Forskjell mellom versjoner av «Egget»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Egget_kleiva.jpg|361x361px|Ill 1. Per Kleiva, ''Egget'', 1968. Fargesilketrykk, 49 x 49 cm. Nasjonalmuseet. |thumb]]''Egget ''er et silketrykk laget av den norske kunstneren [[Per Kleiva]] (1933-) i 1968. Trykket er 49 x 49 cm og har et opplag på 50 eksemplarer. Per Kleiva var med på å introdusere silketrykk i det norske kunstmiljøet. Kleiva kombinerer ulike stiler, tendenser og oppfatninger, og har skapt et helt nytt og individuelt formspråk. ''Egget ''er et av arbeidene som er karakteristisk for [[Per Kleiva]] som pioner i det radikale miljøet og den norske popkunsten på 1960-tallet. Kleiva er fortsatt virksom i sitt atelier på Nesodden og regnes i dag som et ikon i norsk kunst.  
+
[[Fil:Egget_kleiva.jpg|361x361px|Ill 1. Per Kleiva, ''Egget'', 1968. Fargesilketrykk, 49 x 49 cm. |thumb]]''Egget ''er et silketrykk laget av den norske kunstneren [[Per Kleiva]] (1933-) i 1968. Trykket er 49 x 49 cm og har et opplag på 50 eksemplarer. Per Kleiva var med på å introdusere silketrykk i det norske kunstmiljøet. Kleiva kombinerer ulike stiler, tendenser og oppfatninger, og har skapt et helt nytt og individuelt formspråk. ''Egget ''er et av arbeidene som er karakteristisk for [[Per Kleiva]] som pioner i det radikale miljøet og den norske popkunsten på 1960-tallet. Kleiva er fortsatt virksom i sitt atelier på Nesodden og regnes i dag som et ikon i norsk kunst.  
 
== Formalanalyse ==
 
== Formalanalyse ==
  

Revisjonen fra 13. des. 2017 kl. 21:34

Ill 1. Per Kleiva, Egget, 1968. Fargesilketrykk, 49 x 49 cm.
Egget er et silketrykk laget av den norske kunstneren Per Kleiva (1933-) i 1968. Trykket er 49 x 49 cm og har et opplag på 50 eksemplarer. Per Kleiva var med på å introdusere silketrykk i det norske kunstmiljøet. Kleiva kombinerer ulike stiler, tendenser og oppfatninger, og har skapt et helt nytt og individuelt formspråk. Egget er et av arbeidene som er karakteristisk for Per Kleiva som pioner i det radikale miljøet og den norske popkunsten på 1960-tallet. Kleiva er fortsatt virksom i sitt atelier på Nesodden og regnes i dag som et ikon i norsk kunst.

Formalanalyse

Form og flyt

Verket Egget av Per Kleiva er som tidligere nevnt et silketrykk, og selve overflaten er derfor helt glatt. Selve motivet består av fire farger i en nonfigurativ komposisjon, med skarpt avgrensede fargeflater og myke, avrundede former. Motivet er en forholdsvis enkel komposisjon, men gjennom en bevisst bruk av både farger og form skaper Kleiva et bilde som kan vekke et idé-mylder. Sentrert i bildet finner man formen som kan minne om et egg, som er stående og idealisert. Det finnes ingen rette linjer i bildet, noe som gjør at det aldri oppfattes som statisk. Dette er med på å skape en slags organisk flyt mellom formene, som om fargene flyter om hverandre.

Bevisst bruk av farger

Kunstneren har tatt i bruk farger som ofte ses på som motsetninger, eksempelvis sort og hvitt som er den sterkeste fargekontrasten, og blått og rød som ofte brukes for å representere motpoler innenfor politikk. Verdt å merke seg er også at både sort og hvitt, og blått og rødt ofte benyttes som symboler for kampen mellom det gode og det onde. Ytterst i motivet finner man sort og hvitt i en slags flytende symbiose. Det er blitt benyttet en dempet og harmonisk blåfarge, som sammen med en kraftig rødfarge skaper en slags kontrast. Fargebruken kan også vekke tanker om en ofte brukt motsetning som varm og kald.

Assosiasjoner og symboler

Formen som fremstår som selve egget kan med sin blåfarge vekke assosiasjoner til vår planet Jorden. Egg sees også ofte på som symboler for både fruktbarhet og liv. Motivmessig kan bildet vekke tanker om tajitegnet, ofte omtalt i dagligtalen som Yin og Yang, som kan konkretiseres til å være to elementer som gjensidig utfyller hverandre og sammen utgjør en høyere enhet. På lik linje som det blå og røde sammen danner Egget. Symbolsk har tajitegnet, eller Yin og Yang, vært uttrykt gjennom to dråpeformede figurer som til sammen dannet en sirkel. Verdt å merke seg er også motivets likhetstrekk til det sørkoreanske-flagget.  

Kontekst og tematikk

Louisiana-utstillingen

Kunstverden rundt Kleiva på 1960-tallet var et virvar av kunstformer og individuelle uttrykk. Men særlig den amerikanske pop-kunsten med populærkulturelle elementer, slik som Andy Warhols Colaflasker, gjorde inntrykk på Kleiva og GRAS-kunstnerne. Hard-edge-kunsten med sine brå overganger og sterke farger og den abstrakte ekspresjonismen kan også ha vært til inspirasjon. Dette var noe Kleiva så i Louisiana-utstillingen i København i 1964.[1] Slik kom inspirasjonen til Egget fra ulike samtidige tendenser og danner et verk åpent for den aktive betrakterens individuelle tolkning. Kleivas interesse i internasjonale tendenser i kunsten og politikk, fører altså til en sammensmelting av inntrykk til et personlig uttrykk.  

GRAS og politikk

Kleiva var medlem i GRAS-gruppa som ble organisert i 1969, og som fortsatt står igjen som det fremste eksempelet på motkultur i Norge på 1960 og -70-tallet. Denne venstreradikale kunstnergruppa produserte politisk motivert kunst mot elitisme og pretensiøs kunst.[2] Silketrykk ble dermed typisk for gruppa fordi det gjorde billig masseproduksjon av verkene mulig. Dette støttet deres politiske oppfatninger om hva kunst burde være: nemlig «kunst til folket». Selv om Egget ble produsert like før GRAS-organiseringen, kan vi også i dette verket ane et politisk innhold grunnet Kleivas tendens til å skape reaksjoner på samtiden i sin kunst. Det er uklart og åpent for tolkning om verket er hovedsakelig politisk eller estetisk motivert, men dersom vi ser for eksempel på Helsing til Ho Chi Minh laget året etter Egget, er det klare politiske konnotasjoner til Vietnamkrigen og den avdøde revolusjonæren verket hyller.[3] Dermed kan det være politisk innhold i verkene også før kunstnerens involvering i gruppa.

Slik ser vi at Vietnamkrigen rystet Kleiva som resten av verden, og hans engasjement i GRAS-gruppa tydeliggjør den politiske interessen. Siden fjernsynet ble vanligere i norske hjem kom politikken og krigen nærmere og klarere enn før, noe som kan ha ført til Kleivas økte sympati med de svake, og interesser for rettferdighet, global solidaritet og mot miljøødeleggelse.[4] På denne bakgrunnen kan tematikken i Egget omhandle enhet og fred i en verden preget av uroligheter og opprør, og dermed avspeile deler av kunstnerens verdenssyn, politiske og samfunnsmessige oppfatninger.  

Tajitegnet

Eggets form har klarelikhetstrekk til tajitegnet, også kalt yin og yang - det kinesiske symbolet for balanse og harmoni i naturen og hos menneskene. Symbolet gjengis i det sørkoreanske flagget som forøvrig har fargene blått og rødt tilsvarende fargene i Egget.[5] Kleiva gjør dette gamle øst-asiatiske symbolet gjeldene for sin egen tid ved å tilpasse det sitt eget formspråk inspirert av pop-kunst og hard-edge, og tilfører på denne måten et friskt pust i symbolet på tidløse verdier. Yin og yangs betydning og bruk i Egget henger sammen med tematikken om enhet og fred, og kan avsløre et samfunns- og politisk engasjement hos kunstneren som kommer til uttrykk gjennom den politisk radikale kunstnergruppa GRAS.[6]


Referanser

  1. Sætre, “GRAS from an Art Historical Perspective». 
  2. Sætre, “GRAS from an Art Historical Perspective». 
  3. Filseth, s.v.  «Ho Chi Minh». Norsk biografisk leksikon online.
  4. Lange, Norges Malerkunst, 291.
  5. Store norske leksikon online, s.v. «Yang og yin»
  6. Bulie, «I krig og kjærlighet», 95-97.

Bibliografi

Bulie, Kåre. «I krig og kjærlighet – et intervju med Per Kleiva». Samtiden 1 (2011): 94-108. https://www.idunn.no/file/ci/49117135/I_krig_og_kjaerlighet__et_intervju_med_Per_Kleiva.pdf

Filseth, Gunnar. «Ho Chi Minh». Norsk biografisk leksikon online, oppsøkt 9.9.2016. https://snl.no/Ho_Chi_Minh

Lange, Marit. Bind 2 av Norges malerkunst - Vårt eget århundre: med presentasjon av norsk Grafikk, redigert av Knut Berg. Oslo: Gyldendal, 2000.

Svendsen, Lars Fredrik. Store norske leksikon online, oppsøkt 9.9.2016. https://snl.no/Yang_og_Yin

Sætre, Ellen, M. “GRAS from an Art Historical Perspective”. Grasgruppa, 2003.Oppsøkt 31.9.16. http://www.grasgruppa.no/tekster.html#ems

Ill 1. Per Kleiva, Egget, 1968. Oppsøkt 26.10.16. http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.K_H.1968.0185

Eksterne Lenker

http://www.grasgruppa.no