Dagen derpå

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 27. okt. 2017 kl. 10:47 av Thalekk@uio.no (diskusjon | bidrag) (Mottagelse i samtid vs nåtid - Dorthea(før) + Simone(nå))

Hopp til: navigasjon, søk

Under redigering.

Edvard Munch, Dagen derpå, 1894 (usikker datering). Olje på lerret, 115 x 152 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Jacques Lathion.

Dagen derpå ble antagelig malt i 1894 av den norske kunstneren Edvard Munch (1863-1944), og inngår i Nasjonalmuseets samling i Oslo som kjøpte det for A. C. Houens fond i 1909. Bildet er malt med olje på lerret, og måler 115 x 152 cm.[1] Munch har også malt tidligere versjoner av bildet, der den første versjonen, en mer impresjonistisk utgave av motivet, gikk tapt i en brann i 1891.[2][3]

Motivbeskrivelse

Maleriet forestiller en ung litt blek kvinne med langt mørkt hår, som ligger sovende i en rød seng. Ansiktet hennes er vendt delvis mot publikum, og delvis opp mot taket. Hun er kledd i en hvit bluse, et brunt mønstrete skjørt og støvler. Blusen hennes er halvveis kneppet opp, og det ene brystet er synlig. Håret er utslått og bustete, og den mørke fargen står i kontrast til det hvite sengetøyet. Den venstre armen hennes, litt av skjørtet og håret henger utenfor sengekanten, mens den andre armen til kvinnen sees kun som en slags skygge, og forsvinner inn i sengetøyet. Det høyre benet, og dynen ved siden av hodet hennes danner begge hauger slik at det nærmest ser ut som to fjell. Til venstre i bildet står det flasker og glass på et rundt bord ved siden av sengen, og resten av bordet forsvinner inn i hjørnet. Ellers ser rommet tomt ut. Veggene og gulvet er rødbrunt og glir over i hverandre. Deler av bildet er mørkt, bortsett fra et lys på høyre halvdel av bildet som ser ut til å komme fra et vindu vi ikke kan se. Linjene er generelt ikke klare og tydelige, men med diffuse overganger i hverandre.

Formanalyse (Josefine)

I Dagen derpå har Munch brukt varme farger, der den mest dominerende er rødt som går igjen i sengen kvinnen ligger på, vinflasken på bordet og også i Munchs signatur nede i det venstre hjørnet av maleriet. Varmen kontrasterer med innslagene av kalde blåfarger som kan finnes blant annet i håret hennes, den hvite blusen og lakenet på sengen. Fargene er «vakkert samstemt uten noen påfallende kontraster»[4], og skaper en rolig atmosfære i maleriet.

Munch har latt lyset i maleriet falle inn over rommet fra den høyre siden av bildet, mest sannsynlig inn fra et vindu på den motsatte veggen. Det er varmt og gult der det treffer kvinnen i sengen, og skaper mørkere skygger på veggene og på bordet. Dette dagslyset, sammen med tittelen til maleriet, er det som avslører for betrakteren at det er dagens første solstråler som skinner inn i rommet, og at kvinnen fremdeles sover av seg rusen etter en vill natt.  

Malerstrøkene i Dagen derpå er varierte, noe som skaper en slags spenning i et ellers ganske rolig maleri. Noen steder er de grovere, og man kan tydelig se de strøkene der Munch har lagt malingen ekstra tykt, spesielt på det hvite lakenet og blusen. Disse grove, nesten skisseaktige strøkene fungerer som en tydelig kontrast til ansiktet til kvinnen, hvor Munch brukt svakere og mer detaljerte penselstrøk, som trekker fokuset til ansiktet hennes og hvor letargisk hun er i og med at hun fremdeles sover tungt tross i at solen skinner inn på henne.

Munch var som kjent en ekspresjonist og symbolist, og ingen fremmed for fargesymbolikk i sine malerier. Et godt eksempel på dette kan man finne i Livets dans, hvor hvitt, rødt og svart på kvinnenes kjoler symboliserer de forskjellige stadiene i livet. Selv i Dagen derpå, som kan regnes som et mer naturalistisk maleri av Munch, kan man finne spor av dette. Her, lik som i Livets dans, er rødt en dominerende farge, som vi kan se på sengen og vinflasken. Rødt blir i mange sammenhenger brukt til å symbolisere lidenskap og erotikk, et tema som går igjen i mange av Munch sine mest ekspresjonistiske verk. Å putte denne fargen på sengen kvinnen sover på kan derfor sees som et forsøk fra Munch til å gi betrakteren slike sensuelle assosiasjoner til kvinnen, kun forsterket av rødfargen som også kan finnes på vinflasken. 

Bakgrunn - Thale (modellen) + Sara (Munch)

I følge Arne Eggum har Munch sannsynligvis brukt samme modell i Dagen derpå og Madonna, og at bildene «uttrykker to forskjellige sider av kjærlighetens vesen.».[5] Dersom man plasserer disse to maleriene ved siden av hverandre ser man at kvinnene fremstilt har flere likheter. Begge har langt mørkt hår, og ansiktstrekkene er påfallende like. Måten kvinnene poserer i begge maleriene er også forholdsvis likt, med lukkede øyne og hodet lent mot venstre. Det er nesten som om Madonna bare er malt fra et perspektiv ovenfra. Hvem Munch brukte som modell til maleriene er usikkert, men det har blitt sagt at den norske forfatteren og musikeren Dagny Juel skal ha vært modell for flere av maleriene til Munch.[6][7] I et brev til en ukjent person skrev Munch:

«modellen eller inspirationen til dette billede er en model jeg havde i Berlin i 9{…}4 årene – Det er den samme som jeg har brugt til det store lithografi Madonna – Prszybyschewski fik bruge den en af skitserne til en digtsamling. De{n}t havde en … vis lighed med fru Dagny – Det er den samme type som går igjen i tigeren i Alpha og Omega – Når vi talte om at det skulde være fru Dagny eller hun som har været model så er det helt galt – Det er derimot en vis lighed»[8]

Både Munch og Juel skal likevel ha vært i Berlin i 1894, samme år som Dagen derpå antageligvis ble malt.[9][10]

-------> Året 1886 blir da også Munchs avgjørende gjennombruddsår. I det året er Syk pike, Dagen derpå og Pubertè malt for føste gang. Bilder hvis motiver tydlig nok forteller oss at livet og dets mest alvorlige problemer ikke er gått Munch likegyldig forbi. Ikke minst puberte og Dagen derpå viser oss i også hvor høy grad kvinnen, hennes kjønn og vesen har beskjeftiget hans sinn. For Munch er kvinnen så åpenbart et vesen i hvem skjulte krefter skaper det viktigste grunnlag for hele hennes bestemmelse i livet og for dets utvikling. Disse skjulte krefter eier en mystikk som øver den sterkeste tiltrekning på mannen, men han er aldri i stand til å helt ta sløret bort fra dem. De tilsvarende krefter hos han selv er likevel at et helt annet slag. De er flyktige, bestemt av øyeblikket og øver sitt verk i nyet, sammen med kvinnen. Men han forlater de - suges ut - mens de hos kvinnen arbeider videre i henne selv, bestemmer utrykket i hver ytring hos henne. De skaper på nytt et liv med kimen i seg til å løse det forunderlige og uendelige problem: livsstrømmens evige løp. Våkner disse krefter først hos kvinnen, stirrer hun inn i uendeligheten, inn i et engstende evig ansvar, beherskes så helt av sitt søkende kjønnsinstinkt, som ikke engang den mest svimeslåtte søvn kan dempe for et øyeblikk. Tvert imot det gror., kjennes sterkere og sterkere, og blir til en stille ubegripelig smerte for henne når døden nærmer seg, uten at det har funnet utløsning for sine krefter. Intet er så opphøyet tragisk som den hvite liklakenet som legges på jomfruens båre. Det er snøen, den kalde hvite snøen - under den dør den fruktløse kime.

Gauluin, Pola. edvard Munch. H.A Schehoug & Co (W.Nygaard) Oslo 1946

Samme periode var Munch også stadig påvirket av det intellektuelle miljøet rundt seg i Berlin. I likhet med Kristiania-bohemen som befant seg i Norge, var også dette miljøet opptatt av de store forskjellene mellom feminitet og maskulinitet, og både de destruktive og skapende kreftene kjærligheten hadde. Han hadde også en økende interesse for døden, menneskets psyke og erotikk. Påvirkningene fra miljøet kommer til synet i Dagen Derpå, hvor spesielt interessen for det feminine og erotiske kommer til uttrykk. Han ble i denne perioden opptatt av å male kjærlighetsmotiver og holdt kvinnen, det feminine, i fokus.

Mottagelse i samtid vs nåtid - Dorthea(før) + Simone(nå)

Edvard Munch, Dagen derpå, 1895. Dyptrykk, 204 x 296 mm. Nasjonalmuseet, Oslo. Foto: Dag Andre Ivarsøy.

Vet ikke om dere vil bruke det men fant dette:

«Edvard Munchs kunst er ikke lenger kontroversiell. Bilder som Skrik, Madonna og Dagen derpå utløste i samtiden voldsomme reaksjoner. Munchs verker var regnet som farlige, de ble sett på som en trussel mot kunsten, smaken og moralen. Forargede fedre fant det ikke lenger forsvarlig å ta sine døtre med i Norges nasjonalgalleri og utsette dem for denne humbugmalerens elskende kvinner, berusede skjøger og syke piker. I dag er de samme bildene barneskolepensum og millionindustri, og kunstneren stueren og folkekjær. Når Munch utløser debatt i vår tid, dreier den seg som oftest om så prosaiske ting som auksjonsrekorder, sikringstiltak ved museene som huser hans etter hvert kostbare verker, om hvorvidt Munch-museet skal erstattes med et nybygg, om hvor det i så fall skal ligge og hvordan det skal se ut. Og ikke minst: Hvordan skal kunstnerens navn egentlig uttales? «Munk» eller«Monk»? Uansett er Edvard Munch fortsatt en del av den offentlige debatt, snart sytti år etter sin død. Når bildene hans ikke lenger er til forargelse for noen, skyldes det vel nettopp at de har tjent sin hensikt - de har virket. Munch var en kunstner som ikke bare forgrep samfunnsutviklingen, han bidro til å påvirke den. Med sitt eget liv som utgangspunkt skapte han bilder som tvang allmennheten til å se seg selv i øynene - et syn som fikk mange til å snu seg vekk i frykt og avsky.»

Velsand, Torstein. 2010. Edvard Munch. Oslo. Font

Referanseliste/biografi (alle)

Vi møtes 19. oktober - på seminarundervisning så det blir første gang vi ses og så kan vi dele det vi har skrevet.

Så møtes vi igjen 26 oktober på seminarundervisningen da og da retter vi ferdig oppgaven slik at vi har god tid før innlevering 1. november.

Legg ut det du har skrevet her fortløpende sånn at vi kan fylle inn og hjelpe hverandre.


Lenker

Nasjonalmuseet

www.munchmuseet.no

Bibliografi

Eggum, Arne. 1983. Edvard Munch malerier - skisser og studier. Norge: J M Stenersen Forlag AS.

emunch. Ukjent. Edvard Munchs liv | Kart og tidslinje. Funnet oktober 19, 2017. http://www.emunch.no/tidskart/timelines/examples/eMunch-test_postkort.html.

Gayford, Martin. 17 september 2005. Building up to a scream. Funnet oktober 19, 2017. http://www.telegraph.co.uk/culture/art/3646597/Building-up-to-a-scream.html.

Kvinnemuseet. Ukjent. Dagny Juel. Funnet oktober 19, 2017. https://kvinnemuseet.no/dagnys_liv.

Lillehammer, Arnvid. 13 februar 2009. Dagny Juel. Funnet oktober 19, 2017. https://nbl.snl.no/Dagny_Juel.

Langaard, Ingrid Lindbäck. Edvard Munch : modningsår : en studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme. Oslo: Gyldendal, 1960

Munch, Edvard. Ukjent. Munchmuseet, MM N 280. Funnet oktober 19, 2017. https://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_N0280.xhtml#ENo-MM_N0280-00-01r

Munch museet. Ukjent. Edvard Munchs Liv. Funnet september 3, 2017. http://munchmuseet.no/munch.

Nasjonalmuseet. Ukjent. Edvard Munch, Dagen derpå. Funnet september 5, 2017. http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.00808#.

Referanser

  1. Nasjonalmuseet, s.v. Edvard Munch, Dagen derpå, Nasjonalmuseet online
  2. Arne Eggum, Edvard Munch malerier - skisser og studie
  3. Munch museet, s.v. Edvard Munchs liv, Munch museet online
  4. Langaard, Edvard Munch : modningsår : en studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme, 27
  5. Arne Eggum, Edvard Munch malerier - skisser og studier
  6. Arnvid Lillehammer, Store norske leksikon online s.v. «Dagny Juel»
  7. Martin Gayford, «Building up to a scream»
  8. Edvard Munch, emunch s.v. «munchmuseet, MM N 280»
  9. Kvinnemuseet, «Dagny Juel»
  10. emunch, «Edvard Munchs liv | Kart og tidslinje»