Forskjell mellom versjoner av «Dagfin Werenskiold»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 45: Linje 45:
 
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
 
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
 
|-
 
|-
| <br>[[Image:DSCF0079.JPG|thumb|left|178px|Dagfin Werenskiold, Nidhogg. Foto av Vic Szepesy.]][[Image:2010-høst-Dagfinwerenskioldnidhogg 3.jpg|thumb|center|178px|Dagfin Werenskiold, Nidhogg]][[Image:DSCF0081.JPG|thumb|right|178px|Dagfin Werenskiold, Nidhogg. Foto av Vic Szepesy.]]&nbsp;&nbsp;  
+
| <br>[[Image:DSCF0079.JPG|thumb|left|178px|Dagfin Werenskiold, Nidhogg. Foto av Vic Szepesy.]][[Image:2010-høst-Dagfinwerenskioldnidhogg 3.jpg|thumb|center|178px|Dagfin Werenskiold, Nidhogg]][[Image:DSCF0081.JPG|thumb|left|178px|Dagfin Werenskiold, Nidhogg. Foto av Vic Szepesy.]]&nbsp;&nbsp;  
 
| <br>
 
| <br>
 
|}
 
|}
Linje 56: Linje 56:
 
Komposisjonen i dette relieffet er enkel og tydelig: blå bakgrunn, bølgende vann i dypere blå, Yggdrasil i brune, grønne, gule og blå toner med ekornet Ratatosk som ser ned på ormen Nidhogg fra en gren mens ormen som er plassert helt sentralt i bilde gnager i roten på treet. Dragen er stor og fyller nesten hele formatet, men på tross av dette, blir fokuset drevet mot høyre hvor alt bindes sammen; grenen og røttene møtes, og dragens og ekornets blikk møtes i kommunikasjon. Det er mye bevegelse i bildet med en diagonal linjedominans og et kraftfullt, ekspressivt uttrykk.  
 
Komposisjonen i dette relieffet er enkel og tydelig: blå bakgrunn, bølgende vann i dypere blå, Yggdrasil i brune, grønne, gule og blå toner med ekornet Ratatosk som ser ned på ormen Nidhogg fra en gren mens ormen som er plassert helt sentralt i bilde gnager i roten på treet. Dragen er stor og fyller nesten hele formatet, men på tross av dette, blir fokuset drevet mot høyre hvor alt bindes sammen; grenen og røttene møtes, og dragens og ekornets blikk møtes i kommunikasjon. Det er mye bevegelse i bildet med en diagonal linjedominans og et kraftfullt, ekspressivt uttrykk.  
  
Nidhogg betyr den som hogger med nid eller ondskap og er navnet på det dragelignende uhyre som gnager i roten på verdenstreet Yggdrasil som avbildet på relieffet. Yggdrasil var det sentrale symbol i åsatroen; ifølge mytene utfoldet alt liv seg i og omkring treet. Treet stod for verdens liv og utvikling.<ref>Henriksen, verdenstreet: mennesker og makter i Odins tid, 217.</ref> Nidhogg gnager på roten fordi han vet at når treet dør vil det være den visse undergang for gudene.<ref>Guerber, Myths of the norsemen: from the Eddas and sagas, 13.</ref> Roten som Nidhogg ødelegger er i underverdenen og er en av de tre røttene til livstreet. Vannet avbildet nederst på relieffet er brønnen Kvergjelme hvor lik vaskes opp som Nidhogg livnærer seg av mens han prøver å ødelegge Yggdrasil. Ekornet Ratatosk løper med beskjeder mellom Nidhogg og Ørnen som sitter i toppen av treet.<br> <br>Det er vanskelig å klassifisere ''Nidhogg'' som noe annet enn folkekunst. Kunstneren selv hevdet at verket var komponert på et helt fritt og naturlig grunnlag.<ref>Jostein Mosnes,”Hemmelig” skatt frem i lyset, (Aftenpostens Amag 1993), Tilgjengelig på: https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;documentId=055004199303270099&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;serviceId=2</ref> Dette er til en viss grad i motsetning til selve rådhuset hvor arkitektene har tatt i bruk klassiske prinsipper som gyllent snitt.<ref>Trond L. Schøning, Det Norske hus: Oslo rådhus - en historisk sammenligning, (Hovedfagsavhandling i kunsthistorie. Universitetet i Bergen. Våren 2001), 112.</ref> Ellers kan det virke omvendt på grunn av verkenes integrering i kvadratiske arealer. Hele ''Yggdrasilfrisen'' er plassert symmetrisk bak kvadratiske søyler langs veggene som definerer borggården til rådhuset. Werenskiold prøvde først ut relieff i stein men innså at plasseringen ville gjøre det for mørkt til å sees tydelig nok ute i naturlig lys. Derfor ble resultatet dyp relieff i tre og maling i sterke farger. Dette representerer norsk folkekunst, håndverk og knytter den til naturen den er laget av som finnes rett utenfor døren, noe som passer sammen med de øvrige materialene rådhuset er laget av, siden de for det meste er norske. Opprinnelsen av materialene er viktige fordi rådhuset i helhet har en symbolsk betydning for nasjonens identitet. ''Nidhogg'' er først og fremst et oppdragsverk til offentlig utsmykning av et politisk og administrativt bygg som symboliserer statens makt knyttet til arbeiderbevegelsen og den norske folkesjelen.<br><br>  
+
Nidhogg betyr den som hogger med nid eller ondskap og er navnet på det dragelignende uhyre som gnager i roten på verdenstreet Yggdrasil som avbildet på relieffet. Yggdrasil var det sentrale symbol i åsatroen; ifølge mytene utfoldet alt liv seg i og omkring treet. Treet stod for verdens liv og utvikling.<ref>Henriksen, verdenstreet: mennesker og makter i Odins tid, 217.</ref> Nidhogg gnager på roten fordi han vet at når treet dør vil det være den visse undergang for gudene.<ref>Guerber, Myths of the norsemen: from the Eddas and sagas, 13.</ref> Roten som Nidhogg ødelegger er i underverdenen og er en av de tre røttene til livstreet. Vannet avbildet nederst på relieffet er brønnen Kvergjelme hvor lik vaskes opp som Nidhogg livnærer seg av mens han prøver å ødelegge Yggdrasil. Ekornet Ratatosk løper med beskjeder mellom Nidhogg og Ørnen som sitter i toppen av treet.<br> <br>Det er vanskelig å klassifisere ''Nidhogg'' som noe annet enn folkekunst. Kunstneren selv hevdet at verket var komponert på et helt fritt og naturlig grunnlag.<ref>Jostein Mosnes,”Hemmelig” skatt frem i lyset, (Aftenpostens Amag 1993), Tilgjengelig på: https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;documentId=055004199303270099&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;serviceId=2</ref> Dette er til en viss grad i motsetning til selve rådhuset hvor arkitektene har tatt i bruk klassiske prinsipper som gyllent snitt.<ref>Trond L. Schøning, Det Norske hus: Oslo rådhus - en historisk sammenligning, (Hovedfagsavhandling i kunsthistorie. Universitetet i Bergen. Våren 2001), 112.</ref> Ellers kan det virke omvendt på grunn av verkenes integrering i kvadratiske arealer. Hele ''Yggdrasilfrisen'' er plassert symmetrisk bak kvadratiske søyler langs veggene som definerer borggården til rådhuset. Werenskiold prøvde først ut relieff i stein men innså at plasseringen ville gjøre det for mørkt til å sees tydelig nok ute i naturlig lys. Derfor ble resultatet dyp relieff i tre og maling i sterke farger. Dette representerer norsk folkekunst, håndverk og knytter den til naturen den er laget av som finnes rett utenfor døren, noe som passer sammen med de øvrige materialene rådhuset er laget av, siden de for det meste er norske. Opprinnelsen av materialene er viktige fordi rådhuset i helhet har en symbolsk betydning for nasjonens identitet. ''Nidhogg'' er først og fremst et oppdragsverk til offentlig utsmykning av et politisk og administrativt bygg som symboliserer statens makt knyttet til arbeiderbevegelsen og den norske folkesjelen.<br><br>  
  
 
<references />  
 
<references />  

Revisjonen fra 9. okt. 2010 kl. 18:40

Frigg

Dagfin Werenskiold, Frigg

Her kommer det tekst her kommer det tekst Her kommer det tekst her kommer det tekst Her kommer det tekst her kommer det tekst Her kommer det tekst her kommer det tekst Her kommer det tekst her kommer det tekst Her kommer det tekst her kommer det tekst Her kommer det tekst her kommer det tekst Her kommer det tekst her kommer det tekst Her kommer det tekst her kommer det tekst Her kommer det tekst her kommer det tekst Her kommer det tekst her kommer det tekst Her kommer det tekst her kommer det tekst Her kommer det tekst her kommer det tekst Her kommer det tekst her kommer det tekst




Balders død

Dagfin Werenskiold, Balders død

Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst




Nidhogg


Dagfin Werenskiold, Nidhogg. Foto av Vic Szepesy.
Dagfin Werenskiold, Nidhogg
Dagfin Werenskiold, Nidhogg. Foto av Vic Szepesy.
  

Nidhogg er et av 16 store polykrome trerelieffer som utgjør Yggdrasilfrisen (1940 - 1950), av kunstneren Dagfin Werenskiold (1892 - 1977). Motivene i frisen er hentet fra norrøn mytologi. Yggdrasilfrisen ble laget til og befinner seg i borggården foran Oslo Rådhus. Relieffene er skåret ut av blokker av kvistfri furu som veier 1 tonn hver og deretter malt med kraftige, sterke farger.[1] Målene er: 2,30m x 2,20m x 30cm, hvor trerelieff dybden er opptil 25cm. Bildene er behandlet med linolje og dekket med to lag flytende plast, som skal beskytte mot vann og annen skade.[2]

Komposisjonen i dette relieffet er enkel og tydelig: blå bakgrunn, bølgende vann i dypere blå, Yggdrasil i brune, grønne, gule og blå toner med ekornet Ratatosk som ser ned på ormen Nidhogg fra en gren mens ormen som er plassert helt sentralt i bilde gnager i roten på treet. Dragen er stor og fyller nesten hele formatet, men på tross av dette, blir fokuset drevet mot høyre hvor alt bindes sammen; grenen og røttene møtes, og dragens og ekornets blikk møtes i kommunikasjon. Det er mye bevegelse i bildet med en diagonal linjedominans og et kraftfullt, ekspressivt uttrykk.

Nidhogg betyr den som hogger med nid eller ondskap og er navnet på det dragelignende uhyre som gnager i roten på verdenstreet Yggdrasil som avbildet på relieffet. Yggdrasil var det sentrale symbol i åsatroen; ifølge mytene utfoldet alt liv seg i og omkring treet. Treet stod for verdens liv og utvikling.[3] Nidhogg gnager på roten fordi han vet at når treet dør vil det være den visse undergang for gudene.[4] Roten som Nidhogg ødelegger er i underverdenen og er en av de tre røttene til livstreet. Vannet avbildet nederst på relieffet er brønnen Kvergjelme hvor lik vaskes opp som Nidhogg livnærer seg av mens han prøver å ødelegge Yggdrasil. Ekornet Ratatosk løper med beskjeder mellom Nidhogg og Ørnen som sitter i toppen av treet.

Det er vanskelig å klassifisere Nidhogg som noe annet enn folkekunst. Kunstneren selv hevdet at verket var komponert på et helt fritt og naturlig grunnlag.[5] Dette er til en viss grad i motsetning til selve rådhuset hvor arkitektene har tatt i bruk klassiske prinsipper som gyllent snitt.[6] Ellers kan det virke omvendt på grunn av verkenes integrering i kvadratiske arealer. Hele Yggdrasilfrisen er plassert symmetrisk bak kvadratiske søyler langs veggene som definerer borggården til rådhuset. Werenskiold prøvde først ut relieff i stein men innså at plasseringen ville gjøre det for mørkt til å sees tydelig nok ute i naturlig lys. Derfor ble resultatet dyp relieff i tre og maling i sterke farger. Dette representerer norsk folkekunst, håndverk og knytter den til naturen den er laget av som finnes rett utenfor døren, noe som passer sammen med de øvrige materialene rådhuset er laget av, siden de for det meste er norske. Opprinnelsen av materialene er viktige fordi rådhuset i helhet har en symbolsk betydning for nasjonens identitet. Nidhogg er først og fremst et oppdragsverk til offentlig utsmykning av et politisk og administrativt bygg som symboliserer statens makt knyttet til arbeiderbevegelsen og den norske folkesjelen.

  1. Parmann, Dagfin Werenskiolds trerelieffer, 20.
  2. Carl Just (red.), Rådhuset i Oslo: annen del, side 152
  3. Henriksen, verdenstreet: mennesker og makter i Odins tid, 217.
  4. Guerber, Myths of the norsemen: from the Eddas and sagas, 13.
  5. Jostein Mosnes,”Hemmelig” skatt frem i lyset, (Aftenpostens Amag 1993), Tilgjengelig på: https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;documentId=055004199303270099&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;serviceId=2
  6. Trond L. Schøning, Det Norske hus: Oslo rådhus - en historisk sammenligning, (Hovedfagsavhandling i kunsthistorie. Universitetet i Bergen. Våren 2001), 112.


Litteraturliste

Guerber, Hélène Adeline. Myths of the norsemen: from the Eddas and sagas. New York: Dover publications, 1992.

Henriksen, Vera. Verdenstreet: mennesker og makter i Odins tid. Oslo: Aschehoug, 1993.

Just, Carl (red.). Rådhuset i Oslo: annen del. Oslo: Aschehoug, 1952.

Mosnes, Jostein. Hemmelig skatt frem i lyset. Aftenpostens Amag. 1993. Tilgjengelig på https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&documentId=055004199303270099&serviceId=

Parmann, Øistein. Dagfin Werenskiolds trerelieffer. Oslo:Dreyers forlag, 1967.

Schøning, L. Trond. Det Norske hus: Oslo rådhus - en historisk sammenligning. Hovedfagsavhandling i kunsthistorie. Universitetet i Bergen. Våren 2001.