Forskjell mellom versjoner av «Drømmeren. Kunstneren Torleiv Stadskleiv»

Revisjonen fra 20. okt. 2022 kl. 12:37

Drømmeren. Kunstneren Torleiv Stadskleiv er er verk laget av Halfdan Egedius i 1895. Portrettet avbilder Torleiv Stadskleiv, en nær venn og kollega av Egedius. Maleriet ble malt i Bø i Telemark, hvor de tilbragte sommeren sammen i 1895. Verket omtales som Egedius' beste verk. Bildet er olje på lerret og har målene 100 x 81,5 cm.

Motivbeskrivelse

Maleriet viser et helportrett av den unge teledølen og maleren Torleiv Stadskleiv.^[1] Han er kledt i en mørk dress og sitter fremoverlent på en rødmalt kubbestol. Det ene benet krysser over det andre slik at venstre bukseben trekkes opp, og avslører en ildrød sokk. Torleiv hviler ansiktet i venstre hånd, og skuer ned mot en lysflekk på gulvet. Ansiktet og hånden det hviler i, er detaljert malt i forhold til resten av figuren, og trekker derfor publikums oppmerksomhet. Venstrehåndens fingre spriker, og lillefingeren peker mot Torleivs øye. Torleivs høyre hånd har et godt grep om stolryggen, og han forankres i rommet gjennom vekten av hodet som bæres gjennom hånden, albuen, låret, og foten, hele veien ned til bondestuens solide gulv. Samtidig er det en slags ubalanse i kroppen, en forvridning, der stolen fremstår som for liten.

Halve ansiktet er belyst med et skarpt lys, som kontrasterer ansiktet mot håret og dressen, til den effekt at ansiktet lyser mot oss. Denne effekten er forsterket av den sterke kontrasten mellom det mørke omrisset av figuren mot den hvitkalkete gruepeisen han sitter foran. Det er som figuren kommer ut av bildet, samtidig som han er sterkt forankret i bildets rom.

Han er plassert i en tradisjonell bondestue, mer spesifikt Bøstuen, som Torleiv selv hadde leid for Halfdan denne sommeren.^[2] Stuen er sparsomt og tradisjonelt møblert, med en rødmalt benk ved gruepeisens høyre side, og en mørk støpejernsovn til venstre. Halfdan har antydet et romperspektiv ved bruk av skråperspektiv, særlig langs den høyre veggen med den røde benken, men perspektivet er intuitivt heller enn matematisk.

Formalanalyse

Lys

Farger

Kontraster

Perspektiv

Egedius tilnærming til perspektivet er ikke rent matematisk, men heller intuitivt og dynamisk, uten et klart forsviningspunkt. Vi kan se dette ved de grønne panelene på veggen som ikke er på linje og de noe merkelige vinklene på kanten av det røde bordet. Noe av samme kan vi se i anatomien til Stadskleiv. Størrelsen på hendene og særlig den foten nærmest billedkanten fremstår som noe større enn anatomiens regler.

Selv med perspektivet, anatomien og den vanskelige vridningen i kroppen til Stadskleiv, virker det ikke negativt på verkets helhet.

Innholdsanalyse

Maleriet er tydelig preget av Egedius' interesse for modellens egenart og personlighet. Siden barndommen har Egedius hatt et stort engasjement for portretter, han hadde alltid vært opptatt av å fremstille modellens person og karakterisere hans oppfatning av dem.^[3] Egedius, i en alder av 18, hadde en imponerende beherskelse og evne til å få frem modellens subjektivitet og indre tanker. Selv skrev han i et brev at i Drømmeren var stemningen det mest essensielle i portrettet, Egedius' eminente beherskelse og nysgjerrighet til å få frem personens indre, er nemlig noe av det som er med på å skape denne harmoniske stemningen i verket.^[4]

Fremstillingen av Stadskleiv er enkel og uformell, men likevel er den preget av en seriøs og respektfull gjengivelse. Den er ikke høytidelig og storslått, men nøktern og personlig. Det er nærmest en øm skildring av Egedius' gode venn Stadskleiv, og vi kommer nære hans grublende og melankolske indre. Verket er nettopp en ære til deres nære vennskap, og man ser tydelig at de kjenner hverandre godt. Selv skriver Egedius i brev at maleriet er det beste han har gjort, og forteller at han er fornøyd med hvor mye det ligner på Stadskleiv.^[5]

Drømmeren er et vakkert motiv som representerer deres nære vennskap. Man kommer nærme innpå den melankolske grubleren, og betrakteren av verket får et blikk inn i følelsene Egedius hadde ovenfor Stadskleiv. Maleriet er et mer usjenert og friere verk enn andre portretter malt av Egedius, og mange kunstkritikere anser det som hans beste verk.^[6]

Kontekstualisering

Litteraturliste

Halfdan Egedius, Drømmeren. Kunstneren Torleiv Stadskleiv, 1895. Olje på lerret, 100 x 81,5 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Koefoed, Holger. "Halfdan Egedius". I norske klassikere, redigert av Peter Anke, Kjell Bækkelund og Eilif Straume 125-133. Oslo: Tiden Norsk forlag, 1985.

Parmann, Øystein. Halfdan Egedius: Liv og verk. Oslo: Dreyers Forlag, 1990.

Referanser

1. ↑ Parmann, Halfdan Egedius: Verk og liv, 29.
2. ↑ Halvorsen, Halfdan Egedius, 47.
3. ↑ Koefoed, "Halfdan Egedius", 129.
4. ↑ Halvorsen, Halfdan Egedius, 76-79.
5. ↑ Parmann, Halfdan Egedius, 66.
6. ↑ Koefoed, "Halfdan Egedius", 129-130.