Forskjell mellom versjoner av «Døden i sykeværelse»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Kontekst og inspirasjonskilder)
Linje 3: Linje 3:
 
Bildet er malt i kaseintempera med fettstifter som pigment. Verket måler 152,5 x 169,5 cm. Munch malte bildet i 1893 i Berlin, og utstilte det der for første gang 3. desember samme år.<ref>Eggum, Arne. ''Munch på papir, ''side 136</ref> Maleriet ble gitt til Nasjonalmuseet i 1910 av Olaf Schou fra hans private samling. Munch malte også en versjon av motivet i oljemaling som nå tilhører Oslo kommunes kunstsamlinger. I 1896 ble motivet også tatt opp igjen og laget som et liografisk trykk.
 
Bildet er malt i kaseintempera med fettstifter som pigment. Verket måler 152,5 x 169,5 cm. Munch malte bildet i 1893 i Berlin, og utstilte det der for første gang 3. desember samme år.<ref>Eggum, Arne. ''Munch på papir, ''side 136</ref> Maleriet ble gitt til Nasjonalmuseet i 1910 av Olaf Schou fra hans private samling. Munch malte også en versjon av motivet i oljemaling som nå tilhører Oslo kommunes kunstsamlinger. I 1896 ble motivet også tatt opp igjen og laget som et liografisk trykk.
  
Verkets tittel peker til verkets motiv som viser en gruppe mennesker på et sparsomt innredet soveværelse, eller da sykeværelse. Man har antatt at Munch viser oss her familien Munch ved dødsleiet til sin søster Johanne Sophie som døde i 1877 av tuberkulose. Fra venstre til høyre ser man altså; Munchs bror Andreas, hans søstre Inger og Laura i forgrunnen, så Munch selv med ryggen til og i bakgrunnen Munchs far Christian Munch, hans tante Karen Bjølstad og den syke Sophie i stolen.[[Fil:Høst2015munchsykeværelse.jpg|thumb|Edvard Munch, ''Døden i sykeværelse'', ant. 1893. Nasjonalmuseet, Oslo.|400x400px]]
+
Verkets tittel peker til motivet, som viser en gruppe mennesker på et sparsomt innredet soveværelse, eller sykeværelse. Man har antatt at Munch her viser oss familien Munch ved dødsleiet til hans søster Johanne Sophie som døde i 1877 av tuberkulose. Fra venstre til høyre ser man altså; Munchs bror Andreas, hans søstre Inger og Laura i forgrunnen, så Munch selv med ryggen til og i bakgrunnen Munchs far Christian Munch, hans tante Karen Bjølstad og den syke Sophie i stolen.[[Fil:Høst2015munchsykeværelse.jpg|thumb|Edvard Munch, ''Døden i sykeværelse'', ant. 1893. Nasjonalmuseet, Oslo.|400x400px]]
  
 
== Formalanalyse ==
 
== Formalanalyse ==

Revisjonen fra 23. okt. 2016 kl. 12:51

Døden i sykeværelse er et maleri av den norske kunstneren Edvard Munch (1863-1944).

Bildet er malt i kaseintempera med fettstifter som pigment. Verket måler 152,5 x 169,5 cm. Munch malte bildet i 1893 i Berlin, og utstilte det der for første gang 3. desember samme år.[1] Maleriet ble gitt til Nasjonalmuseet i 1910 av Olaf Schou fra hans private samling. Munch malte også en versjon av motivet i oljemaling som nå tilhører Oslo kommunes kunstsamlinger. I 1896 ble motivet også tatt opp igjen og laget som et liografisk trykk.

Verkets tittel peker til motivet, som viser en gruppe mennesker på et sparsomt innredet soveværelse, eller sykeværelse. Man har antatt at Munch her viser oss familien Munch ved dødsleiet til hans søster Johanne Sophie som døde i 1877 av tuberkulose. Fra venstre til høyre ser man altså; Munchs bror Andreas, hans søstre Inger og Laura i forgrunnen, så Munch selv med ryggen til og i bakgrunnen Munchs far Christian Munch, hans tante Karen Bjølstad og den syke Sophie i stolen.
Edvard Munch, Døden i sykeværelse, ant. 1893. Nasjonalmuseet, Oslo.

Formalanalyse

Kontekst og inspirasjonskilder

Ekspresjonistiske og impresjonistiske kunstretninger utviklet seg parallelt i tiden i Europa. Blant kunstnerne som ble kjent innen modernismen, er blant andre syntetiske malere som Vincent Van Gogh og Paul Gauguin. Begge ble inspirasjonskilder for Munch. Gauguins syntetisme, med elementer av symbolisme, fikk Munch oppleve på nært hold i sin tid i Paris kunstnermiljø i 1890-årene. I kretsene rundt Gauguin ble det sentrale i maleriet ikke det realistiske, men syntesen av inntrykkene virkeligheten gjorde på kunstneren, og minnet som dermed ble skapt.[2] Maleriet som uttrykk skulle ikke lenger bare være en gjengivelse av ytre forhold, men av en indre poesi i møte med ytterverden. Døden i sykeværelset minner om den syntetiske stilen skapt i Frankrike. [3] Maleriet er malt 13 år etter søsteren på bildet døde, og viser erindringen om det følelsesmessige inntrykket opplevelsen gjorde på en yngre Munch. Det er dette konsentrerte minnet som betrakteren kjenner på i møte med Munchs fargebruk og komposisjon.

I Norge ble Edvard Munch den fremste representanten for ekspresjonismen. Døden i sykeværelset ble del av hans sentrale livsprosjekt; Livsfrisen. Tematikken i verkene innen prosjektet, som Livets dans og Skrik, uttrykker livets, dødens, kjærlighetens og melankoliens ulike aspekter. Døden i sykeværelset sikter mot flere av disse, men har nær kontakt med nettopp døden, også gjennom sykdomsmotivet.
[4]

Mot slutten av 1800-tallet var både døds- og sykescener vant kunst i Norden. Christian Krohg var ledende innen naturalistisk kunst i Norge, og ble en tidlig påvirkning på Munch som hans læremester i Christiania i begynnelsen 1880-årene. Imidlertid bevegde Munch seg videre fra det naturalistiske maleriet, og utviklet en egen stil. Det bohemske miljøet i Christiania var del av inspirasjonskilden. Christiania-bohemens livsholdning innebar blant annet at man skulle skrive og male sitt eget individuelle liv og sine følelser, og gjøre det sannferdig. Følelsen og opplevelsen skulle altså være selvopplevet, og formidles videre gjennom maleriet. Disse ideene tok Munch til seg. Ytterligere bekreftelse på verdien av stilen fikk han i Frankrike. Døden i sykeværelset kan sees som et konkretisert og tydelig bilde av en hendelse i Munchs liv gjennom følelsene han har knyttet til denne. Blant disse er sorg og avmakt fremtredende.[5]

Munchs andre versjoner av bildet.

Bibliografi

Eksterne lenker

Referanser

  1. Eggum, Arne. Munch på papir, side 136
  2. Sem & Stenersen. Edvard Munch: Nærbilde av et geni, 32-58.
  3. Sem & Stenersen. Edvard Munch: Nærbilde av et geni, 98-101
  4. Munchmuseets hjemmesider, 1863-1944: Edvard Munchs Liv.
  5. Helliesen, S. Edvard Munch, Drømmen om Norge