Forskjell mellom versjoner av «Drømmeren. Kunstneren Torleiv Stadskleiv»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Motivbeskrivelse)
 
(29 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Her kommer det tekst høsten 2022
+
''Drømmeren. Kunstneren Torleiv Stadskleiv'' er er verk laget av [[Halfdan Egedius]] i 1895. Portrettet avbilder Torleiv Stadskleiv, en nær venn og kollega av Egedius. Maleriet ble malt i Bø i Telemark, hvor de tilbragte sommeren sammen i 1895. Verket omtales som Egedius' beste verk. Bildet er olje på lerret og har målene 100 x 81,5 cm. 
 +
 
 +
[[Fil:Egedius Stadskleiv 18204.jpg|miniatyr|479x479px|Halfdan Egedius, ''Drømmeren. Kunstneren Torleiv Stadskleiv,'' 1895. Olje på lerret, 100 x 81,5 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]
 +
== Motivbeskrivelse ==
 +
Maleriet viser et helportrett av den unge teledølen og maleren Torleiv Stadskleiv.<ref>Parmann, ''Halfdan Egedius: Verk og liv,'' 29.</ref> Modellen sitter fremoverlent på en rødmalt kubbestol, og han er plassert i en tenkende positur, en populær positur blant kunstnere. Han er kledt i en svart dress, og hvit skjorte. Det ene benet krysser over det andre slik at venstre bukseben trekkes opp, og avslører en ildrød sokk. Den røde sokken står i sterk kontrast mot den mørke dressen. Torleiv hviler ansiktet i venstre hånd. Både ansiktet og hånden det hviler i, er detaljert malt i forhold til resten av figuren, og trekker derfor publikums oppmerksomhet mot Torleivs ansikt og hans blikk. Venstrehåndens fingre spriker, og lillefingeren peker mot Torleivs øye. Blikket skuer mot en lysflekk på gulvet, sollys som kommer inn i rommet gjennom et vindu. Torleivs høyre hånd har et godt grep om stolryggen, og han forankres i rommet gjennom vekten av hodet som bæres gjennom hånden, albuen, låret, og foten, hele veien ned til bondestuens solide gulv.
 +
 
 +
Han er plassert i en tradisjonell bondestue, mer spesifikt Bøstuen, som Torleiv selv hadde leid for Halfdan denne sommeren.<ref>Halvorsen, ''Halfdan Egedius'', 47.</ref> Stuen er sparsomt og tradisjonelt møblert, og rommet er nakent bortsett fra noen få gjenstander. En hvitkalket gruepeis står i bildets sentrum. Langs veggen ved peisens høyre side står en rødmalt benk, mens en mørk støpejernsovn står til venstre for peisen. Det er stablede papirer på benken til høyre, og noen vedkubber er lent mot veggen mellom gruepeisen og støpejernsovnen.
 +
 
 +
Modellen er plassert rett til høyre for bildets midtlinje, men den høyre armen som lener seg på stolryggen skaper balanse i bildet, ved å stikke ut fra kroppen og over bildets midtlinje. Lysflekken i venstre hjørne skaper også en balanse i bildet. Halfdan Egedius har antydet et romperspektiv ved bruk av skråperspektiv, særlig langs den høyre veggen med den røde benken, men perspektivet er intuitivt heller enn matematisk. 
 +
 
 +
== Formalanalyse ==
 +
 
 +
Betrakteren ser utsnittet av et rom, vinklet møt et hjørne og sett fra et normalperspektiv. Rommet i bildet har et naturlig og varmt dagslys kommende fra et vindu, trolig fordi det var malt i sommermånedene fra formiddagen til ettermiddag. Det varme lyset oppnås blant annet av duse farger og figurer i bakgrunnen og lyse varmere toner fremhevet i dressen til Stadskleiv og de møblene i motsatt side av vinduet. Jo nærmere lysflekken, jo varmere farger ser man. Det eneste virkelige sterke kontrasten i bildet er mellom modellen, Stadskleiv, og peisen i hjørnet. I tillegg til  kalde blåtoner i peisen som skaper dybde.
 +
 
 +
De dynamiske og flytende penselstrøkene sammen med asken i peisen og dette lyset, indikerer en urørt tilstand i rommet og gir en beroligende effekt. Den skinnende lysflekken i venstre nedre hjørne har fokuset til Stadskleiv, der han sitter og dagdrømmer i kubbestolen sin. Han sitter stille og dette adderes til den rolige stemningen, det er ingen brå bevegelse eller hast som går imot den avslappende og myke roen.
 +
 
 +
Egedius tilnærming til perspektivet er ikke rent matematisk, men heller intuitivt og dynamisk, uten et klart forsviningspunkt. Vi kan se dette ved de grønne panelene på veggen som ikke er på linje og de noe merkelige vinklene på kanten av det røde bordet. Noe av samme kan vi se i anatomien til Stadskleiv. Størrelsen på hendene og særlig den foten nærmest billedkanten fremstår som noe større enn anatomiens regler. 
 +
 
 +
Selv med perspektivet, anatomien og den vanskelige vridningen i kroppen til Stadskleiv, virker det ikke negativt på verkets helhet. Det viktigere i bildet som uttrykket i modellens ansikt, lyset og den generelle følelsen av rommet, gjør at vi kan se bort ifra de naturalistiske "feilene". Det vil mulig bare fremheve disse komponentene istedenfor å gi fokuset i bildet til et grått skap som ikke er relevant for verkets mening. 
 +
 
 +
== Innholdsanalyse ==
 +
Maleriet er tydelig preget av Egedius' interesse for modellens egenart og personlighet. Siden barndommen har Egedius hatt et stort engasjement for portretter, han hadde alltid vært opptatt av å fremstille modellens person og karakterisere hans oppfatning av dem.<ref>Koefoed, "Halfdan Egedius", 129.</ref> Egedius, i en alder av 18, hadde en imponerende beherskelse og evne til å få frem modellens subjektivitet og indre tanker. Selv skrev han i et brev at i ''Drømmeren'' var stemningen det mest essensielle i portrettet, Egedius' eminente beherskelse og nysgjerrighet til å få frem personens indre, er nemlig noe av det som er med på å skape denne harmoniske stemningen i verket.<ref>Halvorsen, ''Halfdan Egedius,'' 76-79.</ref>
 +
 
 +
Fremstillingen av Stadskleiv er enkel og uformell, men likevel er den preget av en seriøs og respektfull gjengivelse. Den er ikke høytidelig og storslått, men nøktern og personlig. Det er nærmest en øm skildring av Egedius' gode venn Stadskleiv, og vi kommer nære hans grublende og melankolske indre. Verket er nettopp en ære til deres nære vennskap, og man ser tydelig at de kjenner hverandre godt. Selv skriver Egedius i brev at maleriet er det beste han har gjort, og forteller at han er fornøyd med hvor mye det ligner på Stadskleiv.<ref>Parmann, ''Halfdan Egedius,'' 66.</ref>
 +
 
 +
''Drømmeren'' er et vakkert motiv som representerer deres nære vennskap. Man kommer nærme innpå den melankolske grubleren, og betrakteren av verket får et blikk inn i følelsene Egedius hadde ovenfor Stadskleiv. Maleriet er et mer usjenert og friere verk enn andre portretter malt av Egedius, og mange kunstkritikere anser det som hans beste verk.<ref>Koefoed, "Halfdan Egedius", 129-130.</ref>
 +
 
 +
== Kontekstualisering ==
 +
Nyromantikken var i voks i Norge når Halfdan Egedius begynte å etablere seg som en profesjonell kunstner. Nyromantikken kom ut av norske kunstnere som vendte tilbake til Norge etter å ha vært i utlandet, ofte hos utenlandske kunstakademier.<ref>Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 202.</ref> Den nye generasjonen tok også mye inspirasjon fra impresjonistene, spesielt impresjonist bevegelsen i Frankrike. Impresjonismen hadde utbredt seg fra den idylliske måten av å fremstille verden slik kunstnere som Gustav Courbet var, og selv han var en var opptatt av å skille seg vekk fra den akademiske maler-verden,  hvor  deriblant  Eugene  Delacroix  spilte  en  vesentlig  rolle  i  den  akademiske viktigheten i malerkunsten.  Impresjonismen så på realismen som Courbet malte, men mente at selv  han  idealiserte  verden  og  impresjonistiske  malere  var  opptatt  av  å  fange  den  sanselige verden. Kunstnere som var vesentlig i denne bevegelsen var kunstnere som blant andre Claude
 +
Monet,Auguste  Renoir,  Èduard  Manet  og  Edgar  Degas.    De  mente  at  det var  kunstnerens oppgave å dra ut fra ateliera og male lyset og impresjonene som bare kunne oppleves der og da kunstneren sto framfor sitt motiv.<ref>Beckett, Maleriets historie, 276-296</ref>
 +
 
 +
== Litteraturliste ==
 +
Halvorsen, Walter. ''Halfdan Egedius.'' Kristiania: Gyldendalske Boghandel, 1914.
 +
 
 +
Koefoed, Holger. "Halfdan Egedius". ''I norske klassikere,'' redigert av Peter Anke, Kjell Bækkelund og Eilif Straume 125-133. Oslo: Tiden Norsk forlag, 1985.
 +
 
 +
Parmann, Øystein. ''Halfdan Egedius: Liv og verk.'' Oslo: Dreyers Forlag, 1990.
 +
 
 +
Søster Beckett, Wendy. 1994. Maleriets Historie. Oversatt av Jens Holmboe. London: Gyldendal Norsk Forelag.
 +
 
 +
=== Referanser ===
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 +
<references />

Nåværende revisjon fra 2. nov. 2022 kl. 10:58

Drømmeren. Kunstneren Torleiv Stadskleiv er er verk laget av Halfdan Egedius i 1895. Portrettet avbilder Torleiv Stadskleiv, en nær venn og kollega av Egedius. Maleriet ble malt i Bø i Telemark, hvor de tilbragte sommeren sammen i 1895. Verket omtales som Egedius' beste verk. Bildet er olje på lerret og har målene 100 x 81,5 cm.

Halfdan Egedius, Drømmeren. Kunstneren Torleiv Stadskleiv, 1895. Olje på lerret, 100 x 81,5 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Motivbeskrivelse

Maleriet viser et helportrett av den unge teledølen og maleren Torleiv Stadskleiv.[1] Modellen sitter fremoverlent på en rødmalt kubbestol, og han er plassert i en tenkende positur, en populær positur blant kunstnere. Han er kledt i en svart dress, og hvit skjorte. Det ene benet krysser over det andre slik at venstre bukseben trekkes opp, og avslører en ildrød sokk. Den røde sokken står i sterk kontrast mot den mørke dressen. Torleiv hviler ansiktet i venstre hånd. Både ansiktet og hånden det hviler i, er detaljert malt i forhold til resten av figuren, og trekker derfor publikums oppmerksomhet mot Torleivs ansikt og hans blikk. Venstrehåndens fingre spriker, og lillefingeren peker mot Torleivs øye. Blikket skuer mot en lysflekk på gulvet, sollys som kommer inn i rommet gjennom et vindu. Torleivs høyre hånd har et godt grep om stolryggen, og han forankres i rommet gjennom vekten av hodet som bæres gjennom hånden, albuen, låret, og foten, hele veien ned til bondestuens solide gulv.

Han er plassert i en tradisjonell bondestue, mer spesifikt Bøstuen, som Torleiv selv hadde leid for Halfdan denne sommeren.[2] Stuen er sparsomt og tradisjonelt møblert, og rommet er nakent bortsett fra noen få gjenstander. En hvitkalket gruepeis står i bildets sentrum. Langs veggen ved peisens høyre side står en rødmalt benk, mens en mørk støpejernsovn står til venstre for peisen. Det er stablede papirer på benken til høyre, og noen vedkubber er lent mot veggen mellom gruepeisen og støpejernsovnen.

Modellen er plassert rett til høyre for bildets midtlinje, men den høyre armen som lener seg på stolryggen skaper balanse i bildet, ved å stikke ut fra kroppen og over bildets midtlinje. Lysflekken i venstre hjørne skaper også en balanse i bildet. Halfdan Egedius har antydet et romperspektiv ved bruk av skråperspektiv, særlig langs den høyre veggen med den røde benken, men perspektivet er intuitivt heller enn matematisk.

Formalanalyse

Betrakteren ser utsnittet av et rom, vinklet møt et hjørne og sett fra et normalperspektiv. Rommet i bildet har et naturlig og varmt dagslys kommende fra et vindu, trolig fordi det var malt i sommermånedene fra formiddagen til ettermiddag. Det varme lyset oppnås blant annet av duse farger og figurer i bakgrunnen og lyse varmere toner fremhevet i dressen til Stadskleiv og de møblene i motsatt side av vinduet. Jo nærmere lysflekken, jo varmere farger ser man. Det eneste virkelige sterke kontrasten i bildet er mellom modellen, Stadskleiv, og peisen i hjørnet. I tillegg til kalde blåtoner i peisen som skaper dybde.

De dynamiske og flytende penselstrøkene sammen med asken i peisen og dette lyset, indikerer en urørt tilstand i rommet og gir en beroligende effekt. Den skinnende lysflekken i venstre nedre hjørne har fokuset til Stadskleiv, der han sitter og dagdrømmer i kubbestolen sin. Han sitter stille og dette adderes til den rolige stemningen, det er ingen brå bevegelse eller hast som går imot den avslappende og myke roen.

Egedius tilnærming til perspektivet er ikke rent matematisk, men heller intuitivt og dynamisk, uten et klart forsviningspunkt. Vi kan se dette ved de grønne panelene på veggen som ikke er på linje og de noe merkelige vinklene på kanten av det røde bordet. Noe av samme kan vi se i anatomien til Stadskleiv. Størrelsen på hendene og særlig den foten nærmest billedkanten fremstår som noe større enn anatomiens regler.

Selv med perspektivet, anatomien og den vanskelige vridningen i kroppen til Stadskleiv, virker det ikke negativt på verkets helhet. Det viktigere i bildet som uttrykket i modellens ansikt, lyset og den generelle følelsen av rommet, gjør at vi kan se bort ifra de naturalistiske "feilene". Det vil mulig bare fremheve disse komponentene istedenfor å gi fokuset i bildet til et grått skap som ikke er relevant for verkets mening.

Innholdsanalyse

Maleriet er tydelig preget av Egedius' interesse for modellens egenart og personlighet. Siden barndommen har Egedius hatt et stort engasjement for portretter, han hadde alltid vært opptatt av å fremstille modellens person og karakterisere hans oppfatning av dem.[3] Egedius, i en alder av 18, hadde en imponerende beherskelse og evne til å få frem modellens subjektivitet og indre tanker. Selv skrev han i et brev at i Drømmeren var stemningen det mest essensielle i portrettet, Egedius' eminente beherskelse og nysgjerrighet til å få frem personens indre, er nemlig noe av det som er med på å skape denne harmoniske stemningen i verket.[4]

Fremstillingen av Stadskleiv er enkel og uformell, men likevel er den preget av en seriøs og respektfull gjengivelse. Den er ikke høytidelig og storslått, men nøktern og personlig. Det er nærmest en øm skildring av Egedius' gode venn Stadskleiv, og vi kommer nære hans grublende og melankolske indre. Verket er nettopp en ære til deres nære vennskap, og man ser tydelig at de kjenner hverandre godt. Selv skriver Egedius i brev at maleriet er det beste han har gjort, og forteller at han er fornøyd med hvor mye det ligner på Stadskleiv.[5]

Drømmeren er et vakkert motiv som representerer deres nære vennskap. Man kommer nærme innpå den melankolske grubleren, og betrakteren av verket får et blikk inn i følelsene Egedius hadde ovenfor Stadskleiv. Maleriet er et mer usjenert og friere verk enn andre portretter malt av Egedius, og mange kunstkritikere anser det som hans beste verk.[6]

Kontekstualisering

Nyromantikken var i voks i Norge når Halfdan Egedius begynte å etablere seg som en profesjonell kunstner. Nyromantikken kom ut av norske kunstnere som vendte tilbake til Norge etter å ha vært i utlandet, ofte hos utenlandske kunstakademier.[7] Den nye generasjonen tok også mye inspirasjon fra impresjonistene, spesielt impresjonist bevegelsen i Frankrike. Impresjonismen hadde utbredt seg fra den idylliske måten av å fremstille verden slik kunstnere som Gustav Courbet var, og selv han var en var opptatt av å skille seg vekk fra den akademiske maler-verden, hvor deriblant Eugene Delacroix spilte en vesentlig rolle i den akademiske viktigheten i malerkunsten. Impresjonismen så på realismen som Courbet malte, men mente at selv han idealiserte verden og impresjonistiske malere var opptatt av å fange den sanselige verden. Kunstnere som var vesentlig i denne bevegelsen var kunstnere som blant andre Claude Monet,Auguste Renoir, Èduard Manet og Edgar Degas. De mente at det var kunstnerens oppgave å dra ut fra ateliera og male lyset og impresjonene som bare kunne oppleves der og da kunstneren sto framfor sitt motiv.[8]

Litteraturliste

Halvorsen, Walter. Halfdan Egedius. Kristiania: Gyldendalske Boghandel, 1914.

Koefoed, Holger. "Halfdan Egedius". I norske klassikere, redigert av Peter Anke, Kjell Bækkelund og Eilif Straume 125-133. Oslo: Tiden Norsk forlag, 1985.

Parmann, Øystein. Halfdan Egedius: Liv og verk. Oslo: Dreyers Forlag, 1990.

Søster Beckett, Wendy. 1994. Maleriets Historie. Oversatt av Jens Holmboe. London: Gyldendal Norsk Forelag.

Referanser

  1. Parmann, Halfdan Egedius: Verk og liv, 29.
  2. Halvorsen, Halfdan Egedius, 47.
  3. Koefoed, "Halfdan Egedius", 129.
  4. Halvorsen, Halfdan Egedius, 76-79.
  5. Parmann, Halfdan Egedius, 66.
  6. Koefoed, "Halfdan Egedius", 129-130.
  7. Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 202.
  8. Beckett, Maleriets historie, 276-296