Forskjell mellom versjoner av «Før avreise»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
 
== Beskrivelse  ==
 
== Beskrivelse  ==
  
[[Image:2011 vår Ekeland.jpg|thumb|left|267px|Arne Ekeland, Før avreise (1984)]] ==  
+
== [[Image:2011 vår Ekeland.jpg|thumb|left|267px|Arne Ekeland, Før avreise (1984)]]Innledning  ==
  
 
''Før avreise'' ble malt av Arne Ekeland i 1984, og er en del av UiO's kunstsamling.&nbsp;Maleriet er utført med olje/akryl på lerret&nbsp;og måler 272x402 cm. Det&nbsp;er&nbsp;montert i foajeen i Georg Sverdrups hus, innfelt i egen nisje i&nbsp;veggen til venstre når man kommer inn. Det er imidlertid&nbsp;ikke noen sammenheng mellom bildets skala og rommets skala.&nbsp;Bildet nærmest forsvinner i det enorme rommet.<ref>Øivind Storm Bjerke, ''Arne Ekeland, Broen til melkeveien.'' (Oslo: Heine Onstad Kunstsenter, 2008), 68.</ref> Dette kan komme av&nbsp;at verket&nbsp;opprinnelig var&nbsp;tiltenkt&nbsp;Oslo Sentralbanestasjon. Bildet ble overdratt til staten ved Ekelands bortgang og arveoppgjøret i 1994 og deretter i 1999 gitt til Universitet i Oslo for å smykke det nye Universitetsbiblioteket på Blindern.<ref>Øivind Storm Bjerke, Arne Ekeland, Broen til Melkeveien, (Oslo: Henie Onstad Kunstsenter, 2008.) 67,68.</ref><br>  
 
''Før avreise'' ble malt av Arne Ekeland i 1984, og er en del av UiO's kunstsamling.&nbsp;Maleriet er utført med olje/akryl på lerret&nbsp;og måler 272x402 cm. Det&nbsp;er&nbsp;montert i foajeen i Georg Sverdrups hus, innfelt i egen nisje i&nbsp;veggen til venstre når man kommer inn. Det er imidlertid&nbsp;ikke noen sammenheng mellom bildets skala og rommets skala.&nbsp;Bildet nærmest forsvinner i det enorme rommet.<ref>Øivind Storm Bjerke, ''Arne Ekeland, Broen til melkeveien.'' (Oslo: Heine Onstad Kunstsenter, 2008), 68.</ref> Dette kan komme av&nbsp;at verket&nbsp;opprinnelig var&nbsp;tiltenkt&nbsp;Oslo Sentralbanestasjon. Bildet ble overdratt til staten ved Ekelands bortgang og arveoppgjøret i 1994 og deretter i 1999 gitt til Universitet i Oslo for å smykke det nye Universitetsbiblioteket på Blindern.<ref>Øivind Storm Bjerke, Arne Ekeland, Broen til Melkeveien, (Oslo: Henie Onstad Kunstsenter, 2008.) 67,68.</ref><br>  
Linje 7: Linje 7:
 
<br>  
 
<br>  
  
== Motiv<br><br>  ==
+
== Motiv<br>  ==
  
Verket skildrer grupper av arbeidende mennesker i samhandling. Der er både menn, kvinner og barn og de er alle nakne. Felles for dem alle er at de samhandler med hverandre, kanskje rettet mot et felles mål . Over landskapet ser vi hester, kjerrer, krukker, bål, hjul, flasker, bøker og noe som kan likne på et overbygg. Menneskene er samlet i grupper; noen prater eller tenker, mens andre bærer på sekker eller vasker klær. Der menneskene dominerer forgrunnen av bildet, finner vi i bakgrunnen bebyggelse og noe som kan minne om fabrikkrøyk. <br> Formale virkemidler'''<br>'''<br> ==  
+
Verket skildrer grupper av arbeidende mennesker i samhandling. Der er både menn, kvinner og barn og de er alle nakne. Felles for dem alle er at de samhandler med hverandre, kanskje rettet mot et felles mål . Over landskapet ser vi hester, kjerrer, krukker, bål, hjul, flasker, bøker og noe som kan likne på et overbygg. Menneskene er samlet i grupper; noen prater eller tenker, mens andre bærer på sekker eller vasker klær. Der menneskene dominerer forgrunnen av bildet, finner vi i bakgrunnen bebyggelse og noe som kan minne om fabrikkrøyk. <br>  
 +
 
 +
<br>  
 +
 
 +
== Formale virkemidler<br> ==
  
 
Maleriet har et fint dybdeperspektiv (nærmest en trekantformasjon) ved at menneskene blir mindre bakover i bildet. De oransjetonede, myke og nakne menneskekroppene står i sterk kontrast til den blåfiolette, harde og kalde bakgrunnen, noe som er med på å forsterke perspektivet. Disse fargene var sentrale i flere av hans senere verk. Fargevirkningen koloritt gjør at fargene blir sett på som en helhet i maleriet. Hele maleriet er bygget opp av lyse og mørke fargeflater hvorav noen flyter roligere over i hverandre mens andre er klart avgrenset. I måten dette er gjort på kan man se trekk fra kubismen, og det gir visse mosaikklignende assosiasjoner. Et særpreg ved Ekeland som vi finner i bildet, er hans tannhjul-stil. Her beskriver han objekter ved hjelp av tannhjulets takkete konturer, som vi ser blant annet i den tak-lignende formasjonen til høyre i den fremre delen av bildet og broen oppe i høyre hjørne. Den såkalte tannhjul-stilen tilegnet han seg rundt 1960.<ref>Haverkamp, ”Arne Ekeland”</ref>  
 
Maleriet har et fint dybdeperspektiv (nærmest en trekantformasjon) ved at menneskene blir mindre bakover i bildet. De oransjetonede, myke og nakne menneskekroppene står i sterk kontrast til den blåfiolette, harde og kalde bakgrunnen, noe som er med på å forsterke perspektivet. Disse fargene var sentrale i flere av hans senere verk. Fargevirkningen koloritt gjør at fargene blir sett på som en helhet i maleriet. Hele maleriet er bygget opp av lyse og mørke fargeflater hvorav noen flyter roligere over i hverandre mens andre er klart avgrenset. I måten dette er gjort på kan man se trekk fra kubismen, og det gir visse mosaikklignende assosiasjoner. Et særpreg ved Ekeland som vi finner i bildet, er hans tannhjul-stil. Her beskriver han objekter ved hjelp av tannhjulets takkete konturer, som vi ser blant annet i den tak-lignende formasjonen til høyre i den fremre delen av bildet og broen oppe i høyre hjørne. Den såkalte tannhjul-stilen tilegnet han seg rundt 1960.<ref>Haverkamp, ”Arne Ekeland”</ref>  
 +
 +
===  ===
 +
 +
=== Farge og symbolbruk  ===
 +
 +
<br>Fargene i bildet er hovedsakelig lyse og komplimentærkontrasten blå og oransje går igjen. Disse fargene fremhever hverandre og gjør at menneskeskikkelsene i bildet kommer tydelig frem. Bildet er en typisk koloritt hvor det er fargene som er den bærende effekten og bidrar til at man ser maleriet som en helhet. Om vi velger å gå dypere inn på fargebruken i bildet, er for øvrig oransje og lilla, farger som symboliserer glede og vennskap, samt ettertanke og oppgjør.<ref>Wiik, ”Bildeanalyse – Å lese bilder”, 2.</ref><br>Et annet viktig aspekt ved Ekelands verk er hvordan han har plassert usynlige linjer i bildet. Blant annet ved bruk av lys og menneskenes ansiktskonturer. Vi ser at mange mennesker ser i samme retning, nesten som de stirrer på noe, et lys. Vi for ikke vite nøyaktig hva som skaper dette lyset, dette ligger utenfor bildets rammer, men om vi følger blikkretningen deres beveger vi oss forbi en kvinneskikkelse. Hvem er denne kvinnen? Dette får vi ikke vite. Det vi derimot vet er at kvinnen har vært et objekt for Ekelands kunst, mang en gang, hvor hun har symbolisert, blant annet, seksualitet, det jordlige og en slags nærhet til naturen.<ref>Eielsen, ”Klassekampen – Mellom Utopi og dystopi”</ref> Denne blandingen av nærhet til naturen og industrisamfunnet vi ser i maleriet, gjenspeiler et gjennomgående motiv i Ekelands verker, som er inspirert av hans oppvekst på Bøn.&nbsp;
 +
 +
<br>
 +
 +
Andre ting som gjør seg bemerket i bildet er et hjul og en brutt kjetting, eller lenke, som går igjen i flere av Ekelands verker. Lenken er blant annet et symbol på slaveriet, mens hjulet i symbollæren blir forbundet med sirkelen. Sirkelen representerer da det statiske, mens eikene gir symbolverdien av dreining og dynamikk, som igjen henviser til kretsløp og friheten fra å være bundet til et bestemt sted.<ref>Biederman, ”symbolleksikon” 166 og 235</ref> Ut ifra denne symbolikken og fargebruken kan man få inntrykk av at det Ekeland forsøker å vise oss i verket sitt, er mennesket som bryter fri fra industrisamfunnets undertrykkelse og slaveri for å danne seg et nytt samfunn, en utopi, hvor mennesket arbeider sammen mot et felles mål. Noe som igjen er preget av hans tro på et kommende idealsamfunn.<br>
 +
 +
<br>
  
 
Ekeland mente at mennesket realiserer seg gjennom arbeidet, - det bygger opp sin verden, omformer jorden og skaper nye produksjonsprosesser<ref>Bjerke, Arne Ekeland, Broen til melkeveien, 66, 71.</ref>&nbsp;Men han mente også at det moderne industrisamfunnet utnytter og ødelegger menneskene, og at samfunnets største utfordring er å redde menneskene fra maktene og maskinene.<ref name="null">Norberg-Schulz, C. et al., Norges Kunsthistorie, Inn i en ny tid (Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1083) 7:120.</ref> Den politisk og estetisk radikale Ekeland var kommunist, noe som gjenspeiler seg i bildet. Menneskene er fremstilt som aktører i en produksjonsprosess,&nbsp;heller enn&nbsp;enkeltindivider. Bildet har også mange symbolske motiver,&nbsp;deriblant hjulet og en brutt kjetting nederst i&nbsp;venstre hjørne, som var gjengangere i Ekelands verker. <br>  
 
Ekeland mente at mennesket realiserer seg gjennom arbeidet, - det bygger opp sin verden, omformer jorden og skaper nye produksjonsprosesser<ref>Bjerke, Arne Ekeland, Broen til melkeveien, 66, 71.</ref>&nbsp;Men han mente også at det moderne industrisamfunnet utnytter og ødelegger menneskene, og at samfunnets største utfordring er å redde menneskene fra maktene og maskinene.<ref name="null">Norberg-Schulz, C. et al., Norges Kunsthistorie, Inn i en ny tid (Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1083) 7:120.</ref> Den politisk og estetisk radikale Ekeland var kommunist, noe som gjenspeiler seg i bildet. Menneskene er fremstilt som aktører i en produksjonsprosess,&nbsp;heller enn&nbsp;enkeltindivider. Bildet har også mange symbolske motiver,&nbsp;deriblant hjulet og en brutt kjetting nederst i&nbsp;venstre hjørne, som var gjengangere i Ekelands verker. <br>  
Linje 33: Linje 49:
 
== Bibliografi  ==
 
== Bibliografi  ==
  
 +
*Biederman, Hans. Symbolleksikon. Oslo: Cappelen 1992
 
*Bjerke, Øivind Storm. ''Arne Ekeland, Broen til melkeveien''. Oslo: Henie Onstad Kunstsenter, 2008.  
 
*Bjerke, Øivind Storm. ''Arne Ekeland, Broen til melkeveien''. Oslo: Henie Onstad Kunstsenter, 2008.  
 +
*Eielsen, Marte Stubberød. ”Mellom utopi og dystopi”. Klassekampen 25. april,<br>2005, Tilgjengelig på http://www.klassekampen.no/3495/mod_article/item (04.09.2011)
 
*Flor, Harald. "Øyne som ser - og mye mer". ''Dagbladet'', 02.09.99, [http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001990047318&tag=item&words=arne%3Bekeland%3Bf%F8r%3Bavreise http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001990047318&amp;tag=item&amp;words=arne%3Bekeland%3Bf%F8r%3Bavreise]  
 
*Flor, Harald. "Øyne som ser - og mye mer". ''Dagbladet'', 02.09.99, [http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001990047318&tag=item&words=arne%3Bekeland%3Bf%F8r%3Bavreise http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001990047318&amp;tag=item&amp;words=arne%3Bekeland%3Bf%F8r%3Bavreise]  
 +
*Haverkamp, Frode Ernst. ”Arne Ekeland”. Store Norske Leksikon, 06.09.2011<br>Tilgjengelig på: http://snl.no/Arne_Ekeland (06.09.2011)
 
*Norberg-Schulz, Christian, Trygve Nergaard, Even Hebbe Johnsrud og Alf Bøe. ''Norges Kunsthistorie, Mellomkrigstid. ''Bd 6. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1983.  
 
*Norberg-Schulz, Christian, Trygve Nergaard, Even Hebbe Johnsrud og Alf Bøe. ''Norges Kunsthistorie, Mellomkrigstid. ''Bd 6. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1983.  
*Norberg-Schulz, Christian, Hans-Jakob Brun, Sidsel Helliesen, Harald Flor, Anniken Thue og Alf Bøe. ''Norges Kunsthistorie, Inn i en ny tid.'' Bd 7. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1983.
+
*Norberg-Schulz, Christian, Hans-Jakob Brun, Sidsel Helliesen, Harald Flor, Anniken Thue og Alf Bøe. ''Norges Kunsthistorie, Inn i en ny tid.'' Bd 7. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1983.  
 +
*Wiik, Pål, Ragnhild Bakke Waale. ”Bildeanalyse – Å lese bilder”. Cappelen.no<br>(15.09.2011) Tilgjengelig på: http://ush.cappelen.no/vedlegg/A_lese_bilder.pdf
  
 
== Eksterne lenker  ==
 
== Eksterne lenker  ==
  
 
[[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Alle_wiki-kunstverk]] [[Category:Maleri]]
 
[[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Alle_wiki-kunstverk]] [[Category:Maleri]]

Revisjonen fra 24. okt. 2011 kl. 18:38

Beskrivelse

Arne Ekeland, Før avreise (1984)
Innledning

Før avreise ble malt av Arne Ekeland i 1984, og er en del av UiO's kunstsamling. Maleriet er utført med olje/akryl på lerret og måler 272x402 cm. Det er montert i foajeen i Georg Sverdrups hus, innfelt i egen nisje i veggen til venstre når man kommer inn. Det er imidlertid ikke noen sammenheng mellom bildets skala og rommets skala. Bildet nærmest forsvinner i det enorme rommet.[1] Dette kan komme av at verket opprinnelig var tiltenkt Oslo Sentralbanestasjon. Bildet ble overdratt til staten ved Ekelands bortgang og arveoppgjøret i 1994 og deretter i 1999 gitt til Universitet i Oslo for å smykke det nye Universitetsbiblioteket på Blindern.[2]


Motiv

Verket skildrer grupper av arbeidende mennesker i samhandling. Der er både menn, kvinner og barn og de er alle nakne. Felles for dem alle er at de samhandler med hverandre, kanskje rettet mot et felles mål . Over landskapet ser vi hester, kjerrer, krukker, bål, hjul, flasker, bøker og noe som kan likne på et overbygg. Menneskene er samlet i grupper; noen prater eller tenker, mens andre bærer på sekker eller vasker klær. Der menneskene dominerer forgrunnen av bildet, finner vi i bakgrunnen bebyggelse og noe som kan minne om fabrikkrøyk.


Formale virkemidler

Maleriet har et fint dybdeperspektiv (nærmest en trekantformasjon) ved at menneskene blir mindre bakover i bildet. De oransjetonede, myke og nakne menneskekroppene står i sterk kontrast til den blåfiolette, harde og kalde bakgrunnen, noe som er med på å forsterke perspektivet. Disse fargene var sentrale i flere av hans senere verk. Fargevirkningen koloritt gjør at fargene blir sett på som en helhet i maleriet. Hele maleriet er bygget opp av lyse og mørke fargeflater hvorav noen flyter roligere over i hverandre mens andre er klart avgrenset. I måten dette er gjort på kan man se trekk fra kubismen, og det gir visse mosaikklignende assosiasjoner. Et særpreg ved Ekeland som vi finner i bildet, er hans tannhjul-stil. Her beskriver han objekter ved hjelp av tannhjulets takkete konturer, som vi ser blant annet i den tak-lignende formasjonen til høyre i den fremre delen av bildet og broen oppe i høyre hjørne. Den såkalte tannhjul-stilen tilegnet han seg rundt 1960.[3]

Farge og symbolbruk


Fargene i bildet er hovedsakelig lyse og komplimentærkontrasten blå og oransje går igjen. Disse fargene fremhever hverandre og gjør at menneskeskikkelsene i bildet kommer tydelig frem. Bildet er en typisk koloritt hvor det er fargene som er den bærende effekten og bidrar til at man ser maleriet som en helhet. Om vi velger å gå dypere inn på fargebruken i bildet, er for øvrig oransje og lilla, farger som symboliserer glede og vennskap, samt ettertanke og oppgjør.[4]
Et annet viktig aspekt ved Ekelands verk er hvordan han har plassert usynlige linjer i bildet. Blant annet ved bruk av lys og menneskenes ansiktskonturer. Vi ser at mange mennesker ser i samme retning, nesten som de stirrer på noe, et lys. Vi for ikke vite nøyaktig hva som skaper dette lyset, dette ligger utenfor bildets rammer, men om vi følger blikkretningen deres beveger vi oss forbi en kvinneskikkelse. Hvem er denne kvinnen? Dette får vi ikke vite. Det vi derimot vet er at kvinnen har vært et objekt for Ekelands kunst, mang en gang, hvor hun har symbolisert, blant annet, seksualitet, det jordlige og en slags nærhet til naturen.[5] Denne blandingen av nærhet til naturen og industrisamfunnet vi ser i maleriet, gjenspeiler et gjennomgående motiv i Ekelands verker, som er inspirert av hans oppvekst på Bøn. 


Andre ting som gjør seg bemerket i bildet er et hjul og en brutt kjetting, eller lenke, som går igjen i flere av Ekelands verker. Lenken er blant annet et symbol på slaveriet, mens hjulet i symbollæren blir forbundet med sirkelen. Sirkelen representerer da det statiske, mens eikene gir symbolverdien av dreining og dynamikk, som igjen henviser til kretsløp og friheten fra å være bundet til et bestemt sted.[6] Ut ifra denne symbolikken og fargebruken kan man få inntrykk av at det Ekeland forsøker å vise oss i verket sitt, er mennesket som bryter fri fra industrisamfunnets undertrykkelse og slaveri for å danne seg et nytt samfunn, en utopi, hvor mennesket arbeider sammen mot et felles mål. Noe som igjen er preget av hans tro på et kommende idealsamfunn.


Ekeland mente at mennesket realiserer seg gjennom arbeidet, - det bygger opp sin verden, omformer jorden og skaper nye produksjonsprosesser[7] Men han mente også at det moderne industrisamfunnet utnytter og ødelegger menneskene, og at samfunnets største utfordring er å redde menneskene fra maktene og maskinene.[8] Den politisk og estetisk radikale Ekeland var kommunist, noe som gjenspeiler seg i bildet. Menneskene er fremstilt som aktører i en produksjonsprosess, heller enn enkeltindivider. Bildet har også mange symbolske motiver, deriblant hjulet og en brutt kjetting nederst i venstre hjørne, som var gjengangere i Ekelands verker.

I Norges kunsthistorie kan man lese at Ekeland hadde et lengre opphold i Paris og at han blant annet ble inspirert av Picasso.[9] Arne Ekeland har flere halvkubistiske bilder og «Før avreise» er et av de.  




Menneskene i bildet er anonyme skikkelser, noe som er vanlig i Ekelands verker, men verket er imidlertid også realistisk forankret. Figurene har naturlige proporsjoner, og det samme har bebyggelsen, redskapene og landskapet. Ekelands tidligere bilder var ofte en blanding mellom abstrakt og figurativt formspråk, men Ekeland begynte å male mer realistisk i etterkrigstiden, og da han fikk kritiske spørsmål til dette repliserte han: ”Jammen det [abstrakte] skjønner ikke folk, nå vil jeg male så folk forstår det.”[10] Han hadde en visjon om at kunsten skulle oppdra folket gjennom å integreres i det offentlige rom.[11]


Ekeland var interessert i den analytiske fasen av kubismen, og ble inspirert av blant andre Picasso og Braque.[12] Men selv om Ekeland var inspirert av både kubismen, ekspresjonismen og realismen, stod han likevel i en aktiv dialog med samtidskunsten, og lagde egne tolkninger framfor å kopiere spesielle kunstneriske forbilder.[13] 

Referanser

  1. Øivind Storm Bjerke, Arne Ekeland, Broen til melkeveien. (Oslo: Heine Onstad Kunstsenter, 2008), 68.
  2. Øivind Storm Bjerke, Arne Ekeland, Broen til Melkeveien, (Oslo: Henie Onstad Kunstsenter, 2008.) 67,68.
  3. Haverkamp, ”Arne Ekeland”
  4. Wiik, ”Bildeanalyse – Å lese bilder”, 2.
  5. Eielsen, ”Klassekampen – Mellom Utopi og dystopi”
  6. Biederman, ”symbolleksikon” 166 og 235
  7. Bjerke, Arne Ekeland, Broen til melkeveien, 66, 71.
  8. Norberg-Schulz, C. et al., Norges Kunsthistorie, Inn i en ny tid (Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1083) 7:120.
  9. Schulz, Christian Norberg, et al, Norges kunsthistore bind 6 (Oslo: Gyldendal Norsk Forlag 1983), 233
  10. Finne sitert i Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 59.
  11. Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 95.
  12. Norberg-Schulz et al., Norges Kunsthistorie, Mellomkrigstid, (Oslo:Gyldendal Norsk Forlag, 1983), 6:233.
  13. Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 17.

Bibliografi

Eksterne lenker