i residensslottet i Stuttgart i midten av september 1975, hvor ''Christian II'' ble kjøpt inn, verket ble ferdigstilt i 1876.<ref>Kokkin, ”München”, 46.</ref> I slutten av juli 1876 ble maleriet utstilt i Riksarkivets lokaler i Stortingsbygningen i Christiania. Her ble det hengende i om lag fjorten dager, før det ble sendt ut på turné til blant annet Stockholm, Düsseldorf, Kassel og München.<ref>Kokkin, ”München”, 46-7</ref>
+
En uferdig versjon av bildet ble vist frem for foreningen Verbindung für historische Kunst, ved deres årlige innkjøpsmøte for malerier med historiske motiver. Møtet fant sted i residensslottet i Stuttgart i midten av september 1975, hvor ''Christian II'' ble kjøpt inn. Verket ble ferdigstilt i 1876.<ref>Kokkin, ”München”, 46.</ref> I slutten av juli 1876 ble maleriet utstilt i Riksarkivets lokaler i Stortingsbygningen i Christiania. Her ble det hengende i fjorten dager, før det ble sendt ut på turné til blant annet Stockholm, Düsseldorf, Kassel og München.<ref>Kokkin, ”München”, 46-7.</ref>
  
 
Verket eies i dag av nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, kjøpt med bidrag fra Norsk Kulturfond i 1977.<ref>Digital museum online, s.v ”Christian II undertegner dødsdommen over Torben Oxe”.</ref>
 
Verket eies i dag av nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, kjøpt med bidrag fra Norsk Kulturfond i 1977.<ref>Digital museum online, s.v ”Christian II undertegner dødsdommen over Torben Oxe”.</ref>
Linje 9: Linje 9:
 
== Motivbeskrivelse ==
 
== Motivbeskrivelse ==
  
Motivet i bildet fremstiller øyeblikket før den dansk-norske kongen Christian II skal til å undertegne dødsdommen over Torben Oxe<ref>Kokkin, ”München”, 41</ref>, handlingen er satt i 1517.<ref>Store norske leksikon online, s.v. ”Torben Oxe”.</ref>
+
Motivet i bildet fremstiller øyeblikket før den dansk-norske kongen Christian II skal til å undertegne dødsdommen over Torben Oxe<ref>Kokkin, ”München”, 41.</ref>. Handlingen er satt til 1517.<ref>Store norske leksikon online, s.v. ”Torben Oxe”.</ref>
  
Maleriet viser ti mennesker fordelt i to rom. I forgrunnen av bildet er seks personer plassert langs en rekke som strekker seg i en diagonal linje fra øvre venstre hjørne til nedre del av høyre side. Fra venstre står Didrik Slagheck<ref>Kokkin, ”München”, 42.</ref> med en fjærpenn i hånden og krummet rygg over Christian II. Kongen sitter i en gyllenlærstol med høy stolrygg, sammenbitt munn, knyttede hender og et blikk rettet ut av bildeflaten. Ansiktet er vendt ut mot betrakteren, men blikket er introvert og gir en gjenklang av følelsesmessig usikkerhet og dype tanker. Kongens høyre hand hviler på dokumentet som er Torbens dødsdom. På høyre side sitter Dronning Elisabeth<ref>Ibid</ref> på kne og lener seg over kongen, med en hånd på kongens knyttede neve og blikket retter opp mot Christian II. Sammen utgjør disse tre verkets midtpunkt. Bak dronningen sitter tre hoffdamer på kne, en ung jente, en voksen dame og en eldre kvinne. Den eldre kvinnen holder en rosenkrans mellom hendene. Blikket til kvinnene er retter mot midtpunktet av bildet, med små variasjoner av blikkfeste og ulike ansiktsutrykk. I mellomgrunnen i tomrommet mellom dronningen og den yngste hoffdamen, hvor de to rommene møtes, står den pavelige legat Johan Arcimboldus<ref>Ibid</ref> kled i rødt. I øvre del av høyre hjørne bak hoffdamene, er tre riksrådsmenn plassert i bakgrunnen.<ref>Kokkin, ”München”, 42-3.</ref> Et sterkt lys treffer dem i ansiktet og opplyser at blikket deres er rettet fremover i bildeflaten i retning kongen.
+
Maleriet viser ti mennesker fordelt i to rom. I forgrunnen av bildet er seks personer plassert langs en rekke som strekker seg i en diagonal linje fra øvre venstre hjørne til nedre del av høyre side. Fra venstre står Didrik Slagheck<ref>Kokkin, ”München”, 42.</ref> med en fjærpenn i hånden og krummet rygg over Christian II. Kongen sitter i en gyllenlærstol med høy stolrygg, sammenbitt munn, knyttede hender og et blikk rettet ut av bildeflaten. Ansiktet er vendt ut mot betrakteren, men blikket er introvert og gir en gjenklang av følelsesmessig usikkerhet. Kongens høyre hånd hviler på dokumentet som er Torbens dødsdom. På høyre side sitter Dronning Elisabeth<ref>Ibid</ref> på kne og lener seg over kongen, med en hånd på kongens knyttede neve og blikket retter opp mot Christian II. Sammen utgjør disse tre verkets midtpunkt. Bak dronningen sitter tre hoffdamer på kne, en ung jente, en voksen dame og en eldre kvinne. Den eldre kvinnen holder en rosenkrans mellom hendene. Blikket til kvinnene er rettet mot midtpunktet av bildet, med små variasjoner av blikkfeste og ulike ansiktsutrykk. I mellomgrunnen i tomrommet mellom dronningen og den yngste hoffdamen hvor de to rommene møtes, står det pavelige legat Johan Arcimboldus<ref>Ibid</ref> kledd i rødt. I øvre del av høyre hjørne bak hoffdamene, er tre riksrådsmenn plassert i bakgrunnen.<ref>Kokkin, ”München”, 42-3.</ref> Et sterkt lys treffer de i ansiktet og opplyser blikket deres som er rettet fremover i bildeflaten i retning kongen.
  
 
== Formale virkemidler ==
 
== Formale virkemidler ==
  
Eilif Peterssens bilde ''Christian II signerer dødsdommen over Torben Oxe'' er et dramatisk maleri med ettpunktsperspektiv som beskriver kontrasten mellom nåde og straff, kjærlighet og hevn. Skyggebruken og fargebruken, som er naturlig og harmonisk, underbygger dette. Rommet blir opplyst fra to lyskilder som ikke er direkte synlig i bildeflaten. Lyset treffer personene som er avbildet og gir de ytterligere karakter og beskriver personenes hierkalske plassering i historien.
+
Eilif Peterssens bilde ''Christian II undertegner dødsdommen over Torben Oxe'' er et dramatisk maleri med ettpunktsperspektiv som beskriver kontrasten mellom nåde og straff, kjærlighet og hevn. Skyggebruken og fargebruken, som er naturlig og harmonisk, underbygger dette. Rommet blir opplyst fra to lyskilder som ikke er direkte synlig i bildeflaten. Lyset treffer personene som er avbildet og gir de ytterligere karakter og beskriver deres hierkalske plassering i historien.
  
Bildet viser kong Christian II sittende i en opplyst stol av gyllenlær i bildets venstre hjørne. Han er kledd i sobelpels og hatt i rike teksturer, som gir betrakteren illusjonen av dype og myke stoffer. En varm og gyllen koloritt malt med synlige penselstrøk, fremhever kongens pels, smykker og stolen av gyllenlær. Vi sanser det er rikdom og ekslusivitet i kongens liv og det hersker liten tvil om at denne opplyste personen er på toppen av hierkiet. Ansiktet hans er vendt ut mot betrakteren, men blikket er introvert og gir gjenklang av at han er følelsmessig distansert og i dype tanker. Hendene hans er knyttet og knokene er hvite. Ved hans høyre hånd ligger en bunke med papirer som som bærer preg av å være slitt, sønderrevne og sammenkrøllet, for så å være glattet ut igjen på nytt. Vi kan anta at dette er dødsdommen over Torben Oxe,. Papirbunken understreker bildets stemning som er preget av tvil og dilemma. Til venstre for kongen har Peterssen malt Didrik Slagheck med et påtrengende kroppsspråk, bøyd over kongen med en fjærpenn i hånden, klar til å få kongens signatur på papiret. Didrik Slaghech er malt i delvis skygge, noe som kan indikere at han har dystre og mørke intensjoner om handlingen han ønsker at kongen skal gjennomføre.
+
Bildet viser kong Christian II sittende i en opplyst stol av gyllenlær i bildets venstre hjørne. Han er kledd i sobelpels og med hatt i rike teksturer, som gir betrakteren illusjonen av dype og myke stoffer. En varm og gyllen koloritt, malt med synlige penselstrøk, fremhever kongens pels, smykker og stolen av gyllenlær. Vi sanser det er rikdom og ekslusivitet i kongens liv og det hersker liten tvil om at denne opplyste personen er på toppen av hierkiet. Ansiktet hans er vendt ut mot betrakteren, men blikket er introvert og gir gjenklang av at han er følelsmessig distansert og i dype tanker. Hendene hans er knyttet og knokene er hvite. Kroppspråket til kongen kan leses som usikkerhet, sinne eller tvil. I kontekst med situasjonen kongen befant seg i, kan betrakteren oppfatte spenningen som oppstår i bildet og lese et narrativ basert på en historisk kontekst. Jan Kokkin forklarer det slik:
  
På kongens venstre side finner vi en kvinne som fremstiller Christian II sin kone, dronning Elisabeth. Hun fremstår som en motsetning til Slaghech i sin lyse bekledning og opplyste ansikt. Dronningen er malt i nærmest transparent og florlett pallett. Hudens teint og kjolens stoff oppleves som skjør og delikat, og står i stor kontrast til kongens bastante og opake fremtoning. Hun lener seg bedende mot sin mann og griper rundt hans venstre hånd. Om hun ber om nåde for Torben Oxe eller prøver å hindre kongen i å signere dødsdommen til en adelig er vanskelig å vite, men Peterssen har plassert henne ved Christien II sin hjerteside og Slaghech ved kongen høyre side i hodehøyde. Dettte underbygger kongens dilemma mellom fornuft og følelser.
+
&nbsp;&nbsp; "Det dramatiske sentum i bildet utgjøres av kong Christian II hans dronning Elisabeth og sekretæren, den slu og onde Didrik Slaghech. Peterssen skildrer ikke selve handlingen, men tidspunktet umiddelbart før kongen skriver under på Torben Oxess dødsdom. På den måten oppnår han maksimal spenning i bildet."<ref>Kokkin: "München", 41.</ref>
  
I bildets høyre og fremre hjøren ser vi tre ulike kvinneskikkelser i ulik alder og med ulikt utrykk. En eldre kvinne med foldede hender og rosenkrans, ser ut til å be for disse involverte menneskenes skjebne. En voksen kvinne i tidstypisk drakt for adelen, ser ut til å vise avsky og forakt, mens den yngre kvinnen i bakre rekke bærer preg av sjokk og vantro over scenen som utspiller seg. Disse tre kvinnene kan ha blitt fremstilt slik for at Peterssen ønsket å vise hva den store allmuen på Christian II sin tide mente om sin monark og denne skjebnesvangre avgjørelsen. innerst i bildets høyre, øvre hjørne, finner vi tre menn stående sammen i en gruppe. Lyset faller slik Peterssen kun tillater oss å se ett ansikt helt og klart. de to resterende er delvis eller fullstendig skyggelagt. Det er som om de sammensverger og deres dobbelhet understrekes av bruken av skygge og lys.
+
Ved hans høyre hånd ligger en bunke med papirer som som bærer preg av å være slitt, sønderrevne og sammenkrøllet, for så å være glattet ut igjen på nytt. Vi kan anta at dette er dødsdommen over Torben Oxe. Papirbunken understreker bildets stemning som er preget av tvil og dilemma. Til venstre for kongen har Peterssen malt Didrik Slagheck med et påtrengende kroppsspråk, bøyd over kongen med en fjærpenn i hånden, klar til å få kongens signatur på papiret. Didrik Slaghech er malt i delvis skygge, noe som kan indikere at han har dystre og mørke intensjoner om handlingen han ønsker at kongen skal gjennomføre.
  
En rik rødfarge går igjennom bildet som en ledende og sammenhengende linje. Denne fører blikket vårt fra stoffstolen med papirene på i venstre fremre hjørnet, via dronningen pompadourveske til Arcimboldus i sin kardinalrøde kappe og kalott. Arcimboldus har blikket vendt mot kongen, mens kroppen er vridd fra kongen og gir illusjonen av at han beveger seg ut av bildet og situasjonen. Han her utført sin inflytelse og i likhet med betrakteren, vet han hvordan det hele vil ende. Kongens plassering på bildet i forhold til Arcimboldus og de adelige mennene i høyre hjørnet, åpner en triangulær og åpen flate. Det er som maleriet blir delt i to og dras i hver sin retning. Dette&nbsp; vrirkemiddellet fra Peterssen understreker Cristian II sitt distanserte forhold til kirken og adelen som skulle komme til å gjøre opprør i etterkant og fjerne ham fra tronen.
+
På kongens venstre side finner vi en kvinne som fremstiller Christian II sin kone, dronning Elisabeth. Hun fremstår som en motsetning til Slaghech i sin lyse bekledning og opplyste ansikt. Dronningen er malt i nærmest transparent og florlett pallett. Hudens teint og kjolens stoff oppleves som skjør og delikat, og står i stor kontrast til kongens bastante og opake fremtoning. Hun lener seg bedende mot sin mann og griper rundt hans venstre hånd. Om hun ber om nåde for Torben Oxe eller prøver å hindre kongen i å signere dødsdommen til en adelig er vanskelig å vite, men Peterssen har plassert henne ved Christien II sin hjerteside og Slaghech ved kongen høyre side i hodehøyde. Dettte underbygger kongens dilemma mellom fornuft og følelser.
  
== Ikonografi ==
+
I bildets høyre og fremre hjøren ser vi tre ulike kvinneskikkelser i ulik alder og med ulikt utrykk. En eldre kvinne med foldede hender og rosenkrans, ser ut til å be for disse involverte menneskenes skjebne. En voksen kvinne i tidstypisk drakt for adelen, ser ut til å vise avsky og forakt, mens den yngre kvinnen i bakre rekke bærer preg av sjokk og vantro over scenen som utspiller seg. Disse tre kvinnene kan ha blitt fremstilt slik for at Peterssen ønsket å vise hva den store allmuen på Christian II sin tide mente om sin monark og denne skjebnesvangre avgjørelsen. Innerst i bildets høyre, øvre hjørne, finner vi tre menn stående sammen i en gruppe. Lyset faller slik Peterssen kun tillater oss å se ett ansikt helt og klart. De to resterende er delvis eller fullstendig skyggelagt. Det er som om de sammensverger og deres dobbelhet understrekes av bruken av skygge og lys.
  
(Zeenat)
+
En rik rødfarge går igjennom bildet som en ledende og sammenhengende linje. Denne fører blikket vårt fra stoffstolen med papirene på i venstre fremre hjørnet, via dronningens pompadourveske til Arcimboldus i sin kardinalrøde kappe og kalott. Arcimboldus har blikket vendt mot kongen, mens kroppen er vridd fra kongen og gir illusjonen av at han beveger seg ut av bildet og situasjonen. Han har utført sin inflytelse og i likhet med betrakteren, vet han hvordan det hele vil ende. Kongens plassering på bildet i forhold til Arcimboldus og de adelige mennene i høyre hjørnet, åpner en triangulær og åpen flate. Det er som maleriet blir delt i to og dras i hver sin retning. Dette vrirkemiddellet understreker Cristian II sitt distanserte forhold til kirken og adelen som senere skulle komme til å gjøre opprør og få ham fjernet fra tronen.
  
 +
Hele bildet som en helhet imponerte kunsthistorikeren Thiis<ref name="Store norske leksikon online https://snl.no/Jens_Thiis">Jens Peter Thiis (1870-1942) norsk kunsthistoriker. Fra 1895 konservator ved nordfjeldske kunstindustrimuseum i Trondheim. Direktør for Nasjonalgalleriet i 1908</ref> og kritikken var som følger:
  
 +
&nbsp; "Motivet er overmåde dramatisk, skildret med scenisk tydelighet og spænding, med kompositioner ypperlig mestret og udførelsen røber en sjelden malerisk kraft."<ref name="Kokkin: Eilif Peterssen; mellom stemninger og impresjoner, 47">Kokkin: "München", 47.</ref>
  
== Ikonologi ==
+
== Ikonografi ==
  
Peterssen måtte reise utenlands fordi det ikke fantes noe kunstakademi i Norge. I 1871 studerte Peterssen ved kunstakademiet i København. Senere dro han til kunstakademiet i Düsseldorf, Tyskland, hvor han lærte å male med varme farger, samt det å male scener med intimitet. (jf. Kokkin, 2009). Året 1873 ble Peterssen tatt inn som student i München. I München gikk han i lære under Wilhelm Diez. Diez var påvirket av fransk friluftsmaleri som han videreførte til sine elever. Han la også stor vekt på fargeskalaen, som han hentet fra nederlandsk 1600-talls kunst, med en nedtonet fargekoloritt, men som var nyanserik og delikat. Diez malte med synlige penselstrøk. Peterssen tilnærmet seg stilen til Diez, men også München-stilen, med dens kjennetegn til stofflighet og korrekt gjengivelse av detaljer.<ref>Kokkin, ”München”, 45</ref> . Peterssen dro til München fordi det var der det fantes lærere som var «landets fremste portrett- og historiemalere»<ref>Kokkin, ”München”, 28</ref> . To år etter, 1875, dro Peterssen for å studere i Venezia.
+
Verket skildrer en sann historie som utspilte seg på 1500-tallet. Christan II bodde i Norge i perioden 1506-1511. I Norge studerte han i en kort periode i Bergen, hvor han&nbsp;i år 1507 forelsket seg i Dyveke Sigbrittsdatter, en ung og vakker pike, som var datter til Sigbrit Willoms. Sigbrit, som var opprinnelig fra Nederland, kom til Bergen på slutten av 1400-tallet og jobbet&nbsp;på torget i Bergen.&nbsp;Kongen&nbsp;kom godt overens med både Dyveke og hennes mor, som&nbsp;senere skulle bli kongens høyre hånd som han visstnok rådførte&nbsp;ofte&nbsp;med. Forholdet til Dyveke&nbsp;og&nbsp;det nære vennskapet til&nbsp;jentas mor ble ikke lagt skjul på av kongen.&nbsp;Dette ble ansett som upassende&nbsp;av adelen.&nbsp;Elskerinnen til Christian II og hennes mor&nbsp;bodde i Akershus festning sammen med han. Han fikk dem med seg til Danmark, hvor han bygde et hus for Dyveke.&nbsp;Torben Oxe var en populær mann i Christian II sin tid. Det ble sagt at Oxe var&nbsp;like betatt av Dyveke som kongen.&nbsp;Oxe var en lensherre og offiser som skal ha antastet kongens elskerinne. Rett etter denne hendelsen døde Dyveke.&nbsp;Ryktene vil ha det til at Oxe hadde forgiftet henne med giftige&nbsp;kirsebær. Riksrådet frikjente Torben Oxe den første gangen, men Christian II var opphengt i hevn og nektet å benåde han. Kongen viste seg å være utrøstelig og så bort fra frikjenningen til Oxe. Riksrådet og de ansatte ville hindre kongen i å dømme en mulig uskyldig mann. Om kongen så undertegnet dødsdommen ville han miste land og trone, noe Elisabeth ikke ønsket. Til rådet tok hun med seg sine tre hoffdamer som var like bekymret for kongens fremtid. Kongen hadde samlet &nbsp;Torben Oxe ble hengt og konsekvensene viste seg å være store for kongen. Dette viste seg å være en av&nbsp;mange beslutninger som skulle avgjøre kongens skjebne.
  
&nbsp;
+
== Kontekstualisering ==
  
Siden Peterssen var påvirket til å gjengi personene i maleriet korrekt, gjorde han flere undersøkelser til maleriet, ''Christian II''. Peterssen studerte malerier fra Statens Museum for Kunst i København, derav et portrett av kongen malt av Michel Sittow fra rundt 1515. Gruppen med hoffdamer kan være malt med inspirasjon fra ''Madonna med barnet ''(1526-1530) av Hans Holbein. Den pavelige legat Johan Arcimboldus er tydelig inspirert av høyrenessansens pave- og kardinalportretter, nærliggende Tizians portrett av pave Paul 3. og hans to nevøer, kardinal Alessandro Farnese og hertug Ottavio Farnese (1546). Under perioden Peterssen malte ''Christian II ''(1875-76), dro han til Venezia og maleriets koloritt er preget av reisen, blant annet kan det ses i læret på kongens stol og i ansiktets karnasjon (jf.Kokkin, 2009).
+
Peterssen måtte reise utenlands, da det ikke eksisterte noe kunstakademi i Norge. I 1871 studerte Peterssen ved kunstakademiet i København. Senere dro han til kunstakademiet i Karlsruhe, hvor en av professorene var Hans Gude. Gude var, på lik linje med Carl Friedrich Lessing, med på å vekke interessen for historiemaleriet hos Peterssen. (KOKKIN, S. 24). Peterssens studier i Düsseldorf, Tyskland, fikk han til å produsere mange portrettmalerier (KOKKIN,S. 24)
  
&nbsp;
+
Året 1873 ble Peterssen tatt inn som student i München. I München gikk han i lære under Wilhelm Diez. Diez var påvirket av fransk friluftsmaleri som han videreførte til sine elever. Han la også stor vekt på fargeskalaen, som han hentet fra nederlandsk 1600-talls kunst, med en nedtonet fargekoloritt, men som var nyanserik og delikat. Diez malte med synlige penselstrøk. Peterssen tilnærmet seg stilen til Diez, men også München-stilen, med dens kjennetegn til stofflighet og korrekt gjengivelse av detaljer.<ref>Kokkin, ”München”, 45.</ref>&nbsp; Peterssen dro til München fordi der var det lærere som var «landets fremste portrett- og historiemalere»<ref>Kokkin, ”München”, 28.</ref> . Historieinteressen hadde Peterssen med seg fra barndomsårene. Historiemalere som Karl von Piloty, kjent for verket ''Seni ved Wallensteins lik'' (1855), influerte Peterssen til å male hans første historiemaleri&nbsp;''Corfitz Ultfedts død''&nbsp;(KOKKIN, S. 36) .To år etter, dro Peterssen for å studere i Venezia.
  
Verket vi ser utstilt i Nasjonalgalleriet (2014), ble først kjøpt av Verbindung fur Historiche Kunst i Stuttgart. I slutten av juli 1876 ble maleriet utstilt i Riksarkivets lokaler på Stortinget i Christiania. Senere ble det sendt ut på turné til blant annet Stockholm, Düsseldorf, Kassel og München.<ref>Kokkin, ”München”, 47</ref>
+
Siden Peterssen var påvirket til å gjengi personene i maleriet historisk korrekt, gjorde han flere undersøkelser til maleriet ''Christian II''. Peterssen studerte malerier fra Statens Museum for Kunst i København, derav et portrett av kongen malt av Michel Sittow fra rundt 1515. Gruppen med hoffdamer kan være malt med inspirasjon fra ''Madonna med barnet ''(1526-1530) av Hans Holbein. Den pavelige legat Johan Arcimboldus er tydelig inspirert av høyrenessansens pave- og kardinalportretter, nærliggende Tizians portrett av pave Paul 3. og hans to nevøer, kardinal Alessandro Farnese og hertug Ottavio Farnese (1546). Under perioden Peterssen malte ''Christian II ''(1875-76), dro han til Venezia og maleriets koloritt er preget av reisen, blant annet kan det sees i læret på kongens stol og i ansiktets karnasjon (jf.Kokkin, 2009 S. 40).
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
Linje 47: Linje 49:
 
<references />
 
<references />
  
 +
== Bibliografi ==
  
 +
Danbolt, Gunnar: ''Norsk kunsthistorie- bilde og skulptur fra vikingtida til i dag''. Det norske samlaget 2009
  
== Bibliografi ==
+
Ebbesen, Karen Marie: ''Eilif Peterssen for barn og unge''. Genesis forlag 2002
  
Kokkin, Jan. ”München”. I ''Eilif Peterssen: Mellom stemninger og impresjoner, ''29-97. Oslo: Pax forlag AS, 2009.
+
Kokkin, Jan. ”München”: ''Eilif Peterssen: Mellom stemninger og impresjoner, ''29-97. Oslo: Pax forlag AS, 2009.
  
 
== Eksterne lenker ==
 
== Eksterne lenker ==
  
[http://digitaltmuseum.no/things/christian-ii-undertegner-ddsdommen-over/NMK-B/NG.M.03118 http://digitaltmuseum.no/things/christian-ii-undertegner-ddsdommen-over/NMK-B/NG.M.03118]
+
http://digitaltmuseum.no/things/christian-ii-undertegner-ddsdommen-over/NMK-B/NG.M.03118
 +
 
 +
https://nbl.snl.no/Eilif_Peterssen
 +
 
 +
https://snl.no/Torben_Oxe
 +
 
 +
https://nbl.snl.no/Christian_2
 +
 
 +
https://snl.no/Jens_Thiis
 +
 
 +
https://snl.no/Tizian
 +
 
 +
https://snl.noKarl_Theodor_von_Piloty
 +
 
 +
https://snl.no/Dyveke
  
[https://nbl.snl.no/Eilif_Peterssen https://nbl.snl.no/Eilif_Peterssen]
 
  
[https://snl.no/Torben_Oxe https://snl.no/Torben_Oxe]
 
  
[https://nbl.snl.no/Christian_2 https://nbl.snl.no/Christian_2]
 
  
<br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/>
+
<br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br />
  
[[Category:Nasjonalmuseet]]<br/>[[Category:Maleri]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]
+
[[Category:Nasjonalmuseet]]
 +
<br />
 +
[[Category:Maleri]]
 +
<br />
 +
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]

Nåværende revisjon fra 21. sep. 2018 kl. 08:03

Christian II undertegner NG.M.03118.jpg

Christian II undertegner dødsdommen over Torben Oxe er et historiemaleri malt i 1875-76 av den norske kunstneren Eilif Peterssen. Det er malt med oljemaling på lerret og måler 141,5 x 200 cm.[1]

En uferdig versjon av bildet ble vist frem for foreningen Verbindung für historische Kunst, ved deres årlige innkjøpsmøte for malerier med historiske motiver. Møtet fant sted i residensslottet i Stuttgart i midten av september 1975, hvor Christian II ble kjøpt inn. Verket ble ferdigstilt i 1876.[2] I slutten av juli 1876 ble maleriet utstilt i Riksarkivets lokaler i Stortingsbygningen i Christiania. Her ble det hengende i fjorten dager, før det ble sendt ut på turné til blant annet Stockholm, Düsseldorf, Kassel og München.[3]

Verket eies i dag av nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, kjøpt med bidrag fra Norsk Kulturfond i 1977.[4]

Motivbeskrivelse

Motivet i bildet fremstiller øyeblikket før den dansk-norske kongen Christian II skal til å undertegne dødsdommen over Torben Oxe[5]. Handlingen er satt til 1517.[6]

Maleriet viser ti mennesker fordelt i to rom. I forgrunnen av bildet er seks personer plassert langs en rekke som strekker seg i en diagonal linje fra øvre venstre hjørne til nedre del av høyre side. Fra venstre står Didrik Slagheck[7] med en fjærpenn i hånden og krummet rygg over Christian II. Kongen sitter i en gyllenlærstol med høy stolrygg, sammenbitt munn, knyttede hender og et blikk rettet ut av bildeflaten. Ansiktet er vendt ut mot betrakteren, men blikket er introvert og gir en gjenklang av følelsesmessig usikkerhet. Kongens høyre hånd hviler på dokumentet som er Torbens dødsdom. På høyre side sitter Dronning Elisabeth[8] på kne og lener seg over kongen, med en hånd på kongens knyttede neve og blikket retter opp mot Christian II. Sammen utgjør disse tre verkets midtpunkt. Bak dronningen sitter tre hoffdamer på kne, en ung jente, en voksen dame og en eldre kvinne. Den eldre kvinnen holder en rosenkrans mellom hendene. Blikket til kvinnene er rettet mot midtpunktet av bildet, med små variasjoner av blikkfeste og ulike ansiktsutrykk. I mellomgrunnen i tomrommet mellom dronningen og den yngste hoffdamen hvor de to rommene møtes, står det pavelige legat Johan Arcimboldus[9] kledd i rødt. I øvre del av høyre hjørne bak hoffdamene, er tre riksrådsmenn plassert i bakgrunnen.[10] Et sterkt lys treffer de i ansiktet og opplyser blikket deres som er rettet fremover i bildeflaten i retning kongen.

Formale virkemidler

Eilif Peterssens bilde Christian II undertegner dødsdommen over Torben Oxe er et dramatisk maleri med ettpunktsperspektiv som beskriver kontrasten mellom nåde og straff, kjærlighet og hevn. Skyggebruken og fargebruken, som er naturlig og harmonisk, underbygger dette. Rommet blir opplyst fra to lyskilder som ikke er direkte synlig i bildeflaten. Lyset treffer personene som er avbildet og gir de ytterligere karakter og beskriver deres hierkalske plassering i historien.

Bildet viser kong Christian II sittende i en opplyst stol av gyllenlær i bildets venstre hjørne. Han er kledd i sobelpels og med hatt i rike teksturer, som gir betrakteren illusjonen av dype og myke stoffer. En varm og gyllen koloritt, malt med synlige penselstrøk, fremhever kongens pels, smykker og stolen av gyllenlær. Vi sanser det er rikdom og ekslusivitet i kongens liv og det hersker liten tvil om at denne opplyste personen er på toppen av hierkiet. Ansiktet hans er vendt ut mot betrakteren, men blikket er introvert og gir gjenklang av at han er følelsmessig distansert og i dype tanker. Hendene hans er knyttet og knokene er hvite. Kroppspråket til kongen kan leses som usikkerhet, sinne eller tvil. I kontekst med situasjonen kongen befant seg i, kan betrakteren oppfatte spenningen som oppstår i bildet og lese et narrativ basert på en historisk kontekst. Jan Kokkin forklarer det slik:

   "Det dramatiske sentum i bildet utgjøres av kong Christian II hans dronning Elisabeth og sekretæren, den slu og onde Didrik Slaghech. Peterssen skildrer ikke selve handlingen, men tidspunktet umiddelbart før kongen skriver under på Torben Oxess dødsdom. På den måten oppnår han maksimal spenning i bildet."[11]

Ved hans høyre hånd ligger en bunke med papirer som som bærer preg av å være slitt, sønderrevne og sammenkrøllet, for så å være glattet ut igjen på nytt. Vi kan anta at dette er dødsdommen over Torben Oxe. Papirbunken understreker bildets stemning som er preget av tvil og dilemma. Til venstre for kongen har Peterssen malt Didrik Slagheck med et påtrengende kroppsspråk, bøyd over kongen med en fjærpenn i hånden, klar til å få kongens signatur på papiret. Didrik Slaghech er malt i delvis skygge, noe som kan indikere at han har dystre og mørke intensjoner om handlingen han ønsker at kongen skal gjennomføre.

På kongens venstre side finner vi en kvinne som fremstiller Christian II sin kone, dronning Elisabeth. Hun fremstår som en motsetning til Slaghech i sin lyse bekledning og opplyste ansikt. Dronningen er malt i nærmest transparent og florlett pallett. Hudens teint og kjolens stoff oppleves som skjør og delikat, og står i stor kontrast til kongens bastante og opake fremtoning. Hun lener seg bedende mot sin mann og griper rundt hans venstre hånd. Om hun ber om nåde for Torben Oxe eller prøver å hindre kongen i å signere dødsdommen til en adelig er vanskelig å vite, men Peterssen har plassert henne ved Christien II sin hjerteside og Slaghech ved kongen høyre side i hodehøyde. Dettte underbygger kongens dilemma mellom fornuft og følelser.

I bildets høyre og fremre hjøren ser vi tre ulike kvinneskikkelser i ulik alder og med ulikt utrykk. En eldre kvinne med foldede hender og rosenkrans, ser ut til å be for disse involverte menneskenes skjebne. En voksen kvinne i tidstypisk drakt for adelen, ser ut til å vise avsky og forakt, mens den yngre kvinnen i bakre rekke bærer preg av sjokk og vantro over scenen som utspiller seg. Disse tre kvinnene kan ha blitt fremstilt slik for at Peterssen ønsket å vise hva den store allmuen på Christian II sin tide mente om sin monark og denne skjebnesvangre avgjørelsen. Innerst i bildets høyre, øvre hjørne, finner vi tre menn stående sammen i en gruppe. Lyset faller slik Peterssen kun tillater oss å se ett ansikt helt og klart. De to resterende er delvis eller fullstendig skyggelagt. Det er som om de sammensverger og deres dobbelhet understrekes av bruken av skygge og lys.

En rik rødfarge går igjennom bildet som en ledende og sammenhengende linje. Denne fører blikket vårt fra stoffstolen med papirene på i venstre fremre hjørnet, via dronningens pompadourveske til Arcimboldus i sin kardinalrøde kappe og kalott. Arcimboldus har blikket vendt mot kongen, mens kroppen er vridd fra kongen og gir illusjonen av at han beveger seg ut av bildet og situasjonen. Han har utført sin inflytelse og i likhet med betrakteren, vet han hvordan det hele vil ende. Kongens plassering på bildet i forhold til Arcimboldus og de adelige mennene i høyre hjørnet, åpner en triangulær og åpen flate. Det er som maleriet blir delt i to og dras i hver sin retning. Dette vrirkemiddellet understreker Cristian II sitt distanserte forhold til kirken og adelen som senere skulle komme til å gjøre opprør og få ham fjernet fra tronen.

Hele bildet som en helhet imponerte kunsthistorikeren Thiis[12] og kritikken var som følger:

  "Motivet er overmåde dramatisk, skildret med scenisk tydelighet og spænding, med kompositioner ypperlig mestret og udførelsen røber en sjelden malerisk kraft."[13]

Ikonografi

Verket skildrer en sann historie som utspilte seg på 1500-tallet. Christan II bodde i Norge i perioden 1506-1511. I Norge studerte han i en kort periode i Bergen, hvor han i år 1507 forelsket seg i Dyveke Sigbrittsdatter, en ung og vakker pike, som var datter til Sigbrit Willoms. Sigbrit, som var opprinnelig fra Nederland, kom til Bergen på slutten av 1400-tallet og jobbet på torget i Bergen. Kongen kom godt overens med både Dyveke og hennes mor, som senere skulle bli kongens høyre hånd som han visstnok rådførte ofte med. Forholdet til Dyveke og det nære vennskapet til jentas mor ble ikke lagt skjul på av kongen. Dette ble ansett som upassende av adelen. Elskerinnen til Christian II og hennes mor bodde i Akershus festning sammen med han. Han fikk dem med seg til Danmark, hvor han bygde et hus for Dyveke. Torben Oxe var en populær mann i Christian II sin tid. Det ble sagt at Oxe var like betatt av Dyveke som kongen. Oxe var en lensherre og offiser som skal ha antastet kongens elskerinne. Rett etter denne hendelsen døde Dyveke. Ryktene vil ha det til at Oxe hadde forgiftet henne med giftige kirsebær. Riksrådet frikjente Torben Oxe den første gangen, men Christian II var opphengt i hevn og nektet å benåde han. Kongen viste seg å være utrøstelig og så bort fra frikjenningen til Oxe. Riksrådet og de ansatte ville hindre kongen i å dømme en mulig uskyldig mann. Om kongen så undertegnet dødsdommen ville han miste land og trone, noe Elisabeth ikke ønsket. Til rådet tok hun med seg sine tre hoffdamer som var like bekymret for kongens fremtid. Kongen hadde samlet  Torben Oxe ble hengt og konsekvensene viste seg å være store for kongen. Dette viste seg å være en av mange beslutninger som skulle avgjøre kongens skjebne.

Kontekstualisering

Peterssen måtte reise utenlands, da det ikke eksisterte noe kunstakademi i Norge. I 1871 studerte Peterssen ved kunstakademiet i København. Senere dro han til kunstakademiet i Karlsruhe, hvor en av professorene var Hans Gude. Gude var, på lik linje med Carl Friedrich Lessing, med på å vekke interessen for historiemaleriet hos Peterssen. (KOKKIN, S. 24). Peterssens studier i Düsseldorf, Tyskland, fikk han til å produsere mange portrettmalerier (KOKKIN,S. 24)

Året 1873 ble Peterssen tatt inn som student i München. I München gikk han i lære under Wilhelm Diez. Diez var påvirket av fransk friluftsmaleri som han videreførte til sine elever. Han la også stor vekt på fargeskalaen, som han hentet fra nederlandsk 1600-talls kunst, med en nedtonet fargekoloritt, men som var nyanserik og delikat. Diez malte med synlige penselstrøk. Peterssen tilnærmet seg stilen til Diez, men også München-stilen, med dens kjennetegn til stofflighet og korrekt gjengivelse av detaljer.[14]  Peterssen dro til München fordi der var det lærere som var «landets fremste portrett- og historiemalere»[15] . Historieinteressen hadde Peterssen med seg fra barndomsårene. Historiemalere som Karl von Piloty, kjent for verket Seni ved Wallensteins lik (1855), influerte Peterssen til å male hans første historiemaleri Corfitz Ultfedts død (KOKKIN, S. 36) .To år etter, dro Peterssen for å studere i Venezia.

Siden Peterssen var påvirket til å gjengi personene i maleriet historisk korrekt, gjorde han flere undersøkelser til maleriet Christian II. Peterssen studerte malerier fra Statens Museum for Kunst i København, derav et portrett av kongen malt av Michel Sittow fra rundt 1515. Gruppen med hoffdamer kan være malt med inspirasjon fra Madonna med barnet (1526-1530) av Hans Holbein. Den pavelige legat Johan Arcimboldus er tydelig inspirert av høyrenessansens pave- og kardinalportretter, nærliggende Tizians portrett av pave Paul 3. og hans to nevøer, kardinal Alessandro Farnese og hertug Ottavio Farnese (1546). Under perioden Peterssen malte Christian II (1875-76), dro han til Venezia og maleriets koloritt er preget av reisen, blant annet kan det sees i læret på kongens stol og i ansiktets karnasjon (jf.Kokkin, 2009 S. 40).

Referanser

  1. Digital museum online, s.v ”Christian II undertegner dødsdommen over Torben Oxe”.
  2. Kokkin, ”München”, 46.
  3. Kokkin, ”München”, 46-7.
  4. Digital museum online, s.v ”Christian II undertegner dødsdommen over Torben Oxe”.
  5. Kokkin, ”München”, 41.
  6. Store norske leksikon online, s.v. ”Torben Oxe”.
  7. Kokkin, ”München”, 42.
  8. Ibid
  9. Ibid
  10. Kokkin, ”München”, 42-3.
  11. Kokkin: "München", 41.
  12. Jens Peter Thiis (1870-1942) norsk kunsthistoriker. Fra 1895 konservator ved nordfjeldske kunstindustrimuseum i Trondheim. Direktør for Nasjonalgalleriet i 1908
  13. Kokkin: "München", 47.
  14. Kokkin, ”München”, 45.
  15. Kokkin, ”München”, 28.

Bibliografi

Danbolt, Gunnar: Norsk kunsthistorie- bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Det norske samlaget 2009

Ebbesen, Karen Marie: Eilif Peterssen for barn og unge. Genesis forlag 2002

Kokkin, Jan. ”München”: Eilif Peterssen: Mellom stemninger og impresjoner, 29-97. Oslo: Pax forlag AS, 2009.

Eksterne lenker

http://digitaltmuseum.no/things/christian-ii-undertegner-ddsdommen-over/NMK-B/NG.M.03118

https://nbl.snl.no/Eilif_Peterssen

https://snl.no/Torben_Oxe

https://nbl.snl.no/Christian_2

https://snl.no/Jens_Thiis

https://snl.no/Tizian

https://snl.noKarl_Theodor_von_Piloty

https://snl.no/Dyveke