Forskjell mellom versjoner av «Det tredje landskap I»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
Svein Johansen, ''Det tredje landskap I'', 1986 <br>Olje på lerret<br>179 x 229 cm <br>Harriet Holters hus 1. etasje – foajé.
+
<br>  
  
[[Image:2011 vår Johansendet tredjelandskap.jpg|thumb|center|267px|Svein Johansen, Det tredje landskap I, 1986 Olje på lerret 179 x 229 cm Harriet Holters hus 1. etasje – foajé. ]]<br>Opprinnelig var verket en del av utsmykkingen fra Utsmykkingsfondet for offentlige bygg på Fredrikke bestemt i 1984.<ref>Nå KORO, Kunst i offentlige rom.</ref> Fram til 1994 hang det i møterommet, et rom i tilknytning til kantina, sammen med tre andre verk også signert [[Svein Johansen]]. Etter å ha stått et tiår på lager fikk bilde sin nåværende plassering i 2005 i samråd med Utsmykkingsfondet og kunstneren.<ref>Ulla Uberg, kunstforvalter ved UiO, i e-post til studentredaksjonen, 05.02.2011</ref> Verket er et av et tyvetalls malerier i billedserien ''Det tredje landskap''. Serien ble malt tildels som en reaksjon på den kommersielle suksessen serien ''Kjærlighetshaver ''fikk for sine frodige motiver.<ref>Svein Johansen, i telefonsamtale med redaksjonsmedlem, 08.02.2011.</ref>  
+
[[Image:2011 vår Johansendet tredjelandskap.jpg|thumb|center|267px|Svein Johansen, Det tredje landskap I, 1986 Olje på lerret 179 x 229 cm Harriet Holters hus 1. etasje – foajé.]]<br>Verket var opprinnelig en del av utsmykkingen fra Utsmykkingsfondet for offentlige bygg på Fredrikke bestemt i 1984.<ref>Nå KORO, Kunst i offentlige rom.</ref> Fram til 1994 hang det i møterommet, et rom i tilknytning til kantina, sammen med tre andre verk også signert [[Svein Johansen]]. Etter å ha stått et tiår på lager, fikk bilde sin nåværende plassering, i foajéen i Harriet Holters Hus ved Universitetet i Oslo, i 2005 i samråd med Utsmykkingsfondet og kunstneren.<ref>Ulla Uberg, kunstforvalter ved UiO, i e-post til studentredaksjonen, 05.02.2011</ref> Verket er et av et tyvetalls malerier i billedserien ''Det tredje landskap''. Serien ble malt tildels som en reaksjon på den kommersielle suksessen serien ''Kjærlighetshaver ''fikk for sine frodige motiver.<ref>Svein Johansen, i telefonsamtale med redaksjonsmedlem, 08.02.2011.</ref>  
  
== Beskrivelse ==
+
== Motivbeskrivelse ==
  
Verket er et landskapsmaleri, malt med olje på lerret.&nbsp; Det er stort, 180 cm x 230 cm uten ramme.&nbsp; Det er malt i 1986.&nbsp; Maleriet er en offentlig utsmykning og henger på Harriet Holtes hus på Universitetet i Oslo.&nbsp;  
+
Verket er et landskapsmaleri, malt med olje på lerret.&nbsp;Det tredje landskap 1 er et figurativt landskapsmaleri og skildrer et goldt og tørt ørkenlandskap. I forgrunnen ligger det tørre, sprukne trestokker som kan ha vært del av en bygning, noen stikker også opp fra bakken. Mellom trestokkene ser man fargene grønt og rødt som kan være rester etter planter og tekstiler. Øvre del av bildet domineres av en knall blå himmel, malt jevnt i én sammenhengende farge. Øverst i maleriets venstre hjørne kan man se husformasjoner hvor formen er forenklet og malt i sterkere rødfarger enn landskapet forøvrig. Den ene bygningsstrukturen har en mørkere åpning, en port, og en mur som strekker seg mot venstre. I åpningen eller porten&nbsp;samt foran muren og huset kan man skimte noe som kan tolkes som skikkelser eller mennesker. Til høyre for husformasjonen vises lysere og lavere teltlignende formasjoner.&nbsp;Det antydes&nbsp;skråstreker i endegavlene. En større rød innretning står foran de lysere husformasjonene. Utenfor muren er en utydelig gjenstand, sylindrisk nederst og med en åpning samt et rør som stikker oppover.<br>
  
<br>Øverst til venstre er husformasjoner hvor formen er forenklet og i sterkere rødfarger enn landskapet forøvrig.&nbsp; Det har en mørkere åpning, en port, og en mur som strekker seg mot venstre.&nbsp; I åpningen eller porten&nbsp;samt foran muren og huset er noe, antydningsvis skikkelser eller mennesker.&nbsp; Til høyre for husformasjonen vises lysere og lavere formasjoner, teltlignende.&nbsp;Det antydes&nbsp;skråstreker i endegavlene.&nbsp; En større rød innretning står foran de lysere husformasjonene.&nbsp; Utenfor muren er en utydelig gjenstand, sylindrisk nederst og med en åpning samt et rør som stikker oppover.
+
<br>
  
<br>  
+
'''Solveig: Dette er på grensen mot formale virkemidler, kanskje du kan heller redigere formale virkemidler og sette denne teksten inn der?'''<br>
  
Man står høyt og skuer inn i motivet.&nbsp; Maleriet er preget av klare og uklare farger som kontrasterer: forgrunn som dekker mesteparten av bildet samt husformasjonene øverst til venstre som hovedsakelig går i rødlige diffuse toner, dette&nbsp;mot den skarpe blå himmelen øverst til høyre.&nbsp; I forgrunnen sees et landskap hvor greinlignende gjenstander flyter utover og en ser tre forhøyninger eller hauger.&nbsp; Det står stolpeender i jorden langs en antydet vei midt i bildet fra venstre skrånende litt oppover mot høyre.&nbsp; Penselstrøkene i maleriet varierer fra korte, aktive i rød-varianter i husformasjonen i kontrast til penselføringen i det golde, åpne landskapet hvor det er langsome strøk som utjevnes og går i hverandre.&nbsp; Det er mere farger og detaljrikdom i det som ligger på haugene nærmest.  
+
Man står høyt og skuer inn i motivet. Maleriet er preget av klare og uklare farger som kontrasterer: forgrunn som dekker mesteparten av bildet samt husformasjonene øverst til venstre som hovedsakelig går i rødlige diffuse toner, dette&nbsp;mot den skarpe blå himmelen øverst til høyre. I forgrunnen sees et landskap hvor greinlignende gjenstander flyter utover og en ser tre forhøyninger eller hauger.&nbsp; Det står stolpeender i jorden langs en antydet vei midt i bildet fra venstre skrånende litt oppover mot høyre. Penselstrøkene i maleriet varierer fra korte, aktive i rød-varianter i husformasjonen i kontrast til penselføringen i det golde, åpne landskapet hvor det er langsome strøk som utjevnes og går i hverandre. Det er mere farger og detaljrikdom i det som ligger på haugene nærmest.  
  
 
== Formale virkemidler  ==
 
== Formale virkemidler  ==
Linje 19: Linje 19:
 
Fremstillingen av rom i bildet er ikke matematisk bygget opp, men er som i mange av Johansens bilder et ”øyets perspektiv.”<ref>Johannes Rød. Kunstneren i atelieret (Oslo: Gyldendal, 1998), 38.</ref> Blant virkemidlene som bidrar til å skape dybde er den nevnte gradvise overgangen fra varme til kalde farger og mellom den dynamiske, kraftige penselføringen i forgrunnen, og bakgrunnen der detaljnivået synker og fargene er blandet mye mer. Dette atmosfæriske perspektiv styrker opplevelsen av motivets endeløse ørkenlandskap. I tillegg bruker Johansen størrelseskontrast, der elementene lengst nede på billedflaten er malt størst, og dermed virker nærmest. Det samme skjer fra det relativt definerte byggverket nærmest billedplanet og langs horisonten, der byggenes form kun antydes.  
 
Fremstillingen av rom i bildet er ikke matematisk bygget opp, men er som i mange av Johansens bilder et ”øyets perspektiv.”<ref>Johannes Rød. Kunstneren i atelieret (Oslo: Gyldendal, 1998), 38.</ref> Blant virkemidlene som bidrar til å skape dybde er den nevnte gradvise overgangen fra varme til kalde farger og mellom den dynamiske, kraftige penselføringen i forgrunnen, og bakgrunnen der detaljnivået synker og fargene er blandet mye mer. Dette atmosfæriske perspektiv styrker opplevelsen av motivets endeløse ørkenlandskap. I tillegg bruker Johansen størrelseskontrast, der elementene lengst nede på billedflaten er malt størst, og dermed virker nærmest. Det samme skjer fra det relativt definerte byggverket nærmest billedplanet og langs horisonten, der byggenes form kun antydes.  
  
(Fra Henriettes oppgave) Noe som vi fort legger merke til når vi betrakter motivet er linjene som krysser det, både vannrett, loddrett og på skrå. Slik det står i Norsk kunstnerleksikon benytter Johansen seg komposisjonelt sett «ofte av en stor og naken forgrunn med skjevt kryssende diagonaler som gir dype billedrom og sugende perspektivvirkninger»<ref>Knut Berg et al. Norsk kunstnerleksikon. Bildende kunstnere – arkitekter – kunsthåndverkere. (Bind 2, H-M. Oslo: Universitetsforlaget, 1983) 412.</ref>.  
+
Noe betrakteren kan legge merke til i Johansens maleri er linjene som krysser det, både vannrett, loddrett og på skrå. I bildet kan det observeres flere delvis avbrutte diagonaler som danner en slags sikksakk. Det starter under det store svarte feltet på den røde bygningsstrukturen og derfra går det en lys (som går over til grønn) diagonal ned mot høyre til den øverste stubben som står vertikalt. Fra denne stubben går det en diagonal ned mot venstre, langs bakken der det ikke ligger noen felte trær. Den siste diagonalen kan oppfattes at går sammen med, eller parallelt med, den fremste tømmerstokken i bildet. Disse diagonalene skaper er dynamikk i bildet som bidrar til at man ikke fester øynene ved ett sted, men heller fortsetter å flytte blikket til nye steder. Slik det står i Norsk kunstnerleksikon benytter Johansen seg komposisjonelt sett «ofte av en stor og naken forgrunn med skjevt kryssende diagonaler som gir dype billedrom og sugende perspektivvirkninger»<ref>Knut Berg et al. Norsk kunstnerleksikon. Bildende kunstnere – arkitekter – kunsthåndverkere. (Bind 2, H-M. Oslo: Universitetsforlaget, 1983) 412.</ref>.  
  
 
Kontrasten mellom landskapets dynamikk og himmelens stabilitet sier også noe om tidsaspektet. Det er ikke et øyeblikk som skildres, men et ledd i en form for utvikling. Stubbene vitner om at det en gang har vært trær til stede, de tomme bygningene om at en gang har mennesker levd i landskapet, bygget bygningene. Det skaper en usikkerhet i motivet. Hvorfor ligger landskapet tørt og øde? Hva har skjedd? Tittelen på bildet kan også sikte til en tilstand der menneskene har forlatt samfunnet de har bygget. Den franske landskapsarkitekten Gilles Clement bruker det tredje landskap som et begrep for forlatte områder hvor mennesker gir opp utviklingen av landskapet til kun naturen.<ref>Gilles Clément, www.gillesclement.com, 16.03.2011.</ref>  
 
Kontrasten mellom landskapets dynamikk og himmelens stabilitet sier også noe om tidsaspektet. Det er ikke et øyeblikk som skildres, men et ledd i en form for utvikling. Stubbene vitner om at det en gang har vært trær til stede, de tomme bygningene om at en gang har mennesker levd i landskapet, bygget bygningene. Det skaper en usikkerhet i motivet. Hvorfor ligger landskapet tørt og øde? Hva har skjedd? Tittelen på bildet kan også sikte til en tilstand der menneskene har forlatt samfunnet de har bygget. Den franske landskapsarkitekten Gilles Clement bruker det tredje landskap som et begrep for forlatte områder hvor mennesker gir opp utviklingen av landskapet til kun naturen.<ref>Gilles Clément, www.gillesclement.com, 16.03.2011.</ref>  

Revisjonen fra 28. okt. 2011 kl. 13:55


Svein Johansen, Det tredje landskap I, 1986 Olje på lerret 179 x 229 cm Harriet Holters hus 1. etasje – foajé.

Verket var opprinnelig en del av utsmykkingen fra Utsmykkingsfondet for offentlige bygg på Fredrikke bestemt i 1984.[1] Fram til 1994 hang det i møterommet, et rom i tilknytning til kantina, sammen med tre andre verk også signert Svein Johansen. Etter å ha stått et tiår på lager, fikk bilde sin nåværende plassering, i foajéen i Harriet Holters Hus ved Universitetet i Oslo, i 2005 i samråd med Utsmykkingsfondet og kunstneren.[2] Verket er et av et tyvetalls malerier i billedserien Det tredje landskap. Serien ble malt tildels som en reaksjon på den kommersielle suksessen serien Kjærlighetshaver fikk for sine frodige motiver.[3]

Motivbeskrivelse

Verket er et landskapsmaleri, malt med olje på lerret. Det tredje landskap 1 er et figurativt landskapsmaleri og skildrer et goldt og tørt ørkenlandskap. I forgrunnen ligger det tørre, sprukne trestokker som kan ha vært del av en bygning, noen stikker også opp fra bakken. Mellom trestokkene ser man fargene grønt og rødt som kan være rester etter planter og tekstiler. Øvre del av bildet domineres av en knall blå himmel, malt jevnt i én sammenhengende farge. Øverst i maleriets venstre hjørne kan man se husformasjoner hvor formen er forenklet og malt i sterkere rødfarger enn landskapet forøvrig. Den ene bygningsstrukturen har en mørkere åpning, en port, og en mur som strekker seg mot venstre. I åpningen eller porten samt foran muren og huset kan man skimte noe som kan tolkes som skikkelser eller mennesker. Til høyre for husformasjonen vises lysere og lavere teltlignende formasjoner. Det antydes skråstreker i endegavlene. En større rød innretning står foran de lysere husformasjonene. Utenfor muren er en utydelig gjenstand, sylindrisk nederst og med en åpning samt et rør som stikker oppover.


Solveig: Dette er på grensen mot formale virkemidler, kanskje du kan heller redigere formale virkemidler og sette denne teksten inn der?

Man står høyt og skuer inn i motivet. Maleriet er preget av klare og uklare farger som kontrasterer: forgrunn som dekker mesteparten av bildet samt husformasjonene øverst til venstre som hovedsakelig går i rødlige diffuse toner, dette mot den skarpe blå himmelen øverst til høyre. I forgrunnen sees et landskap hvor greinlignende gjenstander flyter utover og en ser tre forhøyninger eller hauger.  Det står stolpeender i jorden langs en antydet vei midt i bildet fra venstre skrånende litt oppover mot høyre. Penselstrøkene i maleriet varierer fra korte, aktive i rød-varianter i husformasjonen i kontrast til penselføringen i det golde, åpne landskapet hvor det er langsome strøk som utjevnes og går i hverandre. Det er mere farger og detaljrikdom i det som ligger på haugene nærmest.

Formale virkemidler

Maleriet er figurativt, men det er snakk om et fortolket landskap. Det er ingen skarpe omriss og det er ikke lagt vekk på små detaljer. Form i bildet oppstår ved tydelige penselstrøk og ekspressiv bruk av et bredt fargespekter, med tallrike nyanser av brunt, grønt, rødt, fiolett, blått og gult. Likevel dominerer jordtoner det meste av billedflaten. Fargene blir blekere og kaldere mot horisonten, med en knallblå himmel som er malt i én fargetone. Himmelens ro står i stor kontrast til den dynamiske fargebruken i resten av maleriet, som uttrykker liv, bevegelse og forandring.

Fremstillingen av rom i bildet er ikke matematisk bygget opp, men er som i mange av Johansens bilder et ”øyets perspektiv.”[4] Blant virkemidlene som bidrar til å skape dybde er den nevnte gradvise overgangen fra varme til kalde farger og mellom den dynamiske, kraftige penselføringen i forgrunnen, og bakgrunnen der detaljnivået synker og fargene er blandet mye mer. Dette atmosfæriske perspektiv styrker opplevelsen av motivets endeløse ørkenlandskap. I tillegg bruker Johansen størrelseskontrast, der elementene lengst nede på billedflaten er malt størst, og dermed virker nærmest. Det samme skjer fra det relativt definerte byggverket nærmest billedplanet og langs horisonten, der byggenes form kun antydes.

Noe betrakteren kan legge merke til i Johansens maleri er linjene som krysser det, både vannrett, loddrett og på skrå. I bildet kan det observeres flere delvis avbrutte diagonaler som danner en slags sikksakk. Det starter under det store svarte feltet på den røde bygningsstrukturen og derfra går det en lys (som går over til grønn) diagonal ned mot høyre til den øverste stubben som står vertikalt. Fra denne stubben går det en diagonal ned mot venstre, langs bakken der det ikke ligger noen felte trær. Den siste diagonalen kan oppfattes at går sammen med, eller parallelt med, den fremste tømmerstokken i bildet. Disse diagonalene skaper er dynamikk i bildet som bidrar til at man ikke fester øynene ved ett sted, men heller fortsetter å flytte blikket til nye steder. Slik det står i Norsk kunstnerleksikon benytter Johansen seg komposisjonelt sett «ofte av en stor og naken forgrunn med skjevt kryssende diagonaler som gir dype billedrom og sugende perspektivvirkninger»[5].

Kontrasten mellom landskapets dynamikk og himmelens stabilitet sier også noe om tidsaspektet. Det er ikke et øyeblikk som skildres, men et ledd i en form for utvikling. Stubbene vitner om at det en gang har vært trær til stede, de tomme bygningene om at en gang har mennesker levd i landskapet, bygget bygningene. Det skaper en usikkerhet i motivet. Hvorfor ligger landskapet tørt og øde? Hva har skjedd? Tittelen på bildet kan også sikte til en tilstand der menneskene har forlatt samfunnet de har bygget. Den franske landskapsarkitekten Gilles Clement bruker det tredje landskap som et begrep for forlatte områder hvor mennesker gir opp utviklingen av landskapet til kun naturen.[6]

Kontekst

I Norsk samtidskunst peker Erik Dæhlin på hvordan Johansens verk forholder seg til historie. Da trekker han fram Johansens tidligere serie Vinterreise som har tomme landskap med historiske byggverk fra Europa som motiv, og hvordan det skaper et foruroligende preg når disse maktsymbolene står forlatt.[7] Johansen selv sier at han har hatt ruiner, særlig fra Italia, i tankene da han malte Det tredje landskap.[8] Dermed får også Det tredje landskap en undertone av uro, idet bildet stiller spørsmål ved menneskers forhold til natur.

Imidlertid gir Johansen selv uttrykk for at hans intensjon ikke har vært å male et politisk bilde, og at han ikke ønsker å være entydig.[9] Slik tvetydighet var en generell tendens som utviklet seg i kunsten på 70-tallet, da Johansen studerte på Statens Kunstakademi og hadde sine første utstillinger. Samfunnsengasjert kunst i Norge gikk da fra en bevisst enkelhet og vekt på slagkraftige poenger, mot mer mangetydige og underfundige uttrykk.[10]

(Fra Saras oppgave) Johansens bilder blir gjerne kategorisert som kritisk realisme: «Johansen godtar umiddelbart at hans bilder oppfattes som kritisk realisme, og i flere betydninger springer jo hans billedspråk ut fra konfrontasjonen med den synlige virkeligheten.»[11] Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom stillheten som preger plassen i Det tredje landskap. Enda tydeligere er kanskje disse tendensene i en annen billedserie av Johansen kalt Vinterreise. Her har Johansen hatt historiske byggverk fra Europa som motiv. Også disse står folketomme og forlatt. De står som minner over den maktutøvelse som en gang var der.

Referanser

  1. Nå KORO, Kunst i offentlige rom.
  2. Ulla Uberg, kunstforvalter ved UiO, i e-post til studentredaksjonen, 05.02.2011
  3. Svein Johansen, i telefonsamtale med redaksjonsmedlem, 08.02.2011.
  4. Johannes Rød. Kunstneren i atelieret (Oslo: Gyldendal, 1998), 38.
  5. Knut Berg et al. Norsk kunstnerleksikon. Bildende kunstnere – arkitekter – kunsthåndverkere. (Bind 2, H-M. Oslo: Universitetsforlaget, 1983) 412.
  6. Gilles Clément, www.gillesclement.com, 16.03.2011.
  7. Erik Dæhlin, Norsk samtidskunst, (Oslo: Teknologisk Forlag A/S, 1990), 202.
  8. Johansen, i telefonsamtale, 08.02.2011.
  9. Ibid.
  10. Hans-Jacob Brun, ”Etterkrigstid”, i Norges Malerkunst, redigert av Knut Berg (Oslo: Gyldendal, 1993), 2:334.
  11. Gunnar Sørensen. «Maktsymboler og øyenslyst: noen aspekter ved Svein Johansens billedkunst». Kunst, nr 3 (1985): 18.


Bibliografi

Brun, Hans-Jacob. ”Etterkrigstid”. I Norges Malerkunst. 2 bd. Redigert av Knut Berg. Oslo: Gyldendal, 1993.
Dæhlin, Erik. Norsk samtidskunst. Oslo: Teknologisk Forlag A/S, 1990.
Rød, Johannes. Kunstneren i atelieret. Oslo: Gyldendal, 1998.

Eksterne lenker

www.gillesclement.com