Forskjell mellom versjoner av «Dagen derpå»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Bakgrunn - Thale (modellen) + Sara (Munch))
(Litteraturliste)
Linje 30: Linje 30:
 
[http://samling.nasjonalmuseet.no/no/ Nasjonalmuseet]  
 
[http://samling.nasjonalmuseet.no/no/ Nasjonalmuseet]  
  
== Litteraturliste ==  
+
== Litteraturliste ==
 +
Eggum, Arne. 1983. ''Edvard Munch malerier - skisser og studier.'' Norge: J M Stenersen Forlag AS.
 +
 
 +
emunch. ukjent. ''Edvard Munchs liv | Kart og tidslinje.'' ukjent ukjent. Funnet oktober 19, 2017. <nowiki>http://www.emunch.no/tidskart/timelines/examples/eMunch-test_postkort.html</nowiki>.
 +
 
 +
Gayford, Martin. 2005. ''Building up to a scream.'' 17 september. Funnet oktober 19, 2017. <nowiki>http://www.telegraph.co.uk/culture/art/3646597/Building-up-to-a-scream.html</nowiki>.
 +
 
 +
Kvinnemuseet. ukjent. ''Dagny Juel.'' ukjent ukjent. Funnet oktober 19, 2017. <nowiki>https://kvinnemuseet.no/dagnys_liv</nowiki>.
 +
 
 +
Lillehammer, Arnvid. 2009. ''Dagny Juel.'' 13 februar. Funnet oktober 19, 2017. <nowiki>https://nbl.snl.no/Dagny_Juel</nowiki>.
 +
 
 +
Munch, Edvard. ukjent. ''Munchmuseet, MM N 280.'' ukjent ukjent. Funnet oktober 19, 2017. <nowiki>https://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_N0280.xhtml#ENo-MM_N0280-00-01r</nowiki>. 
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==

Revisjonen fra 24. okt. 2017 kl. 20:12

Under redigering.

Edvard Munch, Dagen derpå, 1894 (usikker datering). Olje på lerret, 115 x 152 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Jacques Lathion.
Dagen derpå er malt av den norske kunstneren Edvard Munch (1863-1944). Bildet er malt med olje på lerret og har et liggende format på 115 x 152 cm. Bildet ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet i 1908,[1] og henger der den dag i dag. Denne utgaven av Dagen derpå ble antageligvis malt i 1894. Den første utgaven av Dagen derpå ble malt i 1891, men skal ha gått tapt i en brann.[2]

Motivbeskrivelse

I maleriet ser vi en blek, ung kvinne med svart hår ligge sovende på en seng i et rom. Hun ligger oppå en hvit dyne. Kvinnens ansikt er vendt delvis mot publikum og delvis opp mot taket. Kvinnens overkropp og ansikt er plassert i midten til høyre i bildet. Hennes ansikt og overkropp, samt veggen bak hodet hennes, blir belyst av en lyskilde, antageligvis et vindu, som vi ikke ser. Hun er kledd i en hvit bluse og et brunt, mønstrete skjørt. Blusen hennes er halvveis kneppet opp, og det ene brystet er synlig. Håret er utslått og bustete, og det står i kontrast til det hvite sengetøyet. Den venstre armen hennes henger slapt ned mot gulvet, Den høyre armen til kvinnen sees kun som en slags skygge og forsvinner inn i sengetøyet. Kvinnen ligger med bena fra hverandre. Skjørtet dekker bena hennes ned til leggen. Nedenfor skjørtet kan vi så vidt skimte hennes ben. Til venstre, foran i bildet, ser vi ned på et bord med to flasker og to glass. Bordet forsvinner i det venstre hjørnet foran i bildet. Det er få andre detaljer i rommet. Ingen bilder på veggene eller annen pynt. Kun rødbrune vegger og gulv som glir over i hverandre.

Formanalyse (Josefine)

Bakgrunn - Thale (modellen) + Sara (Munch)

I følge Arne Eggum har Munch sannsynligvis brukt samme modell i Dagen derpå og Madonna, og at bildene «uttrykker to forskjellige sider av kjærlighetens vesen.».[3] Dersom man plasserer disse to maleriene ved siden av hverandre ser man at kvinnene fremstilt har flere likheter. Begge har langt mørkt hår, og ansiktstrekkene er påfallende like. Måten kvinnene poserer i begge maleriene er også forholdsvis likt, med lukkede øyne og hodet lent mot venstre. Det er nesten som om Madonna bare er malt fra et perspektiv ovenfra. Hvem Munch brukte som modell til maleriene er usikkert, men det har blitt sagt at den norske forfatteren og musikeren Dagny Juel[4] skal ha vært modell for flere av maleriene til Munch.[5] I et brev til en ukjent person skrev Munch:

«modellen eller inspirationen til dette billede er en model jeg havde i Berlin i 9{…}4 årene – Det er den samme som jeg har brugt til det store lithografi Madonna – Prszybyschewski fik bruge den en af skitserne til en digtsamling. De{n}t havde en … vis lighed med fru Dagny – Det er den samme type som går igjen i tigeren i Alpha og Omega – Når vi talte om at det skulde være fru Dagny eller hun som har været model så er det helt galt – Det er derimot en vis lighed»[6]

Både Munch og Juel skal likevel ha vært i Berlin i 1894, samme år som Dagen derpå antageligvis ble malt.[7][8]

Mottagelse i samtid vs nåtid - Dorthea(før) + Simone(nå)

Edvard Munch, Dagen derpå, 1895. Dyptrykk, 204 x 296 mm. Nasjonalmuseet, Oslo. Foto: Dag Andre Ivarsøy.

Referanseliste/biografi (alle)

Vi møtes 19. oktober - på seminarundervisning så det blir første gang vi ses og så kan vi dele det vi har skrevet.

Så møtes vi igjen 26 oktober på seminarundervisningen da og da retter vi ferdig oppgaven slik at vi har god tid før innlevering 1. november.

Legg ut det du har skrevet her fortløpende sånn at vi kan fylle inn og hjelpe hverandre.


Lenker

Nasjonalmuseet

Litteraturliste

Eggum, Arne. 1983. Edvard Munch malerier - skisser og studier. Norge: J M Stenersen Forlag AS.

emunch. ukjent. Edvard Munchs liv | Kart og tidslinje. ukjent ukjent. Funnet oktober 19, 2017. http://www.emunch.no/tidskart/timelines/examples/eMunch-test_postkort.html.

Gayford, Martin. 2005. Building up to a scream. 17 september. Funnet oktober 19, 2017. http://www.telegraph.co.uk/culture/art/3646597/Building-up-to-a-scream.html.

Kvinnemuseet. ukjent. Dagny Juel. ukjent ukjent. Funnet oktober 19, 2017. https://kvinnemuseet.no/dagnys_liv.

Lillehammer, Arnvid. 2009. Dagny Juel. 13 februar. Funnet oktober 19, 2017. https://nbl.snl.no/Dagny_Juel.

Munch, Edvard. ukjent. Munchmuseet, MM N 280. ukjent ukjent. Funnet oktober 19, 2017. https://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_N0280.xhtml#ENo-MM_N0280-00-01r. 

Referanser

  1. Nasjonalmuseet og Munchmuseet, Edvard Munch 1863-1944, 303
  2. [1] Munch Museet, Edvard Munchs liv, 1890-91
  3. Arne Eggum, Edvard Munch malerier - skisser og studier
  4. Arnvid Lillehammer, Store norske leksikon online s.v. «Dagny Juel»
  5. Martin Gayford, «Building up to a scream»
  6. Edvard Munch, emunch s.v. «munchmuseet, MM N 280»
  7. Kvinnemuseet, «Dagny Juel»
  8. emunch, «Edvard Munchs liv | Kart og tidslinje»