Det syke barn (Syk pike)

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Det syke barn ble malt i 1885-86 av Edvard Munch. Bildet er malt med olje på lerret, og er tilnærmet kvadratisk med målene 120 x 118,5 cm. Første gang det ble stilt ut var det under tittelen Studie i Høstutstillingen i 1886. I dag befinner maleriet seg i Nasjonalgalleriet i Oslo. Bildet er et av de mest sentrale av Munchs tidligere malerier, og er blitt vurdert og skrevet om i mange artikler og bøker.

Edvard Munch, Det syke barn, 1885-1886. Nasjonalmuseet.

Motivbeskrivelse

Maleriet tar for seg noe som ser ut til å være en stue eller et soverom. En ung, blek pike sitter i en stol, eller kanskje en seng, med et stort pledd over fanget. Hennes røde hår står i kontrast til hennes bleke hud og den hvite puten bak hode. Hun selv er kledd i mørkegrønt, samme farge har også teppet hun har over seg. Ved siden av den unge piken sitter er mørkkledd dame med hodet bøyd. Piken ser over kvinnens bøyde hode, mot lyset. Piken og kvinnen holder hverandres hender, og sammen utgjør de bildets sentrum. Vi ser kun deler av annet interiør. Nede i venstre hjørne en del av et nattbord med en flaske på. Og i det høyre hjørnet ser vi enden av en hvit gardin og kanten på et bord med et glass med vann. Lyset ser ut til å komme inn fra samme side som gardinen, fra et vindu vi ikke ser. Komposisjonen er geometrisk oppbygget, og maleriets mål er tilnærmet kvadratisk. Gjentagelser av kvadratet finner vi flere steder i bildet; i den hvite puten, og i det mørke feltet med sengeteppet og de to personene. Maleriets sentrum, piken og kvinnen, er plassert lang frem i billedrommet. Det er figurenes plassering og fargevalget og bruk av lys og skygge som skaper rom og dybde. De mørke, dystre jordfargene dominerer. Hovedfargen er mørke grønn. Kontrasten i den hvite puten, pikens hvite ansikt og det røde håret gir dybde i bildet. Lyset fra vinduet lyser opp øverste del av bildet, da særlig pikens ansikt. Resten av bildet er skyggelagt og mørkt.


FORMALANALYSE. Magnus mener det ser sånn og sånn ut, fordi han har malt sånn og sånn.

teknikk,

fargebruk, 

komposisjon 

dette kan vi dele på?

Jeg setter det har som tilleggsting som vi kan slette hvis det ikke passer:


Opprinnelig kalte Munch bildet Studie, men han benyttet skissen som et middel for å gjennomføre denne studien. Skisseaktighet var en metode for å fange opp umiddelbarhet i hans egen opplevelse av motivet. Målet var å avbilde det første inntrykket motivet gjorde på ham.[1] Edvard Munch skrev selv om det: «Da jeg første gang saa det syke barn […] gav det mig et indtryk som under arbeidet forsvandt. […] billedet malte jeg mangfoldige gange om i løpet av ett aar […] og forsøkte atter og atter aa faa det første indtryk - den gjennomsiktige - bleke hud mot lærredet - de skjælvende hænder.»[2] I sin dagbok skrev han at: «Jeg maler ikke det jeg ser - men det jeg saa.»[3] Han malte en indre opplevelse av det han så. Bildet var både et uttrykk for den ytre og den indre virkeligheten.


BEGYNNELSEN. Nathalie : første del av kontekst. han var lærling av krogh, osv.

Munch startet høsten 1879 på Christiania tekniske skole, hvor han hadde tegning og modellering som en del av undervisningen, men etter kun et år valgte han å melde seg ut. Det var kunstner han ønsket å bli. Gjennom ungdomsårene studerer han både bøker og plansjer med kjente verk fra kunsthistorien og han er ofte å se på ulike utstillinger og gallerier. Mars 1881 blir han elev ved Den kongelige tegneskolen. Han velger også å slå seg sammen med to kollegaer og leier et atelier i 1882 i samme gård som Christian Krohg. Dette fører til at Krohg blir det nærmeste Munch kommer en lærer eller mester.


OM KUNSTNEREN. Sarah forteller litt om Munch selv. om familien, søsteren, osv. det var vanlig å male syke barn


Det har blitt en generell oppfatning at personene som er avbildet i maleriet er Edvard Munchs ett år eldre søster, Sophie, og deres tante, Karen. «For mens han malte, gjenopplevde han den atmosfæren som hadde preget hjemmet da søsteren døde åtte år tidligere. Den opplevelsen av fortvilelse og avmakt ble for Munch viktigere å gjengi enn de ytre trekkene ved en syk jente» står det skrevet i boken Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, men som kunsthistorikeren Gerd Woll har påpekt så har Munch aldri selv knyttet hendelsen omkring søsterens dødsfall til maleriet. Denne oppfatningen ble første gang introdusert på 1900 – tallet, i mellomkrigstidens tendens til å psykologisere kunstnerrollen, og har aldri blitt bekreftet av Munch selv.

Syke barn var et yndet og vanlig motiv i malerier på 1800 - tallet. Grunnen var at det lå en sterk følelsesbetonet ladning over akkurat dette. Munch omtalte selv denne perioden som «pude – tiden», hvor han refererte til den store hvite puten som støttet det syke barnet. En rekke kunstnere i Norge og Sverige valgte syke barn som motiv. Blant dem nevnes navn som Heyerdahl og Krogh. Ved å velge et så populært motiv åpnet det dørene for en mer godkjent eksperimentering av teknikk i verket.



I sin samtid mottok Munch både god og dårlig kritikk for maleriet. Grunnen til de negative reaksjonene var at bildet var malt på en annerledes måte enn det som var vanlig på den tiden. Kritikken var rettet mot dets skisseaktig og uferdig karakter. Ved å lese utsnitt fra avisartikler etter åpningen av Høstutstillingen, får man innblikk i hvordan bildet ble omtalt på den tiden. "Morgenbladet, 28.10.1886, "Kunstudstillingen. II", signert U.E.P.: «Naar man stiller sig i tilstrækkelig Afstand, kan det ligesom gjennom en Taage skimtes hvad Billedet fremstiller … Jo nærmere man kommer Billedet, jo mere bliver det ligesom borte … Man kommer næsten aldrig forbi billedet, uden at der staar Nogen og ler ad det.»[4] Morgenbladet, 09.11.1886, "Kunstnernes 5te Høstudstilling. IV", signert Andreas Aubert: «Som denne 'Studie(!)' nu er, er det kun et kasseret, halvt udskrabet Udkast. Han er selv blevet Træt under Arbeidet.»[5]


Tre år etter denne skandalesuksessen holdt Munch en separatutstilling i Oslo , hvor blant annet maleriet Vår var stilt ut.[6] Vår omhandler det samme temaet som i Det syke barn: en syk, ung jente med en eldre kvinne våkende over seg. Mange symboler er de samme som i Det syke barn, jenta med det røde håret, puta hun lener seg mot, kvinnen kledt i mørke farger, bordet med medisinflaska. Andre symboler har kommet til, et vindu synes i bildet og mer lys slipper inn, planter som symboliserer håp står i karmen. Formatet og teknikken er en annen, Munch har funnet tilbake til naturalisme i Vår. Dette maleriet sikret ham kunstnerstipend fra staten , som ga Munch muligheten til å reise ut i Europa.[7] På disse reisene ble han introdusert for nye stilarter og kunstnere som inspirerte han til å utvikle den ekspressive, egenartede stilen han i dag er mest kjent for.[8]



Referanser

  1. Ustvedt og Aslaksby, Edvard Munch: Det syke barn, 32-33.
  2. Ustvedt og Aslaksby, Edvard Munch: Det syke barn, 58.
  3. Ustvedt og Aslaksby, Edvard Munch: Det syke barn, 34.
  4. Ustvedt og Aslaksby, Edvard Munch: Det syke barn, 89.
  5. Ustvedt og Aslaksby, Edvard Munch: Det syke barn, 91.
  6. Stenseth, Munch, historien om en familie, 84
  7. Stenseth, Munch, historien om en familie, 88
  8. Lange, Munch, Edvard, 10


Bibliografi

Lange, Marit Ingeborg, Axel L. Romdal. Munch, Edvard. Göteborg: Göteborgs konstmuseum, 2002

Statens Kunstutstilling, Høstutstillingen. "1885" i "Historisk sammendrag". Historikk. Statens Kunstutstilling, Høstutstillingen, http://www.hostutstillingen.no/historikk/ (oppsøkt 09.10.2013).

Stenseth, Bodil. Munch, historien om en familie. København: Tiderne skrifter, 2007

Ustvedt, Øystein, Aslaksby, Trond E. Edvard Munch Det syke barn. Historien om et mesterverk. Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2009.


Eksterne lenker

http://www.hostutstillingen.no/historikk/