Forskjell mellom versjoner av «Ervin Løffler»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Lagt inn biografi om Ervin Løffler)
Linje 1: Linje 1:
Her kommer det biografiske opplysninger høsten 2019
+
Ungarskfødte Ervin Løffler (1922-2012) startet sin karriere ved tegneskolen i Budapest, men ble avbrutt av krigen, hvilket resulterte i at han flyktet til Norge i 1947. Syv år senere fikk han norsk statsborgerskap, og skulle ikke vende tilbake til tegneskolen før i 1973.<ref name=":0">Ljøsne, "Ervin Løffler" Norsk kunstnerleksikon, 2013.</ref> Under de første årene i Norge jobbet Løffler som assistent hos flere norske billedhuggere som Ørnulf Bast og Emil Lie, noe som var med på å danne et grunnlag for hans senere arbeid. I løpet av disse årene var det primært figurative skulpturer han arbeidet med, men etter et opphold fra kunsten i 1960-årene, gikk skulpturene i 70-årene i en orgnisk-abstrakt retning, hvilket vi kjenner igjen fra blant annet [[Delt Form]] (1981-83).<ref name=":0" /> Skulpturene i denne perioden av kunstnerskapet er kjennetegnet ved å være sluttet, med bevisste tomrom og subtil, bearbeidet overflate.<ref>Uberg, "Konsentrert form", 2012.</ref>
 +
 
 +
Senere i karrieren, i 1980/90-årene ble figurene igjen noe mer forsiktig figurativ i formspråket, gjerne i marmor, tilnærmet kubisme. Gjennom disse skulpturene skapte han musikere, fiolinister og cellister.<ref>Hennum et al, Klangen av marmor, 1996.</ref>
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Kunstnere]]
 
[[Kategori:Kunstnere]]

Revisjonen fra 22. okt. 2019 kl. 10:30

Ungarskfødte Ervin Løffler (1922-2012) startet sin karriere ved tegneskolen i Budapest, men ble avbrutt av krigen, hvilket resulterte i at han flyktet til Norge i 1947. Syv år senere fikk han norsk statsborgerskap, og skulle ikke vende tilbake til tegneskolen før i 1973.[1] Under de første årene i Norge jobbet Løffler som assistent hos flere norske billedhuggere som Ørnulf Bast og Emil Lie, noe som var med på å danne et grunnlag for hans senere arbeid. I løpet av disse årene var det primært figurative skulpturer han arbeidet med, men etter et opphold fra kunsten i 1960-årene, gikk skulpturene i 70-årene i en orgnisk-abstrakt retning, hvilket vi kjenner igjen fra blant annet Delt Form (1981-83).[1] Skulpturene i denne perioden av kunstnerskapet er kjennetegnet ved å være sluttet, med bevisste tomrom og subtil, bearbeidet overflate.[2]

Senere i karrieren, i 1980/90-årene ble figurene igjen noe mer forsiktig figurativ i formspråket, gjerne i marmor, tilnærmet kubisme. Gjennom disse skulpturene skapte han musikere, fiolinister og cellister.[3]
  1. 1,0 1,1 Ljøsne, "Ervin Løffler" Norsk kunstnerleksikon, 2013.
  2. Uberg, "Konsentrert form", 2012.
  3. Hennum et al, Klangen av marmor, 1996.