Forskjell mellom versjoner av «Et samfunnsornament»

Revisjonen fra 29. okt. 2023 kl. 15:44

Steinar Haga Kristensen, Et samfunnsornament, 2019. Fresco, 410 x 1655 cm. Foto: UiO.

Et samfunnsornament er et freskomaleri av Oslo-fødte kunstner Steinar Haga Kristensen. Kunstverket ble etterspurt i forbindelse med utformingen av nybygget til UiO sitt Juridiske fakultet, Domus Juridica, lokalisert sentralt på Tullinløkka i Oslo sentrum. Verket måler 1655 cm x 410 cm, i dimensjon.^[1]

Tittel og Plassering

Navnet på verket, Et Samfunnornament er gitt av kunstneren selv og er gitt for å fremme jussen som et ornament [1]. Det er dette tittelen i all hovedsak er bygd på. «Lovene forandres hele tiden, det er en skjør konstruksjon. Det kan bli unntakstilstand, og da er de tidligere forhandlingene uvirksomme. Dette er tanker man kan gjøre seg når man ser på bildet» [2], sier Haga Kristensen. Han ønsker å vise til de repeterende handlingene og prosessene som i sin essens er samfunnet ifølge kunstneren selv [3]. Kristensens verk er iøynefallende, og noe av det første du ser når du ankommer Domus Juridica sin vestibyle.

Et samfunnsornament er eksempel på monumentalkunst. Monumentalmaleri blir hovedsakelig brukt som interiør i offentlige bygninger. Et samfunnsornament oppfyller rollene sine som en del av interiøret i Domus Juridica (KILDE).  Med sine seksten meter (19) rammer veggmaleriet inn hovedauditoriumet samt heisene i bygget, og nærmest leder deg mot disse. Verket er hult inn i veggen og omkranset av en grå ramme i granitt. Dette fremhever enda tydeligere de to dørene, og leder øynene dine mot dem. (alle er dratt fra koro)

KORO, «Jussen Som Ornament»

Rød, Arve, «Jussen som ornament», KORO https://koro.no/jussen-som-ornament/

Metode

Freskomaleri er et tradisjonelt medium hvor man maler direkte på en fuktig murvegg (Mørstad, Malerileksikon: Teknikker, Motivtyper Og Estetikk). Navnet kommer av italiensk “al fresco”som betyr “på det friske”, og stilen dateres så langt tilbake i kunsthistorien som oldtiden. I den norske kontekst ser vi blant annet bruk av fresko på Universitetsbiblioteket og Rådhusets utsmykking.^[2]  Metoden er blitt brukt gjennom ulike  kunsthistoriens epoker, men er mest kjent fra den Italienske renessanse, gjennom verk slik som Michelangelos, Creazione di Adamo og Il Giudizio Universale i det Sixtinske Kapell i Vatikanstaten. Freskomaleriet har historisk blitt tiltenkt å spille en viktig rolle i fremvisningen av samfunnet.^[3] Det er nok derfor ikke tilfeldig at Steinar Haga Kristensen har valgt akkurat dette formatet, da han skulle utsmykke en institusjon som har en så prestisjetung historie og  samfunn plass som jussen.

Motiv og Formalanalyse

Steinar Haga Kristensens fresko Et samfunnsornament måler 16,55 m x 410 cm langs veggen i Domus Juridica. Fargepigmentene er preget inn i murveggen og skaper et blikkfang med dets skarpe og sterke farger. Selve veggen har en ruglete og grov overflate.

Maleriet viser femten geometriske menneskelignende figurer som strekker seg langs hele bredden av verket. Hver enkelt av figurene er sammensatt av ulike geometriske former. Disse formene er svært utradisjonelle. Den tilsynelatende enkle kunsten å sette sammen former til noe gjenkjennelig og figurativt samsvarer med den kubistiske stilen. Kristensens figurer ser ut som de er i full bevegelse og det dannes et repeterende mønster i bildet. Samtidig inneholder bildet en todeling med den ene rekken av figurer som beveger seg fra venstre til høyre, og den andre rekken fra høyre til venstre. Slik skaper kunstneren et møte på midten. Skikkelsene på ventre side later til å være av hunkjønn da vi kan tolke et par brystformede partier på overkroppen, mens høyre side da later til å være av motsatt kjønn i mangel på disse da de heller er utstyrt med sterke brystkasser. I tillegg til det repeterende mennesket som går igjen i bildet, er det også et hvitt kvadrat som utspiller seg og går igjen. Dette kvadratet forflytter seg med figurene. Selve motivet og denne komposisjonen kan virke svært iscenesatt og bør heller betraktes med symbolikk i bakhodet. Det blir en teatralsk framstilling som tyder på en idealisering av motivet.

Tematikk

Kunstneren har her visuelt lagt klare rammer for i utgangspunktet nonfigurative skikkelser, deres funksjon, samspill , bakgrunn og betydning for elhetssammenhengen. Det fremgår ikke noen synlige og åpenbart logiske motsetningsforhold eller markante avvik, som betviler hva verket representerer. Rent symbolsk åpenbarer det seg en parallell og samsvar med tidsbestandighet både i maleteknikk med farge og mur og rettssystemet som institusjon. Forhåpentligvis blir det også lagt føring for og etablert inspirasjon til bedre fremtidig byggplanlegging og bevaring, sett i lys av tidens tann. Frescomaleteknikken på mur og konkret håndgripelighet bidrar her til å skape nærhet, og ikke adskillelse, som ofte er vanlige assosiasjoner med murbakgrunn. Samtidsverket omrammer elementer av gammelt og nytt, konservativt og moderne, og betoner således synkront historie, stabilitet, utvikling, tilpasning, kontinuitet og dynamikk. I en simultan statisk og dynamisk performance smelter former, farger og symbolbruk uproblematisk inn i vår samtid. Vår nåtid og tidsånd kjennetegnes av globalisering ^[4], flerdimensjonale mangfoldsstrømninger og imøtekommenhet for kunstnerisk allsidighet, uavhengig av tid og rom tilknyttet kunstverket ^[5].

Litteraturliste

UiO, «Kunsten i Domus Juridica», 2.

UiO, «Kunsten i Domus Juridica», 2.

KORO Digitalt Museum, «Samfunnsornament»

Referanser

1. ↑ KORO Digitalt Museum «Samfunnsornament»
2. ↑ UiO, «Kunsten i Domus Juridica», 2.
3. ↑ UiO, «Kunsten i Domus Juridica», 2.
4. ↑ Newall, Pooke, Art History, 27-28.
5. ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 523-524.