Forskjell mellom versjoner av «Christian Krohg»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 32: Linje 32:
 
'''''L'art pour la vie'' – realisme – naturalisme'''<br/>I foredraget "Den bildende Kunst som Led i Kulturbevægelsen" fra 1886, og i enda mer tilspisset form i artikkelen "Det ene fornødne i Kunsten" (1888), fremla Krohg en radikal og bevisst ensidig forkynnelse av ''l'art pour la vie''. Forkynnelsen er påvirket av Hans Jæger og primært av Émile Zolas (1840–1902) teorier.
 
'''''L'art pour la vie'' – realisme – naturalisme'''<br/>I foredraget "Den bildende Kunst som Led i Kulturbevægelsen" fra 1886, og i enda mer tilspisset form i artikkelen "Det ene fornødne i Kunsten" (1888), fremla Krohg en radikal og bevisst ensidig forkynnelse av ''l'art pour la vie''. Forkynnelsen er påvirket av Hans Jæger og primært av Émile Zolas (1840–1902) teorier.
  
En kunst som skulle tjene livet, måtte etter Krohgs oppfatning være enkel og gripende "saa den griber alle Mennesker, ikke bare nogen faa Fagmænd og raffinerte Samlere". Malerens oppgave var å gi tidens bilde, først og fremst av samtidens menneskehet. Men skulle tidens mennesker se seg selv, oppdage sin egen og samfunnets skjevheter, måtte det males "''sandt'', skjærende sandt, ubehagelig sandt".<ref>Ibid., 144.</ref> Et av samtidens problemer var situasjonen for de fattige i storbyen.<ref>Kristiania hadde i 1878 passert 100 tusen innbyggere som på den tiden var storbygrensen.</ref> Krohg hadde tatt dem som motiv i sin kunst helt fra starten av tiåret.<ref>Kirkholt, Krohg, Werenskiold og naturalismens politiske kraft. ''Kunst og Kultur'' Nr. 3 2013.</ref>
+
En kunst som skulle tjene livet, måtte etter Krohgs oppfatning være enkel og gripende "saa den griber alle Mennesker, ikke bare nogen faa Fagmænd og raffinerte Samlere". Malerens oppgave var å gi tidens bilde, først og fremst av samtidens menneskehet. Men skulle tidens mennesker se seg selv, oppdage sin egen og samfunnets skjevheter, måtte det males "''sandt'', skjærende sandt, ubehagelig sandt".<ref>Ibid., 144.</ref> Et av samtidens problemer var situasjonen for de fattige i storbyen.<ref>Kristiania hadde i 1878 passert 100 tusen innbyggere som på den tiden var storbygrensen.</ref> Krohg hadde tatt dem som motiv i sin kunst helt fra starten av tiåret.<ref>Kirkholt, "Krohg, Werenskiold og naturalismens politiske kraft." ''Kunst og Kultur'' Nr. 3 2013.</ref>
  
[[File:Christian-krohg-leiv-eriksson.jpg|thumb|left|300px|Christian-krohg-leiv-eriksson.jpg]]
+
[[File:Christian-krohg-leiv-eriksson.jpg|thumb|left|300px]]
  
 
'''Hans Jæger og bohemkretsen'''<br/>Det var fremfor alle Hans Jæger som var naturalismens<ref>Naturalisme: en radikaliserig av realismen i 1870- og 1880-årene. Forfatteren Émile Zola var en sentral skikkelse. Den naturalistiske kunstneren er opptatt av konflikten mellom individet, kjønn og sosiale klasser. Naturalistisk billedkunst handler ofte om hvordan mennesker blir formet og styrt av omgivelser og mennesker de ikke kjenner og behersker. Mørstad: ''Malerileksikon''.</ref> glødende talsmann. Krohg ble stadig sterkere knyttet til ham og bohemkretsen mot midten av 1880-årene. Krohgs første sosiale skildringer ble til allerede i 1879–80. Til henimot midten av 1880-årene var hans sosiale kunst mer på linje med den litterære realismen enn med den ytterliggående naturalismen. Dette forhindrer ikke at det er en markant utvikling i sosial slagkraft i sypikemotivene. Sypiken blir for Krogh et symbol for enkeltindividets situasjon i et sosialt system. Vi møter henne for første gang i ''Daggry ''fra 1880, senere i ''Sypiken ''fra 1881, i ''Trett ''fra 1885<ref>Thue, ''Christian Krohg'', 142.</ref> og i hans hovedverk som sosial tendenskunstner ''Albertine i politilegens venteværelse''&nbsp;fra 1885–87. Bildet av Albertine&nbsp;viser et opptrinn fra hans roman&nbsp;''Albertine''&nbsp;som kom ut i 1886 og som vakte veldig oppsikt med sin realistiske skildring av prostitusjon.
 
'''Hans Jæger og bohemkretsen'''<br/>Det var fremfor alle Hans Jæger som var naturalismens<ref>Naturalisme: en radikaliserig av realismen i 1870- og 1880-årene. Forfatteren Émile Zola var en sentral skikkelse. Den naturalistiske kunstneren er opptatt av konflikten mellom individet, kjønn og sosiale klasser. Naturalistisk billedkunst handler ofte om hvordan mennesker blir formet og styrt av omgivelser og mennesker de ikke kjenner og behersker. Mørstad: ''Malerileksikon''.</ref> glødende talsmann. Krohg ble stadig sterkere knyttet til ham og bohemkretsen mot midten av 1880-årene. Krohgs første sosiale skildringer ble til allerede i 1879–80. Til henimot midten av 1880-årene var hans sosiale kunst mer på linje med den litterære realismen enn med den ytterliggående naturalismen. Dette forhindrer ikke at det er en markant utvikling i sosial slagkraft i sypikemotivene. Sypiken blir for Krogh et symbol for enkeltindividets situasjon i et sosialt system. Vi møter henne for første gang i ''Daggry ''fra 1880, senere i ''Sypiken ''fra 1881, i ''Trett ''fra 1885<ref>Thue, ''Christian Krohg'', 142.</ref> og i hans hovedverk som sosial tendenskunstner ''Albertine i politilegens venteværelse''&nbsp;fra 1885–87. Bildet av Albertine&nbsp;viser et opptrinn fra hans roman&nbsp;''Albertine''&nbsp;som kom ut i 1886 og som vakte veldig oppsikt med sin realistiske skildring av prostitusjon.
  
[[File:Krohg-Kone som skjærer brød.jpg|thumb|right|220px|Krohg-Kone som skjærer brød.jpg]]
+
[[File:Krohg-Kone som skjærer brød.jpg|thumb|right|220px]]
  
 
'''Inspirerende malersomre i Skagen'''<br/>Han hadde flere sommeropphold i Skagen (1879, 1882–84 og 1888), hvor han i inspirerende samvær med kunstnerne Peter S. Krøyer, Michael og Anna Ancher m.fl. malte noen av sine ypperste bilder:&nbsp;''Kone som skjærer brød'',&nbsp;''Garnbinderen'',&nbsp;''Babord litt'',&nbsp;''Håret flettes''&nbsp;og&nbsp;''Mor og barn''. På denne tiden begynte også den lange rekken av los- og sjømannsbilder. Det store bestillingsverket&nbsp;''Leiv Eiriksson oppdager Amerika''&nbsp;(1893) hører til denne perioden.
 
'''Inspirerende malersomre i Skagen'''<br/>Han hadde flere sommeropphold i Skagen (1879, 1882–84 og 1888), hvor han i inspirerende samvær med kunstnerne Peter S. Krøyer, Michael og Anna Ancher m.fl. malte noen av sine ypperste bilder:&nbsp;''Kone som skjærer brød'',&nbsp;''Garnbinderen'',&nbsp;''Babord litt'',&nbsp;''Håret flettes''&nbsp;og&nbsp;''Mor og barn''. På denne tiden begynte også den lange rekken av los- og sjømannsbilder. Det store bestillingsverket&nbsp;''Leiv Eiriksson oppdager Amerika''&nbsp;(1893) hører til denne perioden.
Linje 70: Linje 70:
 
*[http://www.nasjonalmuseet.no/no/besok_oss/visningssteder/nasjonalgalleriet/ http://www.nasjonalmuseet.no/no/besok_oss/visningssteder/nasjonalgalleriet/]
 
*[http://www.nasjonalmuseet.no/no/besok_oss/visningssteder/nasjonalgalleriet/ http://www.nasjonalmuseet.no/no/besok_oss/visningssteder/nasjonalgalleriet/]
  
<br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/>
+
<br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/>
  
 
[[Category:Sider med brutte fillenker|Sider_med_brutte_fillenker]]<br/>[[Category:Nasjonalmuseet]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Maleri]]<br/>[[Category:Kunstnere]]
 
[[Category:Sider med brutte fillenker|Sider_med_brutte_fillenker]]<br/>[[Category:Nasjonalmuseet]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Maleri]]<br/>[[Category:Kunstnere]]

Revisjonen fra 25. okt. 2014 kl. 20:50

Christian Krohg Infoboks 4.png

Christian Krohg (1852–1925), født i Oslo i en embetsmannsslekt, var norsk maler og forfatter. Krohg fikk sin utdannelse i Tyskland i 1870-årene. Etter juridisk embetseksamen i 1873, reiste han i 1874 til Karlsruhe hvor han ble elev av Hans Gude og Carl Gussow. Norges kunsthistorie beskriver Gussow som realist, en skånselløs samfunnsskildrer uten koloristiske effekter, særlig av fattigfolks liv og virke. Krohg sluttet seg til hans kunstneriske program, og fulgte etter Gussow da han i 1875 ble professor ved akademiet i Berlin. Krohg hadde staket ut sin kurs som realist i motsetning til de andre norske malere i München på denne tiden, hvor man dyrket "gammelmesterlig historiemaleri", ifølge hans gode venn Eilif Peterssen.[1]

At Krohg derved unngikk den solide borgerlighet som preget det norske kunstnermiljøet i München, ble avgjørende for hans utvikling, ikke bare som maler, men også på det personlige plan. I Berlin kom han inn i et ungt, radikalt tysk studentmiljø som forvandlet den borgerlige Krohg til en politisk radikaler.[2] I 1879 forlater han Berlin for å bosette seg hjemme i Kristiania.

Utvalgte verk

Møte med avantgarde-kunstnere i Paris

På slutten av 1870-tallet kom flere norske kunstnere til Paris. I oktober 1881 reiste Krohg til Paris og oppholdt seg der til juni 1882. Gustave Courbets (1819–77) store utstilling i École des Beaux-Arts i mai 1882 opptok ham sterkt. De franske friluftsmalerne vekket størst interesse, og Krohg fremhevet selv Jules Bastien-Lepage (1848–84). Lepage hadde et sterkt sosialt engasjement som nok har opptatt Krohg, og ønsket å gi en mest mulig realistisk fremstilling av virkeligheten, særlig slik den artet seg for fattige og jordbruksarbeidere.[3]

Også Édouard Manet (1832–83), særlig hans portretter, og impresjonistene fikk stor betydning for Krohg, blant impresjonistene var det særlig Gustave Caillebotte (1848–1894) med sine dristige komposisjoner.[4] Det vises i Krohgs evne til å se ting og situasjoner på nye måter, hans dristige avskjæringer og sterke perspektivvirkninger.[5]

Krohg ble blant pionerene for den franske innflytelsen i norsk kunst. Impulsene han mottok fra fransk kunst i begynnelsen av 1880-årene gjorde seg først gjeldende på det formale plan: komposisjon, farvebruk og overflatebehandling. I hele Krohgs utvikling gjennom 80-årene kan det spores en sterk og variert innflytelse fra fransk kunst.[6]

Courbet, Baudelaire og realismen
I sin kritikk av Salon-utstillingen i 1846 i Paris utfordret Charles Beaudelaire (1821–67) kunstere til å male vanlige hendelser i samtiden, og til å finne viktige fortellinger. Selv om Baudelaire kjente til bl.a. Honoré Daumiers (1808–1879) karikaturtegninger, med scener fra dagliglivet, og som han beundret, etterspurte han noe mer. Han ønsket seriøse arbeider i store formater med samme kunstneriske betydning som historiebildene vist i salongene under julimonarkiet. Særlig ett bilde i 1850–51-Salon svarte til Baudelaires ønske: Courbets Begravelse i Ornans. Bildet presenterer en monumental middelklasse-begravelse i en fransk provins. Courbet: "Hver epoke må ha sine kunstnere som uttrykker tiden og bevarer den for ettertiden."[7]

Begrepet realisme er blitt brukt i Frankrike siden 1830-tallet. Midt på 1850-tallet hadde Courbet "offisielt" knyttet begrepet realisme til den kunstbevegelsen han hadde startet og som han oppnevnte seg til leder for.[8] Først mye senere kom realismen til Norge, og Krohg skulle bli den største eksponent for denne retningen.

En kunst som skulle tjene livet

Krohg kom hjem til et Kristiania som var preget av en politisk, økonomisk, sosial og kulturell brytningstid. Han kastet seg inn i tidens kampsaker med både pensel og penn, og var en av forgrunnsfigurene i striden om kunstnernes medbestemmelsesrett i kunstneriske spørsmål. Det førte til opprettelsen av statens årlige kunstutstilling (senere Høstutstillingen) i 1884, og til stiftelsen av Bildende Kunstneres Styre (1887) som ble statens rådgivende organ i kunstneriske spørsmål.[9]

Møtet med fransk kunst forandrer ikke linjen i Krohgs utvikling, den snarere bestyrker en utvikling han allerede var inne i. Han får sikrere grep på farven, større dristighet i komposisjonen og en friere penselføring.[10] Årene etter Paris-oppholdet, fra 1882 og videre utover i 80-årene, var en kunstnerisk blomstringstid for Krohg. Innflytelse fra fransk kunst setter i disse årene sine tydelige spor, bl.a. i hans sosialrealistiske temakrets, noe som merkes i bildenes koloristiske glød og raffinement, i en viss formoppløsende tendens og i den frie, brede penselføringen.[11]

L'art pour la vie – realisme – naturalisme
I foredraget "Den bildende Kunst som Led i Kulturbevægelsen" fra 1886, og i enda mer tilspisset form i artikkelen "Det ene fornødne i Kunsten" (1888), fremla Krohg en radikal og bevisst ensidig forkynnelse av l'art pour la vie. Forkynnelsen er påvirket av Hans Jæger og primært av Émile Zolas (1840–1902) teorier.

En kunst som skulle tjene livet, måtte etter Krohgs oppfatning være enkel og gripende "saa den griber alle Mennesker, ikke bare nogen faa Fagmænd og raffinerte Samlere". Malerens oppgave var å gi tidens bilde, først og fremst av samtidens menneskehet. Men skulle tidens mennesker se seg selv, oppdage sin egen og samfunnets skjevheter, måtte det males "sandt, skjærende sandt, ubehagelig sandt".[12] Et av samtidens problemer var situasjonen for de fattige i storbyen.[13] Krohg hadde tatt dem som motiv i sin kunst helt fra starten av tiåret.[14]

Christian-krohg-leiv-eriksson.jpg

Hans Jæger og bohemkretsen
Det var fremfor alle Hans Jæger som var naturalismens[15] glødende talsmann. Krohg ble stadig sterkere knyttet til ham og bohemkretsen mot midten av 1880-årene. Krohgs første sosiale skildringer ble til allerede i 1879–80. Til henimot midten av 1880-årene var hans sosiale kunst mer på linje med den litterære realismen enn med den ytterliggående naturalismen. Dette forhindrer ikke at det er en markant utvikling i sosial slagkraft i sypikemotivene. Sypiken blir for Krogh et symbol for enkeltindividets situasjon i et sosialt system. Vi møter henne for første gang i Daggry fra 1880, senere i Sypiken fra 1881, i Trett fra 1885[16] og i hans hovedverk som sosial tendenskunstner Albertine i politilegens venteværelse fra 1885–87. Bildet av Albertine viser et opptrinn fra hans roman Albertine som kom ut i 1886 og som vakte veldig oppsikt med sin realistiske skildring av prostitusjon.

Krohg-Kone som skjærer brød.jpg

Inspirerende malersomre i Skagen
Han hadde flere sommeropphold i Skagen (1879, 1882–84 og 1888), hvor han i inspirerende samvær med kunstnerne Peter S. Krøyer, Michael og Anna Ancher m.fl. malte noen av sine ypperste bilder: Kone som skjærer brødGarnbinderenBabord littHåret flettes og Mor og barn. På denne tiden begynte også den lange rekken av los- og sjømannsbilder. Det store bestillingsverket Leiv Eiriksson oppdager Amerika (1893) hører til denne perioden.

Krohg var journalist i Verdens Gang (1890–1910), fra 1902 var han lærer ved Académie Colarossi, Paris og i årene 1909–25 var han professor og direktør ved det nyopprettede Statens Kunstakademi i Oslo. I senere år malte han portretter, også selvportretter, impresjonistiske modellstudier og om sommeren hentet han gjerne motiver fra sørlandskysten. Christian Krohg har også en relativt stor litterær produksjon i tillegg til Albertine.[17]

Referanser

  1. Berg, Messel og Lange, "Maleriet 1870–1914". I Norges Kunsthistorie, bind 5, 140.
  2. Ibid., 140.
  3. Ibid., 148–49.
  4. Berg, Norsk biografisk leksikon.
  5. Berg, Messel og Lange, "Maleriet 1870–1914". I Norges Kunsthistorie, bind 5, 176.
  6. Ibid., 173.
  7. Chu, Nineteenth-Century European Art, 256-260.
  8. Ibid., 265.
  9. Berg, Knut. (2009, 13. februar). "Christian Krohg 2." I Norsk biografisk leksikon.
  10. Berg, Messel og Lange, "Maleriet 1870-1914". I Norges Kunsthistorie, bind 5,177.
  11. Thue, Christian Krohg, 140.
  12. Ibid., 144.
  13. Kristiania hadde i 1878 passert 100 tusen innbyggere som på den tiden var storbygrensen.
  14. Kirkholt, "Krohg, Werenskiold og naturalismens politiske kraft." Kunst og Kultur Nr. 3 2013.
  15. Naturalisme: en radikaliserig av realismen i 1870- og 1880-årene. Forfatteren Émile Zola var en sentral skikkelse. Den naturalistiske kunstneren er opptatt av konflikten mellom individet, kjønn og sosiale klasser. Naturalistisk billedkunst handler ofte om hvordan mennesker blir formet og styrt av omgivelser og mennesker de ikke kjenner og behersker. Mørstad: Malerileksikon.
  16. Thue, Christian Krohg, 142.
  17. Store norske leksikon, bind 9, 147.

Bibliografi

Berg, Knut. (2009, 13. februar). "Christian Krohg 2." I Norsk biografisk leksikonHentet 8. oktober 2014 fra https://nbl.snl.no/Christian_Krohg_-_2.

Berg, Knut, Nils Messel og Marit Lange. ”Maleriet 1870-1914”. I Norges kunsthistorie: Nasjonal vekst, bind 5. Redigert av Knut Berg, Peter Anker, Per Palme og Stephan Tschudi-Madsen, 109-308. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1981.

Chu, Petra ten-Doesschate. Nineteenth-Century European Art. Upper Saddle River: Prentice Hall, 2012.

Henriksen, Petter, red. Store norske leksikon, bind 9. Kunnskapsforlaget, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) A/S og Gyldendal ASA, Oslo 2006.

Kirkholt, Tore. "Krohg, Werenskiold og naturalismens politiske kraft."  Kunst og Kultur, nr. 3 (2013).

Mørstad, Erik. Malerileksikon. Oslo: Unipub forlag, 2007.

Thue, Oscar. Christian Krohg. Oslo: H. Aschehoug & Co., 1997.

Eksterne lenker