Forskjell mellom versjoner av «Dagen derpå»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Motivbeskrivelse)
 
(23 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Under redigering.
+
 
+
[[Fil:Dagen derpå NG.M.00808 2.jpg|miniatyr|500x500px|Edvard Munch, ''Dagen derpå,'' 1894 (usikker datering). Olje på lerret, 115 x 152 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Jacques Lathion.]]
[[Fil:Dagen derpå NG.M.00808 2.jpg|miniatyr|500x500px|Edvard Munch, ''Dagen derpå,'' 1894 (usikker datering). Olje på lerret, 115 x 152 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Jacques Lathion.]]''Dagen derpå'' er malt av den norske kunstneren [[Edvard Munch]] (1863-1944). Bildet er malt med olje på lerret og har et liggende format på 115 x 152 cm. Bildet ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet i 1908,<ref>Nasjonalmuseet og Munchmuseet, ''Edvard Munch 1863-1944,'' 303</ref> og henger der den dag i dag. Denne utgaven av ''Dagen derpå'' ble antageligvis malt i 1894. Den første utgaven av ''Dagen derpå'' ble malt i 1891, men skal ha gått tapt i en brann.<ref>[1] Munch Museet, ''Edvard Munchs liv'', 1890-91</ref>
+
''Dagen derpå'' ble antagelig malt i 1894 av den norske kunstneren [[Edvard Munch]] (1863-1944), og inngår i Nasjonalmuseets samling i Oslo som kjøpte det for A. C. Houens fond i 1909. Bildet er malt med olje på lerret, og måler 115 x 152 cm.<ref name=":0">Nasjonalmuseet, s.v. ''Edvard Munch, Dagen derpå'', Nasjonalmuseet online</ref> Munch har også malt tidligere versjoner av bildet, der den første versjonen, en mer impresjonistisk utgave av motivet, gikk tapt i en brann i 1891.<ref>Arne Eggum, ''Edvard Munch malerier - skisser og studier''</ref><ref>Munch museet, s.v. ''Edvard Munchs liv'', Munch museet online</ref>  
 
== Motivbeskrivelse ==
 
== Motivbeskrivelse ==
Maleriet forestiller ung litt blek kvinne med langt mørkt hår, som ligger sovende i en rød seng. Ansiktet hennes er vendt delvis mot publikum, og delvis opp mot taket. Hun er kledd i en hvit bluse, et brunt mønstrete skjørt og støvler. Blusen hennes er halvveis kneppet opp, og det ene brystet er synlig. Håret er utslått og bustete, og det står i kontrast til det hvite sengetøyet. Den venstre armen hennes, litt av skjørtet og håret henger utenfor sengekanten, mens den andre armen til kvinnen sees kun som en slags skygge, og forsvinner inn i sengetøyet. Det høyre benet, og dynen ved siden av hodet hennes danner begge hauger slik at det nærmest ser ut som to fjell. Til venstre i bildet står det flasker og glass på et rundt bord ved siden av sengen, og resten av bordet forsvinner inn i hjørnet, ellers ser rommet tomt ut. Veggene og gulvet er rødbrunt og glir over i hverandre. Deler av bildet er mørkt, bortsett fra et lys på høyre halvdel av bildet som ser ut til å komme fra et vindu vi ikke kan se. Linjene er generelt ikke klare og tydelige, men med diffuse overganger i hverandre.   
+
Maleriet forestiller en ung kvinne med blek hud og langt mørkt hår, som ligger sovende i en rød seng. Ansiktet hennes er vendt delvis mot betrakteren, og delvis opp mot taket. Hun er kledd i en hvit bluse, et brunt mønstrete skjørt og støvler. Blusen hennes er halvveis kneppet opp, og det ene brystet er delvis synlig. Håret er utslått og bustete, og den mørke fargen står i kontrast til det hvite sengetøyet. Den venstre armen hennes, litt av skjørtet og håret henger utenfor sengekanten, mens den andre armen til kvinnen sees kun som en slags skygge, og forsvinner inn i sengetøyet. Det høyre benet, og dynen ved siden av hodet hennes danner begge hauger slik at det nærmest ser ut som to fjell. Til venstre i bildet står det to flasker og glass på et rundt bord ved siden av sengen, og resten av bordet er ikke synlig i bildet. Ellers ser rommet tomt ut. Veggene og gulvet er rødbrunt og glir over i hverandre. Deler av bildet er mørkt, bortsett fra et lys på høyre halvdel som ser ut til å komme fra en ukjent kilde. Linjene i maleriet er generelt litt uklare med diffuse overganger som glir inn i hverandre.   
  
== Formanalyse (Josefine) ==
+
== Formanalyse ==
I ''Dagen derpå'' har Munch brukt varme farger, der den mest dominerende er rødt som går igjen i sengen kvinnen ligger på, vinflasken på bordet og også i Munchs signatur nede i det venstre hjørnet av maleriet. Varmen kontrasterer med innslagene av kalde blåfarger som kan finnes blant annet i håret hennes og i den hvite blusen og lakenet på sengen. Fargene er «vakkert samstemt uten noen påfallende kontraster»<ref>Langaard, ''Edvard Munch : modningsår : en studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme,'' 27</ref>, og skaper en rolig atmosfære i maleriet.
+
I ''Dagen derpå'' har Munch brukt varme farger, der den mest dominerende er rødt som går igjen i sengen kvinnen ligger på, vinflasken på bordet og også i Munchs signatur nede i det venstre hjørnet av maleriet. Varmen kontrasterer med innslagene av kalde blåfarger som kan finnes blant annet i håret hennes, den hvite blusen og lakenet på sengen. Fargene er «vakkert samstemt uten noen påfallende kontraster»<ref>Langaard, ''Edvard Munch : modningsår : en studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme,'' 27</ref>, og skaper en rolig atmosfære i maleriet.
  
 
Munch har latt lyset i maleriet falle inn over rommet fra den høyre siden av bildet, mest sannsynlig inn fra et vindu på den motsatte veggen. Det er varmt og gult der det treffer kvinnen i sengen, og skaper mørkere skygger på veggene og på bordet. Dette dagslyset, sammen med tittelen til maleriet, er det som avslører for betrakteren at det er dagens første solstråler som skinner inn i rommet, og at kvinnen fremdeles sover av seg rusen etter en vill natt.  
 
Munch har latt lyset i maleriet falle inn over rommet fra den høyre siden av bildet, mest sannsynlig inn fra et vindu på den motsatte veggen. Det er varmt og gult der det treffer kvinnen i sengen, og skaper mørkere skygger på veggene og på bordet. Dette dagslyset, sammen med tittelen til maleriet, er det som avslører for betrakteren at det er dagens første solstråler som skinner inn i rommet, og at kvinnen fremdeles sover av seg rusen etter en vill natt.  
  
Malestrøkene i ''Dagen derpå'' er varierte, noe som skaper en spenning i et ellers ganske rolig maleri. Noen steder er de grovere, og man kan tydelig se de strøkene der Munch har lagt malingen ekstra tykt, spesielt på det hvite lakenet og blusen. Disse grove, nesten skisseaktige strøkene fungerer som en tydelig kontrast til ansiktet til kvinnen, hvor Munch brukt svakere og mer detaljerte penselstrøk, som trekker fokuset til ansiktet hennes og hvor letargisk hun er i og med at hun fremdeles sover tungt tross i at solen skinner inn på henne.
+
Malerstrøkene i ''Dagen derpå'' er varierte, noe som skaper en slags spenning i et ellers ganske rolig maleri. Noen steder er de grovere, og man kan tydelig se de strøkene der Munch har lagt malingen ekstra tykt, spesielt på det hvite lakenet og blusen. Disse grove, nesten skisseaktige strøkene fungerer som en tydelig kontrast til ansiktet til kvinnen, hvor Munch brukt svakere og mer detaljerte penselstrøk, som trekker fokuset til ansiktet hennes og hvor letargisk hun er i og med at hun fremdeles sover tungt tross i at solen skinner inn på henne.
  
 
Munch var som kjent en ekspresjonist og symbolist, og ingen fremmed for fargesymbolikk i sine malerier. Et godt eksempel på dette kan man finne i ''[[Livets dans]]'', hvor hvitt, rødt og svart på kvinnenes kjoler symboliserer de forskjellige stadiene i livet. Selv i ''Dagen derpå'', som kan regnes som et mer naturalistisk maleri av Munch, kan man finne spor av dette. Her, lik som i ''Livets dans'', er rødt en dominerende farge, som vi kan se på sengen og vinflasken. Rødt blir i mange sammenhenger brukt til å symbolisere lidenskap og erotikk, et tema som går igjen i mange av Munch sine mest ekspresjonistiske verk. Å putte denne fargen på sengen kvinnen sover på kan derfor sees som et forsøk fra Munch til å gi betrakteren slike sensuelle assosiasjoner til kvinnen, kun forsterket av rødfargen som også kan finnes på vinflasken. 
 
Munch var som kjent en ekspresjonist og symbolist, og ingen fremmed for fargesymbolikk i sine malerier. Et godt eksempel på dette kan man finne i ''[[Livets dans]]'', hvor hvitt, rødt og svart på kvinnenes kjoler symboliserer de forskjellige stadiene i livet. Selv i ''Dagen derpå'', som kan regnes som et mer naturalistisk maleri av Munch, kan man finne spor av dette. Her, lik som i ''Livets dans'', er rødt en dominerende farge, som vi kan se på sengen og vinflasken. Rødt blir i mange sammenhenger brukt til å symbolisere lidenskap og erotikk, et tema som går igjen i mange av Munch sine mest ekspresjonistiske verk. Å putte denne fargen på sengen kvinnen sover på kan derfor sees som et forsøk fra Munch til å gi betrakteren slike sensuelle assosiasjoner til kvinnen, kun forsterket av rødfargen som også kan finnes på vinflasken. 
  
== Bakgrunn - Thale (modellen) + Sara (Munch) ==
+
== Bakgrunn ==
I følge Arne Eggum har Munch sannsynligvis brukt samme modell i ''Dagen derpå'' og ''Madonna'', og at bildene «uttrykker to forskjellige sider av kjærlighetens vesen.».<ref>Arne Eggum, ''Edvard Munch malerier - skisser og studier''</ref> Dersom man plasserer disse to maleriene ved siden av hverandre ser man at kvinnene fremstilt har flere likheter. Begge har langt mørkt hår, og ansiktstrekkene er påfallende like. Måten kvinnene poserer i begge maleriene er også forholdsvis likt, med lukkede øyne og hodet lent mot venstre. Det er nesten som om ''Madonna'' bare er malt fra et perspektiv ovenfra. Hvem Munch brukte som modell til maleriene er usikkert, men det har blitt sagt at den norske forfatteren og musikeren Dagny Juel<ref>Arnvid Lillehammer, Store norske leksikon online s.v. «Dagny Juel»</ref> skal ha vært modell for flere av maleriene til Munch.<ref>Martin Gayford, «Building up to a scream»</ref> I et brev til en ukjent person skrev Munch:
+
I følge Arne Eggum har Munch sannsynligvis brukt samme modell i ''Dagen derpå'' som i ''Madonna'', et annet kjent maleri av Munch malt rundt samme tid. Han mener også at bildene «uttrykker to forskjellige sider av kjærlighetens vesen.».<ref>Arne Eggum, ''Edvard Munch malerier - skisser og studier''</ref> Dersom man plasserer disse to maleriene ved siden av hverandre ser man at kvinnene fremstilt har flere likheter. Begge har langt mørkt hår, og ansiktstrekkene er påfallende like. Måten kvinnene poserer i begge maleriene er også forholdsvis likt, med lukkede øyne og hodet lent mot venstre. Det er nesten som om ''Madonna'' bare er malt fra et perspektiv ovenfra. Hvem Munch brukte som modell til maleriene er usikkert, men det har blitt sagt at den norske forfatteren og musikeren Dagny Juel skal ha vært modell for flere av maleriene til Munch.<ref>Arnvid Lillehammer, Store norske leksikon online s.v. «Dagny Juel»</ref><ref>Martin Gayford, «Building up to a scream»</ref> I et brev til en ukjent person skrev Munch:
  
 
«modellen eller inspirationen til dette billede er en model jeg havde i Berlin i 9{…}4 årene – Det er den samme som jeg har brugt til det store lithografi Madonna – Prszybyschewski fik bruge <s>den</s> en af skitserne til en digtsamling. De{n}t havde en … vis lighed med fru Dagny – Det er den samme type som går igjen i tigeren i Alpha og Omega – Når vi talte om at det skulde være fru Dagny eller hun som har været model så er det helt galt – Det er derimot en vis lighed»<ref>Edvard Munch, emunch  s.v. «munchmuseet, MM N 280»</ref>
 
«modellen eller inspirationen til dette billede er en model jeg havde i Berlin i 9{…}4 årene – Det er den samme som jeg har brugt til det store lithografi Madonna – Prszybyschewski fik bruge <s>den</s> en af skitserne til en digtsamling. De{n}t havde en … vis lighed med fru Dagny – Det er den samme type som går igjen i tigeren i Alpha og Omega – Når vi talte om at det skulde være fru Dagny eller hun som har været model så er det helt galt – Det er derimot en vis lighed»<ref>Edvard Munch, emunch  s.v. «munchmuseet, MM N 280»</ref>
Linje 21: Linje 21:
 
Både Munch og Juel skal likevel ha vært i Berlin i 1894, samme år som ''Dagen derpå'' antageligvis ble malt.<ref>Kvinnemuseet, «Dagny Juel»</ref><ref>emunch, «Edvard Munchs liv | Kart og tidslinje»</ref>
 
Både Munch og Juel skal likevel ha vært i Berlin i 1894, samme år som ''Dagen derpå'' antageligvis ble malt.<ref>Kvinnemuseet, «Dagny Juel»</ref><ref>emunch, «Edvard Munchs liv | Kart og tidslinje»</ref>
  
<nowiki>-------</nowiki>> Året 1886 blir da også Munchs avgjørende gjennombruddsår. I det året er Syk pike, Dagen derpå og Pubertè malt for føste gang. Bilder hvis motiver tydlig nok forteller oss at livet og dets mest alvorlige problemer ikke er gått Munch likegyldig forbi. Ikke minst puberte og Dagen derpå viser oss i også hvor høy grad kvinnen, hennes kjønn og vesen har beskjeftiget hans sinn. For Munch er kvinnen så åpenbart et vesen i hvem skjulte krefter skaper det viktigste grunnlag for hele hennes bestemmelse i livet og for dets utvikling. Disse skjulte krefter eier en mystikk som øver den sterkeste tiltrekning på mannen, men han er aldri i stand til å helt fra sløret bort fra dem. De tilsvarende krefter hos han selv er likevel at et helt annet slag. De er flyktige, bestemt av øyeblikket og øver sitt verk i nyet, sammen med kvinnen. Men han forlater de - suges ut - mens de hos kvinnen arbeider videre i henne selv, bestemmer utrykket i hver ytring hos henne. De skaper på nytt et liv med kimen i seg til å løse det forunderlige og uendelige problem: livsstrømmens evige løp. Våkner disse krefter først hos kvinnen, stirrer hun inn i uendeligheten, inn i et engstende evig ansvar, beherskes så helt av sitt søkende kjønnsinstinkt, som ikke engang den mest svimeslåtte søvn kan dempe for et øyeblikk. Tvert imot det gror., kjennes sterkere og sterkere, og blir til en stille ubegripelig smerte for henne når døden nærmer seg, uten at det har funnet utløsning for sine krefter. Intet er så opphøyet tragisk som den hvite liklakenet som legges på jomfruens båre. Det er snøen, den kalde hvite snøen - under den dør den fruktløse kime.
+
Samme periode var Munch også stadig påvirket av det intellektuelle miljøet rundt seg i Berlin. I likhet med Kristiania-bohemen som befant seg i Norge, var også dette miljøet opptatt av de store forskjellene mellom feminitet og maskulinitet, og både de destruktive og skapende kreftene kjærligheten hadde. Han hadde også en økende interesse for døden, menneskets psyke og erotikk. Påvirkningene fra miljøet kommer til synet i ''Dagen Derpå'', hvor spesielt interessen for det feminine og erotiske kommer til uttrykk. Han ble i denne perioden opptatt av å male kjærlighetsmotiver og holdt kvinnen, det feminine, i fokus.
 
 
Gauluin, Pola. edvard Munch. H.A Schehoug & Co (W.Nygaard) Oslo 1946
 
  
== Mottagelse i samtid vs nåtid - Dorthea(før) + Simone(nå) ==
+
== Mottagelse ==
  
 
[[Fil:Dagen derpå studie.jpg|miniatyr|Edvard Munch, ''Dagen derpå,'' 1895. Dyptrykk, 204 x 296 mm. Nasjonalmuseet, Oslo. Foto:  Dag Andre Ivarsøy. ]]
 
[[Fil:Dagen derpå studie.jpg|miniatyr|Edvard Munch, ''Dagen derpå,'' 1895. Dyptrykk, 204 x 296 mm. Nasjonalmuseet, Oslo. Foto:  Dag Andre Ivarsøy. ]]
  
Referanseliste/biografi (alle)
+
''Dagen derpå'' utløste i samtiden voldsomme reaksjoner. Munchs verker var regnet som farlige, de ble sett på som en trussel mot kunsten, smaken og moralen. Forargede fedre fant det ikke lenger forsvarlig å ta sine døtre med i Norges nasjonalgalleri og utsette dem for denne humbugmalerens elskende kvinner, berusede skjøger og syke piker.<ref>Torstein Velsand, ''Edvard Munch.''</ref>
  
Vi møtes 19. oktober - på seminarundervisning så det blir første gang vi ses og så kan vi dele det vi har skrevet.  
+
Bildet er blitt malt i flere varianter. Det første bildet av ''Dagen derpå'' hadde et mer impresjonistisk uttrykk og ble vist på skandale-utstillingen i Berlin i 92 hvor det impresjonistiske uttrykket som Munch viste for første gang fikk stor kritikk. Deretter gikk verket tapt i en brann. Maleriet som senere ble malt og som idag henger på nasjonalgalleriet i Oslo har et ekspresjonistisk uttrykk, hvor det er det fortellende innholdet som oppleves gjennom menneskesinnet som er det sentrale i budskapet i denne malerteknikken. På denne tiden, mot slutten av 1890-tallet prøvde Munch å finne sin personlige uttrykksform som gikk videre utover det impresjonistiske. «Jeg begynte som impressionist men under de heftige sjæls og livsbrytninger i Bohemtiden gav impressionismen mig ikke udtryk nok - Jeg måtte søge udtryk for hva bevæget mit sind - Dertil bidrog omgang med Hans Jæger - (male sitt eget liv) Det første brud med impressionismen var det syge barn - Jeg søgte udtrykket (expressionisme)».<ref>Arne Eggum, ''Edvard Munch malerier - skisser og studier.''</ref>
  
Så møtes vi igjen 26 oktober på seminarundervisningen da og da retter vi ferdig oppgaven slik at vi har god tid før innlevering 1. november.  
+
I dag er ikke Munchs maleri ''Dagen derpå'' like kontroversielt og omdiskutert som i tiden det ble malt. I dag er de samme bildene barneskolepensum og millionindustri, og kunstneren er en folkekjær kunstner vi er stolte av å kunne si at kommer fra Norge. Når Munch utløser debatt i vår tid, dreier den seg som oftest om så prosaiske ting som auksjonsrekorder, sikringstiltak ved museene som huser hans kostbare verker. Og ikke minst: Hvordan skal kunstnerens navn egentlig uttales? «Munk» eller«Monk»? Uansett er Edvard Munch fortsatt en del av den offentlige debatt, snart sytti år etter sin død. Når bildene hans ikke lenger er til forargelse for noen, skyldes det vel nettopp at de har tjent sin hensikt - de har virket. Munch var en kunstner som ikke bare forgrep samfunnsutviklingen, han bidro til å påvirke den. Med sitt eget liv som utgangspunkt skapte han bilder som tvang allmennheten til å se seg selv i øynene - et syn som fikk mange til å snu seg vekk i frykt og avsky.<ref>Torstein Velsand, ''Edvard Munch''</ref>
  
Legg ut det du har skrevet her fortløpende sånn at vi kan fylle inn og hjelpe hverandre.
+
== Bibliografi ==
 
+
Eggum, Arne. ''Edvard Munch malerier - skisser og studier.'' Norge: J M Stenersen Forlag AS, 1983.
 
 
== Lenker ==
 
[http://samling.nasjonalmuseet.no/no/ Nasjonalmuseet]
 
 
 
[http://www.munchmuseet.no/ www.munchmuseet.no]
 
  
== Bibliografi ==
+
Eggum, Arne. ''Munch og Frankrike : Paris, Musée d'Orsay 24 sptember 1991 - 5 januar 1992, Oslo, Munch-museet 3 februar - 21 april 1992.'' Oslo: Munch-museet, 1991.  
Eggum, Arne. 1983. ''Edvard Munch malerier - skisser og studier.'' Norge: J M Stenersen Forlag AS.
 
  
 
emunch. Ukjent. ''Edvard Munchs liv | Kart og tidslinje.'' Funnet oktober 19, 2017. <nowiki>http://www.emunch.no/tidskart/timelines/examples/eMunch-test_postkort.html</nowiki>.
 
emunch. Ukjent. ''Edvard Munchs liv | Kart og tidslinje.'' Funnet oktober 19, 2017. <nowiki>http://www.emunch.no/tidskart/timelines/examples/eMunch-test_postkort.html</nowiki>.
Linje 54: Linje 46:
 
Lillehammer, Arnvid. 13 februar 2009. ''Dagny Juel.'' Funnet oktober 19, 2017. https://nbl.snl.no/Dagny_Juel.
 
Lillehammer, Arnvid. 13 februar 2009. ''Dagny Juel.'' Funnet oktober 19, 2017. https://nbl.snl.no/Dagny_Juel.
  
Langaard, Ingrid Lindbäck. Edvard Munch : modningsår : en studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme. Oslo: Gyldendal, 1960
+
Langaard, Ingrid Lindbäck. Edvard Munch : modningsår : en studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme. Oslo: Gyldendal, 1960.
 +
 
 +
Munch, Edvard. Ukjent. ''Munchmuseet, MM N 280.'' Funnet oktober 19, 2017. https://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_N0280.xhtml#ENo-MM_N0280-00-01r. 
 +
 
 +
Munch museet. Ukjent. ''Edvard Munchs Liv.'' Funnet september 3, 2017. <nowiki>http://munchmuseet.no/munch</nowiki>.
 +
 
 +
Nasjonalmuseet. Ukjent. ''Edvard Munch, Dagen derpå.'' Funnet september 5, 2017. http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.00808#.
  
Munch, Edvard. Ukjent. ''Munchmuseet, MM N 280.'' Funnet oktober 19, 2017. <nowiki>https://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_N0280.xhtml#ENo-MM_N0280-00-01r</nowiki>. 
+
Velsand, Torstein. ''Edvard Munch.'' Oslo: Font, 2010.
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
Linje 63: Linje 61:
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
<references />
 
<references />
 +
 +
== Lenker ==
 +
[http://samling.nasjonalmuseet.no/no/ Nasjonalmuseet]
 +
 +
[http://www.munchmuseet.no/ www.munchmuseet.no]

Nåværende revisjon fra 2. nov. 2017 kl. 01:52

Edvard Munch, Dagen derpå, 1894 (usikker datering). Olje på lerret, 115 x 152 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Jacques Lathion.

Dagen derpå ble antagelig malt i 1894 av den norske kunstneren Edvard Munch (1863-1944), og inngår i Nasjonalmuseets samling i Oslo som kjøpte det for A. C. Houens fond i 1909. Bildet er malt med olje på lerret, og måler 115 x 152 cm.[1] Munch har også malt tidligere versjoner av bildet, der den første versjonen, en mer impresjonistisk utgave av motivet, gikk tapt i en brann i 1891.[2][3]

Motivbeskrivelse

Maleriet forestiller en ung kvinne med blek hud og langt mørkt hår, som ligger sovende i en rød seng. Ansiktet hennes er vendt delvis mot betrakteren, og delvis opp mot taket. Hun er kledd i en hvit bluse, et brunt mønstrete skjørt og støvler. Blusen hennes er halvveis kneppet opp, og det ene brystet er delvis synlig. Håret er utslått og bustete, og den mørke fargen står i kontrast til det hvite sengetøyet. Den venstre armen hennes, litt av skjørtet og håret henger utenfor sengekanten, mens den andre armen til kvinnen sees kun som en slags skygge, og forsvinner inn i sengetøyet. Det høyre benet, og dynen ved siden av hodet hennes danner begge hauger slik at det nærmest ser ut som to fjell. Til venstre i bildet står det to flasker og glass på et rundt bord ved siden av sengen, og resten av bordet er ikke synlig i bildet. Ellers ser rommet tomt ut. Veggene og gulvet er rødbrunt og glir over i hverandre. Deler av bildet er mørkt, bortsett fra et lys på høyre halvdel som ser ut til å komme fra en ukjent kilde. Linjene i maleriet er generelt litt uklare med diffuse overganger som glir inn i hverandre.

Formanalyse

I Dagen derpå har Munch brukt varme farger, der den mest dominerende er rødt som går igjen i sengen kvinnen ligger på, vinflasken på bordet og også i Munchs signatur nede i det venstre hjørnet av maleriet. Varmen kontrasterer med innslagene av kalde blåfarger som kan finnes blant annet i håret hennes, den hvite blusen og lakenet på sengen. Fargene er «vakkert samstemt uten noen påfallende kontraster»[4], og skaper en rolig atmosfære i maleriet.

Munch har latt lyset i maleriet falle inn over rommet fra den høyre siden av bildet, mest sannsynlig inn fra et vindu på den motsatte veggen. Det er varmt og gult der det treffer kvinnen i sengen, og skaper mørkere skygger på veggene og på bordet. Dette dagslyset, sammen med tittelen til maleriet, er det som avslører for betrakteren at det er dagens første solstråler som skinner inn i rommet, og at kvinnen fremdeles sover av seg rusen etter en vill natt.  

Malerstrøkene i Dagen derpå er varierte, noe som skaper en slags spenning i et ellers ganske rolig maleri. Noen steder er de grovere, og man kan tydelig se de strøkene der Munch har lagt malingen ekstra tykt, spesielt på det hvite lakenet og blusen. Disse grove, nesten skisseaktige strøkene fungerer som en tydelig kontrast til ansiktet til kvinnen, hvor Munch brukt svakere og mer detaljerte penselstrøk, som trekker fokuset til ansiktet hennes og hvor letargisk hun er i og med at hun fremdeles sover tungt tross i at solen skinner inn på henne.

Munch var som kjent en ekspresjonist og symbolist, og ingen fremmed for fargesymbolikk i sine malerier. Et godt eksempel på dette kan man finne i Livets dans, hvor hvitt, rødt og svart på kvinnenes kjoler symboliserer de forskjellige stadiene i livet. Selv i Dagen derpå, som kan regnes som et mer naturalistisk maleri av Munch, kan man finne spor av dette. Her, lik som i Livets dans, er rødt en dominerende farge, som vi kan se på sengen og vinflasken. Rødt blir i mange sammenhenger brukt til å symbolisere lidenskap og erotikk, et tema som går igjen i mange av Munch sine mest ekspresjonistiske verk. Å putte denne fargen på sengen kvinnen sover på kan derfor sees som et forsøk fra Munch til å gi betrakteren slike sensuelle assosiasjoner til kvinnen, kun forsterket av rødfargen som også kan finnes på vinflasken. 

Bakgrunn

I følge Arne Eggum har Munch sannsynligvis brukt samme modell i Dagen derpå som i Madonna, et annet kjent maleri av Munch malt rundt samme tid. Han mener også at bildene «uttrykker to forskjellige sider av kjærlighetens vesen.».[5] Dersom man plasserer disse to maleriene ved siden av hverandre ser man at kvinnene fremstilt har flere likheter. Begge har langt mørkt hår, og ansiktstrekkene er påfallende like. Måten kvinnene poserer i begge maleriene er også forholdsvis likt, med lukkede øyne og hodet lent mot venstre. Det er nesten som om Madonna bare er malt fra et perspektiv ovenfra. Hvem Munch brukte som modell til maleriene er usikkert, men det har blitt sagt at den norske forfatteren og musikeren Dagny Juel skal ha vært modell for flere av maleriene til Munch.[6][7] I et brev til en ukjent person skrev Munch:

«modellen eller inspirationen til dette billede er en model jeg havde i Berlin i 9{…}4 årene – Det er den samme som jeg har brugt til det store lithografi Madonna – Prszybyschewski fik bruge den en af skitserne til en digtsamling. De{n}t havde en … vis lighed med fru Dagny – Det er den samme type som går igjen i tigeren i Alpha og Omega – Når vi talte om at det skulde være fru Dagny eller hun som har været model så er det helt galt – Det er derimot en vis lighed»[8]

Både Munch og Juel skal likevel ha vært i Berlin i 1894, samme år som Dagen derpå antageligvis ble malt.[9][10]

Samme periode var Munch også stadig påvirket av det intellektuelle miljøet rundt seg i Berlin. I likhet med Kristiania-bohemen som befant seg i Norge, var også dette miljøet opptatt av de store forskjellene mellom feminitet og maskulinitet, og både de destruktive og skapende kreftene kjærligheten hadde. Han hadde også en økende interesse for døden, menneskets psyke og erotikk. Påvirkningene fra miljøet kommer til synet i Dagen Derpå, hvor spesielt interessen for det feminine og erotiske kommer til uttrykk. Han ble i denne perioden opptatt av å male kjærlighetsmotiver og holdt kvinnen, det feminine, i fokus.

Mottagelse

Edvard Munch, Dagen derpå, 1895. Dyptrykk, 204 x 296 mm. Nasjonalmuseet, Oslo. Foto: Dag Andre Ivarsøy.

Dagen derpå utløste i samtiden voldsomme reaksjoner. Munchs verker var regnet som farlige, de ble sett på som en trussel mot kunsten, smaken og moralen. Forargede fedre fant det ikke lenger forsvarlig å ta sine døtre med i Norges nasjonalgalleri og utsette dem for denne humbugmalerens elskende kvinner, berusede skjøger og syke piker.[11]

Bildet er blitt malt i flere varianter. Det første bildet av Dagen derpå hadde et mer impresjonistisk uttrykk og ble vist på skandale-utstillingen i Berlin i 92 hvor det impresjonistiske uttrykket som Munch viste for første gang fikk stor kritikk. Deretter gikk verket tapt i en brann. Maleriet som senere ble malt og som idag henger på nasjonalgalleriet i Oslo har et ekspresjonistisk uttrykk, hvor det er det fortellende innholdet som oppleves gjennom menneskesinnet som er det sentrale i budskapet i denne malerteknikken. På denne tiden, mot slutten av 1890-tallet prøvde Munch å finne sin personlige uttrykksform som gikk videre utover det impresjonistiske. «Jeg begynte som impressionist men under de heftige sjæls og livsbrytninger i Bohemtiden gav impressionismen mig ikke udtryk nok - Jeg måtte søge udtryk for hva bevæget mit sind - Dertil bidrog omgang med Hans Jæger - (male sitt eget liv) Det første brud med impressionismen var det syge barn - Jeg søgte udtrykket (expressionisme)».[12]

I dag er ikke Munchs maleri Dagen derpå like kontroversielt og omdiskutert som i tiden det ble malt. I dag er de samme bildene barneskolepensum og millionindustri, og kunstneren er en folkekjær kunstner vi er stolte av å kunne si at kommer fra Norge. Når Munch utløser debatt i vår tid, dreier den seg som oftest om så prosaiske ting som auksjonsrekorder, sikringstiltak ved museene som huser hans kostbare verker. Og ikke minst: Hvordan skal kunstnerens navn egentlig uttales? «Munk» eller«Monk»? Uansett er Edvard Munch fortsatt en del av den offentlige debatt, snart sytti år etter sin død. Når bildene hans ikke lenger er til forargelse for noen, skyldes det vel nettopp at de har tjent sin hensikt - de har virket. Munch var en kunstner som ikke bare forgrep samfunnsutviklingen, han bidro til å påvirke den. Med sitt eget liv som utgangspunkt skapte han bilder som tvang allmennheten til å se seg selv i øynene - et syn som fikk mange til å snu seg vekk i frykt og avsky.[13]

Bibliografi

Eggum, Arne. Edvard Munch malerier - skisser og studier. Norge: J M Stenersen Forlag AS, 1983.

Eggum, Arne. Munch og Frankrike : Paris, Musée d'Orsay 24 sptember 1991 - 5 januar 1992, Oslo, Munch-museet 3 februar - 21 april 1992. Oslo: Munch-museet, 1991.

emunch. Ukjent. Edvard Munchs liv | Kart og tidslinje. Funnet oktober 19, 2017. http://www.emunch.no/tidskart/timelines/examples/eMunch-test_postkort.html.

Gayford, Martin. 17 september 2005. Building up to a scream. Funnet oktober 19, 2017. http://www.telegraph.co.uk/culture/art/3646597/Building-up-to-a-scream.html.

Kvinnemuseet. Ukjent. Dagny Juel. Funnet oktober 19, 2017. https://kvinnemuseet.no/dagnys_liv.

Lillehammer, Arnvid. 13 februar 2009. Dagny Juel. Funnet oktober 19, 2017. https://nbl.snl.no/Dagny_Juel.

Langaard, Ingrid Lindbäck. Edvard Munch : modningsår : en studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme. Oslo: Gyldendal, 1960.

Munch, Edvard. Ukjent. Munchmuseet, MM N 280. Funnet oktober 19, 2017. https://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_N0280.xhtml#ENo-MM_N0280-00-01r

Munch museet. Ukjent. Edvard Munchs Liv. Funnet september 3, 2017. http://munchmuseet.no/munch.

Nasjonalmuseet. Ukjent. Edvard Munch, Dagen derpå. Funnet september 5, 2017. http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.00808#.

Velsand, Torstein. Edvard Munch. Oslo: Font, 2010.

Referanser

  1. Nasjonalmuseet, s.v. Edvard Munch, Dagen derpå, Nasjonalmuseet online
  2. Arne Eggum, Edvard Munch malerier - skisser og studier
  3. Munch museet, s.v. Edvard Munchs liv, Munch museet online
  4. Langaard, Edvard Munch : modningsår : en studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme, 27
  5. Arne Eggum, Edvard Munch malerier - skisser og studier
  6. Arnvid Lillehammer, Store norske leksikon online s.v. «Dagny Juel»
  7. Martin Gayford, «Building up to a scream»
  8. Edvard Munch, emunch s.v. «munchmuseet, MM N 280»
  9. Kvinnemuseet, «Dagny Juel»
  10. emunch, «Edvard Munchs liv | Kart og tidslinje»
  11. Torstein Velsand, Edvard Munch.
  12. Arne Eggum, Edvard Munch malerier - skisser og studier.
  13. Torstein Velsand, Edvard Munch

Lenker

Nasjonalmuseet

www.munchmuseet.no