Forskjell mellom versjoner av «Det blå kjøkken»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(22 mellomliggende revisjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Det blå kjøkken ble malt i 1913 av den norske kunstneren, [[Ludvig Karsten]] (1876-1926). Maleriet er malt med olje på lerret og måler 53 x 68 cm. Det ble kjøkken ble først stilt ut på Høstutstillingen av Christian Tetzen-Lund, hvor det senere ble kjøpt opp av Nasjonalgalleriet i Oslo. Verket er et av Karstens mest anerkjente malerier. [[Fil:Det blå kjøkken NG.M.01507.jpg|miniatyr|400x400px|Ludvig Karsten, ''Det blå kjøkken,'' 1913. Olje på lerret, 53 x 68 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]
+
''Det blå kjøkken'' ble malt i 1913 av den norske kunstneren [[Ludvig Karsten]] (1876-1926). Maleriet er et stilleben og inngår i Nasjonalmuseets samling. ''Det Blå Kjøkken'' ble kjøpt opp av Christian Tetzen-Lund. Maleriet ble utstilt på Høstutstillingen det samme året maleriet ble malt, og dette året fikk Nasjonalgalleriet kjøpt maleriet. Maleriet er et oljemaleri på lerret og måler 53 x 68 cm. Selv om det er over hundre år siden maleriet ble malt er det fortsatt i god tilstand. ''Det Blå Kjøkken'' blir sett på som et av de mest anerkjente maleriene koloristen Ludvig Karsten har malt. [[Fil:Det blå kjøkken NG.M.01507.jpg|miniatyr|400x400px|Ludvig Karsten, ''Det blå kjøkken,'' 1913. Olje på lerret, 53 x 68 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]
  
 
== Motivbeskrivelse ==
 
== Motivbeskrivelse ==
Motiv
+
''Det blå kjøkken'' er et figurativ oljemaleri. Bildet er en fremstilling av et blått kjøkken. I forgrunnen av maleriet står en stabel med tallerkener, skåler og en kopp som er plassert på en kjøkkenbenk. I mellomgrunnen til høyre i vinduskarmen står det en potteplante, og i bakgrunnen ser vi to sprossede vinduer. Vinduene, malt i en klar blåfarge, utgjør mesteparten av maleriet. I vindusrutene har Karsten skildret trærne som beveger seg med vinden.
 +
 
 +
Ludvig Karsten er spesielt kjent for sin fargebruk. Som kolorist er ''Det blå kjøkken'' et skoleeksempel på hvordan bruk av farger kan forandre opplevelsen av et motiv. ''Det blå kjøkken'' er et maleri som domineres av fargespillet, og det er dette fargespillet som blir hovedmotivet i maleriet.
  
 
== Formale virkemidler ==
 
== Formale virkemidler ==
Formale virkemidler
+
Blåfargen dominerer bildet som den kaldeste fargen. Penselstrøkene er raske og presise, noe som skaper et inntrykk av hast, men de er åpenbart gjennomtenkte. Verket er malt i dunkelt motlys, det kan være tidlig morgen eller sen kveld. Det er brukt blåfarge i stor grad, sammen med rødfarge og gulfarge, hvorav effekten av rødfargen kommer frem i blomsterpotten i karmen, fordi alt annet er dunkelt, malt i kalde farger. Det ligger en viss firklang mellom fargene i bildet, hvor det blir brukt blått, rødt, gult og grønt. Dette skaper en harmoni som gjør bildet både fengslende og godt å se på.
  
== Kontekstualisering ==
+
Perspektivet er ikke fullt fugleperspektiv, men det er sett ovenfra som om du står eller sitter foran kjøkkenvinduet i skumringen eller på morgenkvisten med kaffekoppen. Du har overblikk over bordet og ut vinduet. Kaffekoppen på bordet står i det gyldne snitt, som fanger blikket til betrakteren. Fargene fra utsiden av vinduet blir gjentatt i benken inne, noe som skaper en helhet eller balanse i bildet. Romfølelsen kommer med bruken av lys-til-mørk fargebruk, og sprossene på vinduet er det som holder bildet stabilt, med sine rette linjer. <ref>Gunnar Danbolt, ''Norsk kunsthistorie - bilde og skulptur frå vikingtida til i dag'', 254. </ref>
  
=== '''Kolorismen''' ===
+
== Kolorismen ==
blalbalblalba farger
+
I det blå kjøkken møter vi Karstens maleriske stil, noe som er gjenkjennelig fra kolorismen som vokste frem i Norden på 1900-tallet, og som Karsten regnes som en betydelig del av. <ref>Stiftelsen Modums Blaafarveværk, ''Det søte liv: Kolorister i nord 1910-20.''    </ref> Begrepet “kolorisme” betegner det uttrykk som legger særlig vekt på verkets fargesamspill: koloritten. <ref>Store norske leksikon online, s.v "Koloritt" https://snl.no/koloritt    </ref> Ludvig Karsten regnes som Norges fremste kolorist grunnet hans evne til å tale, gi liv, stemning og spenning til motivet gjennom farge. Kunstneren bruker fargenes kraft for å opphøye det hverdagslige til en indre samtale omkring opplevelsen av motivet.<ref>Store norske leksikon online, .s.v "Ludvig Karsten" https://snl.no/Ludvig_Karsten    </ref> I ''Ørebladets'' anmeldelse av hans første separatutstilling på Blomqvist i September 1904 , blir en gjort oppmerksom på fargenes betydning for Karstens kunst: <blockquote>Han har en Palet så dristig som kanskje ingen anden herhjemme. Som en sanger gir stemninen udtryk i Toner, og for hvem Ordene er stemningens underordnede utstpring, saaledes gir denne Maler sine stemninger udtryk i farver og linjer, og emnerne er kun som nerver og knogler i fargelegemet.<ref>Messel, Ludvig Karsten, 41    </ref></blockquote>
  
=== Impresjonismen ===
+
== Impresjonismen ==
blablablala
+
Ludvig Karsten var inspirert av den franske billedkunsten, og med det også den fremragende franske kunsteren, Henri Matisse, som mente at et godt maleri ikke behøvde å kopiere virkeligheten.<ref>Stiftelsen Modums Blaafarveværk, ''Det søte liv: kolorister i nord 1910-20,'' 3    </ref> I 1910 var Karsten i Paris, hvor han besøkte Matisses akademi, og etter veiledning og innspill her at Karstens uttrykk virkelig beveget seg i en impresjonistisk retning.<ref>Mona Pahle Bjerke, ”''Sanselighetens maler''”    </ref>
  
 +
I ''Det blå kjøkken'' kommer impresjonismen til uttrykk i at geometrisk optikk ikke er tatt hensyn til.<ref>Wendy Beckett, ''Maleriets historie,'' 294    </ref> De geometriske formene som vi kan se i potteplante og servise er altså gjengitt ''ikke'' i sin objektivt sansbare form. Dette gir en virkning av en forvrengt teracottapotte og servisedeler i forskjellige perspektiver. 
 +
 +
En annen viktig del av impresjonismen var fokuset kunstneren hadde på øyeblikket og sin egen umiddelbare opplevelse fremfor å fremstille virkeligheten som den er. Dette er at av Karstens kunstneriske kjennetegn: Anslaget, altså sanseinntrykket, mente han, det er dette som er kunst. For mange refleksjoner og beregninger kan ødelegge det hele. I ''Det blå kjøkken'' kan dette legges merke til i penselstrøkene som nærmest virker spontane og skisserte. Maleriets grovhet kan henlede tankene til "uferdigheten" kunstkritikeren Louis Leroy latterliggjorde impresjonismen for ved dens begynnelse i Frankrike, som i senere tid blir sett på som noe ytterst vakkert. <ref>Nils Messel, ''Ludvig Karsten,'' 62/76    </ref>
 +
 +
== Referanser ==
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 +
<references />
 +
 +
== Litteraturliste ==
 +
Beckett, Wendy, ''Sanselighetens maler.'' Spektrum forlag, 2007
 +
 +
Danbolt, Gunnar, ''Norsk kunsthistorie - bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' Oslo: Det norske Samlaget, 2009.
 +
 +
Messel, Nils. ''Ludvig Karsten.'' Oslo: Messel Forlag, 1995.
 +
 +
Messel, Nils, ''Ludvig Karsten - Rolf E. Stenersen gave til Oslo by.'' Oslo: Sem og Stenersen forlag, 2014
 +
 +
Stiftelsens Modums Blaafarveværk, ''Det søte liv: Kolorister i nord 1910-20.'' Vikersund, 1996
 +
 +
Store norske leksikon online, .s.v "Ludvig Karsten" https://snl.no/Ludvig_Karsten

Nåværende revisjon fra 15. nov. 2017 kl. 12:25

Det blå kjøkken ble malt i 1913 av den norske kunstneren Ludvig Karsten (1876-1926). Maleriet er et stilleben og inngår i Nasjonalmuseets samling. Det Blå Kjøkken ble kjøpt opp av Christian Tetzen-Lund. Maleriet ble utstilt på Høstutstillingen det samme året maleriet ble malt, og dette året fikk Nasjonalgalleriet kjøpt maleriet. Maleriet er et oljemaleri på lerret og måler 53 x 68 cm. Selv om det er over hundre år siden maleriet ble malt er det fortsatt i god tilstand. Det Blå Kjøkken blir sett på som et av de mest anerkjente maleriene koloristen Ludvig Karsten har malt.
Ludvig Karsten, Det blå kjøkken, 1913. Olje på lerret, 53 x 68 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Motivbeskrivelse

Det blå kjøkken er et figurativ oljemaleri. Bildet er en fremstilling av et blått kjøkken. I forgrunnen av maleriet står en stabel med tallerkener, skåler og en kopp som er plassert på en kjøkkenbenk. I mellomgrunnen til høyre i vinduskarmen står det en potteplante, og i bakgrunnen ser vi to sprossede vinduer. Vinduene, malt i en klar blåfarge, utgjør mesteparten av maleriet. I vindusrutene har Karsten skildret trærne som beveger seg med vinden.

Ludvig Karsten er spesielt kjent for sin fargebruk. Som kolorist er Det blå kjøkken et skoleeksempel på hvordan bruk av farger kan forandre opplevelsen av et motiv. Det blå kjøkken er et maleri som domineres av fargespillet, og det er dette fargespillet som blir hovedmotivet i maleriet.

Formale virkemidler

Blåfargen dominerer bildet som den kaldeste fargen. Penselstrøkene er raske og presise, noe som skaper et inntrykk av hast, men de er åpenbart gjennomtenkte. Verket er malt i dunkelt motlys, det kan være tidlig morgen eller sen kveld. Det er brukt blåfarge i stor grad, sammen med rødfarge og gulfarge, hvorav effekten av rødfargen kommer frem i blomsterpotten i karmen, fordi alt annet er dunkelt, malt i kalde farger. Det ligger en viss firklang mellom fargene i bildet, hvor det blir brukt blått, rødt, gult og grønt. Dette skaper en harmoni som gjør bildet både fengslende og godt å se på.

Perspektivet er ikke fullt fugleperspektiv, men det er sett ovenfra som om du står eller sitter foran kjøkkenvinduet i skumringen eller på morgenkvisten med kaffekoppen. Du har overblikk over bordet og ut vinduet. Kaffekoppen på bordet står i det gyldne snitt, som fanger blikket til betrakteren. Fargene fra utsiden av vinduet blir gjentatt i benken inne, noe som skaper en helhet eller balanse i bildet. Romfølelsen kommer med bruken av lys-til-mørk fargebruk, og sprossene på vinduet er det som holder bildet stabilt, med sine rette linjer. [1]

Kolorismen

I det blå kjøkken møter vi Karstens maleriske stil, noe som er gjenkjennelig fra kolorismen som vokste frem i Norden på 1900-tallet, og som Karsten regnes som en betydelig del av. [2] Begrepet “kolorisme” betegner det uttrykk som legger særlig vekt på verkets fargesamspill: koloritten. [3] Ludvig Karsten regnes som Norges fremste kolorist grunnet hans evne til å tale, gi liv, stemning og spenning til motivet gjennom farge. Kunstneren bruker fargenes kraft for å opphøye det hverdagslige til en indre samtale omkring opplevelsen av motivet.[4] I Ørebladets anmeldelse av hans første separatutstilling på Blomqvist i September 1904 , blir en gjort oppmerksom på fargenes betydning for Karstens kunst:
Han har en Palet så dristig som kanskje ingen anden herhjemme. Som en sanger gir stemninen udtryk i Toner, og for hvem Ordene er stemningens underordnede utstpring, saaledes gir denne Maler sine stemninger udtryk i farver og linjer, og emnerne er kun som nerver og knogler i fargelegemet.[5]

Impresjonismen

Ludvig Karsten var inspirert av den franske billedkunsten, og med det også den fremragende franske kunsteren, Henri Matisse, som mente at et godt maleri ikke behøvde å kopiere virkeligheten.[6] I 1910 var Karsten i Paris, hvor han besøkte Matisses akademi, og etter veiledning og innspill her at Karstens uttrykk virkelig beveget seg i en impresjonistisk retning.[7]

I Det blå kjøkken kommer impresjonismen til uttrykk i at geometrisk optikk ikke er tatt hensyn til.[8] De geometriske formene som vi kan se i potteplante og servise er altså gjengitt ikke i sin objektivt sansbare form. Dette gir en virkning av en forvrengt teracottapotte og servisedeler i forskjellige perspektiver.

En annen viktig del av impresjonismen var fokuset kunstneren hadde på øyeblikket og sin egen umiddelbare opplevelse fremfor å fremstille virkeligheten som den er. Dette er at av Karstens kunstneriske kjennetegn: Anslaget, altså sanseinntrykket, mente han, det er dette som er kunst. For mange refleksjoner og beregninger kan ødelegge det hele. I Det blå kjøkken kan dette legges merke til i penselstrøkene som nærmest virker spontane og skisserte. Maleriets grovhet kan henlede tankene til "uferdigheten" kunstkritikeren Louis Leroy latterliggjorde impresjonismen for ved dens begynnelse i Frankrike, som i senere tid blir sett på som noe ytterst vakkert. [9]

Referanser

  1. Gunnar Danbolt, Norsk kunsthistorie - bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 254.
  2. Stiftelsen Modums Blaafarveværk, Det søte liv: Kolorister i nord 1910-20.    
  3. Store norske leksikon online, s.v "Koloritt" https://snl.no/koloritt
  4. Store norske leksikon online, .s.v "Ludvig Karsten" https://snl.no/Ludvig_Karsten
  5. Messel, Ludvig Karsten, 41
  6. Stiftelsen Modums Blaafarveværk, Det søte liv: kolorister i nord 1910-20, 3    
  7. Mona Pahle Bjerke, ”Sanselighetens maler”    
  8. Wendy Beckett, Maleriets historie, 294    
  9. Nils Messel, Ludvig Karsten, 62/76    

Litteraturliste

Beckett, Wendy, Sanselighetens maler. Spektrum forlag, 2007

Danbolt, Gunnar, Norsk kunsthistorie - bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske Samlaget, 2009.

Messel, Nils. Ludvig Karsten. Oslo: Messel Forlag, 1995.

Messel, Nils, Ludvig Karsten - Rolf E. Stenersen gave til Oslo by. Oslo: Sem og Stenersen forlag, 2014

Stiftelsens Modums Blaafarveværk, Det søte liv: Kolorister i nord 1910-20. Vikersund, 1996

Store norske leksikon online, .s.v "Ludvig Karsten" https://snl.no/Ludvig_Karsten