Forskjell mellom versjoner av «Dagfin Werenskiold»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 52: Linje 52:
 
|-
 
|-
 
|  
 
|  
Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst
+
Nidhogg er et av 16 store polykrome trerelieffer som utgjør Yggdrasilfrisen (1940 - 1950), av kunstneren Dagfin Werenskiold (1892 - 1977). Motivene i frisen er hentet fra norrøn mytologi. Yggdrasilfrisen ble laget til og befinner seg i borggården foran Oslo Rådhus. Relieffene er skåret ut av blokker av kvistfri furu som veier 1 tonn hver og deretter malt med kraftige, sterke farger. Målene er: 2,30m x 2,20 m x 30 cm, hvor trerelieff dybden er opptil 25cm. Bildene er behandlet med linolje og dekket med to lag flytende plast, som skal beskytte mot vann og annen skade.
  
<references />
+
Komposisjonen i dette relieffet er enkel og tydelig: blå bakgrunn, bølgende vann i dypere blå, Yggdrasil i brune, grønne, gule og blå toner med ekornet Ratatosk som ser ned på ormen Nidhogg fra en gren mens ormen som er plassert helt sentralt i bilde gnager i roten på treet. Dragen er stor og fyller nesten hele formatet, men på tross av dette, blir fokuset drevet mot høyre hvor alt bindes sammen; grenen og røttene møtes, og dragens og ekornets blikk møtes i kommunikasjon. Det er mye bevegelse i bildet med en diagonal linjedominans og et kraftfullt, ekspressivt uttrykk.
 +
 
 +
Nidhogg betyr den som hogger med nid eller ondskap og er navnet på det dragelignende uhyre som gnager i roten på verdenstreet Yggdrasil som avbildet på relieffet. Yggdrasil var det sentrale symbol i åsatroen; ifølge mytene utfoldet alt liv seg i og omkring treet. Treet stod for verdens liv og utvikling. Nidhogg gnager på roten fordi han vet at når treet dør vil det være den visse undergang for gudene. Roten som Nidhogg ødelegger er i underverdenen og er en av de tre røttene til livstreet. Vannet avbildet nederst på relieffet er brønnen Kvergjelme hvor lik vaskes opp som Nidhogg livnærer seg av mens han prøver å ødelegge Yggdrasil. Ekornet Ratatosk løper med beskjeder mellom Nidhogg og Ørnen som sitter i toppen av treet.<br> <br>Det er vanskelig å klassifisere Nidhogg som noe annet enn folkekunst. Kunstneren selv hevdet at verket var komponert på et helt fritt og naturlig grunnlag. Dette er til en viss grad i motsetning til selve rådhuset hvor arkitektene har tatt i bruk klassiske prinsipper som gyllent snitt. Ellers kan det virke omvendt på grunn av verkenes integrering i kvadratiske arealer. Hele Yggdrasilfrisen er plassert symmetrisk bak kvadratiske søyler langs veggene som definerer borggården til rådhuset. Werenskiold prøvde først ut relieff i stein men innså at plasseringen ville gjøre det for mørkt til å sees tydelig nok ute i naturlig lys. Derfor ble resultatet dyp relieff i tre og maling i sterke farger. Dette representerer norsk folkekunst, håndverk og knytter den til naturen den er laget av som finnes rett utenfor døren, noe som passer sammen med de øvrige materialene rådhuset er laget av, siden de for det meste er norske. Opprinnelsen av materialene er viktige fordi rådhuset i helhet har en symbolsk betydning for nasjonens identitet. Nidhogg er først og fremst et oppdragsverk til offentlig utsmykning av et politisk og administrativt bygg som symboliserer statens makt knyttet til arbeiderbevegelsen og den norske folkesjelen.<br><br>
 +
 
 +
<references />  
  
 
|}
 
|}

Revisjonen fra 9. okt. 2010 kl. 17:20

Frigg

Dagfin Werenskiold, Frigg

Her kommer det tekst her kommer det tekst Her kommer det tekst her kommer det tekst Her kommer det tekst her kommer det tekst Her kommer det tekst her kommer det tekst Her kommer det tekst her kommer det tekst Her kommer det tekst her kommer det tekst Her kommer det tekst her kommer det tekst Her kommer det tekst her kommer det tekst Her kommer det tekst her kommer det tekst Her kommer det tekst her kommer det tekst Her kommer det tekst her kommer det tekst Her kommer det tekst her kommer det tekst Her kommer det tekst her kommer det tekst Her kommer det tekst her kommer det tekst




Balders død

Dagfin Werenskiold, Balders død

Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst




Nidhogg

Dagfin Werenskiold, Nidhogg

Nidhogg er et av 16 store polykrome trerelieffer som utgjør Yggdrasilfrisen (1940 - 1950), av kunstneren Dagfin Werenskiold (1892 - 1977). Motivene i frisen er hentet fra norrøn mytologi. Yggdrasilfrisen ble laget til og befinner seg i borggården foran Oslo Rådhus. Relieffene er skåret ut av blokker av kvistfri furu som veier 1 tonn hver og deretter malt med kraftige, sterke farger. Målene er: 2,30m x 2,20 m x 30 cm, hvor trerelieff dybden er opptil 25cm. Bildene er behandlet med linolje og dekket med to lag flytende plast, som skal beskytte mot vann og annen skade.

Komposisjonen i dette relieffet er enkel og tydelig: blå bakgrunn, bølgende vann i dypere blå, Yggdrasil i brune, grønne, gule og blå toner med ekornet Ratatosk som ser ned på ormen Nidhogg fra en gren mens ormen som er plassert helt sentralt i bilde gnager i roten på treet. Dragen er stor og fyller nesten hele formatet, men på tross av dette, blir fokuset drevet mot høyre hvor alt bindes sammen; grenen og røttene møtes, og dragens og ekornets blikk møtes i kommunikasjon. Det er mye bevegelse i bildet med en diagonal linjedominans og et kraftfullt, ekspressivt uttrykk.

Nidhogg betyr den som hogger med nid eller ondskap og er navnet på det dragelignende uhyre som gnager i roten på verdenstreet Yggdrasil som avbildet på relieffet. Yggdrasil var det sentrale symbol i åsatroen; ifølge mytene utfoldet alt liv seg i og omkring treet. Treet stod for verdens liv og utvikling. Nidhogg gnager på roten fordi han vet at når treet dør vil det være den visse undergang for gudene. Roten som Nidhogg ødelegger er i underverdenen og er en av de tre røttene til livstreet. Vannet avbildet nederst på relieffet er brønnen Kvergjelme hvor lik vaskes opp som Nidhogg livnærer seg av mens han prøver å ødelegge Yggdrasil. Ekornet Ratatosk løper med beskjeder mellom Nidhogg og Ørnen som sitter i toppen av treet.

Det er vanskelig å klassifisere Nidhogg som noe annet enn folkekunst. Kunstneren selv hevdet at verket var komponert på et helt fritt og naturlig grunnlag. Dette er til en viss grad i motsetning til selve rådhuset hvor arkitektene har tatt i bruk klassiske prinsipper som gyllent snitt. Ellers kan det virke omvendt på grunn av verkenes integrering i kvadratiske arealer. Hele Yggdrasilfrisen er plassert symmetrisk bak kvadratiske søyler langs veggene som definerer borggården til rådhuset. Werenskiold prøvde først ut relieff i stein men innså at plasseringen ville gjøre det for mørkt til å sees tydelig nok ute i naturlig lys. Derfor ble resultatet dyp relieff i tre og maling i sterke farger. Dette representerer norsk folkekunst, håndverk og knytter den til naturen den er laget av som finnes rett utenfor døren, noe som passer sammen med de øvrige materialene rådhuset er laget av, siden de for det meste er norske. Opprinnelsen av materialene er viktige fordi rådhuset i helhet har en symbolsk betydning for nasjonens identitet. Nidhogg er først og fremst et oppdragsverk til offentlig utsmykning av et politisk og administrativt bygg som symboliserer statens makt knyttet til arbeiderbevegelsen og den norske folkesjelen.