Forskjell mellom versjoner av «Døden i sykeværelse»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Ikonografi)
Linje 54: Linje 54:
  
 
== Bibliografi ==
 
== Bibliografi ==
 +
Berg, Knut, Tschudi.Madsen, Stepahn, Messel, Nils, Lange Martin, Wikborg Tone, Bøe,Alf. ''Norges kunsthistorie: Maleriet 1870-1914'', Bind5 Oslo: 1981. Gyldendal
  
 
== Eksterne lenker ==
 
== Eksterne lenker ==
 +
Eggum, Arne. ''Edvart Munch.'' Norsk Kunstnerleksikon. Hentet 11.09.2016. https://nkl.snl.no/Edvard_Munch 
 +
Munch Museet, ''Edvard Munchs liv''. Hentet 09.09.16 http://munchmuseet.no/munch
 +
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==

Revisjonen fra 25. okt. 2016 kl. 16:52

Døden i sykeværelse er et maleri av den norske kunstneren Edvard Munch (1863-1944).

Bildet er malt i kaseintempera med fettstifter som pigment. Verket måler 152,5 x 169,5 cm. Munch malte bildet i 1893 i Berlin, og utstilte det der for første gang 3. desember samme år.[1] Maleriet ble gitt til Nasjonalmuseet i 1910 av Olaf Schou fra hans private samling. Munch malte også en versjon av motivet i oljemaling som nå tilhører Oslo kommunes kunstsamlinger. I 1896 ble motivet også tatt opp igjen og laget som et liografisk trykk.

Verkets tittel peker til motivet, som viser en gruppe mennesker på et sparsomt innredet soveværelse, eller sykeværelse. Man har antatt at Munch her viser oss familien Munch ved dødsleiet til hans søster Johanne Sophie som døde i 1877 av tuberkulose. Fra venstre til høyre ser man altså; Munchs bror Andreas, hans søstre Inger og Laura i forgrunnen, så Munch selv med ryggen til og i bakgrunnen Munchs far Christian Munch, hans tante Karen Bjølstad og den syke Sophie i stolen.
Edvard Munch, Døden i sykeværelse, ant. 1893. Nasjonalmuseet, Oslo.

Formalanalyse

Munch har brukt forskjellige formale virkemidler i bildet. Den grønne fargen på veggen og oransje fargen på gulvet er sterke, og den sykelige grønne fargen går igjen i ansiktene til personene. Bruken av de samme fargene med kun mørke streker som bryter overflaten, får formene til å gli inn i hverandre. Fargen er ikke brukt som en naturalistisk framstilling, men heller som et symbolsk virkemiddel.[2] De utydelige og avrundede linjene i bildet og det som kan se ut som hjelpelinjene fra skisseringen av bildet, skaper en dynamikk i det ellers statiske miljøet, samtidig som bildet kan se noe uferdig ut. Dette kommuniserer et impresjonistisk uttrykk som indikerer at bildet kan være malt raskt for å fange sanseinntrykket i Munchs indre. De store fargeflatene og de svarte konturene gir et syntetisk uttrykk. Personene i bildet befinner seg i et unormalt stort rom som kan minne om et scenegulv. Personene lengre bak er mindre enn de i forgrunnen som skaper en realistisk dybde i bildet og de er proporsjonale i forhold til hverandre.

Personene er kledd i svarte klær og deres oppstilling i rommet, samt deres kroppsspråk kommuniserer at de er preget av sorg og frustrasjon. I midten av bildet står en dame med et sykelig uttrykk i ansiktet. Hun er den eneste i bildet som ser rett på beskueren og bryter barrièren mellom bildet og virkeligheten. Dette skaper en effekt hvor beskueren enklere kan føle en relasjon til personenes følelser i maleriet.

Sammensetningen av de formale egenskapene i bildet kommuniserer Munchs oppfattelse av situasjonen og døden som preger dem. Den sykelige grønne fargen på veggen, ansiktsuttrykkene og de uklare linjene danner sammen uttrykk for vemmelsen, hjelpeløsheten og lidelsen i øyeblikket. 

Ikonografi

Det åpenbare temaet til værket er sorgsituasjon knyttet til døden. Det brukes kollektive tegn for sorg, eksempelvis ansiktet vendt ned, og mørke klær som i en begravelse. Av maleriet Sommernatt. Inger på stranden (1889), og Inger i svart og fiolett (1892) kan en se visse likheter mellom kvinnen som er avbildet, og kvinnen som har hele sitt ansikt avslørt i værket Døden i sykeværelset.[3] Mannen som står vendt fra beskueren har likhetstrekk med Munch fra hans tidligere selvportretter slik som Selvportrett med sigar fra 1895.[4]Hvis man ser på Munchs tidligere verk Det syke barn, kan man se den samme kvinnen som står og holder på stolen. Flere har tolket motivet som en biografisk hendelse i Munchs liv, at han maler det han hadde sett, da hans søster Johanne Sophie Munch døde av tuberkulose i 1877. Skikkelsene på bildet er av Munch og hans egen familie, Munchs eldre bror helt til venstre hjørne, hans to søstre i forgrunnen, han selv med ryggen til og hans far og tante bak i høyre hjørne. Værket er et utrykk for sorgsituasjonen i forbindelse med dødssyke søsteren til Munch. Hans søster døde i ung alder og denne hendelsen var en dyp personlig opplevelse for Munch. Hun har vært malt av Munch noen år tidligere under tittelen Det syke barn (1886). [5] Uttrykksformen som Munch har i disse maleriene ser ut til å formidle en vanskelig opplevelse og stemning, muligens for å gi et utrykk for det han hadde inne i seg når denne situasjonen utspilte seg i hans barndom.

Kontekst og inspirasjonskilder

Ekspresjonistiske og impresjonistiske kunstretninger utviklet seg parallelt i tiden i Europa. Blant kunstnerne som ble kjent innen modernismen, er blant andre syntetiske malere som Vincent Van Gogh og Paul Gauguin. Begge ble inspirasjonskilder for Munch. Gauguins syntetisme, med elementer av symbolisme, fikk Munch oppleve på nært hold i sin tid i Paris kunstnermiljø i 1890-årene. I kretsene rundt Gauguin ble det sentrale i maleriet ikke det realistiske, men syntesen av inntrykkene virkeligheten gjorde på kunstneren, og minnet som dermed ble skapt.[6] Maleriet som uttrykk skulle ikke lenger bare være en gjengivelse av ytre forhold, men av en indre poesi i møte med ytterverden. Døden i sykeværelset minner om den syntetiske stilen skapt i Frankrike. [7] Maleriet er malt 13 år etter søsteren på bildet døde, og viser erindringen om det følelsesmessige inntrykket opplevelsen gjorde på en yngre Munch. Det er dette konsentrerte minnet som betrakteren kjenner på i møte med Munchs fargebruk og komposisjon.

I Norge ble Edvard Munch den fremste representanten for ekspresjonismen. Døden i sykeværelset ble del av hans sentrale livsprosjekt; Livsfrisen. Tematikken i verkene innen prosjektet, som Livets dans og Skrik, uttrykker livets, dødens, kjærlighetens og melankoliens ulike aspekter. Døden i sykeværelset sikter mot flere av disse, men har nær kontakt med nettopp døden, også gjennom sykdomsmotivet.
[8]

Mot slutten av 1800-tallet var både døds- og sykescener vant kunst i Norden. Christian Krohg var ledende innen naturalistisk kunst i Norge, og ble en tidlig påvirkning på Munch som hans læremester i Christiania i begynnelsen 1880-årene. Imidlertid bevegde Munch seg videre fra det naturalistiske maleriet, og utviklet en egen stil. Det bohemske miljøet i Christiania var del av inspirasjonskilden. Christiania-bohemens livsholdning innebar blant annet at man skulle skrive og male sitt eget individuelle liv og sine følelser, og gjøre det sannferdig. Følelsen og opplevelsen skulle altså være selvopplevet, og formidles videre gjennom maleriet. Disse ideene tok Munch til seg. Ytterligere bekreftelse på verdien av stilen fikk han i Frankrike. Døden i sykeværelset kan sees som et konkretisert og tydelig bilde av en hendelse i Munchs liv gjennom følelsene han har knyttet til denne. Blant disse er sorg og avmakt fremtredende.[9]

Munchs andre versjoner av bildet.

Bibliografi

Berg, Knut, Tschudi.Madsen, Stepahn, Messel, Nils, Lange Martin, Wikborg Tone, Bøe,Alf. Norges kunsthistorie: Maleriet 1870-1914, Bind5 Oslo: 1981. Gyldendal

Eksterne lenker

Eggum, Arne. Edvart Munch. Norsk Kunstnerleksikon. Hentet 11.09.2016. https://nkl.snl.no/Edvard_Munch Munch Museet, Edvard Munchs liv. Hentet 09.09.16 http://munchmuseet.no/munch


Referanser

  1. Eggum, Arne. Munch på papir, side 136
  2. Eggum, Arne."Edvard Munch". Norsk Kunstnerleksikon. 11.09.2016. https://nkl.snl.no/Edvard_Munch  
  3. Munch Museet, Edvard Munchs liv
  4. Eggum, Arne. Edvard Munch. Norsk Kunstnerleksikon
  5. Berg et al. Norges Kunsthistorie: Maleriet, s. 229
  6. Sem & Stenersen. Edvard Munch: Nærbilde av et geni, 32-58.
  7. Sem & Stenersen. Edvard Munch: Nærbilde av et geni, 98-101
  8. Munchmuseets hjemmesider, 1863-1944: Edvard Munchs Liv.
  9. Helliesen, S. Edvard Munch, Drømmen om Norge