Forskjell mellom versjoner av «En begravelse ombord»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 3: Linje 3:
  
 
==Motiv og formale virkemidler ==
 
==Motiv og formale virkemidler ==
Maleriet viser en begravelse som utspiller seg på et skip. Den avdøde er plassert sentralt i bilde. Man kan se silhuetten av kroppen liggende på en båre med det norske unionsflagget drapert over seg, klar til å bli senket ned i sjøen. En gruppe mennesker er samlet rundt den avdøde. Det er totalt 16 personer, der en er kvinne. Denne kvinnen står rett ved siden av den avdøde, kledd i sort og holder et lommetørkle til ansiktet. Hun er tydelig preget av hendelsen, det kan tenkes ut i fra dette at kun er avdødes kone. Ovenfor avdøde står en mann som oppfattes som en person med autoritet. Han leser fra en som kan antas å være en salmebok eller bibel. Ved siden av denne autoritets personen står det av ung mann i blå strikket genser, hvit bukse og rødt skjerf og støtter hendene på en stokk. Han står litt bøyd over avdøde med  med et tankefullt og nedstemt blikk vendt ned, det kan også se ut som at han ser ned i boken sammen med mannen. Mennene som er samlet rundt er av forskjellige alder og noe variasjon av etnisitet. Ansiktsuttrykkene deres varier også. Noen oppfattes som å være dypt sorgfulle mens andre er mindre påvirket.  
+
Maleriet viser en begravelse som utspiller seg på et skip. Den avdøde er plassert sentralt i bilde. Man kan se silhuetten av kroppen liggende på en båre med det norske unionsflagget drapert over seg, klar til å bli senket ned i sjøen. En gruppe mennesker er samlet rundt den avdøde. Det er totalt 16 personer, der en er kvinne. Denne kvinnen står rett ved siden av den avdøde, kledd i sort og holder et lommetørkle til ansiktet. Hun er tydelig preget av hendelsen, det kan tenkes ut i fra dette at kun er avdødes kone. Ovenfor avdøde står en mann som oppfattes som en person med autoritet. Han leser fra en som kan antas å være en salmebok eller bibel. Ved siden av denne autoritets personen står det av ung mann i blå strikket genser, hvit bukse og rødt skjerf og støtter hendene på en stokk. Han står litt bøyd over avdøde med  med et tankefullt og nedstemt blikk vendt ned, det kan også se ut som at han ser ned i boken sammen med mannen. Mennene som er samlet rundt er av forskjellige alder og noe variasjon av etnisitet. Ansiktsuttrykkene deres varier også. Noen oppfattes som å være dypt sorgfulle mens andre er mindre påvirket. Måten menneskene står rundt den avdøde kan også oppleves hierarkisk, de som ser ut til å være mest preget av situasjonen er plassert nærmest og er ogsp kanskje de som hadde et nærere forhold den avdøde. 
  
Handlingen utspiller seg i mellomgrunnen av maleriet og menneskene er malt i helfigur stående i en halvsirkel rundt avdøde. Forgrunnen er kun ett åpent skipsdekk med treplanker i bruntoner, med en hund sittende til venstre i overgangen til mellomgrunnen. Denne komposisjonen skaper en avstand fra hendelsen, nesten som på en teaterscene. Dette gjør at betrakteren får følelsen av å være kun det, betrakter og ikke en del av hendelsen. I bakgrunnen er ytterveggen til dekkshuset, vi får bare et glimt av himmel i hjørnet til venstre men som er nok til å formidle at skipet befinner seg på åpent hav.         
+
Handlingen utspiller seg i mellomgrunnen av maleriet og menneskene er malt i helfigur stående i en halvsirkel rundt avdøde. Til høyre er et en nedgangskappe som tre av mennene står bak, sorgfulle og lener seg til, kvinnen står også og holder en hånd på denne. resten av mennene står på venstre side og bak dem vinner vi ripes avskipet med to flagg hengende over. Forgrunnen er kun ett åpent skipsdekk med treplanker i bruntoner, med en hund sittende til venstre i overgangen til mellomgrunnen. Denne komposisjonen skaper en avstand fra hendelsen, nesten som på en teaterscene. Dette gjør at betrakteren får følelsen av å være kun det, betrakter og ikke en del av hendelsen. I bakgrunnen er ytterveggen til dekkshuset, vi får bare et glimt av himmel i hjørnet til venstre men som er nok til å formidle at skipet befinner seg på åpent hav.         
  
 
Fargene som Sundt-Hansen har brukt i maleriet reflekter godt sinnsstemningen man forventer i en begravelse. De kalde, klare og rolige fargene i blått, hvit og brunt skaper en nedstemt følelse, men også en respektfull, udramatisk og nøktern atmosfære. Det jevne, naturlige lyset forsterker også dette. Dagslyset kommer jevnt ovenfra, det ser man på hvordan egenskyggene til personene er svært korte og skaper dype skygger i ansiktene og setter fokus på de seriøse uttrykkene. Mannen i rød genser er spesielt lyst opp i ansiktet. Han er også den eneste som har blikket vendt opp mot himmelen, kanskje er dette et symbol på gudt tilstedeværelse. Hans røde genser skiller seg også ut. Bildets koloritt går i brunt, blått og hvit, med en klar rødfarge som går igjen og leder blikket til betrakteren gjennom bildet. Det norske unionsflagget er noe man fort legger merke til, da spesielt på grunn av den røde fargen. Blikk blir her i fra dratt videre til mannen i rød genser og videre til flaggene som henger over ripen på venstre side. Flaggene er signalflagg med motiv i rødt og hvit. Det røde skaper kontrast og leder blikket mens kombinasjonen av hvit og blått gir maleriet et maritimt uttrykk og forsterker  det faktumet at handlingen utspiller seg på er skip. Brunfargene som vi finner hovedsakelig i i dekket og i klærne gir en følelse av jordnærhet, og man kommer ikke vekk i fra at rødt, hvit og blått skaper en nasjonalfølelse og tilhørighet til Norge.         
 
Fargene som Sundt-Hansen har brukt i maleriet reflekter godt sinnsstemningen man forventer i en begravelse. De kalde, klare og rolige fargene i blått, hvit og brunt skaper en nedstemt følelse, men også en respektfull, udramatisk og nøktern atmosfære. Det jevne, naturlige lyset forsterker også dette. Dagslyset kommer jevnt ovenfra, det ser man på hvordan egenskyggene til personene er svært korte og skaper dype skygger i ansiktene og setter fokus på de seriøse uttrykkene. Mannen i rød genser er spesielt lyst opp i ansiktet. Han er også den eneste som har blikket vendt opp mot himmelen, kanskje er dette et symbol på gudt tilstedeværelse. Hans røde genser skiller seg også ut. Bildets koloritt går i brunt, blått og hvit, med en klar rødfarge som går igjen og leder blikket til betrakteren gjennom bildet. Det norske unionsflagget er noe man fort legger merke til, da spesielt på grunn av den røde fargen. Blikk blir her i fra dratt videre til mannen i rød genser og videre til flaggene som henger over ripen på venstre side. Flaggene er signalflagg med motiv i rødt og hvit. Det røde skaper kontrast og leder blikket mens kombinasjonen av hvit og blått gir maleriet et maritimt uttrykk og forsterker  det faktumet at handlingen utspiller seg på er skip. Brunfargene som vi finner hovedsakelig i i dekket og i klærne gir en følelse av jordnærhet, og man kommer ikke vekk i fra at rødt, hvit og blått skaper en nasjonalfølelse og tilhørighet til Norge.         

Revisjonen fra 25. okt. 2020 kl. 14:30

Carl Fredrik Sundt-Hansen, En begravelse ombord, 1890. Olje på lerret, 88 x 143.5 cm. Foto: Børre Høstland.

Motiv og formale virkemidler

Maleriet viser en begravelse som utspiller seg på et skip. Den avdøde er plassert sentralt i bilde. Man kan se silhuetten av kroppen liggende på en båre med det norske unionsflagget drapert over seg, klar til å bli senket ned i sjøen. En gruppe mennesker er samlet rundt den avdøde. Det er totalt 16 personer, der en er kvinne. Denne kvinnen står rett ved siden av den avdøde, kledd i sort og holder et lommetørkle til ansiktet. Hun er tydelig preget av hendelsen, det kan tenkes ut i fra dette at kun er avdødes kone. Ovenfor avdøde står en mann som oppfattes som en person med autoritet. Han leser fra en som kan antas å være en salmebok eller bibel. Ved siden av denne autoritets personen står det av ung mann i blå strikket genser, hvit bukse og rødt skjerf og støtter hendene på en stokk. Han står litt bøyd over avdøde med med et tankefullt og nedstemt blikk vendt ned, det kan også se ut som at han ser ned i boken sammen med mannen. Mennene som er samlet rundt er av forskjellige alder og noe variasjon av etnisitet. Ansiktsuttrykkene deres varier også. Noen oppfattes som å være dypt sorgfulle mens andre er mindre påvirket. Måten menneskene står rundt den avdøde kan også oppleves hierarkisk, de som ser ut til å være mest preget av situasjonen er plassert nærmest og er ogsp kanskje de som hadde et nærere forhold den avdøde.

Handlingen utspiller seg i mellomgrunnen av maleriet og menneskene er malt i helfigur stående i en halvsirkel rundt avdøde. Til høyre er et en nedgangskappe som tre av mennene står bak, sorgfulle og lener seg til, kvinnen står også og holder en hånd på denne. resten av mennene står på venstre side og bak dem vinner vi ripes avskipet med to flagg hengende over. Forgrunnen er kun ett åpent skipsdekk med treplanker i bruntoner, med en hund sittende til venstre i overgangen til mellomgrunnen. Denne komposisjonen skaper en avstand fra hendelsen, nesten som på en teaterscene. Dette gjør at betrakteren får følelsen av å være kun det, betrakter og ikke en del av hendelsen. I bakgrunnen er ytterveggen til dekkshuset, vi får bare et glimt av himmel i hjørnet til venstre men som er nok til å formidle at skipet befinner seg på åpent hav.       

Fargene som Sundt-Hansen har brukt i maleriet reflekter godt sinnsstemningen man forventer i en begravelse. De kalde, klare og rolige fargene i blått, hvit og brunt skaper en nedstemt følelse, men også en respektfull, udramatisk og nøktern atmosfære. Det jevne, naturlige lyset forsterker også dette. Dagslyset kommer jevnt ovenfra, det ser man på hvordan egenskyggene til personene er svært korte og skaper dype skygger i ansiktene og setter fokus på de seriøse uttrykkene. Mannen i rød genser er spesielt lyst opp i ansiktet. Han er også den eneste som har blikket vendt opp mot himmelen, kanskje er dette et symbol på gudt tilstedeværelse. Hans røde genser skiller seg også ut. Bildets koloritt går i brunt, blått og hvit, med en klar rødfarge som går igjen og leder blikket til betrakteren gjennom bildet. Det norske unionsflagget er noe man fort legger merke til, da spesielt på grunn av den røde fargen. Blikk blir her i fra dratt videre til mannen i rød genser og videre til flaggene som henger over ripen på venstre side. Flaggene er signalflagg med motiv i rødt og hvit. Det røde skaper kontrast og leder blikket mens kombinasjonen av hvit og blått gir maleriet et maritimt uttrykk og forsterker det faktumet at handlingen utspiller seg på er skip. Brunfargene som vi finner hovedsakelig i i dekket og i klærne gir en følelse av jordnærhet, og man kommer ikke vekk i fra at rødt, hvit og blått skaper en nasjonalfølelse og tilhørighet til Norge.       

Verkets meningsinnhold? En fortelling om livet til sjøs

Konvensjoner av smak og idealer var med på å bestemme motivvalgene som Sundt-Hansen gjorde, men bildene rommer også noe mer tidløst,  noe vi kan se i denne begravelsesskildringen. Vi kan muligens kalle det et “sjelemaleri”. Sundt-Hansen forteller en historie i maleriet som innehar følelser og stemninger som ofte ikke knyttes til bestemte områder og perioder men som er allmennmenneskelige i videste forstand. [1]

I Paris blir Sundt-Hansen arbeider mer hverdagslig og realistisk enn tidligere. Det vil si at han begynner å utrykke  motiver  basert på konkrete erfaringer i motsetning til alle former for idealistisk og abstrakt kunst. I En begravelse ombord  finnes det et spenningsforhold mellom virkeligheten og Sundt-Hansens tolkning av den. Realismen fikk gjennomslag fra den tidlige barokken da Caravaggio gjorde seg gjeldende. Gustave Courbet er en av de mest kjente malere innenfor denne stilarten på 1800-tallet, han mente  kunstneren bare skulle male det en visste var ekte og på ingen måte forskjønne motivet.[2]

Litteratur

Bøkene føres opp.

Askeland, Jan. Norsk Malerkunst : Hovedlinjer Gjennom 200 år. Oslo: Cappelen, 1981

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009

Grant, Pooke og Newall, Diana. Art History: The basics. New York: Routledge, 2008.

Mørstad, Erik. Malerileksikon : Teknikker, Motivtyper Og Estetikk. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1996.

Sørby, Hild. Carl Sundt-Hansen 1841-1907. Stavanger: Stavanger Lithografiske Anstalt as, 1976.

Sørby, Hild, Elen M. Sæthre og Torbjørn Rødland. Carl Sundt-Hansen. Rogaland: RogalandKunstmuseum, 2001.

Referanser


Eksterne lenker

  1. Askeland, Norsk Malerkunst, 162
  2. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 195