Forskjell mellom versjoner av «Christian Skredsvig»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
 +
[[Fil:Standard Skredsvig Seljefløyten.jpg|miniatyr|Seljefløyten]]
 +
 
=== Innledning ===
 
=== Innledning ===
 
Christian Skredsvig (1854 - 1924), norsk maler og forfatter, vokste opp på Modum under trange kår. Han viste tidlig anlegg fortegning og ble elev på Johan Fredrik Eckerbergs malerskole i Christiania,1869-70, og elev av Wilhelm Kyhn i  København, 1870-74. Deretter var han ett år i Paris, før han kom til Munchen, 1875-78, der hovedstrømmen av norske malere befant seg. Han foretok studiereiser til Jylland og Skagen. I Hardanger fant han den nasjonalromantiske stemningen og malte fjorder omgitt av høye fjell og enkelte figurmotiver, menhan oppfattet seg selv også som dyremaler. Lenge brukte han studietegninger fra Norge i sitt atelier som utgangspunkt for sine malerier, gjerne med sterke lysvirkninger og bruk av lokalfarge, og malt i en glatt, oljet teknikk.  Fra 1879 virket han fra Paris, men besøkte Italia, Spania og Korsika, 1881-83, og tilegnet seg raskt det nye kunstsynet og teknikken der. Omkring 1880 var Skredsvig elev av Emil van Marcke de Lummen, hvis innflytelse kan spores i fredfulle landskapsmalerier med beitende kyr. I Paris lærte han seg den franske Salongrealisme og vakte oppmerksomhet med ''Snøkjøring ved Seinen'' (1880) og ''Ferme a` Venoix'' (1881) som vant gullmedaje ved Salongen og  han fikk dermed sitt kunstneriske gjennombrudd.
 
Christian Skredsvig (1854 - 1924), norsk maler og forfatter, vokste opp på Modum under trange kår. Han viste tidlig anlegg fortegning og ble elev på Johan Fredrik Eckerbergs malerskole i Christiania,1869-70, og elev av Wilhelm Kyhn i  København, 1870-74. Deretter var han ett år i Paris, før han kom til Munchen, 1875-78, der hovedstrømmen av norske malere befant seg. Han foretok studiereiser til Jylland og Skagen. I Hardanger fant han den nasjonalromantiske stemningen og malte fjorder omgitt av høye fjell og enkelte figurmotiver, menhan oppfattet seg selv også som dyremaler. Lenge brukte han studietegninger fra Norge i sitt atelier som utgangspunkt for sine malerier, gjerne med sterke lysvirkninger og bruk av lokalfarge, og malt i en glatt, oljet teknikk.  Fra 1879 virket han fra Paris, men besøkte Italia, Spania og Korsika, 1881-83, og tilegnet seg raskt det nye kunstsynet og teknikken der. Omkring 1880 var Skredsvig elev av Emil van Marcke de Lummen, hvis innflytelse kan spores i fredfulle landskapsmalerier med beitende kyr. I Paris lærte han seg den franske Salongrealisme og vakte oppmerksomhet med ''Snøkjøring ved Seinen'' (1880) og ''Ferme a` Venoix'' (1881) som vant gullmedaje ved Salongen og  han fikk dermed sitt kunstneriske gjennombrudd.
Linje 25: Linje 27:
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Kunstnere]]
 
[[Kategori:Kunstnere]]
 +
<references />

Revisjonen fra 25. okt. 2017 kl. 15:52

Seljefløyten

Innledning

Christian Skredsvig (1854 - 1924), norsk maler og forfatter, vokste opp på Modum under trange kår. Han viste tidlig anlegg fortegning og ble elev på Johan Fredrik Eckerbergs malerskole i Christiania,1869-70, og elev av Wilhelm Kyhn i København, 1870-74. Deretter var han ett år i Paris, før han kom til Munchen, 1875-78, der hovedstrømmen av norske malere befant seg. Han foretok studiereiser til Jylland og Skagen. I Hardanger fant han den nasjonalromantiske stemningen og malte fjorder omgitt av høye fjell og enkelte figurmotiver, menhan oppfattet seg selv også som dyremaler. Lenge brukte han studietegninger fra Norge i sitt atelier som utgangspunkt for sine malerier, gjerne med sterke lysvirkninger og bruk av lokalfarge, og malt i en glatt, oljet teknikk. Fra 1879 virket han fra Paris, men besøkte Italia, Spania og Korsika, 1881-83, og tilegnet seg raskt det nye kunstsynet og teknikken der. Omkring 1880 var Skredsvig elev av Emil van Marcke de Lummen, hvis innflytelse kan spores i fredfulle landskapsmalerier med beitende kyr. I Paris lærte han seg den franske Salongrealisme og vakte oppmerksomhet med Snøkjøring ved Seinen (1880) og Ferme a` Venoix (1881) som vant gullmedaje ved Salongen og han fikk dermed sitt kunstneriske gjennombrudd.

Flere somre oppholdt han seg i Normandie og på disse bildene sees ofte hverdagsmotiver med melkende dyr i ettermiddagssolen. Komposisjonen og anatomiske detaljer er gjennomarbeidet, og fargebruken viser noe av impresjonistisk fargelære. Bildene gir uttrykk for ro og harmoni og S. kan ikke fornekte sin romantiske legning. Ballade (1881) er et av hovedverkene fra de tidlige Frankrike årene, basert på en kjempevise S. hadde lært i København. Bildet handler om hester som vender hjem med tomme sadler etter slaget, men birgens porter er stengt og viser en realistisk teknikk med dramatisk og stemningsmessig innhold på en vellykket måte.

Vinteren 1881-82 tilbrakte han i Spania og til tross for sykdom og depresjoner, malte han en rekke småbilder med enkle hverdagslige motiver, som både malerisk og teknisk tilhører noe av det beste i hans i produksjon.Tilbake i Frankrike fullføres Oktobermorgen ved Grez (1881-82), på markene møter en gutt på hest en gjeterjente med saueflokken. Den lyse helhetstonen er påvirket av det nye friluftsmaleriet. Gresset i forgrunnen er malt på mer konvensjonell fransk maner, med en spesiell relieffaktig teknikk.

I 1882 gifter S. seg meg Maggie Plathe og samme året reiser de til Italia. Der maler S. bl.a Appelsingutten (1883) og uttrykker en uvanlig forenklet og stilisert formbehandling, og viser et skifte mellom realistiske skildringer i fullt dagslys og kveldsstemning. S. sin malemåte forandret seg gradvis etter at han slo seg ned i Norge for godt i 1885. Den lyse fargeskalaen opptrer sjeldnere, fargene blir dypere og fyldigere og formbehandlingen blir mindre følsom, og av og til får et konvensjonelt preg. Motivene er ofte fra gården Fleskum i Bærum der de bosatte seg. Sankthansaften (1886), Gutten på fisketur (1885), Isskjæring på Dæhlivannet (1889), Lokomobil (1889) og Gutten med seljefløyten (1889) er gode eksempler på dette, selv om innflytelsen fra fransk moderne maleri fortsatt er gjeldene i 1880-årene.

Sommeren 1886 ble flere kunstnervenner invitert til å bo Fleskum, Harriet Backer, Kitty Kielland, Gerard Munthe, Eilif Petersen og Erik Werenskiold. Flere hovedverk i norsk kunst ble til denne Fleskumsommeren, som vanligvis blir betegnet som innledningen til Nyromantikken. For S. lå stemningsmotivene hele tiden som undertoner i hans kunst. Interesse for lyrikk og musikk var en naturlig følge av hans romantiske legning. En studietur til Telemark resulterte i bildene Vinjes barndomshjem Plassen i Telemark og Vinje som gjetergutt (begge 1887).[1]

Nyromantikken

Fra 1894 bodde S. mye i Eggedal og da han giftet seg for andre gang i 1898 og ble han fastboende og flyttet inn på småbruket Hagan, som ble hans hjem resten av livet. i 1898 fant han konkurransen om utsmykning av taket i foajeen i Nasjonalteateret. Bildene var allegoriske motiver og malt i pastellfarget rokokkostil (1899). På Hagan drev han privat malerskole (1899) der blant annet Harriet Backer deltok. Hun sa "ingen forstår naturen som Skredsvig". I 1908 debuterte S. som fortatter "Dage og Nætter blant Kunstnere", en selvbiografisk bok basert på barndomserindringer. Senere skrev han flere romaner og skuespill, de også delvis selvbiografisk.

S. malte fortsatt, og foretok flere kortere og lengre turer, blant annet til Kristiania (1904-05, 1911-14), men ble allikevel kunstnerisk isolert på Hagan. Mye rutine preget nå bildene med vann og fjell i solnedgang eller måneskinn. Enkelte av bildene har allikevel en troverdig stemning og kunstneriske kvaliteter.

Christian Skredsvig dør på Hagan 19. januar 1924.

Les om Christian Skredsvigs verk

Vinjes barndomshjem Plassen i Telemark

  1. Store norske leksikon online S.v. "Christian Skredsvig". 25.10.2017. https://snl.no/Christian_Skredsvig.