Det blå kjøkken

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 31. okt. 2017 kl. 12:21 av Jennyba@uio.no (diskusjon | bidrag) (Motivbeskrivelse)

Hopp til: navigasjon, søk
Det blå kjøkken ble malt i 1913 av den norske kunstneren Ludvig Karsten (1876-1926). Maleriet er et stilleben og er en del av Billedkunstsamlingen på Nasjonalgalleriet. Det Blå Kjøkken ble kjøpt opp av Christian Tetzen-Lund. Tetzen-Lund utstilte maleriet på Høstutstillingen det samme året maleriet ble malt, og dette året fikk Nasjonalgalleriet kjøpt maleriet. Maleriet er et oljemaleri på lerret og målet 53 x 68 cm. Selv om det er over hundre år siden maleriet ble malt er det fortsatt i god tilstand. Det Blå Kjøkken blir sett på som et av de mest anerkjente maleriene koloristen Ludvig Karsten har malt.
Ludvig Karsten, Det blå kjøkken, 1913. Olje på lerret, 53 x 68 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Motivbeskrivelse

Det blå kjøkken er et figurativ oljemaleri. Bildet er en fremstilling av et blått kjøkken. I forgrunnen av maleriet står en stabel med tallerkener, skåler og en kopp som er plassert på en kjøkkenbenk. I mellomgrunnen til høyre i vinduskarmen står det en potteplante, og i bakgrunnen ser vi to sprossede vinduer. Vinduet utgjør mesteparten av maleriet, og er malt i en klar blåfarge. På utsiden av vinduet kan man svakt skildre trærne som beveger seg med vinden.

Ludvig Karsten er spesielt kjent for sin fargebruk. Som kolorist er Det blå kjøkken et skoleeksempel på hvordan bruk av farger kan forandre opplevelsen av et motiv. Det blå kjøkken er et maleri som domineres av fargespillet, og det er dette fargespillet som blir hovedmotivet i maleriet.

Formale virkemidler

Formale virkemidler

Kolorismen

kolorismen

Impresjonismen

Ludvig Karsten var inspirert av den franske billedkunsten, og med det også den fremragende franske kunsteren, Henri Matisse, som mente at et godt maleri ikke behøvde å kopiere virkeligheten.[1] I 1910 var Karsten i Paris, hvor han besøkte Matisses akademi, og etter veiledning og innspill her at Karstens uttrykk virkelig beveget seg i en impresjonistisk retning.[2]

I Det blå kjøkken kommer impresjonismen til uttrykk i at geometrisk optikk ikke er tatt hensyn til.[3] De geometriske formene som vi kan se i potteplante og servise er altså gjengitt ikke i sin objektivt sansbare form. Dette gir en virkning av en forvrengt teracottapotte og servisedeler i forskjellige perspektiver.

En annen viktig del av impresjonismen var fokuset kunstneren hadde på øyeblikket og sin egen umiddelbare opplevelse fremfor å fremstille virkeligheten som den er. Dette er at av Karstens kunstneriske kjennetegn: Anslaget, altså sanseinntrykket, mente han, det er dette som er kunst. For mange refleksjoner og beregninger kan ødelegge det hele. I Det blå kjøkken kan dette legges merke til i penselstrøkene som nærmest virker spontane og skisserte. Maleriets grovhet kan henlede tankene til "uferdigheten" kunstkritikeren Louis Leroy latterliggjorde impresjonismen for ved dens begynnelse i Frankrike, som i senere tid blir sett på som noe ytterst vakkert. [4]

Referanser

  1. Stiftelsen Modums Blaafarveværk, Det søte liv: kolorister i nord 1910-20, 3    
  2. Mona Pahle Bjerke, ”Sanselighetens maler”    
  3. Wendy Beckett, Maleriets historie, 294    
  4. Nils Messel, Ludvig Karsten, 62/76