Forskjell mellom versjoner av «Det blå kjøkken»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Impresjonismen)
Linje 15: Linje 15:
  
 
=== Impresjonismen ===
 
=== Impresjonismen ===
Ludvig Karsten var inspirert av den franske billedkunsten, og med det også den fremragende franske kunsteren, Henri Matisse, som mente at et godt maleri ikke behøvde å kopiere virkeligheten.<ref>Blaafarveværket, Det søte liv, s. 3    </ref> I 1910 var Karsten i Paris, hvor han besøkte Matisses akademi, og det var etter veiledning og innspill fra han at Karstens uttrykk virkelig beveget seg i en impresjonistisk retning.<ref>Bjerke, ”Sanselighetens maler”    </ref>  
+
Ludvig Karsten var inspirert av den franske billedkunsten, og med det også den fremragende franske kunsteren, Henri Matisse, som mente at et godt maleri ikke behøvde å kopiere virkeligheten.<ref>Blaafarveværket, ''Det søte liv,'' 3    </ref> I 1910 var Karsten i Paris, hvor han besøkte Matisses akademi, og det var etter veiledning og innspill fra han at Karstens uttrykk virkelig beveget seg i en impresjonistisk retning.<ref>Bjerke, ”''Sanselighetens maler''”    </ref>  
  
 
I ''Det blå kjøkken'' kommer impresjonismen til uttrykk i at geometrisk optikk ikke er tatt hensyn til.<ref>Beckett, ''Maleriets historie'', 294    </ref> De geometriske formene som vi kan se i potteplante og servise er altså gjengitt ''ikke'' i sin objektivt sansbare form. Dette gir en virkning av en forvrengt teracottapotte og servisedeler i forskjellige perspektiver.   
 
I ''Det blå kjøkken'' kommer impresjonismen til uttrykk i at geometrisk optikk ikke er tatt hensyn til.<ref>Beckett, ''Maleriets historie'', 294    </ref> De geometriske formene som vi kan se i potteplante og servise er altså gjengitt ''ikke'' i sin objektivt sansbare form. Dette gir en virkning av en forvrengt teracottapotte og servisedeler i forskjellige perspektiver.   
  
En annen viktig del av impresjonismen var fokuset kunstneren hadde på øyeblikket og sin egen umiddelbare opplevelse fremfor å fremstille virkeligheten som den er. Dette er at av Karstens kunstneriske kjennetegn: Anslaget, altså sanseinntrykket, mente han, det er dette som kunst. For mange refleksjoner og beregninger kan ødelegge det hele. Dette kan vi legge merke til i ''Det blå kjøkken'' i penselstrøkene som virker spontane og skisserte. Maleriets grovhet kan henlede tankene til "uferdigheten" kunstkritikeren Louis Leroy latterliggjorde impresjonismen for ved dens begynnelse i Frankrike, som i senere tid blir sett på som noe ytterst vakkert. <ref>Messel, Ludvig Karsten, s. 62/76    </ref>
+
En annen viktig del av impresjonismen var fokuset kunstneren hadde på øyeblikket og sin egen umiddelbare opplevelse fremfor å fremstille virkeligheten som den er. Dette er at av Karstens kunstneriske kjennetegn: Anslaget, altså sanseinntrykket, mente han, det er dette som kunst. For mange refleksjoner og beregninger kan ødelegge det hele. Dette kan vi legge merke til i ''Det blå kjøkken'' i penselstrøkene som virker spontane og skisserte. Maleriets grovhet kan henlede tankene til "uferdigheten" kunstkritikeren Louis Leroy latterliggjorde impresjonismen for ved dens begynnelse i Frankrike, som i senere tid blir sett på som noe ytterst vakkert. <ref>Messel, ''Ludvig Karsten'', 62/76    </ref>
  
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 +
<references />

Revisjonen fra 26. okt. 2017 kl. 13:51

Innledning

Det blå kjøkken ble malt i 1913 av den norske kunstneren Ludvig Karsten (1876-1926). Maleriet er et stilleben og er en del av Billedkunstsamlingen på Nasjonalgalleriet. Det Blå Kjøkken ble kjøpt opp av Christian Tetzen-Lund. Tetzen-Lund utstilte maleriet på Høstutstillingen det samme året maleriet ble malt, og dette året fikk Nasjonalgalleriet kjøpt maleriet. Maleriet er et oljemaleri på lerret og målet 53 x 68 cm. Selv om det er over hundre år siden maleriet ble malt er det fortsatt i god tilstand. Det Blå Kjøkken blir sett på som et av de mest anerkjente maleriene koloristen Ludvig Karsten har malt.
Ludvig Karsten, Det blå kjøkken, 1913. Olje på lerret, 53 x 68 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Motivbeskrivelse

Motiv

Formale virkemidler

Formale virkemidler

Kontekstualisering

Kolorismen

kolorismen

Impresjonismen

Ludvig Karsten var inspirert av den franske billedkunsten, og med det også den fremragende franske kunsteren, Henri Matisse, som mente at et godt maleri ikke behøvde å kopiere virkeligheten.[1] I 1910 var Karsten i Paris, hvor han besøkte Matisses akademi, og det var etter veiledning og innspill fra han at Karstens uttrykk virkelig beveget seg i en impresjonistisk retning.[2]

I Det blå kjøkken kommer impresjonismen til uttrykk i at geometrisk optikk ikke er tatt hensyn til.[3] De geometriske formene som vi kan se i potteplante og servise er altså gjengitt ikke i sin objektivt sansbare form. Dette gir en virkning av en forvrengt teracottapotte og servisedeler i forskjellige perspektiver.

En annen viktig del av impresjonismen var fokuset kunstneren hadde på øyeblikket og sin egen umiddelbare opplevelse fremfor å fremstille virkeligheten som den er. Dette er at av Karstens kunstneriske kjennetegn: Anslaget, altså sanseinntrykket, mente han, det er dette som kunst. For mange refleksjoner og beregninger kan ødelegge det hele. Dette kan vi legge merke til i Det blå kjøkken i penselstrøkene som virker spontane og skisserte. Maleriets grovhet kan henlede tankene til "uferdigheten" kunstkritikeren Louis Leroy latterliggjorde impresjonismen for ved dens begynnelse i Frankrike, som i senere tid blir sett på som noe ytterst vakkert. [4]

  1. Blaafarveværket, Det søte liv, 3    
  2. Bjerke, ”Sanselighetens maler”    
  3. Beckett, Maleriets historie, 294    
  4. Messel, Ludvig Karsten, 62/76