Forskjell mellom versjoner av «Den store stasjon»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Ny side: Her kommer det tekst høsten 2020)
 
m
 
(39 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Her kommer det tekst høsten 2020
+
[[Fil:Denstorestasjon.jpg|miniatyr|400x400px|Ill. 1: Alf Rolfsen, ''Den store stasjon,'' 1932. Olje på lerret, 165 x 206 cm. Foto: Jacques Lathion. © Rolfsen, Alf/BONO.]]
 +
''Den store stasjon'' er et oljemaleri malt på lerret av den norske kunstneren [[Alf Rolfsen]]. (Ill. 1) Verket måler 165 x 206 cm. Verket ble kjøpt i 1932 og er i dag eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo.<ref>Hansen mfl., ''Nasjonalmuseet: Høydepunkter: Kunst Fra Antikken Til 1945'', 213.</ref>
 +
 
 +
== Motivbeskrivelse ==
 +
I ''Den store stasjon'' ser man en ansamling av mennesker i en travel togstasjon. Betrakteren får et innblikk i travle perronger og mennesker som enten reiser eller ankommer. Det er en platform med tre lokomotiver, to av dem er i fokus da de er i mellomgrunnen. Til venstre har vi et inngående tog og til høyre et utgående tog. Det kommer en del damp opp fra begge togene. Øverst i bildet ser man store hvelvinger og fagverk i metall i det høye taket på stasjonen som leder ut mot en lys himmel i bakgrunnen. Dette blir til lyskilden i bildet. Her møtes også forvinningslinjene til forsvinningspunktet.
 +
 
 +
Det er to vakre og velkledde kvinner i forgrunnen. Den unge damen er helt tydelig blikkfanget da hun har veldig detaljerte ansiktstrekk og et hvitt omriss, samt lyse klær og hår. Damene har en nonchalant mine, hvor den ene skuer skrått mot et par som omfavner hverandre i bakgrunnen og den andre skuer mot bakken mens hun presser frakken tett mot brystet. Det er en mann foran og en mann bak kvinnene som frakter kofferter og kasser. Denne rekken med mennesker skaper en slags linje som strekker seg fra venstre til høyre i maleriet. Arbeideren foran er kledd i hel blå dress, mens han bak kvinnene er kledd i en rustrød dress og er med i å skille forgrunnen fra mellomgrunnen sammen med et lite rekkverk og tau som står bak kvinnene.
 +
 
 +
Bak mannen i rødt følger to mindre gjenkjennelige figurer; en kvinne i hvit og en mann i okergul frakk. Dette gjør at primærfargene tar mye oppmerksomhet i maleriet. Man kan se flere uklare skikkelser i mellomgrunnen og i bakgrunnen også. Noen står og prater sammen med andre og kan se ut som de enten gjenforenes eller tar farvel.
 +
 
 +
== Forstudier til ''Den store stasjon'' ==
 +
[[Fil:Alf Rolfsen, Jernbanehall skisse, 1932.png|miniatyr|Ill. 2: Alf Rolfsen, ''Jernbanehall'', 1932. Olje på lerret, 65 x 81 cm. Jubileumsauksjonen 1814-2014, Grev Wedels Plass Auksjoner. Hentet fra: [https://gwpa.no/nb/lots/9673]]]
 +
[[Fil:Alf Rolfsen, Hodestudie, 1932.png|miniatyr|267x267px|Ill. 3: Alf Rolfsen, ''Hodestudie'', 1932. Pastell. Tilhører kunstneren. Hentet fra: Langaard, Johan H. ''Alf Rolfsen''. Oslo: Gyldendal, 1932. ]]
 +
[[Fil:Alf Rolfsen, Halvsyvtoget, 1932.png|miniatyr|Ill. 4: Alf Rolfsen, ''Halvsyvtoget'', 1932. Olje på lerret. Tilhører kunstneren. Hentet fra: Langaard, Johan H. ''Alf Rolfsen''. Oslo: Gyldendal, 1932. ]]
 +
Rolfsen har laget noen forstudier til ''Den store stasjon,'' blant annet en oljeskisse kalt ''Jernbanehall'' som måler 65 x 81 cm. (Ill. 2) I denne skissen ser vi den samme stasjonen som i ''Den store stasjon,'' men med et ganske annerledes utsnitt enn fra det ferdige bildet. I skissen er det et slags fugleperspektiv og et større utsnitt, som gjør at vi får et større og mer oversiktlig inntrykk av hvordan stasjonen ser ut. Her kommer også det arkitektoniske mer frem. Rolfsen har også laget en portrettstudie i pastell av kvinnen i hvit kåpe som man også ser i ''Den store stasjon''. (Ill. 3)
 +
 
 +
=== ''Halvsyvtoget'' ===
 +
Rolfsen har også et annet verk med lignende motiv og tema; ''Halvsyvtoget.'' (Ill. 4) ''Halvsyvtoget'' og ''Den store stasjon'' er begge kaotiske rom fulle av mennesker og det gjenspeiler hva han selv tenkte om kunsten i hans tid: "Men nå vår egen tids kunst? Den er, naturligvis - som vår egen tid selv - splittet, kaotisk, mangfoldig, og med kimer til noe nytt i seg."<ref>Rolfsen, ''Kunsten skifter ham,'' 102.</ref>
 +
 
 +
== Perspektiv og linjer ==
 +
 
 +
Perspektivet er et ettpunktsperspektiv, der forsvinningspunktet er ganske sentrert. Det er likevel delvis urealistisk perspektiv i bildet ellers, hvilket kan gjenspeile Rolfsens kubistiske bakgrunn ettersom det er mer et optisk perspektiv fremover et helt matematisk riktig perspektiv. De to lokomotivene i mellomgrunnen danner linjeperspektiv som leder øyet inn mot et forsvinningspunkt i bakgrunnen mellom de to lokomotivene. Det er flere usynlige linjer som skapes ved hjelp av blikkretninger. De fargerike figurene i forgrunnen ser til høyre, ut av bildet, passasjerene er med på å følge en linje ved å følge dem. Det skaper en diagonal linje som strekker seg fra venstre til høyre side. Det kan tolkes som en tidslinje som skaper rytme i bildet.
 +
 
 +
Bildet er i sentralperspektiv med forsvinningslinjer som møtes i forsvinningspunktet midt i bildet der lyskilden kommer fra. Det matematiske konstruerte rom kjenner vi igjen fra renessansen, derfor er dette nok et resultat av studieturen han tok til Italia for å studere freskoteknikken fra renessansen<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 265.</ref>. Rommet er logisk bygget opp og kan oppleves som harmonisk og balansert med linjene, som nevnt, skaper dynamikk og rytme i bildet. Maleriet har også atmosfærisk perspektiv som gjør at ting og figurer på avstand utydelige og endrer farge.
 +
 
 +
Bildet har et normalperspektiv, som gjør at vi som tilskuer opplever det som om vi er en person som står blant folkemengden og ser utover. Måten alt er plassert gir et inntrykk av at maleriet er et utdrag fra et større bilde, blant annet ved å kutte menneskemengden på venstre billedkant og ved å kutte skiltet på sin høyre billedkant.
 +
 
 +
=== Sirkel ===
 +
Hvis man ser nøye etter og følger de buede metallhvelvingene i taket, danner den toppen av en sirkel. Den kan sees fortsettende i buede linjer i den øverste kofferten båret av mannen i blått til høyre, videre til kragen til damen i hvitt i sentrum av forgrunnen og så til den øverste kofferten båret av mannen i rødt til venstre i bildet.
 +
 
 +
Denne sirkelen er ganske sentrert i bildet, og bidrar til å stabilisere og skape en slags ro i bildet som ellers kan virke kaotisk for betrakteren. Den gjør også at blikket vårt føres inn mot midten av bildet. Den er malt i en lys koloritt og gir inntrykk av stor plass under taket, mens resten av bildet kan oppleves som trangt, mørkt og kaotisk med deres mange figurer og relativt trang komposisjon. Lys fra bakgrunnen i denne sirkelen som strekker seg mot forgrunnen, knytter bakgrunn til forgrunn og skaper sammen med perspektivet en følelse av dybde i bildet. Denne sirkelen forsterker også ideen om bevegelse i bildet, at det går rundt i evig bevegelse. Man kan også få assosiasjoner til tid eller en klokke ved hjelp av skiltet med klokkeslett på til høyre for sirkelen.
 +
 
 +
== Farge og lys ==
 +
Bildet er preget av jordfarger som stammer fra Rolfsens utdannelse i København. Det er derimot en del sterke og levende farger som tar mye oppmerksomhet i bildet, nemlig de to arbeiderne i rødt og blått og passasjeren i gult. Fargene på mennenes uniformer er også reflektert i togene bak dem. Vi finner også primærfargen gult på jakken til mannen til venstre i bildet som gjenopptar de gultonede fargene som dominerer store deler av stasjonen. Primærfargene viser bevegelse i bildet. Mannen i gult som står i ro fungerer som en startplass for bevegelsen i bildet som gjennomføres gjennom de to mennene i uniform. Vi finner også gjentakelse av fargen hvit i kvinnen i sentrum av forgrunnen, i dampen fra lokomotivene samt i bakgrunnen. Fargepaletten i maleriet kan til dels minne om fargebruken til Fauvistene Henri Matisse og André Derain som i sine malerier lot mange sterke farger møte hverandre på billedflaten.
 +
 
 +
Rolfsen skaper en fargeharmoni og balanse i bildet ved å gjenspeile det blå og røde i uniformene i forgrunnen diagonalt i lokomotivene i mellomgrunnen, og også videre opp i taket. Fargene nærmest oss er ganske sterke, og valørene blir dusere jo lengre bak de går, som gir et fint inntrykk av dybde. Den blå fargen er kald og oppleves på avstand, men at Rolfsen har plassert det helt i forgrunnen og som en leder for den diagonale bevegelseslinjen han har dannet, gjør at den setter ting i bevegelse. Figuren fremtrer som langt unna samtidig som den er veldig nær billedkanten og betrakterne. Den røde er varm og skal oppleves som nær. Dets plassering i mellomgrunnen gjør at den skyver den diagonale rekka i bevegelse fordi den vil frem. Det gule er også varm, men det virker nesten som om den sitter fast i skyggen av toget og må vente sin tur.
 +
 
 +
== Kubisme ==
 +
 
 +
=== Rolfsen og kubisme ===
 +
Kubistene gjengir virkeligheten som fragmenter som blir gjengitt fra flere synsvinkler samtidig (kubistisk eller pluralistisk perspektiv).<ref>Mørstad, ''Malerileksikon,'' s.v. «kubistisk maleri», 163''.''</ref> Rolfsen var tidlig i sin karriere opptatt av kubisme, blant annet på grunn av de arkitektoniske pregene ved stilen, samtidig som han ville beholde noe av det tradisjonelle og realistiske i bildene. "Dens [kubismen] betoning av det konstruktive, arkitektoniske, tiltrakk ham, men han ville ikke i samme grad som de rendyrkende kubister bryte med naturbildet, og slett ikke med renessansetradisjonen."<ref>Askeland mfl., ''Alf Rolfsen: 100 års Jubileum'', 10.</ref> I ''Den store stasjon'' finner man kubistiske trekk til tross for en ellers ganske stilisert, realistisk fremstilling med dybde og perspektiv.
 +
 
 +
=== Geometriske former ===
 +
Det rektangulære kan vi se overalt i motivet til ''Den store stasjon,'' blant annet i søyler, tog, til og med i noen av figurenes ansikter. Rolfsen oppfattet omverdenen sin som en "rektangelverden". Han går så langt at han beskriver lerretets firkantede form som det eneste menneskelige ved et bilde, og at naturen rundt ham hadde kaotiske formkomplekser. Rolfsen kunne ikke se en forbindelse mellom naturen og den firkantede verdenen.<ref>Rolfsen, ''Kunsten skifter ham'', 125.</ref>
 +
 
 +
I tillegg til det rektangulære kan man se flere andre underliggende geometriske figurer i bildet som danner grunnlag for togene og figurene i bildet, "en kubisering av formene ved hjelp av kjegle, sylinder og kule."<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie,'' 277.</ref> Dette bygger på kunstneren Cézannes uttale om at "alle naturens former kan forenkles til kjegler, kuler og sylindere."<ref>Glambek, ''Om kunst i de siste 150 år: bildende kunst fra romantikk til pop,'' 103.</ref> Dette ser man spesielt godt på en del av bifigurene i bildet. Det er lite detaljer malt på disse bifigurene, ofte bare en omriss. De fleste av bifigurene består kun av en sirkel eller oval til hode med en antydet kropp. Dette er spesielt tydelig på figurene i høyre ytterkant av bildet, samt i mellomgrunnen bak paret i omfavnelse. Dette understreker også en følelse av hastverk, som om dette er detaljer man ikke ville lagt merke til på en travel stasjon når man haster i vei for å rekke et tog.
 +
 
 +
=== Simultan fremstilling ===
 +
Hvis man setter bildet i et kubistisk lys kan man argumentere for at Rolfsen har vært inspirert av et kubistisk perspektiv, av simultan fremstilling. Simultan fremstilling vil si at "samme motiv eller handling opptrer i forskjellige tids- og romforhold i samme bilde."<ref>Mørstad, ''Malerileksikon,'' s.v. «simultan fremstilling», 269''.''</ref> De to koffertbærerne kan være en og samme person, sett til forskjellig tidspunkt og perspektiv for å understreke en bevegelse gjennom bildet. Det samme med kvinnen i sentrum av forgrunnen, hun virker å smelte sammen med kvinnen bak og det gir inntrykk av at det er hun selv som ser bakover mot paret i omfavnelse. Hvis man fortsetter denne tankegangen kan kvinnen i dette paret i mellomgrunnen som kvinnen ser tilbake på også være den samme kvinnen som i forgrunnen, bare i et tidligere øyeblikk, kanskje er det et gammelt minne. Det kan virke som vi ser hennes minne fryst i sirkelen i bildet, mens de rundt, som arbeideren, beveger seg fort forbi. Vi får dermed en bevegelse som forteller en historie.
 +
 
 +
Rolfsen selv har kommentert om koffertbæreren at "[de gamle] forklarte en bevegelse ved å vise dens passasje fra fase til fase".<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie,'' 269.</ref> Danbolt skriver også angående Rolfsens ''Den store stasjon'' at "ulike figurer illustrerer de ulike fasene i handlingen".<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie,'' 283.</ref> Det er nettopp disse fasene av bevegelse man kan argumentere for at er vist i figurene i ''Den store stasjon.'' Man kan også se på togene på denne måten, kanskje er det samme tog som ankommer og går. Langaard tenkte også i disse baner da han skrev i sin bok om Rolfsen angående ''Den store stasjon'' at "Hovedmotivet, bæreren, lokomotivet og de to kvinnefigurer, går igjen i billedet under stadig vekslende synsvinkler. Derved er der oppstått en rotasjon i billedets handling".<ref>Langaard, ''Alf Rolfsen'', 13.</ref> Dette kan dermed også henvise til en variant av kubistisk perspektiv.
 +
 
 +
== Kontekst ==
 +
Den store stasjon ble malt i 1932, en tid det norske samfunnet og den vestlige verden var preget av økonomisk krise. Den finansielle krisen omtales ofte som "de harde 30-årene".<ref>Kjeldstadli, "Krisetid. De harde trettiåra?".</ref> Det var store spenninger mellom høyre og venstresiden, samt en økende spenning mellom arbeiderklassen og borgerskapet.<ref>Auen, "Klassekamp og borgerlig motstand".</ref> Blant kunstnerne utviklet det seg en voksende interesse for å utforske hvordan kunst kunne kommentere samfunnet og politikken.<ref>Krogvik, "Kulturfrontens comeback".</ref> Menneskene som fremstilles i Rolfsen sitt maleri kommer tilsynelatende fra forskjellige samfunnsklasser, det kan virke som Rolfsen ønsket å lede betrakteren til å reflektere over den polariserte politikken på hans samtid. På en industriell stasjon, bestående av stein, metall og glass møtes alle samfunnsklasser. Menneskene vrimler rundt store lokomotiver som videre understreker det moderne mennesket og en voksende modernisert infrastruktur. Jernbanestasjonen representerer urbanitet, hurtig forflytning og industrisamfunnets bruk av nye materialer.<ref>Hansen mfl., ''Nasjonalmuseet: Høydepunkter: Kunst Fra Antikken Til 1945'', 213. </ref>
 +
 
 +
Det er vanskelig å tildele Rolfsen bare en stilepoke, ettersom han lot seg inspirere fra flere forskjellige epoker, stiler og kunstnere. I 1920-årene reiste Rolfsen betraktelig, og i Italia møtte han kunstneren Diego Rivera. Diego Rivera, blir ansett som en av 1930-tallets mest innflytelsesrike politiske kunstnere.<ref>Krogvig."Kulturfrontens comeback". </ref> Rivera var spesielt opptatt av arbeiderbevegelsen og dens kamp mot kapitalismen.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 265.</ref> Rivera introduserte Rolfsen for kunstneren Georg Jacobsen i Paris i 1922. Både Jacobsen og Rivera påvirket Rolfsen sitt kunstneriske arbeide i 1930-årene.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 265.</ref> Disse kunstnerne hadde begge røtter i kubismen, og jobbet med å analysere verk av post-impresjonisten og kubisten Cézanne, samt den klassiske akademi-kunsten som de videreutviklet ut i fra bestemte billed byggings prinsipper.<ref>Askeland mfl., ''Alf Rolfsen: 100års jubileum'', 10, 12.</ref> Rivera gikk etterhvert bort fra kubismen og over til konstruktivismen. <ref>Askeland mfl., ''Alf Rolfsen: 100 års Jubileum'', 7.</ref>Konstruktivismen var en kunstnerisk og arkitektonisk filosofi som stammer fra Russland, utviklet av den Russiske avantgarden i 1915 årene. Konstruktivismen skulle reflektere den moderne, industrielle verden, med fokus på teknikk og materialbruk.<ref>Tate, "Constructivism".</ref> Rivera laget bilder hvor han fremstilte "et optisk bilde av naturen og samtidig viste de sanne dimensjoner"<ref>Askeland mfl., ''Alf Rolfsen: 100års Jubileum'', 10,12. </ref>. Rolfsen ble inspirert av Rivera og den nye kunstneriske retningen, han benyttet seg senere i 1930-årene av komposisjons-prinsippene, lært av Rivera og Jacobsen for å utvikle sin kunst.
 +
 
 +
== Litteraturliste ==
 +
Askeland, John, Grete Zahle, Christian Nordahl Rolfsen, and Kunstnerforbundet. ''Alf Rolfsen: 100 års Jubileum: Kunstnerforbundet: Oslo Rådhus: 22. Juni - 13. August 1995.'' Vol. Nr. 7, 1995. Katalog (Kunstnerforbundet: Trykt Utg.). Oslo: Kunstnerforbundet, 1995.
 +
 
 +
Auen, Jan Erik, «Klassekamp og borgerlig motstand.» ''ndla''.  28.11.2017. 
 +
 
 +
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' Oslo: Samlaget, 2009.
 +
 
 +
Glambek, Ingeborg. ''Om Kunst I De Siste 150 år: Bildende Kunst Fra Romantikk Til Pop: Bokmål''. Oslo: Undervisningslitteratur, 1982. 
 +
 
 +
Hansen, Vibeke Waallann, Ellen J. Lerberg, and Marianne Yvenes. ''Nasjonalmuseet: Høydepunkter: Kunst Fra Antikken Til 1945''. Oslo: Nasjonalmuseet for Kunst, Arkitektur Og Design, 2014.
 +
 
 +
Kjeldstadli, Knut. «Krisetid. De harde trettiåra?». ''Norgeshistorie.no''. 25. nov. 2015. 
 +
 
 +
Krogvig, Ingvild. «Kulturfrontens comeback.» ''Kunstkritikk.'' 25.10.12. 
 +
 
 +
Langaard, Johan H. ''Alf Rolfsen''. Gyldendals Små Kunstbøker. Oslo: Gyldendal, 1932.
 +
 
 +
Mørstad, Erik. ''Malerileksikon: Teknikker, Motivtyper Og Estetikk.'' Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1996. 
 +
 
 +
Rolfsen, Alf. ''Kunsten skifter ham''. Oslo: Gyldendal, 1974. 
 +
 
 +
Tate, «Constructivism» Hentet fra: https://www.tate.org.uk/art/art-terms/c/constructivism 
 +
 
 +
=== Referanser ===
 +
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 +
[[Kategori:Maleri]]
 +
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 +
<references />

Nåværende revisjon fra 29. okt. 2020 kl. 14:11

Ill. 1: Alf Rolfsen, Den store stasjon, 1932. Olje på lerret, 165 x 206 cm. Foto: Jacques Lathion. © Rolfsen, Alf/BONO.

Den store stasjon er et oljemaleri malt på lerret av den norske kunstneren Alf Rolfsen. (Ill. 1) Verket måler 165 x 206 cm. Verket ble kjøpt i 1932 og er i dag eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo.[1]

Motivbeskrivelse

I Den store stasjon ser man en ansamling av mennesker i en travel togstasjon. Betrakteren får et innblikk i travle perronger og mennesker som enten reiser eller ankommer. Det er en platform med tre lokomotiver, to av dem er i fokus da de er i mellomgrunnen. Til venstre har vi et inngående tog og til høyre et utgående tog. Det kommer en del damp opp fra begge togene. Øverst i bildet ser man store hvelvinger og fagverk i metall i det høye taket på stasjonen som leder ut mot en lys himmel i bakgrunnen. Dette blir til lyskilden i bildet. Her møtes også forvinningslinjene til forsvinningspunktet.

Det er to vakre og velkledde kvinner i forgrunnen. Den unge damen er helt tydelig blikkfanget da hun har veldig detaljerte ansiktstrekk og et hvitt omriss, samt lyse klær og hår. Damene har en nonchalant mine, hvor den ene skuer skrått mot et par som omfavner hverandre i bakgrunnen og den andre skuer mot bakken mens hun presser frakken tett mot brystet. Det er en mann foran og en mann bak kvinnene som frakter kofferter og kasser. Denne rekken med mennesker skaper en slags linje som strekker seg fra venstre til høyre i maleriet. Arbeideren foran er kledd i hel blå dress, mens han bak kvinnene er kledd i en rustrød dress og er med i å skille forgrunnen fra mellomgrunnen sammen med et lite rekkverk og tau som står bak kvinnene.

Bak mannen i rødt følger to mindre gjenkjennelige figurer; en kvinne i hvit og en mann i okergul frakk. Dette gjør at primærfargene tar mye oppmerksomhet i maleriet. Man kan se flere uklare skikkelser i mellomgrunnen og i bakgrunnen også. Noen står og prater sammen med andre og kan se ut som de enten gjenforenes eller tar farvel.

Forstudier til Den store stasjon

Ill. 2: Alf Rolfsen, Jernbanehall, 1932. Olje på lerret, 65 x 81 cm. Jubileumsauksjonen 1814-2014, Grev Wedels Plass Auksjoner. Hentet fra: [1]
Ill. 3: Alf Rolfsen, Hodestudie, 1932. Pastell. Tilhører kunstneren. Hentet fra: Langaard, Johan H. Alf Rolfsen. Oslo: Gyldendal, 1932.
Ill. 4: Alf Rolfsen, Halvsyvtoget, 1932. Olje på lerret. Tilhører kunstneren. Hentet fra: Langaard, Johan H. Alf Rolfsen. Oslo: Gyldendal, 1932.

Rolfsen har laget noen forstudier til Den store stasjon, blant annet en oljeskisse kalt Jernbanehall som måler 65 x 81 cm. (Ill. 2) I denne skissen ser vi den samme stasjonen som i Den store stasjon, men med et ganske annerledes utsnitt enn fra det ferdige bildet. I skissen er det et slags fugleperspektiv og et større utsnitt, som gjør at vi får et større og mer oversiktlig inntrykk av hvordan stasjonen ser ut. Her kommer også det arkitektoniske mer frem. Rolfsen har også laget en portrettstudie i pastell av kvinnen i hvit kåpe som man også ser i Den store stasjon. (Ill. 3)

Halvsyvtoget

Rolfsen har også et annet verk med lignende motiv og tema; Halvsyvtoget. (Ill. 4) Halvsyvtoget og Den store stasjon er begge kaotiske rom fulle av mennesker og det gjenspeiler hva han selv tenkte om kunsten i hans tid: "Men nå vår egen tids kunst? Den er, naturligvis - som vår egen tid selv - splittet, kaotisk, mangfoldig, og med kimer til noe nytt i seg."[2]

Perspektiv og linjer

Perspektivet er et ettpunktsperspektiv, der forsvinningspunktet er ganske sentrert. Det er likevel delvis urealistisk perspektiv i bildet ellers, hvilket kan gjenspeile Rolfsens kubistiske bakgrunn ettersom det er mer et optisk perspektiv fremover et helt matematisk riktig perspektiv. De to lokomotivene i mellomgrunnen danner linjeperspektiv som leder øyet inn mot et forsvinningspunkt i bakgrunnen mellom de to lokomotivene. Det er flere usynlige linjer som skapes ved hjelp av blikkretninger. De fargerike figurene i forgrunnen ser til høyre, ut av bildet, passasjerene er med på å følge en linje ved å følge dem. Det skaper en diagonal linje som strekker seg fra venstre til høyre side. Det kan tolkes som en tidslinje som skaper rytme i bildet.

Bildet er i sentralperspektiv med forsvinningslinjer som møtes i forsvinningspunktet midt i bildet der lyskilden kommer fra. Det matematiske konstruerte rom kjenner vi igjen fra renessansen, derfor er dette nok et resultat av studieturen han tok til Italia for å studere freskoteknikken fra renessansen[3]. Rommet er logisk bygget opp og kan oppleves som harmonisk og balansert med linjene, som nevnt, skaper dynamikk og rytme i bildet. Maleriet har også atmosfærisk perspektiv som gjør at ting og figurer på avstand utydelige og endrer farge.

Bildet har et normalperspektiv, som gjør at vi som tilskuer opplever det som om vi er en person som står blant folkemengden og ser utover. Måten alt er plassert gir et inntrykk av at maleriet er et utdrag fra et større bilde, blant annet ved å kutte menneskemengden på venstre billedkant og ved å kutte skiltet på sin høyre billedkant.

Sirkel

Hvis man ser nøye etter og følger de buede metallhvelvingene i taket, danner den toppen av en sirkel. Den kan sees fortsettende i buede linjer i den øverste kofferten båret av mannen i blått til høyre, videre til kragen til damen i hvitt i sentrum av forgrunnen og så til den øverste kofferten båret av mannen i rødt til venstre i bildet.

Denne sirkelen er ganske sentrert i bildet, og bidrar til å stabilisere og skape en slags ro i bildet som ellers kan virke kaotisk for betrakteren. Den gjør også at blikket vårt føres inn mot midten av bildet. Den er malt i en lys koloritt og gir inntrykk av stor plass under taket, mens resten av bildet kan oppleves som trangt, mørkt og kaotisk med deres mange figurer og relativt trang komposisjon. Lys fra bakgrunnen i denne sirkelen som strekker seg mot forgrunnen, knytter bakgrunn til forgrunn og skaper sammen med perspektivet en følelse av dybde i bildet. Denne sirkelen forsterker også ideen om bevegelse i bildet, at det går rundt i evig bevegelse. Man kan også få assosiasjoner til tid eller en klokke ved hjelp av skiltet med klokkeslett på til høyre for sirkelen.

Farge og lys

Bildet er preget av jordfarger som stammer fra Rolfsens utdannelse i København. Det er derimot en del sterke og levende farger som tar mye oppmerksomhet i bildet, nemlig de to arbeiderne i rødt og blått og passasjeren i gult. Fargene på mennenes uniformer er også reflektert i togene bak dem. Vi finner også primærfargen gult på jakken til mannen til venstre i bildet som gjenopptar de gultonede fargene som dominerer store deler av stasjonen. Primærfargene viser bevegelse i bildet. Mannen i gult som står i ro fungerer som en startplass for bevegelsen i bildet som gjennomføres gjennom de to mennene i uniform. Vi finner også gjentakelse av fargen hvit i kvinnen i sentrum av forgrunnen, i dampen fra lokomotivene samt i bakgrunnen. Fargepaletten i maleriet kan til dels minne om fargebruken til Fauvistene Henri Matisse og André Derain som i sine malerier lot mange sterke farger møte hverandre på billedflaten.

Rolfsen skaper en fargeharmoni og balanse i bildet ved å gjenspeile det blå og røde i uniformene i forgrunnen diagonalt i lokomotivene i mellomgrunnen, og også videre opp i taket. Fargene nærmest oss er ganske sterke, og valørene blir dusere jo lengre bak de går, som gir et fint inntrykk av dybde. Den blå fargen er kald og oppleves på avstand, men at Rolfsen har plassert det helt i forgrunnen og som en leder for den diagonale bevegelseslinjen han har dannet, gjør at den setter ting i bevegelse. Figuren fremtrer som langt unna samtidig som den er veldig nær billedkanten og betrakterne. Den røde er varm og skal oppleves som nær. Dets plassering i mellomgrunnen gjør at den skyver den diagonale rekka i bevegelse fordi den vil frem. Det gule er også varm, men det virker nesten som om den sitter fast i skyggen av toget og må vente sin tur.

Kubisme

Rolfsen og kubisme

Kubistene gjengir virkeligheten som fragmenter som blir gjengitt fra flere synsvinkler samtidig (kubistisk eller pluralistisk perspektiv).[4] Rolfsen var tidlig i sin karriere opptatt av kubisme, blant annet på grunn av de arkitektoniske pregene ved stilen, samtidig som han ville beholde noe av det tradisjonelle og realistiske i bildene. "Dens [kubismen] betoning av det konstruktive, arkitektoniske, tiltrakk ham, men han ville ikke i samme grad som de rendyrkende kubister bryte med naturbildet, og slett ikke med renessansetradisjonen."[5] I Den store stasjon finner man kubistiske trekk til tross for en ellers ganske stilisert, realistisk fremstilling med dybde og perspektiv.

Geometriske former

Det rektangulære kan vi se overalt i motivet til Den store stasjon, blant annet i søyler, tog, til og med i noen av figurenes ansikter. Rolfsen oppfattet omverdenen sin som en "rektangelverden". Han går så langt at han beskriver lerretets firkantede form som det eneste menneskelige ved et bilde, og at naturen rundt ham hadde kaotiske formkomplekser. Rolfsen kunne ikke se en forbindelse mellom naturen og den firkantede verdenen.[6]

I tillegg til det rektangulære kan man se flere andre underliggende geometriske figurer i bildet som danner grunnlag for togene og figurene i bildet, "en kubisering av formene ved hjelp av kjegle, sylinder og kule."[7] Dette bygger på kunstneren Cézannes uttale om at "alle naturens former kan forenkles til kjegler, kuler og sylindere."[8] Dette ser man spesielt godt på en del av bifigurene i bildet. Det er lite detaljer malt på disse bifigurene, ofte bare en omriss. De fleste av bifigurene består kun av en sirkel eller oval til hode med en antydet kropp. Dette er spesielt tydelig på figurene i høyre ytterkant av bildet, samt i mellomgrunnen bak paret i omfavnelse. Dette understreker også en følelse av hastverk, som om dette er detaljer man ikke ville lagt merke til på en travel stasjon når man haster i vei for å rekke et tog.

Simultan fremstilling

Hvis man setter bildet i et kubistisk lys kan man argumentere for at Rolfsen har vært inspirert av et kubistisk perspektiv, av simultan fremstilling. Simultan fremstilling vil si at "samme motiv eller handling opptrer i forskjellige tids- og romforhold i samme bilde."[9] De to koffertbærerne kan være en og samme person, sett til forskjellig tidspunkt og perspektiv for å understreke en bevegelse gjennom bildet. Det samme med kvinnen i sentrum av forgrunnen, hun virker å smelte sammen med kvinnen bak og det gir inntrykk av at det er hun selv som ser bakover mot paret i omfavnelse. Hvis man fortsetter denne tankegangen kan kvinnen i dette paret i mellomgrunnen som kvinnen ser tilbake på også være den samme kvinnen som i forgrunnen, bare i et tidligere øyeblikk, kanskje er det et gammelt minne. Det kan virke som vi ser hennes minne fryst i sirkelen i bildet, mens de rundt, som arbeideren, beveger seg fort forbi. Vi får dermed en bevegelse som forteller en historie.

Rolfsen selv har kommentert om koffertbæreren at "[de gamle] forklarte en bevegelse ved å vise dens passasje fra fase til fase".[10] Danbolt skriver også angående Rolfsens Den store stasjon at "ulike figurer illustrerer de ulike fasene i handlingen".[11] Det er nettopp disse fasene av bevegelse man kan argumentere for at er vist i figurene i Den store stasjon. Man kan også se på togene på denne måten, kanskje er det samme tog som ankommer og går. Langaard tenkte også i disse baner da han skrev i sin bok om Rolfsen angående Den store stasjon at "Hovedmotivet, bæreren, lokomotivet og de to kvinnefigurer, går igjen i billedet under stadig vekslende synsvinkler. Derved er der oppstått en rotasjon i billedets handling".[12] Dette kan dermed også henvise til en variant av kubistisk perspektiv.

Kontekst

Den store stasjon ble malt i 1932, en tid det norske samfunnet og den vestlige verden var preget av økonomisk krise. Den finansielle krisen omtales ofte som "de harde 30-årene".[13] Det var store spenninger mellom høyre og venstresiden, samt en økende spenning mellom arbeiderklassen og borgerskapet.[14] Blant kunstnerne utviklet det seg en voksende interesse for å utforske hvordan kunst kunne kommentere samfunnet og politikken.[15] Menneskene som fremstilles i Rolfsen sitt maleri kommer tilsynelatende fra forskjellige samfunnsklasser, det kan virke som Rolfsen ønsket å lede betrakteren til å reflektere over den polariserte politikken på hans samtid. På en industriell stasjon, bestående av stein, metall og glass møtes alle samfunnsklasser. Menneskene vrimler rundt store lokomotiver som videre understreker det moderne mennesket og en voksende modernisert infrastruktur. Jernbanestasjonen representerer urbanitet, hurtig forflytning og industrisamfunnets bruk av nye materialer.[16]

Det er vanskelig å tildele Rolfsen bare en stilepoke, ettersom han lot seg inspirere fra flere forskjellige epoker, stiler og kunstnere. I 1920-årene reiste Rolfsen betraktelig, og i Italia møtte han kunstneren Diego Rivera. Diego Rivera, blir ansett som en av 1930-tallets mest innflytelsesrike politiske kunstnere.[17] Rivera var spesielt opptatt av arbeiderbevegelsen og dens kamp mot kapitalismen.[18] Rivera introduserte Rolfsen for kunstneren Georg Jacobsen i Paris i 1922. Både Jacobsen og Rivera påvirket Rolfsen sitt kunstneriske arbeide i 1930-årene.[19] Disse kunstnerne hadde begge røtter i kubismen, og jobbet med å analysere verk av post-impresjonisten og kubisten Cézanne, samt den klassiske akademi-kunsten som de videreutviklet ut i fra bestemte billed byggings prinsipper.[20] Rivera gikk etterhvert bort fra kubismen og over til konstruktivismen. [21]Konstruktivismen var en kunstnerisk og arkitektonisk filosofi som stammer fra Russland, utviklet av den Russiske avantgarden i 1915 årene. Konstruktivismen skulle reflektere den moderne, industrielle verden, med fokus på teknikk og materialbruk.[22] Rivera laget bilder hvor han fremstilte "et optisk bilde av naturen og samtidig viste de sanne dimensjoner"[23]. Rolfsen ble inspirert av Rivera og den nye kunstneriske retningen, han benyttet seg senere i 1930-årene av komposisjons-prinsippene, lært av Rivera og Jacobsen for å utvikle sin kunst.

Litteraturliste

Askeland, John, Grete Zahle, Christian Nordahl Rolfsen, and Kunstnerforbundet. Alf Rolfsen: 100 års Jubileum: Kunstnerforbundet: Oslo Rådhus: 22. Juni - 13. August 1995. Vol. Nr. 7, 1995. Katalog (Kunstnerforbundet: Trykt Utg.). Oslo: Kunstnerforbundet, 1995.

Auen, Jan Erik, «Klassekamp og borgerlig motstand.» ndla.  28.11.2017. 

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Samlaget, 2009.

Glambek, Ingeborg. Om Kunst I De Siste 150 år: Bildende Kunst Fra Romantikk Til Pop: Bokmål. Oslo: Undervisningslitteratur, 1982. 

Hansen, Vibeke Waallann, Ellen J. Lerberg, and Marianne Yvenes. Nasjonalmuseet: Høydepunkter: Kunst Fra Antikken Til 1945. Oslo: Nasjonalmuseet for Kunst, Arkitektur Og Design, 2014.

Kjeldstadli, Knut. «Krisetid. De harde trettiåra?». Norgeshistorie.no. 25. nov. 2015. 

Krogvig, Ingvild. «Kulturfrontens comeback.» Kunstkritikk. 25.10.12. 

Langaard, Johan H. Alf Rolfsen. Gyldendals Små Kunstbøker. Oslo: Gyldendal, 1932.

Mørstad, Erik. Malerileksikon: Teknikker, Motivtyper Og Estetikk. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1996. 

Rolfsen, Alf. Kunsten skifter ham. Oslo: Gyldendal, 1974.

Tate, «Constructivism» Hentet fra: https://www.tate.org.uk/art/art-terms/c/constructivism

Referanser

  1. Hansen mfl., Nasjonalmuseet: Høydepunkter: Kunst Fra Antikken Til 1945, 213.
  2. Rolfsen, Kunsten skifter ham, 102.
  3. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 265.
  4. Mørstad, Malerileksikon, s.v. «kubistisk maleri», 163.
  5. Askeland mfl., Alf Rolfsen: 100 års Jubileum, 10.
  6. Rolfsen, Kunsten skifter ham, 125.
  7. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 277.
  8. Glambek, Om kunst i de siste 150 år: bildende kunst fra romantikk til pop, 103.
  9. Mørstad, Malerileksikon, s.v. «simultan fremstilling», 269.
  10. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 269.
  11. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 283.
  12. Langaard, Alf Rolfsen, 13.
  13. Kjeldstadli, "Krisetid. De harde trettiåra?".
  14. Auen, "Klassekamp og borgerlig motstand".
  15. Krogvik, "Kulturfrontens comeback".
  16. Hansen mfl., Nasjonalmuseet: Høydepunkter: Kunst Fra Antikken Til 1945, 213.
  17. Krogvig."Kulturfrontens comeback".
  18. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 265.
  19. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 265.
  20. Askeland mfl., Alf Rolfsen: 100års jubileum, 10, 12.
  21. Askeland mfl., Alf Rolfsen: 100 års Jubileum, 7.
  22. Tate, "Constructivism".
  23. Askeland mfl., Alf Rolfsen: 100års Jubileum, 10,12.