Forskjell mellom versjoner av «Christian Skredsvig»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 27: Linje 27:
 
Skredsvig var ikke med på å bygge opp grunnlaget for den norske malerstilen, men når den hadde funnet sitt særpreg var Skredsvig en av de som videreførte nyromantikkens idealer videre.<ref>Kronen, ''Christian Skredsvig liv og dikting,'' 46. </ref>   
 
Skredsvig var ikke med på å bygge opp grunnlaget for den norske malerstilen, men når den hadde funnet sitt særpreg var Skredsvig en av de som videreførte nyromantikkens idealer videre.<ref>Kronen, ''Christian Skredsvig liv og dikting,'' 46. </ref>   
  
Christian Skredsvig dør på Hagan 19. januar 1924.
+
Christian Skredsvig dør på Hagan 19. januar 1924.<gallery>
 +
Fil:vinje som gjetergutt.png
 +
Fil:Oktobermorgen ved Grez.png
 +
Fil:Fra Sevilla.png
 +
seljefløyten.jpg
 +
</gallery>
 
== Les om Christian Skredsvigs verk ==
 
== Les om Christian Skredsvigs verk ==
 
''[[Vinjes barndomshjem Plassen i Telemark]]''
 
''[[Vinjes barndomshjem Plassen i Telemark]]''

Revisjonen fra 30. okt. 2017 kl. 21:42

Christian Skredsvig, Selvportrett med bredbremmet gul hatt, 1886. Skredsvig tilhører den kjente 1880-tallets generasjon i norsk malerkunst, sammen med Erik Werenskiold, Christian Krogh, Harriet Backer, Fritz Thaulow, Kitty Kielland og Eilif Peterssen.

Bakgrunn

Christian Skredsvig (1854 -1924), norsk maler og forfatter, vokste opp på Modum under trange kår. Skredsvig viste tidlig anlegg for tegning og fikk støtte økonomisk av velstående borgere til en utdannelse som maler. Han ble elev på Johan Fredrik Eckerbergs malerskole i Christiania,1869-70, og elev av Wilhelm Kyhn i København, 1870-74. Deretter var han ett år i Paris, før han dro til Munchen, 1875-78, der hovedstrømmen av norske malere befant seg. Han foretok studiereiser til Jylland og Skagen. På vestkysten av Norge fant han den nasjonalromantiske stemningen og malte fjorder omgitt av høye fjell og enkelte figurmotiver, men Skredsvig oppfattet seg selv også som dyremaler. Lenge brukte han studietegninger fra Norge i sitt atelier som utgangspunkt for sine malerier, gjerne med sterke lysvirkninger og bruk av lokalfarge, og malt i en glatt, oljet teknikk.

Paris

Fra 1879 virket Skredsvig fra Paris, men besøkte Italia, Spania og Korsika, 1881-83, og tilegnet seg raskt det nye kunstsynet og teknikken der. Omkring 1880 var han elev av Emil van Marcke de Lummen, hvis innflytelse kan spores i fredfulle landskapsmalerier med beitende kyr. I Paris lærte han seg den franske Salongrealisme og vakte oppmerksomhet med Snøkjøring ved Seinen (1880) og Ferme a` Venoix (1881) som vant gullmedaje ved Salongen og han fikk dermed sitt kunstneriske gjennombrudd.

Flere somre oppholdt han seg i Normandie og på disse bildene sees ofte hverdagsmotiver med melkende dyr i ettermiddagssolen. Komposisjonen og anatomiske detaljer er gjennomarbeidet, og fargebruken viser noe av impresjonistisk fargelære. Bildene gir uttrykk for ro og harmoni og Skredsvig kan ikke fornekte sin romantiske legning. Ballade (1881) er et av hovedverkene fra de tidlige Frankrike årene, basert på en kjempevise han hadde lært i København. Bildet handler om hester som vender hjem med tomme sadler etter slaget, men birgens porter er stengt og viser en realistisk teknikk med dramatisk og stemningsmessig innhold på en vellykket måte.

Vinteren 1881-82 tilbrakte han i Spania og til tross for sykdom og depresjoner, malte han en rekke småbilder med enkle hverdagslige motiver, som både malerisk og teknisk tilhører noe av det beste i hans i produksjon.Tilbake i Frankrike fullføres Oktobermorgen ved Grez (1881-82), på markene møter en gutt på hest en gjeterjente med saueflokken. Den lyse helhetstonen er påvirket av det nye friluftsmaleriet. Gresset i forgrunnen er malt på mer konvensjonell fransk maner, med en spesiell relieffaktig teknikk.

Reiser til Italia og vender tilbake til Norge for godt

I 1882 gifter Skredsvig seg meg Maggie Plathe, fra det øvre borgerlige samfunnslag, og reiser til Italia på bryllupsreise. De får en datter Daisy som dør 1,5 år gammel, noe Skredsvig aldri kommer over. I Italia maler han bl.a Appelsingutten (1883) og uttrykker en uvanlig forenklet og stilisert formbehandling, og viser et skifte mellom realistiske skildringer i fullt dagslys og kveldsstemning. Skredsvig sin malemåte forandret seg gradvis etter at han slo seg ned i Norge for godt i 1885. Den lyse fargeskalaen opptrer sjeldnere, fargene blir dypere og fyldigere og formbehandlingen blir mindre følsom, og av og til får et konvensjonelt preg. Motivene er ofte fra gården Fleskum i Bærum der de bosatte seg våren 1886. Sankthansaften (1886), Gutten på fisketur (1885), Isskjæring på Dæhlivannet (1889), Lokomobil (1889) og Gutten med seljefløyten (1889) er gode eksempler på dette, selv om innflytelsen fra fransk moderne maleri fortsatt er gjeldene i 1880-årene.

Fleskum

Sommeren 1886, såkalt Fleskumsommeren, ble flere kunstnervenner invitert til å bo på Fleskum, Harriet Backer, Kitty Kielland, Gerard Munthe, Eilif Petersen og Erik Werenskiold. Flere hovedverk i norsk kunst ble til denne Fleskumsommeren, som vanligvis blir betegnet som innledningen til Nyromantikken. For Skredsvig lå stemningsmotivene hele tiden som undertoner i hans kunst. Interesse for lyrikk og musikk var en naturlig følge av hans romantiske legning. En studietur til Telemark resulterte i bildene Vinjes barndomshjem Plassen i Telemark og Vinje som gjetergutt (begge 1887).[1]

Nyromantikken

Nyromantikken var en dominerende epoke i norden fordi den inspirerte kunstnere til å søke tilbake til sin egen historie med interesse for blant annet gamle folketradisjoner, diktning og musikk.[2] En av disse kunstnerne var Christian Skredsvig. Etter hans opphold i Frankrike flyttet han tilbake til Norge hvor han fikk inspirasjonen fra gamle norske tradisjoner. Han ble fastboende på småbruket Hagan, som ble hans hjem resten av livet. Her giftet han seg for andre gang i 1898. Samme år vant han konkurransen om utsmykning av taket i foajeen i Nasjonalteateret i Oslo. Bildene var allegoriske motiver og malt i pastellfarger rokokkostil (1899). I 1908 debuterte Skredsvig som forfatter "Dage og Nætter blandt Kunstnere", en selvbiografisk bok basert på barndomserindringer. Senere skrev han flere romaner og skuespill.[3]

Hagan i Eggedal

I 1894 ble han separert fra Maggie og mister dermed ressurser og det store atelieret på Fleskum. Men nå kan han endelig gifte seg med sin kjæreste, Beret Knudsdatter i 1896, og de får 4 barn sammen og flytter til Hagan i Eggedal. Skredsvig malte fortsatt, og foretok flere kortere og lengre studieturer. Han endret malerstil etter at han kom hjem fra Frankrike og valgte å sette bondekulturen og den flotte naturen i sentrum i mange av sine siste landskapsmalerier. Disse skapte en nasjonal følelse basert på et mer subjektivt formspråk enn tidligere. Etter at han ble fastboende på Hagen, var han mye av tiden kunstnerisk isolert i sitt hjem. Dette gjorde at mye av hans rutiner var preget av bilder med vann og fjell i solnedgang eller måneskinn. Enkelte av bildene i hans senere tid har allikevel en troverdig stemning og kunstneriske kvaliteter.

Skredsvig var ikke med på å bygge opp grunnlaget for den norske malerstilen, men når den hadde funnet sitt særpreg var Skredsvig en av de som videreførte nyromantikkens idealer videre.[4]

Christian Skredsvig dør på Hagan 19. januar 1924.

Les om Christian Skredsvigs verk

Vinjes barndomshjem Plassen i Telemark

  1. Store norske leksikon online S.v. "Christian Skredsvig". 25.10.2017. https://snl.no/Christian_Skredsvig.
  2. Store norske leksikon online, s.v. “Nasjonalromantikken”
  3. Store norske leksikon online s.v. "Christian Skredsvig"
  4. Kronen, Christian Skredsvig liv og dikting, 46.