Forskjell mellom versjoner av «Døden i sykeværelse»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Referanser)
 
(44 mellomliggende revisjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
''Døden i sykeværelset ''ble malt i 1893 av den norske kunstneren [https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Edvard_Munch Edvard Munch]. Maleriet er av tempera i fettstift på lerret og måler 152,5 x 169,5 cm. Det er i dag å se på Nasjonalgalleriet i Oslo og var i 1910 en gave fra Olaf Schon. Maleriet er et sentral verk i kunstnerens liv og inngår i en serie som har fått navnet "livsfrisen". Et prosjekt Munch jobbet med hele sitt maleriske liv, som inneholdt bilder som uttrykket livet, kjærligheten og døden.<ref>Mørstad, Erik. Edvard Munch Livsfrise: Struktur, kontekst og kritikk. s. 223-224    </ref>     [[Fil:Høst2015munchsykeværelse.jpg|thumb|Edvard Munch, ''Døden i sykeværelse'', ant. 1893. Nasjonalmuseet, Oslo.|400x400px]]
+
''Døden i sykeværelse'' er et maleri av den norske kunstneren [[Edvard Munch]] (1863-1944).  
  
== Beskrivelse av motivet ==
+
Bildet er malt i kaseintempera med fettstifter som pigment. Verket måler 152,5 x 169,5 cm. Munch malte bildet i 1893 i Berlin, og utstilte det der for første gang 3. desember samme år.<ref>Eggum, Arne. ''Munch papir, ''136</ref> Maleriet ble gitt til Nasjonalmuseet i 1910 av Olaf Schou fra hans private samling. Munch malte også en versjon av motivet i oljemaling som nå tilhører Oslo kommunes kunstsamlinger. I 1896 ble motivet også tatt opp igjen og laget som et liografisk trykk.
Døden i sykeværelset viser et rom med syv mennesker. Veggen er tom, med unntak av et lite portrett. Veggens blågrønne farge er kontrastert med oransje på tregulvet. Rommet er kun møblert med en seng, nattbord og to stoler. Personene er plassert i to grupper, stilt opp som på en teaterscene, fire bak og tre foran.  
 
  
Maleriet antas å vise Munch og familien samlet ved søsteren dødsleie i 1877<ref>Haverkamp, "Edvard Munch. Høydepunkter .....".</ref> . Søsteren, Sophie, er dødssyk og sitter i stolen ved sengen. Faren står ved siden av med foldede hender, og tanten, Karen Bjølstad, står også ved siden og holder den ene hånden på stolryggen. Broren står til venstre bak i rommet og lener seg inntil veggen. Lengre frem ser man trolig Munch selv, halvveis bakfra. Foran står søsteren Inger, og hun ser rett mot oss. Hun har et blekt ansikt med rødkantede øyne. Det er ingen andre ansikt som gjengis slik at man ser øyne og ansiktstrekk. Helt fremst sitter søsteren Laura på en stol og folder hendene.<ref>Nasjonalmuseets hjemmeside. ''"Døden i sykeværelset".''</ref>
+
Verkets tittel peker til motivet, som viser en gruppe mennesker på et sparsomt innredet soveværelse, eller sykeværelse.[[Fil:Høst2015munchsykeværelse.jpg|thumb|Edvard Munch, ''Døden i sykeværelse'', ant. 1893. Nasjonalmuseet, Oslo.|400x400px]]
  
Formen menneskene er forenklet selv om de er gjengitt nokså naturtro. Skuldrene er runde og myke, og klærne avslører ikke kurver innenfor. Konturlinjer og ikke minst bruken av komplementærfarger understreker formene. Flere steder er hjelpelinjene synlige, noe som skaper en viss dynamikk, eller bevegelse, i et ellers statisk bilde. Menneskene kaster ikke skygger på gulvet og de er bare i noen grad modulerte.  
+
== Formalanalyse ==
 +
Munch har brukt forskjellige formale virkemidler i bildet, som maleriske og lineære elementer, samt ekspressiv fargebruk.
 +
Den grønne fargen veggen, og oransje på gulvet er sterke. Den
 +
sykelige grønne fargen går igjen i tre av ansiktene til personene i bildet, og går igjen i bildet som helhet. De tre andre ansiktenes oppnår samme effekt mot det rødlige
 +
møblementet og gulvet. Menneskenes egenart
 +
kamufleres. Bruken av de samme
 +
fargene med kun mørke streker som bryter overflaten, får formene til å gli inn
 +
i hverandre. Fargen er ikke brukt som en naturalistisk framstilling, men heller
 +
som et symbolsk virkemiddel.<ref>Eggum, Arne. ''Edvard Munch''. 11.09.2016.
 +
</ref> De utydelige og avrundede linjene i bildet, og det som kan se ut som hjelpelinjene fra skisseringen av bildet, skaper en dynamikk
 +
i det ellers statiske miljøet, samtidig som det får bildet til å virke uferdig. Det impresjonistiske uttrykket indikerer at bildet kan være malt
 +
raskt for å fange sanseinntrykket i Munchs indre. De store fargeflatene og de
 +
svarte konturene gir et syntetisk uttrykk. Personene i bildet befinner seg i et
 +
unormalt stort, og svakt skrånende, rom, som kan minne om et scenegulv.  Figurene lengre bak er
 +
mindre enn de i forgrunnen, og er proporsjonale i forhold til dem. Dette skaper en realistisk dybde i det drømmeaktige bildet.  
  
== Farger og komposisjon ==
+
Personene er kledd i mørke klær, og deres oppstilling i
Fargene som spiller lerret til Munch er en mørk blåtone, en jevn overgang mellom oransje og brun -og en lys grønnfarge, i tillegg til noen lyspunkter iblant flere elementer i bildet.  
+
rommet, samt deres kroppsspråk, kommuniserer at de er preget av sorg og
 +
frustrasjon. I midten av bildet står en dame med et sykelig uttrykk i ansiktet.
 +
Hun er den eneste i bildet som ser rett beskueren, og bryter barrieren mellom
 +
bildet og virkeligheten. Dette skaper en effekt hvor beskueren
 +
enklere kan kjenne vekten av uttrykket verket avgir, og hva kunstneren ønsket å formidle.  
  
Punktene vi kan legge merke til i maleriet som er blitt dekorert av de lysere tonene i maleriets fargepalett er puten og sengetøyet som befinner seg i sentrum av bildet. Vi finner den samme fargetonen atter en gang i kledet rundt kvinnen som sitter til høyre for sengen, samt bildet som henger på veggen.
+
Sammensetningen av de formale egenskapene i bildet
 +
kommuniserer Munchs oppfattelse og erindring av situasjonen. Nærværet av døden preger karakterene. Den
 +
sykelige grønne fargen på veggen, ansiktsuttrykkene og de uklare linjene danner
 +
sammen uttrykk for vemmelsen, hjelpeløsheten og lidelsen i øyeblikket. 
  
Den grønne fargen vi ser på veggen er vel så dus og dukker opp igjen i tre av ansiktene til skikkelsene i bildet. De tre gjenværende (synlige, vi kan ikke se pasientens ansikt), ansiktene har en mørkere brun –og rødlige tonen som matcher fargen vi kan se i blant møblene. Den sykelige grønne fargetonen vi ser i bildet understreker tilstedeværelsen av sykdommen som tar plass i rommet og hjelper til å illustrere og forsterke den uhyggelige stemningen i bildet.  
+
== Motivets innhold ==
 +
Temaet til verket er sorgsituasjon knyttet til døden. Det brukes kollektive tegn for sorg, eksempelvis er flere ansikter vendt ned, og mørke klær er brukt, som i en begravelse. Av maleriet ''Sommernatt. Inger på stranden'' (1889), og ''Inger i svart og fiolett'' (1892) kan en se visse likheter mellom den avbildede Inger, og kvinnen som har hele sitt ansikt avslørt i ''Døden i sykeværelset.''<ref>Munchmuseet, ''Edvard Munchs liv''</ref> Mannen som står vendt fra beskueren har likhetstrekk med Munch fra hans tidligere selvportretter slik som ''Selvportrett med sigar'' fra 1895.<ref>Eggum, Arne.'' Edvard Munch.'' </ref> Hvis man observerer Munchs tidlige verk ''Det syke barn'', kan man få øye på den samme kvinnefiguren som står og holder på stolen i ''Døden (...)'' . Flere har tolket motivet som en erindring om en biografisk hendelse i Munchs liv; at han maler erindringen om det han selv erfarte, da hans søster Johanne Sophie Munch døde av tuberkulose i 1877. Skikkelsene på bildet er således av Munch og hans egen familie, som nevnt ovenfor.  . Johanne Sophie Munch døde i ung alder, og denne hendelsen var en dyp personlig opplevelse for Munch. Hun har vært malt av Munch noen år tidligere under tittelen ''Det syke barn'' (1886).  <ref>Berg et al.'' Norges Kunsthistorie: Maleriet,'' 229</ref> Uttrykksformen som Munch har i disse maleriene formidler en vanskelig opplevelse og stemning, og gir et konkretisert utrykk for minnet om det han erfarte da denne situasjonen utspilte seg 16 år tidligere.
  
Hvordan fargen i ansiktene deres tillater dem å skli inn i omgivelsene gir en idé om at individene mister en del av deres identitet- som en mulig del av sorgprosessen de går gjennom. Når det kommer til påstanden angående den triste stemning i rommet, så blir bekreftet av bildets tittel, som i seg selv er nokså beskrivende når det kommer til tematikken i maleriet.
+
== Kontekst og inspirasjonskilder ==
 +
<span lang="NO-BOK">Ekspresjonistiske og impresjonistiske kunstretninger utviklet seg parallelt i tiden i Europa, og kunstnere innenfor retningene agerte i kontrast til hverandre. Blant kunstnerne som ble kjent innen modernismen, er blant andre syntetiske malere som Vincent Van Gogh og Paul Gauguin. Begge ble inspirasjonskilder for Munch. Gauguins syntetisme, med elementer av symbolisme, fikk Munch oppleve på nært hold i sin tid i Paris kunstnermiljø i 1890-årene. I kretsene rundt Gauguin ble det sentrale i maleriet ikke det realistiske, men syntesen av inntrykkene virkeligheten gjorde på kunstneren, og minnet som dermed ble skapt.</span><ref><span lang="NO-BOK">Sem & Stenersen. ''Edvard Munch: Nærbilde av et geni'', 32-58.</span></ref><span lang="NO-BOK"> Maleriet som uttrykk skulle ikke lenger bare være en gjengivelse av ytre forhold i den sansbare verden, men av en indre poesi i møte med ytterverden. Bevegelsen vekk fra det rasjonelle og realistiske overflate-maleriet kan sees i sammenheng med det moderne individets industrielle søken etter mening i den industrielle tiden, og byen. Skiftet i fokus kan også oppfattes innen romantiske tendenser fra samme tid. ''Døden i sykeværelset ''minner om den syntetiske stilen skapt i Frankrike.<sup> </sup></span><ref><span lang="NO-BOK">Sem & Stenersen. ''Edvard Munch: (...)'' 98-101</span></ref><span lang="NO-BOK"> Maleriet er malt 13 år etter søsteren på bildet døde, og viser erindringen om det følelsesmessige inntrykket opplevelsen gjorde på en yngre Munch. Det er dette konsentrerte minnet som betrakteren kjenner på i møte med Munchs fargebruk og komposisjon. <br>
 +
<br>
 +
I Norge ble Edvard Munch den fremste representanten for ekspresjonismen. ''Døden i sykeværelset ''ble del av hans sentrale livsprosjekt; ''Livsfrisen. ''Tematikken i verkene innen prosjektet, som ''[[Livets dans]] ''og'' Skrik,'' uttrykker livets, dødens, kjærlighetens og melankoliens ulike aspekter; aspekter av livet som Munch opplevde sterkt på nært hold. ''Døden i sykeværelset'' sikter mot flere av disse, men har nær kontakt med nettopp døden, også gjennom sykdomsmotivet. </span><ref><span lang="NO-BOK">Munchmuseets, ''1863-1944: Edvard Munchs Liv''.</span></ref><span lang="NO-BOK">''<br>
 +
<br>
 +
</span>Mot slutten av 1800-tallet var både døds- og sykescener vant kunst i Norden. Christian Krohg var ledende innen naturalistisk kunst i Norge, og ble en tidlig påvirkning på Munch som hans læremester i Christiania i begynnelsen 1880-årene. Imidlertid bevegde Munch seg videre fra det naturalistiske maleriet, og utviklet en egen stil. Det bohemske miljøet i Christiania var del av inspirasjonskilden. Christiania-bohemens livsholdning innebar blant annet at man skulle skrive og male sitt eget individuelle liv og sine følelser, og gjøre det sannferdig. Følelsen og opplevelsen skulle altså være selvopplevet, og formidles videre gjennom maleriet. Disse ideene tok Munch til seg. Ytterligere bekreftelse på verdien av stilen fikk han i Frankrike. Døden i sykeværelset kan sees som et konkretisert og tydelig bilde av en hendelse i Munchs liv gjennom følelsene han har knyttet til denne. Blant disse er sorg og avmakt fremtredende.<ref><span lang="NO-BOK">Helliesen, S. ''Edvard Munch, Drømmen om Norge''</span></ref>
  
== En glassklar erinding om sorg og avmakt ==
+
== Munchs andre versjoner av bildet. ==
Døds- og sykescener hørte med til tidens kunstneriske repertoar.<ref>Berg, "Maleriet 1870-1914", 161</ref> Dermed valgte Munch et motiv som var kjent i samtiden. Imidlertid skiller kunstnerens formale virkemidler seg vesentlig fra datidens norske kunstnere, blant annet [[Christian Krohg]] som på den tiden malte naturalistisk. 
 
  
Allerede seks år tidligere,i 1885-86 hadde Munch malt et dødsleie, ''[https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Det_syke_barn_(Syk_pike) Det syke barn]''. I dette verket har Munch brukt en teknikk hvor maling legges på og skrapes av igjen gang på gang helt til de halvt gjennomskinnelige fargene vibrerer. Det døende barnet er gjennomskinnelig og morens detaljer er utvisket. Munch har nå funnet et formspråk for å gjengi sorg. Men datidens kunstpublikum var ikke vant med at kunstnere malte egne følelser. Når Munch forenkler ''[https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Det_syke_barn_(Syk_pike) Det syke barn]'' ved å ta bort informasjon om personene signaliserer han at bildets hensikt ikke er å vise et dødsleie men å gjengi følelsen av sorg og avmakt.<ref>Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 228.</ref>
+
<gallery>
  
De forenklede formene og unaturlige fargene i ''Døden i sykeværelse'' har den same effekten som de vibrerende fargene og forenklingen i ''Det syke barn''. Begge bildene forteller noe generelt om sorg og død, ikke om en bestemt families sorg, til tross for at vi antar hvem personene er.
+
Fil:Dødenisykeværelse2.jpg
 +
Fil:Litodøden.jpeg
 +
Fil:Dødenisykeværelselito.jpg
  
Jenta i ''Det syke barn'' er fremstilt som sett gjennom et slør. Til kontrast så er ''Døden i Sykeværelse'' et glassklart erindringsbilde hvor fraværet av skygger i bildet nettopp understreker dette fordi minner jo ikke kaster skygger. <ref>Eggum, Edvard Munch Livsfrisen fra maleri til grafikk, 270</ref>
+
</gallery>
  
== Munch som symbolist og syntetist ==
+
== Bibliografi ==
23 år gammel fikk Edvard Munch et statsstipend og dro til Paris i 1889. Der fikk han se arbeidene til impresjonistene, Gaugins syntetistiske malerier, van Goghs ekspresjonisme  og Seurats pointillisme. Møtet med den franske avantgarde-kunsten bekrefta at det faktisk var mulig å male selvopplevde følelser og stemninger<ref>Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 228.</ref> Dermed fikk den unge kunstneren bekrefta at han var inne på rett spor da han fem, seks år tidligere hadde funnet billedspråket i ''Det syke barn.'' DØden i sykeværelse ble malt i den same ekspresjonistiske stilen som de franske malerne allerede hadde funnet frem til. En stil hvor illusjonistisk naturtro gjengivelse viker for form og farge som så kan uttrykke en indre poesi.
+
Berg, Knut, Tschudi.Madsen, Stepahn, Messel, Nils, Lange Martin, Wikborg Tone, Bøe,Alf. ''Norges kunsthistorie: Maleriet 1870-1914'', Bind5 Oslo: 1981. Gyldendal
 +
 
 +
<span lang="NO-NYN">Danbolt, Gunnar. ''Norsk
 +
Kunthistorie: Bilde og Skulptur frå vikingtida til i dag.'' Gjøvik: Det
 +
Norske Samlaget, 2009.</span>
 +
 
 +
Eggum, Arne. ''Edvard Munch.'' Norsk Kunstnerleksikon. https://nkl.snl.no/Edvard_Munch  Hentet 11.09.2016.  
  
Noe mer...  
+
<span lang="NO-BOK">Helliesen, Sissel. ''Edvard Munch, Drømmen om Norge.'' NRK, 14.03.2005. http://www.nrk.no/programmer/tv_arkiv/drommen_om_norge/4581739.html Hentet 09.10.2016.</span>
  
== Eksterne lenker ==
+
Munchmuseet, ''Edvard Munchs liv''. [http://munchmuseet.no/munch http://munchmuseet.no/munch ] Hentet 09.09.16.
  
== Bibliografi ==
+
<span lang="NO-NYN">Stenersen, Rolf. ''Edvard
Berg et al.,"Maleriet 1870-1914" i ''Norges kunsthistorie''. Bind 5, ''Nasjonal vekst'', 109-307. Oslo:Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1981.  
+
Munch: Nærbilde av et geni'',
 +
Oslo: Sem & Stenersen, cop. 2012.</span>    
  
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. Oslo: Det norske samlaget, 2009.  
+
== Eksterne lenker ==
 +
[http://munchmuseet.no/munch http://munchmuseet.no/munch ]
  
Eggum, Arne. ''Edvard Munch Livsfrisen fra maleri til grafikk.'' Oslo: J.M. Stenersens forlag A.S., 1990.
+
https://nkl.snl.no/Edvard_Munch
  
Haverkamp, Frode. "Edvard Munch. Høydepunkter i samlingen". www.nasjonalmuseet.no Oppsøkt 24.10.2015.  [http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.00940]
+
<span lang="NO-BOK">http://www.nrk.no/programmer/tv_arkiv/drommen_om_norge/4581739.html </span>
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
 +
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]

Nåværende revisjon fra 30. okt. 2016 kl. 21:01

Døden i sykeværelse er et maleri av den norske kunstneren Edvard Munch (1863-1944).

Bildet er malt i kaseintempera med fettstifter som pigment. Verket måler 152,5 x 169,5 cm. Munch malte bildet i 1893 i Berlin, og utstilte det der for første gang 3. desember samme år.[1] Maleriet ble gitt til Nasjonalmuseet i 1910 av Olaf Schou fra hans private samling. Munch malte også en versjon av motivet i oljemaling som nå tilhører Oslo kommunes kunstsamlinger. I 1896 ble motivet også tatt opp igjen og laget som et liografisk trykk.

Verkets tittel peker til motivet, som viser en gruppe mennesker på et sparsomt innredet soveværelse, eller sykeværelse.
Edvard Munch, Døden i sykeværelse, ant. 1893. Nasjonalmuseet, Oslo.

Formalanalyse

Munch har brukt forskjellige formale virkemidler i bildet, som maleriske og lineære elementer, samt ekspressiv fargebruk. Den grønne fargen på veggen, og oransje på gulvet er sterke. Den sykelige grønne fargen går igjen i tre av ansiktene til personene i bildet, og går igjen i bildet som helhet. De tre andre ansiktenes oppnår samme effekt mot det rødlige møblementet og gulvet. Menneskenes egenart kamufleres. Bruken av de samme fargene med kun mørke streker som bryter overflaten, får formene til å gli inn i hverandre. Fargen er ikke brukt som en naturalistisk framstilling, men heller som et symbolsk virkemiddel.[2] De utydelige og avrundede linjene i bildet, og det som kan se ut som hjelpelinjene fra skisseringen av bildet, skaper en dynamikk i det ellers statiske miljøet, samtidig som det får bildet til å virke uferdig. Det impresjonistiske uttrykket indikerer at bildet kan være malt raskt for å fange sanseinntrykket i Munchs indre. De store fargeflatene og de svarte konturene gir et syntetisk uttrykk. Personene i bildet befinner seg i et unormalt stort, og svakt skrånende, rom, som kan minne om et scenegulv. Figurene lengre bak er mindre enn de i forgrunnen, og er proporsjonale i forhold til dem. Dette skaper en realistisk dybde i det drømmeaktige bildet.

Personene er kledd i mørke klær, og deres oppstilling i rommet, samt deres kroppsspråk, kommuniserer at de er preget av sorg og frustrasjon. I midten av bildet står en dame med et sykelig uttrykk i ansiktet. Hun er den eneste i bildet som ser rett på beskueren, og bryter barrieren mellom bildet og virkeligheten. Dette skaper en effekt hvor beskueren enklere kan kjenne vekten av uttrykket verket avgir, og hva kunstneren ønsket å formidle.

Sammensetningen av de formale egenskapene i bildet kommuniserer Munchs oppfattelse og erindring av situasjonen. Nærværet av døden preger karakterene. Den sykelige grønne fargen på veggen, ansiktsuttrykkene og de uklare linjene danner sammen uttrykk for vemmelsen, hjelpeløsheten og lidelsen i øyeblikket. 

Motivets innhold

Temaet til verket er sorgsituasjon knyttet til døden. Det brukes kollektive tegn for sorg, eksempelvis er flere ansikter vendt ned, og mørke klær er brukt, som i en begravelse. Av maleriet Sommernatt. Inger på stranden (1889), og Inger i svart og fiolett (1892) kan en se visse likheter mellom den avbildede Inger, og kvinnen som har hele sitt ansikt avslørt i Døden i sykeværelset.[3] Mannen som står vendt fra beskueren har likhetstrekk med Munch fra hans tidligere selvportretter slik som Selvportrett med sigar fra 1895.[4] Hvis man observerer Munchs tidlige verk Det syke barn, kan man få øye på den samme kvinnefiguren som står og holder på stolen i Døden (...) . Flere har tolket motivet som en erindring om en biografisk hendelse i Munchs liv; at han maler erindringen om det han selv erfarte, da hans søster Johanne Sophie Munch døde av tuberkulose i 1877. Skikkelsene på bildet er således av Munch og hans egen familie, som nevnt ovenfor. . Johanne Sophie Munch døde i ung alder, og denne hendelsen var en dyp personlig opplevelse for Munch. Hun har vært malt av Munch noen år tidligere under tittelen Det syke barn (1886). [5] Uttrykksformen som Munch har i disse maleriene formidler en vanskelig opplevelse og stemning, og gir et konkretisert utrykk for minnet om det han erfarte da denne situasjonen utspilte seg 16 år tidligere.

Kontekst og inspirasjonskilder

Ekspresjonistiske og impresjonistiske kunstretninger utviklet seg parallelt i tiden i Europa, og kunstnere innenfor retningene agerte i kontrast til hverandre. Blant kunstnerne som ble kjent innen modernismen, er blant andre syntetiske malere som Vincent Van Gogh og Paul Gauguin. Begge ble inspirasjonskilder for Munch. Gauguins syntetisme, med elementer av symbolisme, fikk Munch oppleve på nært hold i sin tid i Paris kunstnermiljø i 1890-årene. I kretsene rundt Gauguin ble det sentrale i maleriet ikke det realistiske, men syntesen av inntrykkene virkeligheten gjorde på kunstneren, og minnet som dermed ble skapt.[6] Maleriet som uttrykk skulle ikke lenger bare være en gjengivelse av ytre forhold i den sansbare verden, men av en indre poesi i møte med ytterverden. Bevegelsen vekk fra det rasjonelle og realistiske overflate-maleriet kan sees i sammenheng med det moderne individets industrielle søken etter mening i den industrielle tiden, og byen. Skiftet i fokus kan også oppfattes innen romantiske tendenser fra samme tid. Døden i sykeværelset minner om den syntetiske stilen skapt i Frankrike. [7] Maleriet er malt 13 år etter søsteren på bildet døde, og viser erindringen om det følelsesmessige inntrykket opplevelsen gjorde på en yngre Munch. Det er dette konsentrerte minnet som betrakteren kjenner på i møte med Munchs fargebruk og komposisjon.

I Norge ble Edvard Munch den fremste representanten for ekspresjonismen. Døden i sykeværelset ble del av hans sentrale livsprosjekt; Livsfrisen. Tematikken i verkene innen prosjektet, som Livets dans og Skrik, uttrykker livets, dødens, kjærlighetens og melankoliens ulike aspekter; aspekter av livet som Munch opplevde sterkt på nært hold. Døden i sykeværelset sikter mot flere av disse, men har nær kontakt med nettopp døden, også gjennom sykdomsmotivet.
[8]

Mot slutten av 1800-tallet var både døds- og sykescener vant kunst i Norden. Christian Krohg var ledende innen naturalistisk kunst i Norge, og ble en tidlig påvirkning på Munch som hans læremester i Christiania i begynnelsen 1880-årene. Imidlertid bevegde Munch seg videre fra det naturalistiske maleriet, og utviklet en egen stil. Det bohemske miljøet i Christiania var del av inspirasjonskilden. Christiania-bohemens livsholdning innebar blant annet at man skulle skrive og male sitt eget individuelle liv og sine følelser, og gjøre det sannferdig. Følelsen og opplevelsen skulle altså være selvopplevet, og formidles videre gjennom maleriet. Disse ideene tok Munch til seg. Ytterligere bekreftelse på verdien av stilen fikk han i Frankrike. Døden i sykeværelset kan sees som et konkretisert og tydelig bilde av en hendelse i Munchs liv gjennom følelsene han har knyttet til denne. Blant disse er sorg og avmakt fremtredende.[9]

Munchs andre versjoner av bildet.

Bibliografi

Berg, Knut, Tschudi.Madsen, Stepahn, Messel, Nils, Lange Martin, Wikborg Tone, Bøe,Alf. Norges kunsthistorie: Maleriet 1870-1914, Bind5 Oslo: 1981. Gyldendal

Danbolt, Gunnar. Norsk Kunthistorie: Bilde og Skulptur frå vikingtida til i dag. Gjøvik: Det Norske Samlaget, 2009.

Eggum, Arne. Edvard Munch. Norsk Kunstnerleksikon. https://nkl.snl.no/Edvard_Munch Hentet 11.09.2016.

Helliesen, Sissel. Edvard Munch, Drømmen om Norge. NRK, 14.03.2005. http://www.nrk.no/programmer/tv_arkiv/drommen_om_norge/4581739.html Hentet 09.10.2016.

Munchmuseet, Edvard Munchs liv. http://munchmuseet.no/munch Hentet 09.09.16.

Stenersen, Rolf. Edvard Munch: Nærbilde av et geni, Oslo: Sem & Stenersen, cop. 2012.    

Eksterne lenker

http://munchmuseet.no/munch

https://nkl.snl.no/Edvard_Munch

http://www.nrk.no/programmer/tv_arkiv/drommen_om_norge/4581739.html

Referanser

  1. Eggum, Arne. Munch på papir, 136
  2. Eggum, Arne. Edvard Munch. 11.09.2016.
  3. Munchmuseet, Edvard Munchs liv
  4. Eggum, Arne. Edvard Munch.
  5. Berg et al. Norges Kunsthistorie: Maleriet, 229
  6. Sem & Stenersen. Edvard Munch: Nærbilde av et geni, 32-58.
  7. Sem & Stenersen. Edvard Munch: (...) 98-101
  8. Munchmuseets, 1863-1944: Edvard Munchs Liv.
  9. Helliesen, S. Edvard Munch, Drømmen om Norge