Forskjell mellom versjoner av «Dagen derpå»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Motivbeskrivelse)
Linje 3: Linje 3:
 
[[Fil:Dagen derpå NG.M.00808 2.jpg|miniatyr|500x500px|Edvard Munch, ''Dagen derpå,'' 1894 (usikker datering). Olje på lerret, 115 x 152 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Jacques Lathion.]]''Dagen derpå'' er malt av den norske kunstneren [[Edvard Munch]] (1863-1944). Bildet er malt med olje på lerret og har et liggende format på 115 x 152 cm. Bildet ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet i 1908,<ref>Nasjonalmuseet og Munchmuseet, ''Edvard Munch 1863-1944,'' 303</ref> og henger der den dag i dag. Denne utgaven av ''Dagen derpå'' ble antageligvis malt i 1894. Den første utgaven av ''Dagen derpå'' ble malt i 1891, men skal ha gått tapt i en brann.<ref>[1] Munch Museet, ''Edvard Munchs liv'', 1890-91</ref>
 
[[Fil:Dagen derpå NG.M.00808 2.jpg|miniatyr|500x500px|Edvard Munch, ''Dagen derpå,'' 1894 (usikker datering). Olje på lerret, 115 x 152 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Jacques Lathion.]]''Dagen derpå'' er malt av den norske kunstneren [[Edvard Munch]] (1863-1944). Bildet er malt med olje på lerret og har et liggende format på 115 x 152 cm. Bildet ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet i 1908,<ref>Nasjonalmuseet og Munchmuseet, ''Edvard Munch 1863-1944,'' 303</ref> og henger der den dag i dag. Denne utgaven av ''Dagen derpå'' ble antageligvis malt i 1894. Den første utgaven av ''Dagen derpå'' ble malt i 1891, men skal ha gått tapt i en brann.<ref>[1] Munch Museet, ''Edvard Munchs liv'', 1890-91</ref>
 
== Motivbeskrivelse ==
 
== Motivbeskrivelse ==
Maleriet forestiller ung litt blek kvinne med langt mørkt hår, som ligger sovende i en rød seng med hvitt sengetøy. Ansiktet hennes er vendt delvis mot publikum, og delvis opp mot taket. Hun er kledd i en hvit bluse, et brunt mønstrete skjørt og støvler. Blusen hennes er halvveis kneppet opp, og det ene brystet er synlig. Håret er utslått og bustete, og det står i kontrast til det hvite sengetøyet. Den venstre armen hennes, litt av skjørtet og håret henger utenfor sengekanten, mens den andre armen til kvinnen sees kun som en slags skygge, og forsvinner inn i sengetøyet. Det høyre benet, og dynen ved siden av hodet hennes danner begge hauger slik at det nærmest ser ut som to fjell. Til venstre i bildet står det flasker og glass på et rundt bord ved siden av sengen, og resten av bordet forsvinner inn i hjørnet, ellers ser rommet tomt ut. Veggene og gulvet er rødbrunt og glir over i hverandre. Deler av bildet er mørkt, bortsett fra et lys på høyre halvdel av bildet som ser ut til å komme fra et vindu vi ikke kan se. Linjene er generelt ikke klare og tydelige, men med diffuse overganger i hverandre.   
+
Maleriet forestiller ung litt blek kvinne med langt mørkt hår, som ligger sovende i en rød seng. Ansiktet hennes er vendt delvis mot publikum, og delvis opp mot taket. Hun er kledd i en hvit bluse, et brunt mønstrete skjørt og støvler. Blusen hennes er halvveis kneppet opp, og det ene brystet er synlig. Håret er utslått og bustete, og det står i kontrast til det hvite sengetøyet. Den venstre armen hennes, litt av skjørtet og håret henger utenfor sengekanten, mens den andre armen til kvinnen sees kun som en slags skygge, og forsvinner inn i sengetøyet. Det høyre benet, og dynen ved siden av hodet hennes danner begge hauger slik at det nærmest ser ut som to fjell. Til venstre i bildet står det flasker og glass på et rundt bord ved siden av sengen, og resten av bordet forsvinner inn i hjørnet, ellers ser rommet tomt ut. Veggene og gulvet er rødbrunt og glir over i hverandre. Deler av bildet er mørkt, bortsett fra et lys på høyre halvdel av bildet som ser ut til å komme fra et vindu vi ikke kan se. Linjene er generelt ikke klare og tydelige, men med diffuse overganger i hverandre.   
  
 
== Formanalyse (Josefine) ==
 
== Formanalyse (Josefine) ==

Revisjonen fra 26. okt. 2017 kl. 12:16

Under redigering.

Edvard Munch, Dagen derpå, 1894 (usikker datering). Olje på lerret, 115 x 152 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Jacques Lathion.
Dagen derpå er malt av den norske kunstneren Edvard Munch (1863-1944). Bildet er malt med olje på lerret og har et liggende format på 115 x 152 cm. Bildet ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet i 1908,[1] og henger der den dag i dag. Denne utgaven av Dagen derpå ble antageligvis malt i 1894. Den første utgaven av Dagen derpå ble malt i 1891, men skal ha gått tapt i en brann.[2]

Motivbeskrivelse

Maleriet forestiller ung litt blek kvinne med langt mørkt hår, som ligger sovende i en rød seng. Ansiktet hennes er vendt delvis mot publikum, og delvis opp mot taket. Hun er kledd i en hvit bluse, et brunt mønstrete skjørt og støvler. Blusen hennes er halvveis kneppet opp, og det ene brystet er synlig. Håret er utslått og bustete, og det står i kontrast til det hvite sengetøyet. Den venstre armen hennes, litt av skjørtet og håret henger utenfor sengekanten, mens den andre armen til kvinnen sees kun som en slags skygge, og forsvinner inn i sengetøyet. Det høyre benet, og dynen ved siden av hodet hennes danner begge hauger slik at det nærmest ser ut som to fjell. Til venstre i bildet står det flasker og glass på et rundt bord ved siden av sengen, og resten av bordet forsvinner inn i hjørnet, ellers ser rommet tomt ut. Veggene og gulvet er rødbrunt og glir over i hverandre. Deler av bildet er mørkt, bortsett fra et lys på høyre halvdel av bildet som ser ut til å komme fra et vindu vi ikke kan se. Linjene er generelt ikke klare og tydelige, men med diffuse overganger i hverandre.

Formanalyse (Josefine)

I Dagen derpå har Munch brukt varme farger, der den mest dominerende er rødt som går igjen i sengen kvinnen ligger på, vinflasken på bordet og også i Munchs signatur nede i det venstre hjørnet av maleriet. Varmen kontrasterer med innslagene av kalde blåfarger som kan finnes blant annet i håret hennes og i den hvite blusen og lakenet på sengen. Fargene er «vakkert samstemt uten noen påfallende kontraster»[3], og skaper en rolig atmosfære i maleriet.

Munch har latt lyset i maleriet falle inn over rommet fra den høyre siden av bildet, mest sannsynlig inn fra et vindu på den motsatte veggen. Det er varmt og gult der det treffer kvinnen i sengen, og skaper mørkere skygger på veggene og på bordet. Dette dagslyset, sammen med tittelen til maleriet, er det som avslører for betrakteren at det er dagens første solstråler som skinner inn i rommet, og at kvinnen fremdeles sover av seg rusen etter en vill natt.  

Malestrøkene i Dagen derpå er varierte, noe som skaper en spenning i et ellers ganske rolig maleri. Noen steder er de grovere, og man kan tydelig se de strøkene der Munch har lagt malingen ekstra tykt, spesielt på det hvite lakenet og blusen. Disse grove, nesten skisseaktige strøkene fungerer som en tydelig kontrast til ansiktet til kvinnen, hvor Munch brukt svakere og mer detaljerte penselstrøk, som trekker fokuset til ansiktet hennes og hvor letargisk hun er i og med at hun fremdeles sover tungt tross i at solen skinner inn på henne.

Munch var som kjent en ekspresjonist og symbolist, og ingen fremmed for fargesymbolikk i sine malerier. Et godt eksempel på dette kan man finne i Livets dans, hvor hvitt, rødt og svart på kvinnenes kjoler symboliserer de forskjellige stadiene i livet. Selv i Dagen derpå, som kan regnes som et mer naturalistisk maleri av Munch, kan man finne spor av dette. Her, lik som i Livets dans, er rødt en dominerende farge, som vi kan se på sengen og vinflasken. Rødt blir i mange sammenhenger brukt til å symbolisere lidenskap og erotikk, et tema som går igjen i mange av Munch sine mest ekspresjonistiske verk. Å putte denne fargen på sengen kvinnen sover på kan derfor sees som et forsøk fra Munch til å gi betrakteren slike sensuelle assosiasjoner til kvinnen, kun forsterket av rødfargen som også kan finnes på vinflasken. 

Bakgrunn - Thale (modellen) + Sara (Munch)

I følge Arne Eggum har Munch sannsynligvis brukt samme modell i Dagen derpå og Madonna, og at bildene «uttrykker to forskjellige sider av kjærlighetens vesen.».[4] Dersom man plasserer disse to maleriene ved siden av hverandre ser man at kvinnene fremstilt har flere likheter. Begge har langt mørkt hår, og ansiktstrekkene er påfallende like. Måten kvinnene poserer i begge maleriene er også forholdsvis likt, med lukkede øyne og hodet lent mot venstre. Det er nesten som om Madonna bare er malt fra et perspektiv ovenfra. Hvem Munch brukte som modell til maleriene er usikkert, men det har blitt sagt at den norske forfatteren og musikeren Dagny Juel[5] skal ha vært modell for flere av maleriene til Munch.[6] I et brev til en ukjent person skrev Munch:

«modellen eller inspirationen til dette billede er en model jeg havde i Berlin i 9{…}4 årene – Det er den samme som jeg har brugt til det store lithografi Madonna – Prszybyschewski fik bruge den en af skitserne til en digtsamling. De{n}t havde en … vis lighed med fru Dagny – Det er den samme type som går igjen i tigeren i Alpha og Omega – Når vi talte om at det skulde være fru Dagny eller hun som har været model så er det helt galt – Det er derimot en vis lighed»[7]

Både Munch og Juel skal likevel ha vært i Berlin i 1894, samme år som Dagen derpå antageligvis ble malt.[8][9]

-------> Året 1886 blir da også Munchs avgjørende gjennombruddsår. I det året er Syk pike, Dagen derpå og Pubertè malt for føste gang. Bilder hvis motiver tydlig nok forteller oss at livet og dets mest alvorlige problemer ikke er gått Munch likegyldig forbi. Ikke minst puberte og Dagen derpå viser oss i også hvor høy grad kvinnen, hennes kjønn og vesen har beskjeftiget hans sinn. For Munch er kvinnen så åpenbart et vesen i hvem skjulte krefter skaper det viktigste grunnlag for hele hennes bestemmelse i livet og for dets utvikling. Disse skjulte krefter eier en mystikk som øver den sterkeste tiltrekning på mannen, men han er aldri i stand til å helt fra sløret bort fra dem. De tilsvarende krefter hos han selv er likevel at et helt annet slag. De er flyktige, bestemt av øyeblikket og øver sitt verk i nyet, sammen med kvinnen. Men han forlater de - suges ut - mens de hos kvinnen arbeider videre i henne selv, bestemmer utrykket i hver ytring hos henne. De skaper på nytt et liv med kimen i seg til å løse det forunderlige og uendelige problem: livsstrømmens evige løp. Våkner disse krefter først hos kvinnen, stirrer hun inn i uendeligheten, inn i et engstende evig ansvar, beherskes så helt av sitt søkende kjønnsinstinkt, som ikke engang den mest svimeslåtte søvn kan dempe for et øyeblikk. Tvert imot det gror., kjennes sterkere og sterkere, og blir til en stille ubegripelig smerte for henne når døden nærmer seg, uten at det har funnet utløsning for sine krefter. Intet er så opphøyet tragisk som den hvite liklakenet som legges på jomfruens båre. Det er snøen, den kalde hvite snøen - under den dør den fruktløse kime.

Gauluin, Pola. edvard Munch. H.A Schehoug & Co (W.Nygaard) Oslo 1946

Mottagelse i samtid vs nåtid - Dorthea(før) + Simone(nå)

Edvard Munch, Dagen derpå, 1895. Dyptrykk, 204 x 296 mm. Nasjonalmuseet, Oslo. Foto: Dag Andre Ivarsøy.

Referanseliste/biografi (alle)

Vi møtes 19. oktober - på seminarundervisning så det blir første gang vi ses og så kan vi dele det vi har skrevet.

Så møtes vi igjen 26 oktober på seminarundervisningen da og da retter vi ferdig oppgaven slik at vi har god tid før innlevering 1. november.

Legg ut det du har skrevet her fortløpende sånn at vi kan fylle inn og hjelpe hverandre.


Lenker

Nasjonalmuseet

www.munchmuseet.no

Bibliografi

Eggum, Arne. 1983. Edvard Munch malerier - skisser og studier. Norge: J M Stenersen Forlag AS.

emunch. Ukjent. Edvard Munchs liv | Kart og tidslinje. Funnet oktober 19, 2017. http://www.emunch.no/tidskart/timelines/examples/eMunch-test_postkort.html.

Gayford, Martin. 17 september 2005. Building up to a scream. Funnet oktober 19, 2017. http://www.telegraph.co.uk/culture/art/3646597/Building-up-to-a-scream.html.

Kvinnemuseet. Ukjent. Dagny Juel. Funnet oktober 19, 2017. https://kvinnemuseet.no/dagnys_liv.

Lillehammer, Arnvid. 13 februar 2009. Dagny Juel. Funnet oktober 19, 2017. https://nbl.snl.no/Dagny_Juel.

Langaard, Ingrid Lindbäck. Edvard Munch : modningsår : en studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme. Oslo: Gyldendal, 1960

Munch, Edvard. Ukjent. Munchmuseet, MM N 280. Funnet oktober 19, 2017. https://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_N0280.xhtml#ENo-MM_N0280-00-01r. 

Referanser

  1. Nasjonalmuseet og Munchmuseet, Edvard Munch 1863-1944, 303
  2. [1] Munch Museet, Edvard Munchs liv, 1890-91
  3. Langaard, Edvard Munch : modningsår : en studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme, 27
  4. Arne Eggum, Edvard Munch malerier - skisser og studier
  5. Arnvid Lillehammer, Store norske leksikon online s.v. «Dagny Juel»
  6. Martin Gayford, «Building up to a scream»
  7. Edvard Munch, emunch s.v. «munchmuseet, MM N 280»
  8. Kvinnemuseet, «Dagny Juel»
  9. emunch, «Edvard Munchs liv | Kart og tidslinje»