Forskjell mellom versjoner av «Døden i sykeværelse»
(→Eksterne lenker) |
(→Referanser) |
||
| (10 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Døden i sykeværelse er et maleri av den norske kunstneren [[Edvard Munch]] (1863-1944). | + | ''Døden i sykeværelse'' er et maleri av den norske kunstneren [[Edvard Munch]] (1863-1944). |
| − | Bildet er malt i kaseintempera med fettstifter som pigment. Verket måler 152,5 x 169,5 cm. Munch malte bildet i 1893 i Berlin, og utstilte det der for første gang 3. desember samme år.<ref>Eggum, Arne. ''Munch på papir, '' | + | Bildet er malt i kaseintempera med fettstifter som pigment. Verket måler 152,5 x 169,5 cm. Munch malte bildet i 1893 i Berlin, og utstilte det der for første gang 3. desember samme år.<ref>Eggum, Arne. ''Munch på papir, ''136</ref> Maleriet ble gitt til Nasjonalmuseet i 1910 av Olaf Schou fra hans private samling. Munch malte også en versjon av motivet i oljemaling som nå tilhører Oslo kommunes kunstsamlinger. I 1896 ble motivet også tatt opp igjen og laget som et liografisk trykk. |
| − | Verkets tittel peker til motivet, som viser en gruppe mennesker på et sparsomt innredet soveværelse, eller sykeværelse | + | Verkets tittel peker til motivet, som viser en gruppe mennesker på et sparsomt innredet soveværelse, eller sykeværelse.[[Fil:Høst2015munchsykeværelse.jpg|thumb|Edvard Munch, ''Døden i sykeværelse'', ant. 1893. Nasjonalmuseet, Oslo.|400x400px]] |
== Formalanalyse == | == Formalanalyse == | ||
| − | Munch har brukt forskjellige formale virkemidler i bildet. | + | Munch har brukt forskjellige formale virkemidler i bildet, som maleriske og lineære elementer, samt ekspressiv fargebruk. |
| − | Den grønne fargen på veggen og oransje | + | Den grønne fargen på veggen, og oransje på gulvet er sterke. Den |
| − | sykelige grønne fargen går igjen i ansiktene til personene. Bruken av de samme | + | sykelige grønne fargen går igjen i tre av ansiktene til personene i bildet, og går igjen i bildet som helhet. De tre andre ansiktenes oppnår samme effekt mot det rødlige |
| + | møblementet og gulvet. Menneskenes egenart | ||
| + | kamufleres. Bruken av de samme | ||
fargene med kun mørke streker som bryter overflaten, får formene til å gli inn | fargene med kun mørke streker som bryter overflaten, får formene til å gli inn | ||
i hverandre. Fargen er ikke brukt som en naturalistisk framstilling, men heller | i hverandre. Fargen er ikke brukt som en naturalistisk framstilling, men heller | ||
| − | som et symbolsk virkemiddel.<ref>Eggum, Arne. | + | som et symbolsk virkemiddel.<ref>Eggum, Arne. ''Edvard Munch''. 11.09.2016. |
| − | </ref> De utydelige og avrundede linjene i bildet og det som kan se ut som hjelpelinjene fra skisseringen av bildet, skaper en dynamikk | + | </ref> De utydelige og avrundede linjene i bildet, og det som kan se ut som hjelpelinjene fra skisseringen av bildet, skaper en dynamikk |
| − | i det ellers statiske miljøet, samtidig som bildet | + | i det ellers statiske miljøet, samtidig som det får bildet til å virke uferdig. Det impresjonistiske uttrykket indikerer at bildet kan være malt |
| − | |||
raskt for å fange sanseinntrykket i Munchs indre. De store fargeflatene og de | raskt for å fange sanseinntrykket i Munchs indre. De store fargeflatene og de | ||
svarte konturene gir et syntetisk uttrykk. Personene i bildet befinner seg i et | svarte konturene gir et syntetisk uttrykk. Personene i bildet befinner seg i et | ||
| − | unormalt stort rom som kan minne om et scenegulv. | + | unormalt stort, og svakt skrånende, rom, som kan minne om et scenegulv. Figurene lengre bak er |
| − | mindre enn de i forgrunnen | + | mindre enn de i forgrunnen, og er proporsjonale i forhold til dem. Dette skaper en realistisk dybde i det drømmeaktige bildet. |
| − | |||
| − | Personene er kledd i | + | Personene er kledd i mørke klær, og deres oppstilling i |
| − | rommet, samt deres kroppsspråk kommuniserer at de er preget av sorg og | + | rommet, samt deres kroppsspråk, kommuniserer at de er preget av sorg og |
frustrasjon. I midten av bildet står en dame med et sykelig uttrykk i ansiktet. | frustrasjon. I midten av bildet står en dame med et sykelig uttrykk i ansiktet. | ||
| − | Hun er den eneste i bildet som ser rett på beskueren og bryter | + | Hun er den eneste i bildet som ser rett på beskueren, og bryter barrieren mellom |
bildet og virkeligheten. Dette skaper en effekt hvor beskueren | bildet og virkeligheten. Dette skaper en effekt hvor beskueren | ||
| − | enklere kan | + | enklere kan kjenne vekten av uttrykket verket avgir, og hva kunstneren ønsket å formidle. |
Sammensetningen av de formale egenskapene i bildet | Sammensetningen av de formale egenskapene i bildet | ||
| − | kommuniserer Munchs oppfattelse av situasjonen | + | kommuniserer Munchs oppfattelse og erindring av situasjonen. Nærværet av døden preger karakterene. Den |
sykelige grønne fargen på veggen, ansiktsuttrykkene og de uklare linjene danner | sykelige grønne fargen på veggen, ansiktsuttrykkene og de uklare linjene danner | ||
sammen uttrykk for vemmelsen, hjelpeløsheten og lidelsen i øyeblikket. | sammen uttrykk for vemmelsen, hjelpeløsheten og lidelsen i øyeblikket. | ||
| − | == | + | == Motivets innhold == |
| − | + | Temaet til verket er sorgsituasjon knyttet til døden. Det brukes kollektive tegn for sorg, eksempelvis er flere ansikter vendt ned, og mørke klær er brukt, som i en begravelse. Av maleriet ''Sommernatt. Inger på stranden'' (1889), og ''Inger i svart og fiolett'' (1892) kan en se visse likheter mellom den avbildede Inger, og kvinnen som har hele sitt ansikt avslørt i ''Døden i sykeværelset.''<ref>Munchmuseet, ''Edvard Munchs liv''</ref> Mannen som står vendt fra beskueren har likhetstrekk med Munch fra hans tidligere selvportretter slik som ''Selvportrett med sigar'' fra 1895.<ref>Eggum, Arne.'' Edvard Munch.'' </ref> Hvis man observerer Munchs tidlige verk ''Det syke barn'', kan man få øye på den samme kvinnefiguren som står og holder på stolen i ''Døden (...)'' . Flere har tolket motivet som en erindring om en biografisk hendelse i Munchs liv; at han maler erindringen om det han selv erfarte, da hans søster Johanne Sophie Munch døde av tuberkulose i 1877. Skikkelsene på bildet er således av Munch og hans egen familie, som nevnt ovenfor. . Johanne Sophie Munch døde i ung alder, og denne hendelsen var en dyp personlig opplevelse for Munch. Hun har vært malt av Munch noen år tidligere under tittelen ''Det syke barn'' (1886). <ref>Berg et al.'' Norges Kunsthistorie: Maleriet,'' 229</ref> Uttrykksformen som Munch har i disse maleriene formidler en vanskelig opplevelse og stemning, og gir et konkretisert utrykk for minnet om det han erfarte da denne situasjonen utspilte seg 16 år tidligere. | |
== Kontekst og inspirasjonskilder == | == Kontekst og inspirasjonskilder == | ||
| − | <span lang="NO-BOK">Ekspresjonistiske og impresjonistiske kunstretninger utviklet seg parallelt i tiden i Europa. Blant kunstnerne som ble kjent innen modernismen, er blant andre syntetiske malere som Vincent Van Gogh og Paul Gauguin. Begge ble inspirasjonskilder for Munch. Gauguins syntetisme, med elementer av symbolisme, fikk Munch oppleve på nært hold i sin tid i Paris kunstnermiljø i 1890-årene. I kretsene rundt Gauguin ble det sentrale i maleriet ikke det realistiske, men syntesen av inntrykkene virkeligheten gjorde på kunstneren, og minnet som dermed ble skapt.</span><ref><span lang="NO-BOK">Sem & Stenersen. ''Edvard Munch: Nærbilde av et geni'', 32-58.</span></ref><span lang="NO-BOK"> Maleriet som uttrykk skulle ikke lenger bare være en gjengivelse av ytre forhold, men av en indre poesi i møte med ytterverden. ''Døden i sykeværelset ''minner om den syntetiske stilen skapt i Frankrike.<sup> </sup></span><ref><span lang="NO-BOK">Sem & Stenersen. ''Edvard Munch: | + | <span lang="NO-BOK">Ekspresjonistiske og impresjonistiske kunstretninger utviklet seg parallelt i tiden i Europa, og kunstnere innenfor retningene agerte i kontrast til hverandre. Blant kunstnerne som ble kjent innen modernismen, er blant andre syntetiske malere som Vincent Van Gogh og Paul Gauguin. Begge ble inspirasjonskilder for Munch. Gauguins syntetisme, med elementer av symbolisme, fikk Munch oppleve på nært hold i sin tid i Paris kunstnermiljø i 1890-årene. I kretsene rundt Gauguin ble det sentrale i maleriet ikke det realistiske, men syntesen av inntrykkene virkeligheten gjorde på kunstneren, og minnet som dermed ble skapt.</span><ref><span lang="NO-BOK">Sem & Stenersen. ''Edvard Munch: Nærbilde av et geni'', 32-58.</span></ref><span lang="NO-BOK"> Maleriet som uttrykk skulle ikke lenger bare være en gjengivelse av ytre forhold i den sansbare verden, men av en indre poesi i møte med ytterverden. Bevegelsen vekk fra det rasjonelle og realistiske overflate-maleriet kan sees i sammenheng med det moderne individets industrielle søken etter mening i den industrielle tiden, og byen. Skiftet i fokus kan også oppfattes innen romantiske tendenser fra samme tid. ''Døden i sykeværelset ''minner om den syntetiske stilen skapt i Frankrike.<sup> </sup></span><ref><span lang="NO-BOK">Sem & Stenersen. ''Edvard Munch: (...)'' 98-101</span></ref><span lang="NO-BOK"> Maleriet er malt 13 år etter søsteren på bildet døde, og viser erindringen om det følelsesmessige inntrykket opplevelsen gjorde på en yngre Munch. Det er dette konsentrerte minnet som betrakteren kjenner på i møte med Munchs fargebruk og komposisjon. <br> |
<br> | <br> | ||
| − | I Norge ble Edvard Munch den fremste representanten for ekspresjonismen. ''Døden i sykeværelset ''ble del av hans sentrale livsprosjekt; ''Livsfrisen. ''Tematikken i verkene innen prosjektet, som ''[[Livets dans]] ''og'' Skrik,'' uttrykker livets, dødens, kjærlighetens og melankoliens ulike aspekter. ''Døden i sykeværelset'' sikter mot flere av disse, men har nær kontakt med nettopp døden, også gjennom sykdomsmotivet. </span><ref><span lang="NO-BOK">Munchmuseets | + | I Norge ble Edvard Munch den fremste representanten for ekspresjonismen. ''Døden i sykeværelset ''ble del av hans sentrale livsprosjekt; ''Livsfrisen. ''Tematikken i verkene innen prosjektet, som ''[[Livets dans]] ''og'' Skrik,'' uttrykker livets, dødens, kjærlighetens og melankoliens ulike aspekter; aspekter av livet som Munch opplevde sterkt på nært hold. ''Døden i sykeværelset'' sikter mot flere av disse, men har nær kontakt med nettopp døden, også gjennom sykdomsmotivet. </span><ref><span lang="NO-BOK">Munchmuseets, ''1863-1944: Edvard Munchs Liv''.</span></ref><span lang="NO-BOK">''<br> |
<br> | <br> | ||
</span>Mot slutten av 1800-tallet var både døds- og sykescener vant kunst i Norden. Christian Krohg var ledende innen naturalistisk kunst i Norge, og ble en tidlig påvirkning på Munch som hans læremester i Christiania i begynnelsen 1880-årene. Imidlertid bevegde Munch seg videre fra det naturalistiske maleriet, og utviklet en egen stil. Det bohemske miljøet i Christiania var del av inspirasjonskilden. Christiania-bohemens livsholdning innebar blant annet at man skulle skrive og male sitt eget individuelle liv og sine følelser, og gjøre det sannferdig. Følelsen og opplevelsen skulle altså være selvopplevet, og formidles videre gjennom maleriet. Disse ideene tok Munch til seg. Ytterligere bekreftelse på verdien av stilen fikk han i Frankrike. Døden i sykeværelset kan sees som et konkretisert og tydelig bilde av en hendelse i Munchs liv gjennom følelsene han har knyttet til denne. Blant disse er sorg og avmakt fremtredende.<ref><span lang="NO-BOK">Helliesen, S. ''Edvard Munch, Drømmen om Norge''</span></ref> | </span>Mot slutten av 1800-tallet var både døds- og sykescener vant kunst i Norden. Christian Krohg var ledende innen naturalistisk kunst i Norge, og ble en tidlig påvirkning på Munch som hans læremester i Christiania i begynnelsen 1880-årene. Imidlertid bevegde Munch seg videre fra det naturalistiske maleriet, og utviklet en egen stil. Det bohemske miljøet i Christiania var del av inspirasjonskilden. Christiania-bohemens livsholdning innebar blant annet at man skulle skrive og male sitt eget individuelle liv og sine følelser, og gjøre det sannferdig. Følelsen og opplevelsen skulle altså være selvopplevet, og formidles videre gjennom maleriet. Disse ideene tok Munch til seg. Ytterligere bekreftelse på verdien av stilen fikk han i Frankrike. Døden i sykeværelset kan sees som et konkretisert og tydelig bilde av en hendelse i Munchs liv gjennom følelsene han har knyttet til denne. Blant disse er sorg og avmakt fremtredende.<ref><span lang="NO-BOK">Helliesen, S. ''Edvard Munch, Drømmen om Norge''</span></ref> | ||
| Linje 58: | Linje 58: | ||
<span lang="NO-NYN">Danbolt, Gunnar. ''Norsk | <span lang="NO-NYN">Danbolt, Gunnar. ''Norsk | ||
Kunthistorie: Bilde og Skulptur frå vikingtida til i dag.'' Gjøvik: Det | Kunthistorie: Bilde og Skulptur frå vikingtida til i dag.'' Gjøvik: Det | ||
| − | Norske Samlaget, 2009.</span> | + | Norske Samlaget, 2009.</span> |
| + | |||
| + | Eggum, Arne. ''Edvard Munch.'' Norsk Kunstnerleksikon. https://nkl.snl.no/Edvard_Munch Hentet 11.09.2016. | ||
| + | |||
| + | <span lang="NO-BOK">Helliesen, Sissel. ''Edvard Munch, Drømmen om Norge.'' NRK, 14.03.2005. http://www.nrk.no/programmer/tv_arkiv/drommen_om_norge/4581739.html Hentet 09.10.2016.</span> | ||
| + | |||
| + | Munchmuseet, ''Edvard Munchs liv''. [http://munchmuseet.no/munch http://munchmuseet.no/munch ] Hentet 09.09.16. | ||
| + | |||
| + | <span lang="NO-NYN">Stenersen, Rolf. ''Edvard | ||
| + | Munch: Nærbilde av et geni'', | ||
| + | Oslo: Sem & Stenersen, cop. 2012.</span> | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
| − | + | [http://munchmuseet.no/munch http://munchmuseet.no/munch ] | |
| − | |||
| + | https://nkl.snl.no/Edvard_Munch | ||
| + | <span lang="NO-BOK">http://www.nrk.no/programmer/tv_arkiv/drommen_om_norge/4581739.html </span> | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
Nåværende revisjon fra 30. okt. 2016 kl. 22:01
Døden i sykeværelse er et maleri av den norske kunstneren Edvard Munch (1863-1944).
Bildet er malt i kaseintempera med fettstifter som pigment. Verket måler 152,5 x 169,5 cm. Munch malte bildet i 1893 i Berlin, og utstilte det der for første gang 3. desember samme år.[1] Maleriet ble gitt til Nasjonalmuseet i 1910 av Olaf Schou fra hans private samling. Munch malte også en versjon av motivet i oljemaling som nå tilhører Oslo kommunes kunstsamlinger. I 1896 ble motivet også tatt opp igjen og laget som et liografisk trykk.
Verkets tittel peker til motivet, som viser en gruppe mennesker på et sparsomt innredet soveværelse, eller sykeværelse.
Innhold
Formalanalyse
Munch har brukt forskjellige formale virkemidler i bildet, som maleriske og lineære elementer, samt ekspressiv fargebruk. Den grønne fargen på veggen, og oransje på gulvet er sterke. Den sykelige grønne fargen går igjen i tre av ansiktene til personene i bildet, og går igjen i bildet som helhet. De tre andre ansiktenes oppnår samme effekt mot det rødlige møblementet og gulvet. Menneskenes egenart kamufleres. Bruken av de samme fargene med kun mørke streker som bryter overflaten, får formene til å gli inn i hverandre. Fargen er ikke brukt som en naturalistisk framstilling, men heller som et symbolsk virkemiddel.[2] De utydelige og avrundede linjene i bildet, og det som kan se ut som hjelpelinjene fra skisseringen av bildet, skaper en dynamikk i det ellers statiske miljøet, samtidig som det får bildet til å virke uferdig. Det impresjonistiske uttrykket indikerer at bildet kan være malt raskt for å fange sanseinntrykket i Munchs indre. De store fargeflatene og de svarte konturene gir et syntetisk uttrykk. Personene i bildet befinner seg i et unormalt stort, og svakt skrånende, rom, som kan minne om et scenegulv. Figurene lengre bak er mindre enn de i forgrunnen, og er proporsjonale i forhold til dem. Dette skaper en realistisk dybde i det drømmeaktige bildet.
Personene er kledd i mørke klær, og deres oppstilling i rommet, samt deres kroppsspråk, kommuniserer at de er preget av sorg og frustrasjon. I midten av bildet står en dame med et sykelig uttrykk i ansiktet. Hun er den eneste i bildet som ser rett på beskueren, og bryter barrieren mellom bildet og virkeligheten. Dette skaper en effekt hvor beskueren enklere kan kjenne vekten av uttrykket verket avgir, og hva kunstneren ønsket å formidle.
Sammensetningen av de formale egenskapene i bildet kommuniserer Munchs oppfattelse og erindring av situasjonen. Nærværet av døden preger karakterene. Den sykelige grønne fargen på veggen, ansiktsuttrykkene og de uklare linjene danner sammen uttrykk for vemmelsen, hjelpeløsheten og lidelsen i øyeblikket.
Motivets innhold
Temaet til verket er sorgsituasjon knyttet til døden. Det brukes kollektive tegn for sorg, eksempelvis er flere ansikter vendt ned, og mørke klær er brukt, som i en begravelse. Av maleriet Sommernatt. Inger på stranden (1889), og Inger i svart og fiolett (1892) kan en se visse likheter mellom den avbildede Inger, og kvinnen som har hele sitt ansikt avslørt i Døden i sykeværelset.[3] Mannen som står vendt fra beskueren har likhetstrekk med Munch fra hans tidligere selvportretter slik som Selvportrett med sigar fra 1895.[4] Hvis man observerer Munchs tidlige verk Det syke barn, kan man få øye på den samme kvinnefiguren som står og holder på stolen i Døden (...) . Flere har tolket motivet som en erindring om en biografisk hendelse i Munchs liv; at han maler erindringen om det han selv erfarte, da hans søster Johanne Sophie Munch døde av tuberkulose i 1877. Skikkelsene på bildet er således av Munch og hans egen familie, som nevnt ovenfor. . Johanne Sophie Munch døde i ung alder, og denne hendelsen var en dyp personlig opplevelse for Munch. Hun har vært malt av Munch noen år tidligere under tittelen Det syke barn (1886). [5] Uttrykksformen som Munch har i disse maleriene formidler en vanskelig opplevelse og stemning, og gir et konkretisert utrykk for minnet om det han erfarte da denne situasjonen utspilte seg 16 år tidligere.
Kontekst og inspirasjonskilder
Ekspresjonistiske og impresjonistiske kunstretninger utviklet seg parallelt i tiden i Europa, og kunstnere innenfor retningene agerte i kontrast til hverandre. Blant kunstnerne som ble kjent innen modernismen, er blant andre syntetiske malere som Vincent Van Gogh og Paul Gauguin. Begge ble inspirasjonskilder for Munch. Gauguins syntetisme, med elementer av symbolisme, fikk Munch oppleve på nært hold i sin tid i Paris kunstnermiljø i 1890-årene. I kretsene rundt Gauguin ble det sentrale i maleriet ikke det realistiske, men syntesen av inntrykkene virkeligheten gjorde på kunstneren, og minnet som dermed ble skapt.[6] Maleriet som uttrykk skulle ikke lenger bare være en gjengivelse av ytre forhold i den sansbare verden, men av en indre poesi i møte med ytterverden. Bevegelsen vekk fra det rasjonelle og realistiske overflate-maleriet kan sees i sammenheng med det moderne individets industrielle søken etter mening i den industrielle tiden, og byen. Skiftet i fokus kan også oppfattes innen romantiske tendenser fra samme tid. Døden i sykeværelset minner om den syntetiske stilen skapt i Frankrike. [7] Maleriet er malt 13 år etter søsteren på bildet døde, og viser erindringen om det følelsesmessige inntrykket opplevelsen gjorde på en yngre Munch. Det er dette konsentrerte minnet som betrakteren kjenner på i møte med Munchs fargebruk og komposisjon.
I Norge ble Edvard Munch den fremste representanten for ekspresjonismen. Døden i sykeværelset ble del av hans sentrale livsprosjekt; Livsfrisen. Tematikken i verkene innen prosjektet, som Livets dans og Skrik, uttrykker livets, dødens, kjærlighetens og melankoliens ulike aspekter; aspekter av livet som Munch opplevde sterkt på nært hold. Døden i sykeværelset sikter mot flere av disse, men har nær kontakt med nettopp døden, også gjennom sykdomsmotivet. [8]
Mot slutten av 1800-tallet var både døds- og sykescener vant kunst i Norden. Christian Krohg var ledende innen naturalistisk kunst i Norge, og ble en tidlig påvirkning på Munch som hans læremester i Christiania i begynnelsen 1880-årene. Imidlertid bevegde Munch seg videre fra det naturalistiske maleriet, og utviklet en egen stil. Det bohemske miljøet i Christiania var del av inspirasjonskilden. Christiania-bohemens livsholdning innebar blant annet at man skulle skrive og male sitt eget individuelle liv og sine følelser, og gjøre det sannferdig. Følelsen og opplevelsen skulle altså være selvopplevet, og formidles videre gjennom maleriet. Disse ideene tok Munch til seg. Ytterligere bekreftelse på verdien av stilen fikk han i Frankrike. Døden i sykeværelset kan sees som et konkretisert og tydelig bilde av en hendelse i Munchs liv gjennom følelsene han har knyttet til denne. Blant disse er sorg og avmakt fremtredende.[9]
Munchs andre versjoner av bildet.
Bibliografi
Berg, Knut, Tschudi.Madsen, Stepahn, Messel, Nils, Lange Martin, Wikborg Tone, Bøe,Alf. Norges kunsthistorie: Maleriet 1870-1914, Bind5 Oslo: 1981. Gyldendal
Danbolt, Gunnar. Norsk Kunthistorie: Bilde og Skulptur frå vikingtida til i dag. Gjøvik: Det Norske Samlaget, 2009.
Eggum, Arne. Edvard Munch. Norsk Kunstnerleksikon. https://nkl.snl.no/Edvard_Munch Hentet 11.09.2016.
Helliesen, Sissel. Edvard Munch, Drømmen om Norge. NRK, 14.03.2005. http://www.nrk.no/programmer/tv_arkiv/drommen_om_norge/4581739.html Hentet 09.10.2016.
Munchmuseet, Edvard Munchs liv. http://munchmuseet.no/munch Hentet 09.09.16.
Stenersen, Rolf. Edvard Munch: Nærbilde av et geni, Oslo: Sem & Stenersen, cop. 2012.
Eksterne lenker
https://nkl.snl.no/Edvard_Munch
http://www.nrk.no/programmer/tv_arkiv/drommen_om_norge/4581739.html
Referanser
- ↑ Eggum, Arne. Munch på papir, 136
- ↑ Eggum, Arne. Edvard Munch. 11.09.2016.
- ↑ Munchmuseet, Edvard Munchs liv
- ↑ Eggum, Arne. Edvard Munch.
- ↑ Berg et al. Norges Kunsthistorie: Maleriet, 229
- ↑ Sem & Stenersen. Edvard Munch: Nærbilde av et geni, 32-58.
- ↑ Sem & Stenersen. Edvard Munch: (...) 98-101
- ↑ Munchmuseets, 1863-1944: Edvard Munchs Liv.
- ↑ Helliesen, S. Edvard Munch, Drømmen om Norge
