Ervin Løffler
Ungarskfødte Ervin Løffler (1922-2012) startet sin karriere ved tegneskolen i Budapest, men ble avbrutt av krigen, hvilket resulterte i at han flyktet til Norge i 1947. Syv år senere fikk han norsk statsborgerskap, og skulle ikke vende tilbake til tegneskolen før i 1973.[1] Under de første årene i Norge jobbet Løffler som assistent hos flere norske billedhuggere som Ørnulf Bast og Emil Lie, noe som var med på å danne et grunnlag for hans senere arbeid. I løpet av disse årene var det primært figurative skulpturer han arbeidet med, men etter et opphold fra kunsten i 1960-årene, gikk skulpturene i 70-årene i en orgnisk-abstrakt retning, hvilket vi kjenner igjen fra blant annet Delt Form (1981-83).[1] Skulpturene i denne perioden av kunstnerskapet er kjennetegnet ved å være sluttet, med bevisste tomrom og subtil, bearbeidet overflate.[2]
Senere i karrieren, i 1980/90-årene ble figurene igjen noe mer forsiktig figurativ i formspråket, gjerne i marmor, tilnærmet kubisme. Gjennom disse skulpturene skapte han musikere, fiolinister og cellister.[3]