Forskjell mellom versjoner av «Før avreise»
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Formale virkemidler<br> == | == Formale virkemidler<br> == | ||
| − | Maleriet har et fint dybdeperspektiv (nærmest en trekantformasjon) ved at menneskene blir mindre bakover i bildet. De oransjetonede, myke og nakne menneskekroppene står i sterk kontrast til den blåfiolette | + | <span class="Apple-style-span" style="font-size: 13px; font-weight: normal; ">Fargene i bildet er hovedsakelig lyse og komplimentærkontrasten blå og oransje går igjen. Maleriet har et fint dybdeperspektiv (nærmest en trekantformasjon) ved at menneskene blir mindre bakover i bildet. De oransjetonede, myke og nakne menneskekroppene står i sterk kontrast til den blåfiolette harde bakgrunnen, noe som er med på å forsterke perspektivet. Disse fargene var sentrale også i flere av hans senere verk. Hele maleriet er bygget opp av lyse og mørke fargeflater hvorav noen flyter roligere over i hverandre mens andre er klart avgrenset. I måten dette er gjort på kan man se trekk fra kubismen, og det gir visse mosaikklignende assosiasjoner. Bildet er en typisk koloritt hvor det er fargene som er den bærende effekten og bidrar til at man ser maleriet som en helhet. Om vi velger å gå dypere inn på fargebruken i bildet, er for øvrig oransje og lilla, farger som symboliserer glede og vennskap, samt ettertanke og oppgjør.<ref>Wiik, ”Bildeanalyse – Å lese bilder”, 2.</ref></span> |
| + | Et annet viktig aspekt ved Ekelands verk er hvordan han har plassert usynlige linjer i bildet. Blant annet ved bruk av lys og menneskenes ansiktskonturer. Det som fanger blikket er de to menneskegruppene i senteret av bildet, som er spesielt fremtredende grunnet Ekelands fargebruk.<ref>I forhold til å se verket avbildet er denne gruppen med mennesker spesielt fremtredende når man betrakter originalverket i Georg Sverdrups hus på Blindern.</ref> De er alle vendt mot noe som lyser dem opp, noe de ser på. Enkelte av skikkelsene ser i retning lyset mens de utfører gjøremålet sitt, andre løfter armen beskyttende over ansiktet/hodet. Hva dette lysende kan være tar ikke del i bildet. Den samme bruken av lyse oransjetoner og hvitt gjelder også for den nærmest lysende kvinnen i øvre venstre del av maleriet. Hvem er denne kvinnen? Det får vi ikke vite. Det vi derimot vet er at kvinnen har vært et objekt for Ekelands kunst, mang en gang, hvor hun har symbolisert, blant annet, seksualitet, det jordlige og en slags nærhet til naturen.<ref>Eielsen, ”Klassekampen – Mellom Utopi og dystopi”</ref> Denne blandingen av nærhet til naturen og industrisamfunnet vi ser i maleriet, gjenspeiler et gjennomgående motiv i Ekelands verker, som er inspirert av hans oppvekst på Bøn. <br> | ||
| + | Andre ting som gjør seg bemerket i bildet er et hjul og en brutt kjetting, eller lenke, som går igjen i flere av Ekelands verker. Lenken er blant annet et symbol på slaveriet, mens hjulet som symbol blir forbundet med sirkelen. Sirkelen representerer da det statiske, mens eikene gir symbolverdien av dreining og dynamikk, som igjen henviser til kretsløp og friheten fra å være bundet til et bestemt sted.<ref>Biederman, ”symbolleksikon” 166 og 235</ref> Ut ifra denne symbolikken og fargebruken kan man få inntrykk av at det Ekeland forsøker å vise oss i verket sitt, er mennesket som bryter fri fra industrisamfunnets undertrykkelse og slaveri for å danne seg et nytt samfunn, en utopi, hvor mennesket arbeider sammen mot et felles mål. Noe som igjen er preget av hans tro på et kommende idealsamfunn. | ||
| − | = | + | Ekeland mente at mennesket realiserer seg gjennom arbeidet, - det bygger opp sin verden, omformer jorden og skaper nye produksjonsprosesser<ref>Bjerke, Arne Ekeland, Broen til melkeveien, 66, 71.</ref> Men han mente også at det moderne industrisamfunnet utnytter og ødelegger menneskene, og at samfunnets største utfordring er å redde menneskene fra maktene og maskinene.<ref name="null">Norberg-Schulz, C. et al., Norges Kunsthistorie, Inn i en ny tid (Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1083) 7:120.</ref> Den politisk og estetisk radikale Ekeland var kommunist, noe som gjenspeiler seg i bildet. Menneskene er fremstilt som aktører i en produksjonsprosess, heller enn enkeltindivider.<br> |
| − | + | Menneskene i bildet er anonyme skikkelser, noe som er vanlig i Ekelands verker, men verket er imidlertid også realistisk forankret. Figurene har naturlige proporsjoner, og det samme har bebyggelsen, redskapene og landskapet. Ekelands tidligere bilder var ofte en blanding mellom abstrakt og figurativt formspråk, men Ekeland begynte å male mer realistisk i etterkrigstiden, og da han fikk kritiske spørsmål til dette repliserte han: ”Jammen det [abstrakte] skjønner ikke folk, nå vil jeg male så folk forstår det.”<ref>Finne sitert i Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 59.</ref> Han hadde en visjon om at kunsten skulle oppdra folket gjennom å integreres i det offentlige rom.<ref>Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 95.</ref> <br> | |
| − | + | Ekeland var interessert i den analytiske fasen av kubismen, han har flere halvkubistiske bilder og «Før avreise» er et av dem. Han ble inspirert av blant andre Picasso og Braque.<ref>Norberg-Schulz et al., Norges Kunsthistorie, Mellomkrigstid, (Oslo:Gyldendal Norsk Forlag, 1983), 6:233.</ref> Men selv om Ekeland var inspirert av både kubismen, ekspresjonismen og realismen, stod han likevel i en aktiv dialog med samtidskunsten, og lagde egne tolkninger framfor å kopiere spesielle kunstneriske forbilder.<ref>Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 17.</ref> Et særpreg vi ser er hans tannhjul-stil. Ekeland beskriver objekter ved hjelp av tannhjulets takkete konturer, som vi ser blant annet i den tak-lignende formasjonen til høyre i den fremre delen av bildet og broen oppe i høyre hjørne. Den såkalte tannhjul-stilen tilegnet han seg rundt 1960.<ref>Haverkamp, ”Arne Ekeland”</ref> | |
| − | + | == Kontekst == | |
| − | + | Ved utbruddet av første verdenskrig i 1914 ble det gjort store eksperimenteringer innen kunsten. Man oppfattet samtiden som radikalt forskjellig fra fortiden, og en rekke bevegelser jobbet med nye uttrykksmidler som skulle gi form til en ny virkelighet og nye erfaringer. Blant disse bevegelsene er kubismen i Frankrike, ekspresjonismen i Tyskland og futurismen i Italia. Det vokste også frem en økende bevissthet om de andre kulturene i verden.<ref>Ingvild Pharo og Egil Sagestad, Det Skapende menneske: kunst- og kulturhistorie, (Oslo: Universitetsforlaget AS, 1999), 263.</ref> Selv om det er en enorm variasjon i modernismens kunst, finner vi en fellesnevner. Kunstnerne har det til felles at de er moderne, ved at de søker å gi et uttrykk for den nye erfaringen ved det å være menneske i det 20 århundre.<ref>Pharo, Det skapende menneske, 262.</ref> | |
| − | + | Den virkelighetsoppfatningen Ekeland ønsker å gi oss et bilde av gjennom sin kunst er av en sosial karakter. I flere av bildene hans kan vi se historier om menneskets frigjøring fra maktene og maskinene.<ref>Bjerke, Broen til melkeveien, 20.</ref> <br>Ekeland satte i sin kunst det brede mellommenneskelige og allmenne erfaringsgrunnlag og samfunnspolitiske mål foran hans egen nytte og private erfaring. Han knyttet disse ideene til en visjon om at kunsten skulle ha en oppdragende rolle ved å integreres i det offentlige rom.<ref>Bjerke, Broen til melkeveien, 95.</ref> | |
| − | |||
| − | Ekeland | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
Revisjonen fra 27. okt. 2011 kl. 19:00
Innhold
Beskrivelse
Før avreise ble malt av Arne Ekeland i 1984, og er en del av UiO's kunstsamling. Maleriet er utført med olje/akryl på lerret og måler 272x402 cm. Det er montert i foajeen i Georg Sverdrups hus, innfelt i egen nisje i veggen til venstre når man kommer inn. Det er imidlertid ikke noen sammenheng mellom bildets skala og rommets skala. Bildet nærmest forsvinner i det enorme rommet.[1] Dette kan komme av at verket opprinnelig var tiltenkt Oslo Sentralbanestasjon. Bildet ble overdratt til staten ved Ekelands bortgang og arveoppgjøret i 1994 og deretter i 1999 gitt til Universitet i Oslo for å smykke det nye Universitetsbiblioteket på Blindern.[2]
Motiv
Verket skildrer grupper av arbeidende mennesker i samhandling. Der er både menn, kvinner og barn og de er alle nakne. Felles for dem alle er at de samhandler med hverandre, kanskje rettet mot et felles mål . Over landskapet ser vi hester, kjerrer, krukker, bål, hjul, flasker, bøker og noe som kan likne på et overbygg. Menneskene er samlet i grupper; noen prater eller tenker, mens andre bærer på sekker eller vasker klær. Der menneskene dominerer forgrunnen av bildet, finner vi i bakgrunnen bebyggelse og noe som kan minne om fabrikkrøyk.
Formale virkemidler
Fargene i bildet er hovedsakelig lyse og komplimentærkontrasten blå og oransje går igjen. Maleriet har et fint dybdeperspektiv (nærmest en trekantformasjon) ved at menneskene blir mindre bakover i bildet. De oransjetonede, myke og nakne menneskekroppene står i sterk kontrast til den blåfiolette harde bakgrunnen, noe som er med på å forsterke perspektivet. Disse fargene var sentrale også i flere av hans senere verk. Hele maleriet er bygget opp av lyse og mørke fargeflater hvorav noen flyter roligere over i hverandre mens andre er klart avgrenset. I måten dette er gjort på kan man se trekk fra kubismen, og det gir visse mosaikklignende assosiasjoner. Bildet er en typisk koloritt hvor det er fargene som er den bærende effekten og bidrar til at man ser maleriet som en helhet. Om vi velger å gå dypere inn på fargebruken i bildet, er for øvrig oransje og lilla, farger som symboliserer glede og vennskap, samt ettertanke og oppgjør.[3]
Et annet viktig aspekt ved Ekelands verk er hvordan han har plassert usynlige linjer i bildet. Blant annet ved bruk av lys og menneskenes ansiktskonturer. Det som fanger blikket er de to menneskegruppene i senteret av bildet, som er spesielt fremtredende grunnet Ekelands fargebruk.[4] De er alle vendt mot noe som lyser dem opp, noe de ser på. Enkelte av skikkelsene ser i retning lyset mens de utfører gjøremålet sitt, andre løfter armen beskyttende over ansiktet/hodet. Hva dette lysende kan være tar ikke del i bildet. Den samme bruken av lyse oransjetoner og hvitt gjelder også for den nærmest lysende kvinnen i øvre venstre del av maleriet. Hvem er denne kvinnen? Det får vi ikke vite. Det vi derimot vet er at kvinnen har vært et objekt for Ekelands kunst, mang en gang, hvor hun har symbolisert, blant annet, seksualitet, det jordlige og en slags nærhet til naturen.[5] Denne blandingen av nærhet til naturen og industrisamfunnet vi ser i maleriet, gjenspeiler et gjennomgående motiv i Ekelands verker, som er inspirert av hans oppvekst på Bøn.
Andre ting som gjør seg bemerket i bildet er et hjul og en brutt kjetting, eller lenke, som går igjen i flere av Ekelands verker. Lenken er blant annet et symbol på slaveriet, mens hjulet som symbol blir forbundet med sirkelen. Sirkelen representerer da det statiske, mens eikene gir symbolverdien av dreining og dynamikk, som igjen henviser til kretsløp og friheten fra å være bundet til et bestemt sted.[6] Ut ifra denne symbolikken og fargebruken kan man få inntrykk av at det Ekeland forsøker å vise oss i verket sitt, er mennesket som bryter fri fra industrisamfunnets undertrykkelse og slaveri for å danne seg et nytt samfunn, en utopi, hvor mennesket arbeider sammen mot et felles mål. Noe som igjen er preget av hans tro på et kommende idealsamfunn.
Ekeland mente at mennesket realiserer seg gjennom arbeidet, - det bygger opp sin verden, omformer jorden og skaper nye produksjonsprosesser[7] Men han mente også at det moderne industrisamfunnet utnytter og ødelegger menneskene, og at samfunnets største utfordring er å redde menneskene fra maktene og maskinene.[8] Den politisk og estetisk radikale Ekeland var kommunist, noe som gjenspeiler seg i bildet. Menneskene er fremstilt som aktører i en produksjonsprosess, heller enn enkeltindivider.
Menneskene i bildet er anonyme skikkelser, noe som er vanlig i Ekelands verker, men verket er imidlertid også realistisk forankret. Figurene har naturlige proporsjoner, og det samme har bebyggelsen, redskapene og landskapet. Ekelands tidligere bilder var ofte en blanding mellom abstrakt og figurativt formspråk, men Ekeland begynte å male mer realistisk i etterkrigstiden, og da han fikk kritiske spørsmål til dette repliserte han: ”Jammen det [abstrakte] skjønner ikke folk, nå vil jeg male så folk forstår det.”[9] Han hadde en visjon om at kunsten skulle oppdra folket gjennom å integreres i det offentlige rom.[10]
Ekeland var interessert i den analytiske fasen av kubismen, han har flere halvkubistiske bilder og «Før avreise» er et av dem. Han ble inspirert av blant andre Picasso og Braque.[11] Men selv om Ekeland var inspirert av både kubismen, ekspresjonismen og realismen, stod han likevel i en aktiv dialog med samtidskunsten, og lagde egne tolkninger framfor å kopiere spesielle kunstneriske forbilder.[12] Et særpreg vi ser er hans tannhjul-stil. Ekeland beskriver objekter ved hjelp av tannhjulets takkete konturer, som vi ser blant annet i den tak-lignende formasjonen til høyre i den fremre delen av bildet og broen oppe i høyre hjørne. Den såkalte tannhjul-stilen tilegnet han seg rundt 1960.[13]
Kontekst
Ved utbruddet av første verdenskrig i 1914 ble det gjort store eksperimenteringer innen kunsten. Man oppfattet samtiden som radikalt forskjellig fra fortiden, og en rekke bevegelser jobbet med nye uttrykksmidler som skulle gi form til en ny virkelighet og nye erfaringer. Blant disse bevegelsene er kubismen i Frankrike, ekspresjonismen i Tyskland og futurismen i Italia. Det vokste også frem en økende bevissthet om de andre kulturene i verden.[14] Selv om det er en enorm variasjon i modernismens kunst, finner vi en fellesnevner. Kunstnerne har det til felles at de er moderne, ved at de søker å gi et uttrykk for den nye erfaringen ved det å være menneske i det 20 århundre.[15]
Den virkelighetsoppfatningen Ekeland ønsker å gi oss et bilde av gjennom sin kunst er av en sosial karakter. I flere av bildene hans kan vi se historier om menneskets frigjøring fra maktene og maskinene.[16]
Ekeland satte i sin kunst det brede mellommenneskelige og allmenne erfaringsgrunnlag og samfunnspolitiske mål foran hans egen nytte og private erfaring. Han knyttet disse ideene til en visjon om at kunsten skulle ha en oppdragende rolle ved å integreres i det offentlige rom.[17]
Referanser
- ↑ Øivind Storm Bjerke, Arne Ekeland, Broen til melkeveien. (Oslo: Heine Onstad Kunstsenter, 2008), 68.
- ↑ Øivind Storm Bjerke, Arne Ekeland, Broen til Melkeveien, (Oslo: Henie Onstad Kunstsenter, 2008.) 67,68.
- ↑ Wiik, ”Bildeanalyse – Å lese bilder”, 2.
- ↑ I forhold til å se verket avbildet er denne gruppen med mennesker spesielt fremtredende når man betrakter originalverket i Georg Sverdrups hus på Blindern.
- ↑ Eielsen, ”Klassekampen – Mellom Utopi og dystopi”
- ↑ Biederman, ”symbolleksikon” 166 og 235
- ↑ Bjerke, Arne Ekeland, Broen til melkeveien, 66, 71.
- ↑ Norberg-Schulz, C. et al., Norges Kunsthistorie, Inn i en ny tid (Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1083) 7:120.
- ↑ Finne sitert i Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 59.
- ↑ Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 95.
- ↑ Norberg-Schulz et al., Norges Kunsthistorie, Mellomkrigstid, (Oslo:Gyldendal Norsk Forlag, 1983), 6:233.
- ↑ Bjerke, Arne Ekeland. Broen til melkeveien, 17.
- ↑ Haverkamp, ”Arne Ekeland”
- ↑ Ingvild Pharo og Egil Sagestad, Det Skapende menneske: kunst- og kulturhistorie, (Oslo: Universitetsforlaget AS, 1999), 263.
- ↑ Pharo, Det skapende menneske, 262.
- ↑ Bjerke, Broen til melkeveien, 20.
- ↑ Bjerke, Broen til melkeveien, 95.
Bibliografi
- Biederman, Hans. Symbolleksikon. Oslo: Cappelen 1992
- Bjerke, Øivind Storm. Arne Ekeland, Broen til melkeveien. Oslo: Henie Onstad Kunstsenter, 2008.
- Eielsen, Marte Stubberød. ”Mellom utopi og dystopi”. Klassekampen 25. april,
2005, Tilgjengelig på http://www.klassekampen.no/3495/mod_article/item (04.09.2011) - Flor, Harald. "Øyne som ser - og mye mer". Dagbladet, 02.09.99, http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001990047318&tag=item&words=arne%3Bekeland%3Bf%F8r%3Bavreise
- Haverkamp, Frode Ernst. ”Arne Ekeland”. Store Norske Leksikon, 06.09.2011
Tilgjengelig på: http://snl.no/Arne_Ekeland (06.09.2011) - Norberg-Schulz, Christian, Trygve Nergaard, Even Hebbe Johnsrud og Alf Bøe. Norges Kunsthistorie, Mellomkrigstid. Bd 6. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1983.
- Norberg-Schulz, Christian, Hans-Jakob Brun, Sidsel Helliesen, Harald Flor, Anniken Thue og Alf Bøe. Norges Kunsthistorie, Inn i en ny tid. Bd 7. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1983.
- Pharo, Ingvild. Egil Sagestad. Det skapende menneske: kunst- og kulturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget AS, 1999.
- Wiik, Pål, Ragnhild Bakke Waale. ”Bildeanalyse – Å lese bilder”. Cappelen.no
(15.09.2011) Tilgjengelig på: http://ush.cappelen.no/vedlegg/A_lese_bilder.pdf
